Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvorfor røntge før kløving.

Hvorfor lete etter bruksbegrensninger i det hele tatt? Du ser jo om det er noe hunden ikke tåler å gjøre. Er hva hunden forteller som er fasit, tenker nå jeg :)

Tro meg, det er ikke alltid man ser hva en hund tåler og ikke! Det vet jeg veldig godt. Hadde ei tispe som var med på alt, trakk kjetting, trente agility, lydighet, hun var alltid superivrig, energisk og klar for å jobbe. Hun var frirøngta for HD og AD. Ved ren tilfeldighet fant jeg ut at hun hadde hele ryggen full av forkalkninger. Ved et fall ble hun putselig helt apatisk og sto bare rett opp og ned. Vi dro til dyrlegen og tok røngten, og fant ut at hun hadde alvorlig spondylose og hadde knekt opp forkalkningene i fallet. Dyrlegen sa at det ville ta lang tid før hun ville være normal igjen pga smerter. Det tok cirka to-tre dager før hun var nesten som normal igjen. Var kun stiv når hun gikk opp og ned i trappa og hoppa ut og inn av bilen.

Litt OT, men jeg hører stadig folk sier at bikkjene dems ikke har vondt. Så jeg har sagt det mange ganger før, jeg sier det igjen: man vet IKKE om en hund har vondt eller ikke.

  • Like 5
Skrevet

Det handler vell ikke alltid om å se hva hunden tåler heller. En hund som har AA/HD har jo det også før den får vondt. Har man bilder som sier at hunden har en slik diagnose så kan man jo velge og ikke drive med kløv overhodet isteden for å kløve frem til hunden får vondt også slutte med det, og slik unngå å gjøre noe som forverrer situasjonen. Og selvsagt ikke alle som viser smerte før det er skikkelig ille heller, enten fordi de er tøffe eller fordi de har så mye motivasjon for å jobbe.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har en hund med svak grad hd. Hun kløver og trekkes med som før hun fikk diagnosen, men jeg er nøye med tøying, strekking og massering etter trening. Hun er en hund med veldig høy arbeidsmoral, og jobber veldig godt. Da hun fikk diagnosen tenkte jeg å fortsette som normalt, men tok likevel kontakt med oppdrettere jeg kjenner som har mye erfaring med trening av hund, veterinæren vi bruker og en kiropraktor. Samtlige mener jeg må bruke bikkja som normalt og bygge opp muskulaturen. Vanlige båndturer i skogen vil ikke være nok for henne. Jeg ønsker å holde henne godt muskulert, og kommer til å bruke henne som normalt frem til hun viser tegn på vonter. De jeg har snakket med mener også at hun høyst sannsynlig kommer til å klare seg helt fint. C hofter uten forkalkninger trenger ikke bety sjuk hund.

Skjønner imidlertid godt at folk vil sjekke uansett rase eller blanding. Men jeg mener at man må se an hunden også, og ikke bare diagnosen.

Skrevet

Jeg har en hund med svak grad hd. Hun kløver og trekkes med som før hun fikk diagnosen, men jeg er nøye med tøying, strekking og massering etter trening. Hun er en hund med veldig høy arbeidsmoral, og jobber veldig godt. Da hun fikk diagnosen tenkte jeg å fortsette som normalt, men tok likevel kontakt med oppdrettere jeg kjenner som har mye erfaring med trening av hund, veterinæren vi bruker og en kiropraktor. Samtlige mener jeg må bruke bikkja som normalt og bygge opp muskulaturen. Vanlige båndturer i skogen vil ikke være nok for henne. Jeg ønsker å holde henne godt muskulert, og kommer til å bruke henne som normalt frem til hun viser tegn på vonter. De jeg har snakket med mener også at hun høyst sannsynlig kommer til å klare seg helt fint. C hofter uten forkalkninger trenger ikke bety sjuk hund.

Skjønner imidlertid godt at folk vil sjekke uansett rase eller blanding. Men jeg mener at man må se an hunden også, og ikke bare diagnosen.

Grad C er jo ikke veldig farlig som regel, spesielt ikke på hofter. Og forebygging kan bety mye mer enn å la bikkja gå i bånd resten av livet, for det vil ikke være veldig god forebygging, det vil nesten garantert være det verste man kan gjøre. Men det går jo an å feks ha litt lettere kløv enn man kanskje ellers ville hatt, litt sjeldnere, litt kortere, litt lettere terreng, alt ettersom. Og om ikke annet så kan det være kjekt å bare vite det slik at man kanskje litt lettere legger merke til de små signalene, om dagen skulle komme da hunden får plager relatert til diagnosen, istede for at man ikke skjønner greia, unnskylder det med masse andre naturlige ting som alder e.l., og fortsetter å pushe hunden lenge etter at den skulle få sluppet kløv og heller fått behandling.

Skrevet

Om man leter, så finner man.

Slik er det for oss mennesker også, og det er slik at ikke alle problemer er av betydning, annet enn at eier innfører restriksjoner som kanskje er unødvendige.

Om man røntger en gjeng tenåringer, som alle er friske og aktive (snakker mennesker nå), så vil man finne både skiveutglidninger og forkalkninger. Og dette hos aktive mennesker som ikke ante at de hadde et problem, og kanskje aldri kommer til å få et problem heller.

Skrevet

Om man leter, så finner man.

Slik er det for oss mennesker også, og det er slik at ikke alle problemer er av betydning, annet enn at eier innfører restriksjoner som kanskje er unødvendige.

Om man røntger en gjeng tenåringer, som alle er friske og aktive (snakker mennesker nå), så vil man finne både skiveutglidninger og forkalkninger. Og dette hos aktive mennesker som ikke ante at de hadde et problem, og kanskje aldri kommer til å få et problem heller.

Men mener du med dette at det ikke er noe poeng i å røntge avlsdyr? Eller hunder generelt hvis ikke de synlig har vondt?
Skrevet

Om man leter, så finner man.

Slik er det for oss mennesker også, og det er slik at ikke alle problemer er av betydning, annet enn at eier innfører restriksjoner som kanskje er unødvendige.

Om man røntger en gjeng tenåringer, som alle er friske og aktive (snakker mennesker nå), så vil man finne både skiveutglidninger og forkalkninger. Og dette hos aktive mennesker som ikke ante at de hadde et problem, og kanskje aldri kommer til å få et problem heller.

Vel - man sjekker jo hofter hos babyer, nettopp for å kunne fikse/forebygge mens det fremdeles er tid. Det til side, jeg er egentlig til en viss grad enig med deg, men dette handler ikke om å sjekke hele hunden for alt mulig, sånn i tilfelle ett eller annet. Det handler om å røntge en hund som er blanding av minst en rase som er belastet med HD, fordi jeg vil bruke henne til noe som medfører ekstra belastning på både albuer og hofter. Jeg sjekker ikke rygg, nakke, knær og haser i samme slengen, men akkurat HD/AD er ting jeg vil utelukke før jeg begynner å belaste hunden mer enn det hun belastes ved vanlig bevegelse og liv.

EDIT: Og har hun AD så er det å kløve en belastning man virkelig bør unngå - eller drive med med omhu - dersom man ikke vil at hundens tilstander skal forverres/at hunden skal få unødvendig vondt.

  • Like 2
Skrevet

Men mener du med dette at det ikke er noe poeng i å røntge avlsdyr? Eller hunder generelt hvis ikke de synlig har vondt?

I avlsarbeid så er det ikke alle raser som har røntgen som et punkt, da rasen ikke er plaget det hofter og albuer på generell basis.

Men alle raser har ett eller annet som er et problem i rasen, og må holdes under oppsikt i avlsarbeidet.

Seff skal man røntge dyr som har smerter/problemer (eller utføre UL etc), ville ikke du gjort det? Men om de IKKE har synlige plager, så ville ikke jeg røntget nei (og nå lever jeg i en verden hvor vi røntger langt oftere enn den menige hundeeier noen gang vil gjøre, så er godt vant til dette verktøyet)

Skrevet

Jeg tenker vel mer i den retningen at det er MANGE schæferhunder som faktisk ikke er registrert som blir røntget jeg. Derfor dukker det opp flere på listen over schæferhunder. Ikke at alle blandingshundene som er, som kanskje ligner på en schæfer, blir registrert som schæfer hos NKK..

Ei venninne har røntget sin Aussie. (renraset, men ikke registrert). Og han kommer jo opp som aussie, ureg, hos NKK.

Hos oss blir det som blir opplyst som blandingshund (selv om eier sier blanding av schæfer og border collie feks) skrevet som blandingshund på skjemaet. Aussien nevnt over, er jo en aussie, selv om han ikke er reg, og ble derfor lagt inn som aussie.

Tror virkelig ikke det er grunn til å bekymre seg for at statistikken til schæferen blir ødelagt pga de få som er ureg ;) Det blir å skylde på feil hold vel!

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
    • Ja det er pga. stress og frustrasjon. Tror hunden vil opp i rang og finner ikke ut av det. Hunden reagerer ikke på alle hunder. Hvis det hadde skjedd så hadde jeg tatt den med til Vetrinær. Men er usikker på om det er noe fysisk når den kun reagerer på noen av hundene.?
    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...