Gå til innhold
Hundesonen.no

Overivrig varsling på tur


Trixie
 Share

Recommended Posts

Som vanlig vanskelig å finne en god tittel.

Saken er at min hund er veldig "god" på å si tydelig ifra at han ser andre folk i skogen. Jeg synes det er helt unødvendig av ham å være så tydelig, men vi blir ikke enige der. Det må sies at han ikke er særlig observant, og jeg har som oftest oppdaget "trusselen" lenge før. Til daglig går vi på tur der vi aldri treffer folk, så for ham er det jo faktisk ganske uvanlig at andre skulle finne på å gå der vi går.

Nå i julen er vi på ferie i sivilisasjonen, noe som innebærer at vi ikke har turområdet for oss selv lenger. Tenkte at han etterhvert skulle innse at det å se andre folk og hunder i skogen skulle bli like normalt som å se trær der (:)), men neida. Kommer vi brått på er det helt greit, men er det noen på avstand så mååå det bjeffes. Arghhh. Begynner å bli litt lei nå.

Han er ikke interessert i fremmede folk, og leker og hilser fint med alle hunder vi møter.

Han er forresten en portis på snart to år. Går det over når han blir voksen tro?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje teste sladretrening/kindereggmetoden? Han ser noen, han får godbit, og etter hvert så kobler han at når han ser noe/noen, så "sladrer" han til deg?

Forøvrig, portisen er jo en rase det bor endel i, og dette er nok ikke noe som går over av seg selv, mest sannsynlig vil det forsterkes dersom han får lov til å fortsette med varslingen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er dessverre blitt mindre glad i mat/godbit for tiden. Går vi sammen med andre hunder er han bedre. Han er generelt dårlig på avstandskommandering. Nå reiser vi snart hjem igjen, og får ikke trent mer på det.

Hvorfor kan han ikke innse at de vi møter ikke er noen trussel? Det har jo aldri skjedd at noen har oppført seg truende.

Tror jeg må komme meg på kurs igjen snart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har AKKURAT den samme utfordringen.

Så lenge hun har asfalt under labbene bryr hun seg filla.

Vi kan møte en eneste jogger på en totimers tur i mørket og hun kaster knapt et blikk på vedkommende.

Når vi er i en hvilken som helst skog - hun trenger aldri å ha vært der før - kjefter hun på ALLE selv om vi møter 10 på rappen. Utrolig irriterende! Og vi skjønner ikke hvorfor.

Håper du får gode svar, for vi bare kjefter og tar henne i bånd, noe som sikkert forverrer alt.

Godbiter fungerer ikke, varslingen sitter så dypt i.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frøkena her hold også på sånn når var løs da var ung. Grunnen var nok at da hun va 10 mnd mistet vi gamle hunden min som var "tryggheten" hennes. Jeg ble veldig god på se når folk kom å ropte straks: kjekse!! Da kom matmonsen som et skudd :) Holdt på sånn en stund før hun koblet folk = godis.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han går løs

Det var det jeg tenkte sjø :). Mange hunder vil føle seg usikre i møte med folk når de er løse og må fronte det skumle alene liksom, spesielt når de da går litt langt foran eieren, for da er jo ikke eieren der og støtter dem :).

Sladretrening som er nevnt over her, kan godt være en bra teknikk å jobbe med (men kanskje ikke så enkelt å få trent på dersom dere bor litt øde til - jeg får heller aldri trent på slikt siden vi bor langt til skogs og kan telle på en hånd de gangene vi har møtt på noen når vi har gått på tur de siste to årene :)). Ut over det anbefaler jeg bare å ha hunden i bånd dersom du går på tur der du vet dere treffer på folk. Litt kjedelig kanskje, men da unngår du i hvert fall bjeffing og at folk evt blir redde eller sinte :).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egentlig ikke så mye annet å si enn at det er akkurat det samme her.

Har hatt langline på henne de siste skogsturene for å kunne "trekke" henne inn om hun låser seg helt. Har ikke gitt slutt på adferden enda, men det ser bedre ut for folk som kommer mot oss og ikke liker bjeffedyr :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har trent mye sladretrening. MYE. Jeg har min hund mye løs, og når det kommer noen mot så får jeg Ozu til å gå ved min side (men på motsatt side av vedkommende som kommer), også mater jeg ham med godbiter. Er han i bånd når noen kommer mot, så venter jeg til han av seg selv tar kontakt med meg, og da gir jeg godbit.

Dette har jeg gjort konsekvent på hver eneste tur og (nesten) på hver eneste forbipasserende i månedsvis. Og har nå en hund som ofte har det å snu seg og se på meg som første reaksjon når han treffer folk. Noen ganger hvis han har sett dem før meg, så har han snudd og kommet tilbake til meg av seg selv, og jeg ser ikke vedkommende før Ozu står foran meg og ser forventningsfullt opp på meg.

Og selv de gangene hvor jeg ser at han synes de som kommer er skumle (enten hvis de går rart, har kledd seg skummelt eller det er mørkt ute), så er han så drillet på dette at det er lett å bryte ham før han begynner å bjeffe og få kontakt tilbake til meg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det var det med godbiter. Før hadde jeg alltid noe i lommen når vi gikk tur, og belønnet bra oppførsel stadig vekk. Nå for tiden er han sjelden interessert i godbit på tur. Har prøvd veldig mange typer, men det som er greit inne funker ikke på tur. Er det andre hunder tilstede er det helt uaktuelt å spise noe som helst.

Jeg har dermed blitt en sånn kjiping som belønner med et klapp:(

Leke er heller ikke kult på tur, kun i hagen.

Kanskje jeg må begynne å lage illeluktende levergodbiter eller noe annet kliss?

Målet er helt klart en sladrer!

Takler ikke helt å bruke langline. Hadde en opplevelse i høst der lina røyk! Og ellers surrer den seg fast overalt, og er livsfarlig når det er andre hunder rundt.

Må få sagt at jeg ikke utsetter ikkehundefolk for denne oppførselen. Det er kun i hjemmeskogen og Hundeskogen (Sandnes) hvor han får gå løs.

Sukk. Skulle ønske det var lettere å forklare dyret hvordan jeg vil han skal oppføre seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar han ikke godbiter fordi han er for fokusert på den andre hunden? Min gjør heller ikke det hvis vi er for nær, jeg må ha god nok avstand til at han tar godbiter. Dvs, nå trenger jeg ikke så veldig stor avstand, men i begynnelsen måtte jeg gå kanskje ti meter ut av veien for å få kontakt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Varga er også slik, dvs der vi møter folk hele tiden bryr hun seg lite, samme om det er i skogen eller byen, men der det er lite folk og det "plutselig" kommer noen gående, der varsler hun, helst samtidig som hun løper i mot dem og bjeffer skikkelig. Har vell egentlig ikke gjort noe annet enn å forsøke å unngå at hun får mulighet til det, med å enten ha henne i bånd/langline eller om hun er løs, kalle henne inn før svinger osv det jeg ikke ser hva som kommer. Ellers har vi trent generelt på å få ned stress og få opp trygghet, ro og kontakt og tilsammen så har det blitt til at problemet nå stort sett er håndterbart. Jeg har vært litt uoppmerksom noen ganger og da ufrivillig fått testet det og det har gått veldig fint i det siste. Jeg hører hun skal til å fyre opp med bjeff/knurr og går i mot dem, men nå er det bare å rope kom eller nei så slutter hun med en gang og kommer til meg i stedet, og da er det ikke noe mer tull heller. Før kom jeg ikke igjennom, men hun snudde og løp heldigvis til meg med en gang hun hadde kommet frem til mennesket heller enn å bli stående der å kjefte.

Tar han ikke godbiter så du får trent på den måten så ha på langline og stopp han fysisk. Ville ikke laget noe kjempesak utav det med kjeft osv, men sagt kutt ut å gått videre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...