Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasekatt vs huskatt. Rasehund vs blandingshund. Same shit new wrapping, eller...


ida
 Share

Recommended Posts

  • Svar 129
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå lurer jeg bare: I en annen tråd her, ønsker Margrete seg en katt. En rasekatt. Hun blir straks anbefalt å ta til seg en stakkar fra et omplasseringssted for katter. Jeg har til dags dato i

Nei, jeg tror faktisk veldig mange av oss som ikke har konkrete mål/utstillingsplaner (fun fact: man kan stille huskatter - også kastrater) hadde klart seg utmerkt med blandingshund - meg inkludert.

Jeg tenker at hvis folk hadde tenkt litt lengre enn nesetippen sin og kastrert alle katter som ikke skal gå i avl, så hadde det ikke vært noe problem. Jeg må medgi at jeg blir innmari provosert av fol

Ja, det tolereres definitivt mere instinktivt oppførsel for katter enn for hunder.

Men ellers lurer jeg på hvorfor folk tror rasekatter har bedre helse? I motsetning til hos hunder, kartlegges ikke helseplager hos katter. Det er hyggelig å tro at alle katteoppdrettere kun går etter helse, men sannheten er at svært mange går etter eksteriør. På midten av 80-tallet så vi en dokumentar, husker jeg, om perserne som ikke kunne puste, eller føde naturlig, og siamesere som var så radmagre at de fikk helseproblemer og problemer med fødsel. Og såvidt jeg kan observere, er vi dessverre veldig på vei dit nå!

Det er bare laget en større undersøkelse om kattehelse, i 2007. Og selv den var en ganske liten undersøkelse (1300 individer) når man tar i betraktning at det finnes ca 800.000 katter i Norge.

http://norskhuskattforening.net/Kattehelse%20Tilbakemelding%20bidragsytere%20201207.pdf

Så vidt jeg kan se, er det liten dokumentert forskjell i helsa på huskatter og rasekatter. Men rasekatter har oftere dødfødsler. Og som vi alle vet, skyldes dødfødsler ofte fødselsavvik. Hvilket får meg til å tenke "lite genetisk variasjon" og "mye helseplager".

Jeg håper for alldel at jeg tar feil. At oppdretterne av rasekatter er like opptatt av foreldrenes helse som hundeoppdrettere. Men så lenge rasekattklubbene tilsynelatende ikke er så forferdelig opptatt av det, blir ikke oppdretterne det heller. (har ikke satt meg inn i kravene, men mtp alle de mislykka kulllene til søsteren min og at det på tross av det IKKE er blitt noe avlsforbud på den katten, så kan ikke kravene være knallharde akkurat. I hodet mitt var det regelrett dyremishandling å sette kull etter kull på en katt som åpenbart ikke kan få unger naturlig.)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare jeg som har fått en rasekatt som overhodet ikke er som rasekattbeskrivelsen? I den grad "mentalitet" er noe det burde fokuseres mer på hos hund, så vil jeg tro det bør fokuseres enda mer på hos katter.

Jeg har fått helt vegring mot å klappe katter fordi jeg er vant med å bli bitt eller klort bare jeg koser på ryggen, men de gangene folk har overtalt meg til å kose med katter de møter på dyrebeskyttelsen eller utmagrede dyr på gata så er de så snille som en uskyldig kosebamse.

Det er BRA dyr, som bare har vært uheldig i livet. I mye større grad enn hundene i Norge, som gjerne har en form for uønsket atferd eller krevende gemytt - er "huskattene" gjerne reine labrador-gemyttene i kattekropp, men allikevel uønsket pga enten utseende eller bare uflaks i livet. Det er hvorfor jeg skiller på katt og hund hva gjelder adopsjon via DB eller andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det virkelig lol? Hva hvis bikkja hennes hadde drept katta til naboen?

Det var relativt traumatisk for gudbarna mine da nabohunden tok livet av fuglen deres. Ingenting morsomt med det gitt.

Jeg trodde det var spøk for å understreke et poeng, ikke blodig alvor, beklager misforståelsen.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Enirtak

Alle raser hos katt har ulike krav til helsetesting for at foreldre skal være godkjent for avl. Min rase er en av de friskeste, og vi har kun en sykdom det skal testes og vises status på, men andre raser har flere. Å si at katteopdrettere ikke bryr seg om helse er jo tull!

Nå snakker jeg så klart for de som oppdretter registrert og seriøst. Som innen hund finnes det de som avler på rasekatter som ikke er avlsgodkjente (eller eier ikke gidder være medlem av og følge regler hos forening) og mener de skal tjene penger på det. Disse ungene blir klasset som blandingskattunger, siden de ikke er registrerbare.

-----

Huskatter er blanding av alt som tilfeldig is befant seg i nærheten når katten løp, og kan derfor bære eller ha alle sykdommer som finnes hos rasekatter. Dog ofte recessive sykdommer i ett opplag, siden det skal mye til å få to raserelaterte sykdommer inn i samme huskatt. At rasekatter virker sykere fordi de dør tidligere, får dødfødte unger, blir avlivd tidlig av sykdom vil jeg påstå har mye med statistikkføring å gjøre. En huskatt(unge) blir fort gjort syk og dør, uten at eier undersøker så mye mer rundt det. "Det ble bare sånn, liksom":/

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, klart det. Men det er nå litt greit å prate litt rundt temaet også, er det ikke? :)

Jo, så klart! :) men jeg synes det blir litt feil at når en person har bestemt seg for å kjøpe seg en rasekatt, så skal folk gi de dårlig samvittighet for alle de stakkars dyra på db/FOD osv. (Snakker generelt her, ikke om det som skjer på sonen :) )

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Jeg kommer til å ha rasekatt om vi skaffer oss katt en gang. Siste katta vi hadde var en ung hunnkatt som ble tatt inn fra gata. Verdens beste katt på absolutt alle områder. Bet aldri, klorte aldri, var sånn passe kosete og veldig flink til å sjarmere de som i utgangspunktet ikke likte katter. Hun døde dessverre i fjor, og jeg får nok aldri en sånn katt igjen, men føler at det kanskje er safere å gå etter rasekatt hvor gemyttet kanskje er mer "etablert" på rasen enn hos random blandingskatter man finner diverse steder. Bare hva jeg synes og ønsker meg da :)

Drømmer om devon rex, selkirk rex, cornish rex og bengal. Livlige katter som gjerne er litt "belgeraktige" i væremåten :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Enirtak

Alle raser hos katt har ulike krav til helsetesting for at foreldre skal være godkjent for avl. Min rase er en av de friskeste, og vi har kun en sykdom det skal testes og vises status på, men andre raser har flere. Å si at katteopdrettere ikke bryr seg om helse er jo tull!

Nå snakker jeg så klart for de som oppdretter registrert og seriøst. Som innen hund finnes det de som avler på rasekatter som ikke er avlsgodkjente (eller eier ikke gidder være medlem av og følge regler hos forening) og mener de skal tjene penger på det. Disse ungene blir klasset som blandingskattunger, siden de ikke er registrerbare.

-----

Huskatter er blanding av alt som tilfeldig is befant seg i nærheten når katten løp, og kan derfor bære eller ha alle sykdommer som finnes hos rasekatter. Dog ofte recessive sykdommer i ett opplag, siden det skal mye til å få to raserelaterte sykdommer inn i samme huskatt. At rasekatter virker sykere fordi de dør tidligere, får dødfødte unger, blir avlivd tidlig av sykdom vil jeg påstå har mye med statistikkføring å gjøre. En huskatt(unge) blir fort gjort syk og dør, uten at eier undersøker så mye mer rundt det. "Det ble bare sånn, liksom":/

Alle kattene til søsteren min har vært godkjente. Men det er IKKE friske dyr. Selv om hun, og rasekattklubbene,åpenbart mener noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så vidt jeg kan se, er det liten dokumentert forskjell i helsa på huskatter og rasekatter. Men rasekatter har oftere dødfødsler. Og som vi alle vet, skyldes dødfødsler ofte fødselsavvik. Hvilket får meg til å tenke "lite genetisk variasjon" og "mye helseplager".

Jeg håper for alldel at jeg tar feil. At oppdretterne av rasekatter er like opptatt av foreldrenes helse som hundeoppdrettere. Men så lenge rasekattklubbene tilsynelatende ikke er så forferdelig opptatt av det, blir ikke oppdretterne det heller. (har ikke satt meg inn i kravene, men mtp alle de mislykka kulllene til søsteren min og at det på tross av det IKKE er blitt noe avlsforbud på den katten, så kan ikke kravene være knallharde akkurat. I hodet mitt var det regelrett dyremishandling å sette kull etter kull på en katt som åpenbart ikke kan få unger naturlig.)

Her gjelder det å bruke hodet også. En katt som må føde ved hjelp av keisersnitt to ganger, skal det settes avls-sperre på i følge NRR(hvis jeg husker rett i farta). Jeg vet ikke helt om jeg tror på at rasekatter oftere har dødfødsler. Mange huskatter føder jo uten tilsyn, kanskje til og med utendørs. Hvor mange av de kattungene som er dødfødt vet vi jo ikke.

Så da regner jeg med at du påstår at blandingshunder også føder flere levende valper enn rasehunder?

Jeg skulle ønske at NRR, katteforbundet kunne ta initiativ til å arrangere noe lignende Oppdretterskolen arrangert av NKK. Tror det kunne hjulpet mange, spesielt nybegynnere eller de som som tenker på oppdrett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ellers lurer jeg på hvorfor folk tror rasekatter har bedre helse? I motsetning til hos hunder, kartlegges ikke helseplager hos katter. Det er hyggelig å tro at alle katteoppdrettere kun går etter helse, men sannheten er at svært mange går etter eksteriør. På midten av 80-tallet så vi en dokumentar, husker jeg, om perserne som ikke kunne puste, eller føde naturlig, og siamesere som var så radmagre at de fikk helseproblemer og problemer med fødsel. Og såvidt jeg kan observere, er vi dessverre veldig på vei dit nå!

Det er bare laget en større undersøkelse om kattehelse, i 2007. Og selv den var en ganske liten undersøkelse (1300 individer) når man tar i betraktning at det finnes ca 800.000 katter i Norge.

http://norskhuskattforening.net/Kattehelse%20Tilbakemelding%20bidragsytere%20201207.pdf

Så vidt jeg kan se, er det liten dokumentert forskjell i helsa på huskatter og rasekatter. Men rasekatter har oftere dødfødsler. Og som vi alle vet, skyldes dødfødsler ofte fødselsavvik. Hvilket får meg til å tenke "lite genetisk variasjon" og "mye helseplager".

Jeg håper for alldel at jeg tar feil. At oppdretterne av rasekatter er like opptatt av foreldrenes helse som hundeoppdrettere. Men så lenge rasekattklubbene tilsynelatende ikke er så forferdelig opptatt av det, blir ikke oppdretterne det heller. (har ikke satt meg inn i kravene, men mtp alle de mislykka kulllene til søsteren min og at det på tross av det IKKE er blitt noe avlsforbud på den katten, så kan ikke kravene være knallharde akkurat. I hodet mitt var det regelrett dyremishandling å sette kull etter kull på en katt som åpenbart ikke kan få unger naturlig.)

Det er ikke ett argument i det lange innlegget ditt som ikke også blir brukt som argument mot raseavl på hund. Allikevel er det ingen som fordømmer en kommende hundeeier fordi h*n heller vil ha en rasehund enn en random kjøter fra FOD-gården.

Hvordan veit dere at huskatter er sunnere enn rasekatter? Blir de helsetesta? Blir det ført noen statistikk? Over f.eks dette med dødfødsler? For det syns jeg er interessant i så fall, at man har en statistikk over dødfødsler, når så himla mange huskatter blir drektige og føder uten at eieren var klar over at de venta kattunger.

Dere forhelliger huskatt-avl som at det er så sunt og naturlig. Vel, som regel vil en ukastrert hunnkatt som ikke blir passet på få sitt første kull mens hun så vidt er eldre enn en kattunge sjøl, og hun vil ha minst ett kull årlig i alle år hun lever - det er supersunt. Hun vil pare seg med random hanner i nabolaget som gjerne har sloss om retten til å pare seg, med påfølgende skader på hannene - det er ikke noe som er så supersunt som skader etter kattetenner eller katteklør. Er nærmeste hannkatt faren eller broren, så parer hun seg med faren eller broren (og etterhvert sønnen), men det er jo bare litt linjeavl, og det er jo supersunt.

Er hunnkatten heldig, så har hun ett sted å bo mens hun føder alle disse kullene sine, men det er ikke uvanlig at de kastes ut fremfor å bli kastrert - det koster tross alt penger å kastrere. Er kattungene heldige, får de markkur og vaksine, og de blir håndtert og sosialisert, og de får være med mor og søsken til de er 12 uker.

Jeg har ikke noe i mot huskatter, bare så det er sagt, alle kattene vi har hatt til nå har vært huskatter, og de to siste ble hentet hos veterinær da de egentlig var levert inn for avlivning. Marikatten, som vi har nå, har et eksepsjonelt godt gemytt, og hun har vært frisk i alle de 12 årene hun har levd. Men hun er ikke nødvendigvis normen for huskatter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Chako

Stemmer det. Det er to keisersnitt som gjelder. Men de kan ha så mange dødfødsler som helst.

Når det gjelder den nevnte katten, har den hatt flere dødfødsler (3 kull) men bare et keisersnitt (med komplikasjoner som gjorde at den samtidig ble sterilisert).

For meg er det ikke en katt som er av så god helse, at den bør avles på. Jeg hadde hvertfall stoppet etter det første kullet.men det var en registrert katt, med gode resultater på utstilling, og absolutt ikke en katt med avlsforbud.

@2ne

Det at dødfødsler sikkert blir underraporter hos huskatter stemmer helt skkert. Men det at de legger seg i en garasje/låve el.lign og føder alene, gjør kanskje også sitt til at det faktisk er de sterkeste, som egner seg til å føde, som overlever og formerer seg?

At man på død og liv skal ha en katt fra dyrebeskyttelsen, er jeg uenig i. Jeg stoler ikke på at slike dyr er normale i hodet. Man vet ikke hva de har opplevd. Jeg kommer aldri til å få meg et dyr derfra. Jeg vil ha dyr som er vokst opp i tilsynelatende normale familier.

Men når jeg ser hvor reduserte rasene vi har hatt, har blitt på 30 år, blir jeg ubeskrivelig trist. Jeg kommer aldri til å skaffe rasekatter. Jeg tror dessverre, at miljøet er for lite, til at det kan drives forsvarlig i vårt lille land.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle kattene til søsteren min har vært godkjente. Men det er IKKE friske dyr. Selv om hun, og rasekattklubbene,åpenbart mener noe annet.

Jeg kan ikke uttale meg om generell helsestatus på siameser, som jeg forsto din søster drev med, men å konkludere med at oppdrettere ikke prøver å jobbe seriøst eller at vi ikke bryr oss om helsen på avlsdyrene fordi siameseren sliter med en del plager, er litt drøyt synes jeg.

Det er som om jeg skal påstå at alle huskatter er syke fordi vår sleit med asthma og ikke klarte puste uten medisiner på vinterstid.

Om en katt sliter med å føde normalt gang på gang, så er det oppdretters ansvar å ta denne ut av avl, og skjer ikke det så anser jeg ikke denne oppdretteren som veldig seriøs.

Visse raser sliter med sine ting, og det er rn av grunnene til at jeg valgte min rase. Sunn og holdbar, naturrase med egenskaper for å klare seg i naturen. Mine katter har ikke dårlig helse fordi perser (og til viss grad siam og orientaler) er ekstremavlede i dag.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt sikkert forskjell både på oppdretterne og rasene for katter, som for hunder. Men at hundeklubbene jevnt over har mere fokus på helse enn katteklubbene, er jeg nokså sikker på. Bl.a fordi media/"folk flest" også er opptatt av det, og det leder til et press utenfra, som kattekklubbene slipper. At det er langt flere rasehunder, enn rasekatter, og derfor også større genetisk variasjon innad i rasene for hunder enn katter, tror jeg også er ganske sikkert.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg skjønner veldig godt at noen ønsker seg en katt med ett spesielt utseende, og har ingen ting i mot at de velger rasekatt, selv om jeg ikke gjør det selv.

Men at blandinger er så syke og har dårlig gemytt kjenner jeg ikke igjen. Vi har hatt ganske mange katter i oppveksten min. Alle blandinger skaffet på forskjellig vis. Gjennomsnittalderen ble trukket kraftig ned av at de fikk gå ute, så noen ble påkjørt og noen tatt av rev/grevling tidlig. Men de som lærte seg å passe seg og overlevde første året har alle blitt gamle. Det kan selvfølgelig diskuteres om katter bør få gå ute om det er såpass farlig, men det blir likt for rase og blanding og er en annen diskusjon. Ingen har hatt sykdommer som krever behandling heller, men de har selvfølgelig hatt et par turer til veterinær pga skader (og kastrering).

Gemyttmessig har alle vært forskjellige individer, men alle snille, greie og kosete. Unntatt gamlefar på 14 år som bor hos foreldrene mine. Han fikk vi av ei venninne da han var ca 12 uker, oppvokst inne og sosialisert, men han har alltid vært veldig usikker på fremmede og enkelte familiemedlemmer. Snill og kosete med de han stoler på da. Ellers ble en funnet ute i 3 ukers alderen. Han bar selvfølgelig litt preg av å bli tatt alt for tidlig fra mor, men snill og kosete. En halvvoksen plukka med fra en gård med masse løskatter (hehe jeg var på hundekurs der og tok med meg han som var tam nok til å tigge godbiter hele kurset). Snill og kosete pus. Siste kom til foreldrene mine som ungkatt forrige sommer. Helt sikkert noen som hadde hatt kattunge på sommeren og så dumpa den når de ikke ville ha den lenger. En veldig snill og trygg pus. Av mine to er ene flaska opp av mennesker, men har nok hatt det helt fint forde med flere andre katter i oppveksten. Snill og grei pus, selv om han er litt pysete iblant. Han andre var oppvokst på gård, gitt bort i 7-8 ukers alderen, bodde 4-5 uker hos noen som hadde en bc som gjeta den konstant før jeg fikk han. Supersnill og kosete og verdens tryggeste og tøffeste katt. Han er diger da, så jeg misstenker at det kan være rasekattblanding i han. Ingen syke, ingen sinte katter.

Jeg kommer til å ta til meg sånne katter neste gang jeg skal ha katt også, så at det blir rasekatt er lite sannsynlig, men jeg er så egoistisk at jeg ikke tar usikre eller sinna katter for å redde dem og tar bare til meg kattunger/hunnkatter. Å få katt er ikke bare en god gjerning. Det skal være ett familiemedlem, så da hjelper det ikke at jeg er snill og "redder" dem om de er sinna eller redde. Det finnes mange trygge gode blandingskatter. Hvorfor skal jeg velge en med dårlig gemytt/dårlig sosialisering?

Med så mange katter som trenger ett hjem, så syns jeg faktisk man bør bli mer restriktive på gemyttet på de som beholdes og omplasseres og hvem som avlives. For det er veldig mange friske og snille som ikke får plass hos bla db pga voksene, usosialiserte katter det tar årevis å omplassere.

Det siste ble kanskje litt på siden av diskusjonen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men er det egentlig så mye kritikk? Selv i denne tråden? Jeg leser kanskje med feil briller, men ser ingen som sier at "du er dust om du kjøper rasekatt og ikke henter en fra db"?

Jeg har vært fosterhjem for db og druknet omtrent i kattunger, vanskelig var det å bli kvitt dem og. Noen var ekstremt sky, men ingen var hissige - valgte selv å beholde en av de som var mest frempå nettopp fordi jeg ville ha en kosekatt. Den andre omplasseringskatten var litt anderledes med, der fikk jeg mor og to unger, beholdte mor og en unge, begge ungene og mora, var helt fantastiske. Desverre ble mora borte for meg. Savner henne enda...

Siste vi har er en skrue, han er vokst opp ute, kattemora kom med tre kattunger på en veranda på tynset på sommern og rett og slett ba om hjelp. da vi fikk han var han fryktelig håndsky og det er han enda. Han kan godt komme og kose med oss som han kjenner, men besøkende ser han ikke, han finnes ikke sint og sur heldigvis, men vi "mister" han ute med gjevne mellomrom, kommer han ikke inn med en gang han vil inn så legger han på streif. Med en gang han kommer inn igjen så er han seg sev igjen da. Merkelig fyr.

Men jeg hadde cornich rex da jeg var lita, og ønsker meg veldig en sånn igjen :wub: Han var musejeger på sin hals da, fikk gå ute, kom til oss som nesten 1 år gammel på "foravtale", endte med at han ble kastrert etter et kull fordi han markerte så grusomt inne, og med en gang han ble kastrert fikk han også lov til å gå ut og inn som han ville (han hang i gardinene ved ytterdøra og mjauet i triumf hver gang han klarte å kaste seg ut før vi gav opp og lot han gå som han ville). Det medførte desverre kort levetid for min kjære Alex.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå lurer jeg bare:

I en annen tråd her, ønsker Margrete seg en katt. En rasekatt. Hun blir straks anbefalt å ta til seg en stakkar fra et omplasseringssted for katter.

Jeg har til dags dato ikke sett noen anbefale noen om å få seg en blandingshund når de ønsker råd om rase, eller råd om ting og tang vedrørende valgt hunderase.

Det nærmeste jeg kommer er jo at man ikke må finne på å importere blandingshund fra utlandet, men få en fra FOD. Rasehund er greit å importere.

Tenker vi annerledes rundt katt enn hund, altså tenker vi annerledes rundt rase enn blanding når det gjelder ulike aspekter rundt disse artene?

Ja, det gjør vi. Det er så mange flere hjemløse katter enn hunder at det er helt naturlig at det er mange som mener at en omplasseringskatt er det eneste rette.

Personlig så liker jeg huskatter bedre, de virker friskere, og jeg har svært lite til overs for katteoppdrett (nå trekker jeg alle over en kam). De minner meg mye om selskapshundoppdrett, hvor det avles kun på utseende og utstilling og videre avl, og jeg mistenker at penger i stor grad er årsaken til at mange blir katteoppdrettere. Videre begynner eksteriøret på mange katter å gå i samme retning som på hunder; alt det ekstreme skal fremelskes: lange neser, korte neser, ekstrem pels, ingen pels, korte bein(!!), osv, osv. Jeg blir rett og slett kvalm, og derfor har jeg problemer med å se for meg at jeg kommer til å ville kjøpe en rasekatt - både fordi huskattene er funksjonelle og tilsynelatene mer friske, og det er mange huskatter som trenger et hjem.

At andre foretrekker rasekatter er helt greit for meg, men jeg forstår virkelig ikke poenget.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen tro på at vi mennesker kan gjøre avl sunnere enn naturen selv. Det viser seg jo bare med å se hvor mye sykdom det er i hunderaser.

Dødsfødsler og at kattunger dør i ung alder er egentlig naturens gang. Det er slik det fungerer - hvor mange ulvevalper og løveunger dør ikke før de føs opp? Det er slik det er, det er slik man sikrer seg at de best egnede overlever og fører arten videre. Og av den grunn mener jeg at vanlige huskatter jevnt over er sunnere enn en hunderaser - fordi naturen kan dette bedre enn oss.

Men selvsagt mener jeg ikke at man skal bare fortsette slik det er i dag, og la kull på kull med kattunger lide og dø, evt bli hjemløse før de fryser i hjel i løpet av vinteren. Jeg sier ikke at det er riktig eller ønskelig, jeg sier bare at jeg har null tro på at vi kan avle sunnere enn hva naturen kan selv.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, selv så kritisk jeg er, så har jeg forståelse for at enkelte vil ha rasekatter. Man vet bedre hva man får, hva utseende og gemytt angår. Dessuten åpner det for at man kan ha katt som hobby på en helt annen måte enn om man har huskatter.

Men at helsa er bedre, tror jeg man skal ta med en klype salt. Kattehelse har alt for lav prioritet! Kanskje fordi det er lite penger i katt, sammenlignet med hund, og de ikke er "bruksdyr" slik mange hunder er. Det er som nevnt vare gjort et eneste forsøk på seriøs undersøkelse av kattehelse (gjort av veterinærinstituttet i 2007, jeg lenket til et sammendrag utgitt av huskattklubben et annet sted i tråden. De fleste som ble tilbudt å delta, svarte ikke. Kun 1300 av 3500 svarte, og faktisk flere huskatteiere enn rasekatteiere)...

Og når jeg ser hva som går gjennom den låvedøra NRR kaller "nåløye", tror jeg ikke de har kattehelse så veldig høyt oppe på deres dagsorden heller... Eller så er kvalitetssikringen bemerkelsesverdig dårlig!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen tro på at vi mennesker kan gjøre avl sunnere enn naturen selv. Det viser seg jo bare med å se hvor mye sykdom det er i hunderaser.

Katter er ikke noen naturlig del av den nordiske fauna. Ikke hunder heller. De kattedyrene og hundene vi har her, er importer og domestiske hele gjengen. At katter blir ville, betyr ikke at de er en del av naturen, men de blir fort ofre for den. De har ingen mulighet til å overleve på naturlig vis og det er mer eller mindre tilfeldig hvem som bukker under og hvorfor. Den ramme bakgårdshannkatten er fullstendig ukritisk til hvem han parrer seg med og det er ikke snakk om at bare lederne i flokken (de sterkeste) bringer genene videre og alt det andre som sikrer at de sterke overlever. Katter og hunder som ikke får omsorg fra mennesker, lever et ****** liv og katter og hunder som ikke har mennesker til å planlegge formering og assistere fødsler og oppfostring av avkommet sitt, spiller russisk rulett med både sitt og sine avkoms liv.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen tro på at vi mennesker kan gjøre avl sunnere enn naturen selv. Det viser seg jo bare med å se hvor mye sykdom det er i hunderaser.

Dødsfødsler og at kattunger dør i ung alder er egentlig naturens gang. Det er slik det fungerer - hvor mange ulvevalper og løveunger dør ikke før de føs opp? Det er slik det er, det er slik man sikrer seg at de best egnede overlever og fører arten videre. Og av den grunn mener jeg at vanlige huskatter jevnt over er sunnere enn en hunderaser - fordi naturen kan dette bedre enn oss.

Men selvsagt mener jeg ikke at man skal bare fortsette slik det er i dag, og la kull på kull med kattunger lide og dø, evt bli hjemløse før de fryser i hjel i løpet av vinteren. Jeg sier ikke at det er riktig eller ønskelig, jeg sier bare at jeg har null tro på at vi kan avle sunnere enn hva naturen kan selv.

Jeg er helt enig! At vi bare skulle hatt rasekatter er jo som en vond drøm, da går det for kattene som det har gjort med hundene...

For meg er det helt greit at noen av oss vil ha rasekatt, men absolutt ikke noe for meg og egentlig ingenting jeg støtter. Jeg vil heller ha en litt uforutsigbar huskatt med stor genpool, enn den forutsigbare rasekatten med liten genpool. Er ikke det bare naturlig at man alle er litt forskjellige (og dermed også et tegn på stor genpool)?

Jeg tror at ting vil kunne fungere bra om bare litt flere kastrerer enn i dag, og de som lar de få kull kastrerer etter ett kull. Såpass mange at man sliter litt med å finne kattunger til salgs, gjerne sånn at man må betale en tusenlapp for den.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, selv så kritisk jeg er, så har jeg forståelse for at enkelte vil ha rasekatter. Man vet bedre hva man får, hva utseende og gemytt angår. Dessuten åpner det for at man kan ha katt som hobby på en helt annen måte enn om man har huskatter.

[sletter det jeg er enig i]

Altså, joda, jeg kan være med på at du vet bedre hva du får når du kjøper en rasekatt... er det en perser så vet du at nesa sitter omtrent over øynene og sannsynligheten er stor for at katten får trekk fra foreldrene sine. Gemyttmessig så ligner den sikkert også på foreldrene.

Men, når det gjelder gemytt så har jeg faktisk til gode å treffe ustabile huskatter, både tamme og ville. Jeg har fanget og temmet flere villkattunger, og de har vært så utrolig tilpasningsdyktige og snille og godmodige. Men det har igrunnen de tamme huskattene jeg har hatt også vært. I det hele tatt så er det langt mellom skumle katter. Generelt virker katter, uavhengig av raserenhet, godt utstyrt mentalt, i motsetning til mange hunder. Sånn sett så synes jeg ikke raserenhet er noe argument for å vite hva man får mentalt. Stort sett får man en mentalt bra katt enten foreldrene har stamtavle eller ei.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katter er ikke noen naturlig del av den nordiske fauna. Ikke hunder heller. De kattedyrene og hundene vi har her, er importer og domestiske hele gjengen. At katter blir ville, betyr ikke at de er en del av naturen, men de blir fort ofre for den. De har ingen mulighet til å overleve på naturlig vis og det er mer eller mindre tilfeldig hvem som bukker under og hvorfor. Den ramme bakgårdshannkatten er fullstendig ukritisk til hvem han parrer seg med og det er ikke snakk om at bare lederne i flokken (de sterkeste) bringer genene videre og alt det andre som sikrer at de sterke overlever. Katter og hunder som ikke får omsorg fra mennesker, lever et ****** liv og katter og hunder som ikke har mennesker til å planlegge formering og assistere fødsler og oppfostring av avkommet sitt, spiller russisk rulett med både sitt og sine avkoms liv.

Arter kan ekspandere til områder de tidligere ikke ville overlevd i. Hadde katter ikke klart seg i Norge, så hadde vi aldri hatt et problem med løskatter slik vi har i dag.

Selvsagt har løskatter det fælt, jeg støtter det ikke på noen som helst måte. Jeg er bare dypt uenig i at vi mennesker kan styre avlen bedre enn hva naturen selv kan.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arter kan ekspandere til områder de tidligere ikke ville overlevd i. Hadde katter ikke klart seg i Norge, så hadde vi aldri hatt et problem med løskatter slik vi har i dag.

Selvsagt har løskatter det fælt, jeg støtter det ikke på noen som helst måte. Jeg er bare dypt uenig i at vi mennesker kan styre avlen bedre enn hva naturen selv kan.

Enig.

De aller fleste huskatter som fødes og havner i hjem er faktisk født av eide huskatter hos eiere som vil ha kull på katten eller for sløve til å sterilisere. Det er hunnkatter som i stor grad får velge partnere fritt (eller partnerne velger henne), men som har gode hjem og ikke lider. Hadde katten vært en ustabil og/eller syk sak så hadde hun mest sannsynlig blitt avlivet. Sånn sett så styrer naturen avlen, samtidig som kattene blir ivaretatt og for det meste har det bra. Blant villkatter så er det mange som lider og mange som dør, men andelen villkattunger som fødes ute og som får et hjem er nok veldig liten i forhold til huskatter med hjem. Så det er jo ikke snakk om at det må løs-/villkatter til for å opprettholde en frisk huskattstamme.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...