Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Som vanlig vanskelig å finne en god tittel.

Saken er at min hund er veldig "god" på å si tydelig ifra at han ser andre folk i skogen. Jeg synes det er helt unødvendig av ham å være så tydelig, men vi blir ikke enige der. Det må sies at han ikke er særlig observant, og jeg har som oftest oppdaget "trusselen" lenge før. Til daglig går vi på tur der vi aldri treffer folk, så for ham er det jo faktisk ganske uvanlig at andre skulle finne på å gå der vi går.

Nå i julen er vi på ferie i sivilisasjonen, noe som innebærer at vi ikke har turområdet for oss selv lenger. Tenkte at han etterhvert skulle innse at det å se andre folk og hunder i skogen skulle bli like normalt som å se trær der (:)), men neida. Kommer vi brått på er det helt greit, men er det noen på avstand så mååå det bjeffes. Arghhh. Begynner å bli litt lei nå.

Han er ikke interessert i fremmede folk, og leker og hilser fint med alle hunder vi møter.

Han er forresten en portis på snart to år. Går det over når han blir voksen tro?

Skrevet

Kanskje teste sladretrening/kindereggmetoden? Han ser noen, han får godbit, og etter hvert så kobler han at når han ser noe/noen, så "sladrer" han til deg?

Forøvrig, portisen er jo en rase det bor endel i, og dette er nok ikke noe som går over av seg selv, mest sannsynlig vil det forsterkes dersom han får lov til å fortsette med varslingen.

  • Like 1
Skrevet

Han er dessverre blitt mindre glad i mat/godbit for tiden. Går vi sammen med andre hunder er han bedre. Han er generelt dårlig på avstandskommandering. Nå reiser vi snart hjem igjen, og får ikke trent mer på det.

Hvorfor kan han ikke innse at de vi møter ikke er noen trussel? Det har jo aldri skjedd at noen har oppført seg truende.

Tror jeg må komme meg på kurs igjen snart.

Skrevet

Vi har AKKURAT den samme utfordringen.

Så lenge hun har asfalt under labbene bryr hun seg filla.

Vi kan møte en eneste jogger på en totimers tur i mørket og hun kaster knapt et blikk på vedkommende.

Når vi er i en hvilken som helst skog - hun trenger aldri å ha vært der før - kjefter hun på ALLE selv om vi møter 10 på rappen. Utrolig irriterende! Og vi skjønner ikke hvorfor.

Håper du får gode svar, for vi bare kjefter og tar henne i bånd, noe som sikkert forverrer alt.

Godbiter fungerer ikke, varslingen sitter så dypt i.

  • Like 1
Skrevet

Frøkena her hold også på sånn når var løs da var ung. Grunnen var nok at da hun va 10 mnd mistet vi gamle hunden min som var "tryggheten" hennes. Jeg ble veldig god på se når folk kom å ropte straks: kjekse!! Da kom matmonsen som et skudd :) Holdt på sånn en stund før hun koblet folk = godis.

  • Like 1
Skrevet

Han går løs

Det var det jeg tenkte sjø :). Mange hunder vil føle seg usikre i møte med folk når de er løse og må fronte det skumle alene liksom, spesielt når de da går litt langt foran eieren, for da er jo ikke eieren der og støtter dem :).

Sladretrening som er nevnt over her, kan godt være en bra teknikk å jobbe med (men kanskje ikke så enkelt å få trent på dersom dere bor litt øde til - jeg får heller aldri trent på slikt siden vi bor langt til skogs og kan telle på en hånd de gangene vi har møtt på noen når vi har gått på tur de siste to årene :)). Ut over det anbefaler jeg bare å ha hunden i bånd dersom du går på tur der du vet dere treffer på folk. Litt kjedelig kanskje, men da unngår du i hvert fall bjeffing og at folk evt blir redde eller sinte :).

  • Like 1
Skrevet

Jeg har egentlig ikke så mye annet å si enn at det er akkurat det samme her.

Har hatt langline på henne de siste skogsturene for å kunne "trekke" henne inn om hun låser seg helt. Har ikke gitt slutt på adferden enda, men det ser bedre ut for folk som kommer mot oss og ikke liker bjeffedyr :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg har trent mye sladretrening. MYE. Jeg har min hund mye løs, og når det kommer noen mot så får jeg Ozu til å gå ved min side (men på motsatt side av vedkommende som kommer), også mater jeg ham med godbiter. Er han i bånd når noen kommer mot, så venter jeg til han av seg selv tar kontakt med meg, og da gir jeg godbit.

Dette har jeg gjort konsekvent på hver eneste tur og (nesten) på hver eneste forbipasserende i månedsvis. Og har nå en hund som ofte har det å snu seg og se på meg som første reaksjon når han treffer folk. Noen ganger hvis han har sett dem før meg, så har han snudd og kommet tilbake til meg av seg selv, og jeg ser ikke vedkommende før Ozu står foran meg og ser forventningsfullt opp på meg.

Og selv de gangene hvor jeg ser at han synes de som kommer er skumle (enten hvis de går rart, har kledd seg skummelt eller det er mørkt ute), så er han så drillet på dette at det er lett å bryte ham før han begynner å bjeffe og få kontakt tilbake til meg.

  • Like 1
Skrevet

Ja det var det med godbiter. Før hadde jeg alltid noe i lommen når vi gikk tur, og belønnet bra oppførsel stadig vekk. Nå for tiden er han sjelden interessert i godbit på tur. Har prøvd veldig mange typer, men det som er greit inne funker ikke på tur. Er det andre hunder tilstede er det helt uaktuelt å spise noe som helst.

Jeg har dermed blitt en sånn kjiping som belønner med et klapp:(

Leke er heller ikke kult på tur, kun i hagen.

Kanskje jeg må begynne å lage illeluktende levergodbiter eller noe annet kliss?

Målet er helt klart en sladrer!

Takler ikke helt å bruke langline. Hadde en opplevelse i høst der lina røyk! Og ellers surrer den seg fast overalt, og er livsfarlig når det er andre hunder rundt.

Må få sagt at jeg ikke utsetter ikkehundefolk for denne oppførselen. Det er kun i hjemmeskogen og Hundeskogen (Sandnes) hvor han får gå løs.

Sukk. Skulle ønske det var lettere å forklare dyret hvordan jeg vil han skal oppføre seg.

Skrevet

Tar han ikke godbiter fordi han er for fokusert på den andre hunden? Min gjør heller ikke det hvis vi er for nær, jeg må ha god nok avstand til at han tar godbiter. Dvs, nå trenger jeg ikke så veldig stor avstand, men i begynnelsen måtte jeg gå kanskje ti meter ut av veien for å få kontakt.

  • Like 1
Skrevet

Varga er også slik, dvs der vi møter folk hele tiden bryr hun seg lite, samme om det er i skogen eller byen, men der det er lite folk og det "plutselig" kommer noen gående, der varsler hun, helst samtidig som hun løper i mot dem og bjeffer skikkelig. Har vell egentlig ikke gjort noe annet enn å forsøke å unngå at hun får mulighet til det, med å enten ha henne i bånd/langline eller om hun er løs, kalle henne inn før svinger osv det jeg ikke ser hva som kommer. Ellers har vi trent generelt på å få ned stress og få opp trygghet, ro og kontakt og tilsammen så har det blitt til at problemet nå stort sett er håndterbart. Jeg har vært litt uoppmerksom noen ganger og da ufrivillig fått testet det og det har gått veldig fint i det siste. Jeg hører hun skal til å fyre opp med bjeff/knurr og går i mot dem, men nå er det bare å rope kom eller nei så slutter hun med en gang og kommer til meg i stedet, og da er det ikke noe mer tull heller. Før kom jeg ikke igjennom, men hun snudde og løp heldigvis til meg med en gang hun hadde kommet frem til mennesket heller enn å bli stående der å kjefte.

Tar han ikke godbiter så du får trent på den måten så ha på langline og stopp han fysisk. Ville ikke laget noe kjempesak utav det med kjeft osv, men sagt kutt ut å gått videre.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...