Gå til innhold
Hundesonen.no

Overivrig varsling på tur


Trixie
 Share

Recommended Posts

Som vanlig vanskelig å finne en god tittel.

Saken er at min hund er veldig "god" på å si tydelig ifra at han ser andre folk i skogen. Jeg synes det er helt unødvendig av ham å være så tydelig, men vi blir ikke enige der. Det må sies at han ikke er særlig observant, og jeg har som oftest oppdaget "trusselen" lenge før. Til daglig går vi på tur der vi aldri treffer folk, så for ham er det jo faktisk ganske uvanlig at andre skulle finne på å gå der vi går.

Nå i julen er vi på ferie i sivilisasjonen, noe som innebærer at vi ikke har turområdet for oss selv lenger. Tenkte at han etterhvert skulle innse at det å se andre folk og hunder i skogen skulle bli like normalt som å se trær der (:)), men neida. Kommer vi brått på er det helt greit, men er det noen på avstand så mååå det bjeffes. Arghhh. Begynner å bli litt lei nå.

Han er ikke interessert i fremmede folk, og leker og hilser fint med alle hunder vi møter.

Han er forresten en portis på snart to år. Går det over når han blir voksen tro?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje teste sladretrening/kindereggmetoden? Han ser noen, han får godbit, og etter hvert så kobler han at når han ser noe/noen, så "sladrer" han til deg?

Forøvrig, portisen er jo en rase det bor endel i, og dette er nok ikke noe som går over av seg selv, mest sannsynlig vil det forsterkes dersom han får lov til å fortsette med varslingen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er dessverre blitt mindre glad i mat/godbit for tiden. Går vi sammen med andre hunder er han bedre. Han er generelt dårlig på avstandskommandering. Nå reiser vi snart hjem igjen, og får ikke trent mer på det.

Hvorfor kan han ikke innse at de vi møter ikke er noen trussel? Det har jo aldri skjedd at noen har oppført seg truende.

Tror jeg må komme meg på kurs igjen snart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har AKKURAT den samme utfordringen.

Så lenge hun har asfalt under labbene bryr hun seg filla.

Vi kan møte en eneste jogger på en totimers tur i mørket og hun kaster knapt et blikk på vedkommende.

Når vi er i en hvilken som helst skog - hun trenger aldri å ha vært der før - kjefter hun på ALLE selv om vi møter 10 på rappen. Utrolig irriterende! Og vi skjønner ikke hvorfor.

Håper du får gode svar, for vi bare kjefter og tar henne i bånd, noe som sikkert forverrer alt.

Godbiter fungerer ikke, varslingen sitter så dypt i.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frøkena her hold også på sånn når var løs da var ung. Grunnen var nok at da hun va 10 mnd mistet vi gamle hunden min som var "tryggheten" hennes. Jeg ble veldig god på se når folk kom å ropte straks: kjekse!! Da kom matmonsen som et skudd :) Holdt på sånn en stund før hun koblet folk = godis.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han går løs

Det var det jeg tenkte sjø :). Mange hunder vil føle seg usikre i møte med folk når de er løse og må fronte det skumle alene liksom, spesielt når de da går litt langt foran eieren, for da er jo ikke eieren der og støtter dem :).

Sladretrening som er nevnt over her, kan godt være en bra teknikk å jobbe med (men kanskje ikke så enkelt å få trent på dersom dere bor litt øde til - jeg får heller aldri trent på slikt siden vi bor langt til skogs og kan telle på en hånd de gangene vi har møtt på noen når vi har gått på tur de siste to årene :)). Ut over det anbefaler jeg bare å ha hunden i bånd dersom du går på tur der du vet dere treffer på folk. Litt kjedelig kanskje, men da unngår du i hvert fall bjeffing og at folk evt blir redde eller sinte :).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egentlig ikke så mye annet å si enn at det er akkurat det samme her.

Har hatt langline på henne de siste skogsturene for å kunne "trekke" henne inn om hun låser seg helt. Har ikke gitt slutt på adferden enda, men det ser bedre ut for folk som kommer mot oss og ikke liker bjeffedyr :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har trent mye sladretrening. MYE. Jeg har min hund mye løs, og når det kommer noen mot så får jeg Ozu til å gå ved min side (men på motsatt side av vedkommende som kommer), også mater jeg ham med godbiter. Er han i bånd når noen kommer mot, så venter jeg til han av seg selv tar kontakt med meg, og da gir jeg godbit.

Dette har jeg gjort konsekvent på hver eneste tur og (nesten) på hver eneste forbipasserende i månedsvis. Og har nå en hund som ofte har det å snu seg og se på meg som første reaksjon når han treffer folk. Noen ganger hvis han har sett dem før meg, så har han snudd og kommet tilbake til meg av seg selv, og jeg ser ikke vedkommende før Ozu står foran meg og ser forventningsfullt opp på meg.

Og selv de gangene hvor jeg ser at han synes de som kommer er skumle (enten hvis de går rart, har kledd seg skummelt eller det er mørkt ute), så er han så drillet på dette at det er lett å bryte ham før han begynner å bjeffe og få kontakt tilbake til meg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det var det med godbiter. Før hadde jeg alltid noe i lommen når vi gikk tur, og belønnet bra oppførsel stadig vekk. Nå for tiden er han sjelden interessert i godbit på tur. Har prøvd veldig mange typer, men det som er greit inne funker ikke på tur. Er det andre hunder tilstede er det helt uaktuelt å spise noe som helst.

Jeg har dermed blitt en sånn kjiping som belønner med et klapp:(

Leke er heller ikke kult på tur, kun i hagen.

Kanskje jeg må begynne å lage illeluktende levergodbiter eller noe annet kliss?

Målet er helt klart en sladrer!

Takler ikke helt å bruke langline. Hadde en opplevelse i høst der lina røyk! Og ellers surrer den seg fast overalt, og er livsfarlig når det er andre hunder rundt.

Må få sagt at jeg ikke utsetter ikkehundefolk for denne oppførselen. Det er kun i hjemmeskogen og Hundeskogen (Sandnes) hvor han får gå løs.

Sukk. Skulle ønske det var lettere å forklare dyret hvordan jeg vil han skal oppføre seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar han ikke godbiter fordi han er for fokusert på den andre hunden? Min gjør heller ikke det hvis vi er for nær, jeg må ha god nok avstand til at han tar godbiter. Dvs, nå trenger jeg ikke så veldig stor avstand, men i begynnelsen måtte jeg gå kanskje ti meter ut av veien for å få kontakt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Varga er også slik, dvs der vi møter folk hele tiden bryr hun seg lite, samme om det er i skogen eller byen, men der det er lite folk og det "plutselig" kommer noen gående, der varsler hun, helst samtidig som hun løper i mot dem og bjeffer skikkelig. Har vell egentlig ikke gjort noe annet enn å forsøke å unngå at hun får mulighet til det, med å enten ha henne i bånd/langline eller om hun er løs, kalle henne inn før svinger osv det jeg ikke ser hva som kommer. Ellers har vi trent generelt på å få ned stress og få opp trygghet, ro og kontakt og tilsammen så har det blitt til at problemet nå stort sett er håndterbart. Jeg har vært litt uoppmerksom noen ganger og da ufrivillig fått testet det og det har gått veldig fint i det siste. Jeg hører hun skal til å fyre opp med bjeff/knurr og går i mot dem, men nå er det bare å rope kom eller nei så slutter hun med en gang og kommer til meg i stedet, og da er det ikke noe mer tull heller. Før kom jeg ikke igjennom, men hun snudde og løp heldigvis til meg med en gang hun hadde kommet frem til mennesket heller enn å bli stående der å kjefte.

Tar han ikke godbiter så du får trent på den måten så ha på langline og stopp han fysisk. Ville ikke laget noe kjempesak utav det med kjeft osv, men sagt kutt ut å gått videre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...