Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store hannhundtråden..


Red Merle
 Share

Recommended Posts

6 minutes ago, Red Merle said:

Jeg har ikke hannhund lenger :icon_cry:. Men jeg ble så glad i Yoshi min, at kjønn på neste hund ikke lenger er relevant. Jeg vil gjerne ha en monga duste hannhund igjen. For det er noe spesielt med disse gutta :wub::wub: Uansett hvor ape den er I puberteten:heart:

Åååh, så trist. :cry: Sykdom?

 

 

Jeg er jo hannhundmenneske through and through. Men det er jo ikke uten grunn at mange blir anbefalt tispe som førstegangshund. Jada, det finnes plenty med hurpete tisper som skal ta andre tisper, men vil påstå at det er et mer vanlig fenomen med hannhundaggresjon. :aww: 

Jeg hevder fortsatt hardnakket at dette med markering, tisseflekker og teit oppførsel også har mye med oppdragelse å gjøre. Selv om man også ser at det er rase- og individforskjeller. Jeg kan ikke i min villeste fantasi se at min hannhund heller skulle finne på å snuse på en tisseflekk enn å jobbe med meg. Mange labradoreiere f.eks. har det ikke på samme måte. :P 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 216
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

har bare hatt tisper som markerer som hanhunder jeg, og lært dem å tisse på kommando, så tissing er ikke et problem for oss på tisper. Syns hanhundene kan være verre å få til å tisse seg "tomme" kjap

Hunder må være det dyret hvor vi mennesker er helt besatt av at hannkjønn må gå overens med hverandre, og om det ikke går, så er det pga 'tidligere angrep' eller 'at hunden er dårlig skrudd sammen' An

Tisper er noen sære krek... Hannhunder er ti ganger enklere, man vet bedre hvor man har dem liksom.     

Posted Images

Har til nå hatt flest tisper. Egentlig har alle vært bitchy. Mye "humør" på dem. Tispa nå er rett og slett sur til tider.  Men da jeg fikk hannhund synes jeg det var hakket verre. Også med tanke på de hannhundene jeg har møtt. De har vært sånn "typiske" hanner, som skvetter omkring, pågående mot tisper og er litt fjerne. Etter at hannhunden ble kastrert som 7 åring, har jeg funnet ut av en kastrert hannhund DET er perfekt :)  Har også møtt andre kastrater som har virket ganske ukompliserte.  Jeg fikk i hvert fall en helt ny hund etter kastrering, positivt sett. En mye mer rolig, men aktiv, glad og leken hund. (gikk i barndommen igjen nesten) Er mer kosen, oppmerksom mot oss, ikke utagerende mot hunder og ikke ekkel mot tisper.  Nå vet jeg godt at hanhunder som oftest er helt flotte hunder, med litt oppdragelse, men personlig er jeg ikke så glad i den hannhundoppførselen jeg opplevde selv. (som ble mye verre etter tispen kom i hus)

Jeg forstår godt at kastrering foretrekkes i utlandet, og synes det skulle vært valgfritt om man ville gjøre det i Norge. Er sikker på at det kunne ført til et mer harmonisk hundehold. For min del blir det bare tisper jeg vil vurdere hvis det blir aktuelt igjen. Selv om de er humørsyke. Men var kastrering lov, kunne jeg nok tenkt meg det og.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Artemis skrev:

Jeg hevder fortsatt hardnakket at dette med markering, tisseflekker og teit oppførsel også har mye med oppdragelse å gjøre. Selv om man også ser at det er rase- og individforskjeller. Jeg kan ikke i min villeste fantasi se at min hannhund heller skulle finne på å snuse på en tisseflekk enn å jobbe med meg. Mange labradoreiere f.eks. har det ikke på samme måte. :P 

Jupp..det ER raseforskjeller.. Nå vet jeg jo ikke hva du la i 'markering' snakker vi ute eller markering innendørs? Innendørs markering er slett ikke 'bare' oppdragelse, det kan de som har/har hatt pissenisser skrive under på.. :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Jupp..det ER raseforskjeller.. Nå vet jeg jo ikke hva du la i 'markering' snakker vi ute eller markering innendørs? Innendørs markering er slett ikke 'bare' oppdragelse, det kan de som har/har hatt pissenisser skrive under på.. :hmm:

Nå tenkte jeg først og fremst på markering for annenhver meter på tur. :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Djervekvinnen skrev:

Har til nå hatt flest tisper. Egentlig har alle vært bitchy. Mye "humør" på dem. Tispa nå er rett og slett sur til tider.  Men da jeg fikk hannhund synes jeg det var hakket verre. Også med tanke på de hannhundene jeg har møtt. De har vært sånn "typiske" hanner, som skvetter omkring, pågående mot tisper og er litt fjerne. Etter at hannhunden ble kastrert som 7 åring, har jeg funnet ut av en kastrert hannhund DET er perfekt :)  Har også møtt andre kastrater som har virket ganske ukompliserte.  Jeg fikk i hvert fall en helt ny hund etter kastrering, positivt sett. En mye mer rolig, men aktiv, glad og leken hund. (gikk i barndommen igjen nesten) Er mer kosen, oppmerksom mot oss, ikke utagerende mot hunder og ikke ekkel mot tisper.  Nå vet jeg godt at hanhunder som oftest er helt flotte hunder, med litt oppdragelse, men personlig er jeg ikke så glad i den hannhundoppførselen jeg opplevde selv. (som ble mye verre etter tispen kom i hus)

Jeg forstår godt at kastrering foretrekkes i utlandet, og synes det skulle vært valgfritt om man ville gjøre det i Norge. Er sikker på at det kunne ført til et mer harmonisk hundehold. For min del blir det bare tisper jeg vil vurdere hvis det blir aktuelt igjen. Selv om de er humørsyke. Men var kastrering lov, kunne jeg nok tenkt meg det og.

Woha..nå har du kastet inn en brannfakkel her! :P Kastrering er et HETT tema! 

 

Men tilbake til hannhunder, jeg er egentlig utpreget hannhundmenneske, selv om jeg har/har hatt flotte tisper også. Men det er noe eget med hannhunder, sånn helt generellt sett. :) Skulle forresten vært interessant  å vite om eget kjønn har noe å si for preferansen for kjønn på hund? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

 

Men tilbake til hannhunder, jeg er egentlig utpreget hannhundmenneske, selv om jeg har/har hatt flotte tisper også. Men det er noe eget med hannhunder, sånn helt generellt sett. :) Skulle forresten vært interessant  å vite om eget kjønn har noe å si for preferansen for kjønn på hund? 

Hmmm, det hadde vært interessant! Kanskje vi skal lage en spørreundersøkelse? Men det er kanskje ikke nok menn her inne til å få et godt svargrunnlag? :P 

 

Jeg har jo ofte inntrykk av at menn vil ha hannhund, men det er jo slett ikke slik for alle.

Noen kvinner jeg kjenner har fysisk styrke som en begrunnelse for å velge tispe. Hannhunder av de aktuelle rasene blir gjerne større og sterkere, og mer å holde kontroll på. 

I min familie hadde vi fem tisper før vi prøvde hannhund. Siden har det blitt fire hannhunder og null tisper. :P 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mann har hatt sterkest forhold med tispene. Og minst til hannen. Min hanne er mest knyttet til meg.  Vi to foretrekker begge tisper, men jeg har hørt at man kan få en mer trofast hund i en hannhund. (ser det i hvert fall på min, han kan sikker dø for meg, mens tispa er glad i meg, men kan bli glad i hvem som helst :P )

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi startet med en tispe. Da hun døde fikk vi en tispe til og så en hannhund. Nå har vi altså en av hver.

Jeg har aldri hatt hannhund før. Jeg er derfor usikker på om hannhundens oppførsel (utenom løpetid) er individ eller kjønn (alle tre har vært samme rase). Altså, han er "enkel", men også "dum".... Sliter overhodet ikke med snoppevask eller sånne ting. Han varsler (ringer på døra, stopper en bil utenfor, og innimellom ellers også), det har ingen av tispene gjort. Han er EKSTREMT glad, har hukommelse som en gullfisk og ikke spesielt interessert i å "jobbe" (type lydighet osv). Det var da vi fikk ham at jeg skjønte at jeg egentlig aldri hadde lært tispa vår noe, hun hadde bare skjønt hva jeg ville hun skulle gjøre. Med ham har jeg måttet jobbe på en HELT annen måte, det er kanskje fælt å si at han er tunglært, men... ;) (sikkert jeg som ikke har skjønt hvordan jeg skal nå fram....)

Når det er sagt: jeg digger fyren! Han er "myk", han har aldri trøblet med andre hunder (selv om han synes løpetid er interessant). Han kan godt slippes i en hundepark feks (han er 2,5 år nå). Jeg elsker hannbikkjedyret over alt på jord, men som sagt, jeg er usikker på hva som er kjønn og hva som er individ her... Jeg TROR jeg foretrekker tisper generelt, har aldri vært borti at de har vært grinete (bortsett fra svigers sin)... Men jeg ville jo aldri byttet bort gutteklædden for noe i verden NÅ! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hannhund nå på 9 mnd. Jeg har svært lite erfaring med hannhund fra før (og heller ikke intakt tispe siden begge de jeg har hatt ble kastrert unge). Foreløpig synes jeg det er ganske kjekt. Han stikker ikke av på tur, det er mer at han finner noe digg å grise litt på og blir hengende etter. Innkalling går fint da han som regel går bak meg eller er for opptatt med noe til å egentlig være interessert i de som kommer.

Jeg tror han er mye preget av ung alder enda, men han startet å løfte beinet da han var 12 uker. Tidlig ute med det meste. :) Nå har løpetisper startet å bli fryktelig spennende! Lurer på hvordan det går utover våren, men jeg aner mindre bruk av flexibånd og innkjøp av en langline (er jo båndtvang uansett hvert øyeblikk).

Det negative må være at regndekken og gensere er litt vanskelig siden jeg ikke vil ha tiss på det. Må ha de litt stramt rundt brystet og i akkurat rett form. Det er også irriterende at han blir hengende bak i bånd og jeg haler han med meg siden den andre bikkja alltid går i front. Roser når han går foran meg og ser det blir bedre og bedre. Jeg har også bestemt meg for å ikke hilse på hannhunder mer siden han bare skal jukke på alle :P En eller annen gang smeller det vel. Mange jukker også på han, så det er vel noe med alderen!

Sånn alt i alt synes jeg bikkja er festlig og veldig sjarmerende. Glad ingen hadde tisper så jeg måtte ha hannhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

48 minutes ago, QUEST said:

Woha..nå har du kastet inn en brannfakkel her! :P Kastrering er et HETT tema! 

Neida, å fjerne kroppsdeler vi ikke liker på friske dyr er da ikke et hett tema! Så ja til valgfri kastrering og kupering! :D 

Kom gjerne med argumentet om at kupering er unødvendig fordi det bare er estetikk, så kan jeg kontre med at kastrering er mer alvorlig fordi det påvirker atferd og helse. 

--

Jeg hadde forøvrig 4 hanner før jeg fikk min første tispe, og hun var ei veldig tispe :P Etter det har jeg bare hatt tisper, mest av praktiske grunner - de er enklest å ha kull på :P Det var nesten så jeg beholdt en hann i det første kullet, men valgte søsteren med tanke på videre avl. Jeg veit ikke om jeg gjør det neste gang jeg står i samme situasjon (og før noen spekulerer - jeg er veldig glad i Ali, hun og broren var rimelig like, men det som veide tyngst in the end var at hun har livmor og han har testikler). 

Jeg syns hanner er i overkant slitsomme i pubertet, og jeg syns overraskende mange syns at det er greit med grisete hanner, fordi "det er naturlig". Utover det, så går det mer på individ enn kjønn, tror og håper jeg. Jeg trivdes med hanner, selv om jeg syns de er litt tomsete og barnslige, og jeg trives med tisper, selv om de kan være litt purkete og sta. Alt har sin sjarm :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

26 minutter siden, 2ne skrev:

Neida, å fjerne kroppsdeler vi ikke liker på friske dyr er da ikke et hett tema! Så ja til valgfri kastrering og kupering! :D 

Kom gjerne med argumentet om at kupering er unødvendig fordi det bare er estetikk, så kan jeg kontre med at kastrering er mer alvorlig fordi det påvirker atferd og helse. 

Pfft..kupering er unødvendig tull og kastrering er praktisk og  fornuftig, så det så.. :sleep:

Fritt frem for å kalle det hyklersk men jeg er igrunn motstander av all kupering..enten det dreier seg om haler eller baller.. (eller eggstokker). Jeg har som kjent bare kastrerte hannhunder nå, noen var allerede kastrerte ved overtagelse noen har blitt kastrert etterpå. Nå var jo disse jeg kastrerte 'selv' omplasseringshunder ikke hanner jeg har kjøpt som hvalper. Kastrering ( uten medisinsk grunn) er ikke et inngrep jeg tar lett på og jeg kunne ikke tenkt meg å kjøpe en 8 ukers hannhvalp med den tanke at jeg skulle kastrere den. Nå ser det jo ut til at de jeg har har 'tålt' kastreringen rimelig greit men det er jo meget mulig at de hadde hatt det ennå bedre/fysisk mentalt som komplette. 

Jeg ville aldri kastrert en mentalt svak hannhund, for en ting er sikkert ,de blir IKKE mentalt sterkere/tryggere etter kastrering. 

Utrykket 'Å ha baller eller 'grow some balls' er faktisk slett ikke tatt helt ut av luften, det er en sannhet  bak der. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt 3 hannhunder og 1 tispe. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg foretrekker. Tror jeg foretrekker rett individ :aww:

Da jeg fikk eldste hannhunden jeg nå har, så skulle jeg ikke ha ny hannhund. Aldri i verden at det skulle ny hannhund i mitt hus, hadde fått mer enn nok av den dritale hannhunden som jeg hadde hatt. Så dukket Casper opp, og jeg måtte ha han, gjorde ikke noe at han hadde testikler, for han måtte bare hjem til meg. Ja, han har vært en gris når det kommer til tisseflekker på tur, men der har jeg vært streng og dratt han med meg okke som. Nå ble han kastrert i november, pga store plager med prostataen i 1 år, så nå er ikke lengre tispeflekker lengre et problem :P han hadde aldri blitt kastrert hadde han ikke blitt syk, og fått tilbake problemene med prostataen.

Like før han ble kastrert så fikk jeg meg en ny hannhund, fordi jeg ikke ville ha hann og tispe samtidig. Hadde jeg vært synsk så hadde jeg kjøpt tispe, men den evnen har jeg ikke :P

Hannhunder er greie de, og etter å ha hatt en trivelig hannhund så har jeg ingen problemer med å ha hannhund. Som nevnt, jeg vil heller ha riktig individ enn riktig kjønn :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine skulle vel egentlig vært tisper, men i Kumas kull var det kun hannhunder (og jeg ville ha hund NÅ!) og når det kom til hund to innså jeg etterhvert at studioleilighet kunne gjøre det litt mer komplisert når ene fikk løpetid, så da ble nr. to også hannhund. Neste blir tispe fordi jeg ønsker å drive oppdrett etterhvert, og det er jo vanskelig uten livmor som noen nevnte over her.

Jeg synes de er greie. De får markert fra seg i starten og i slutten av tur, og skjønner at når vi går framover så går vi framover. da er vi ikke ekle hanner som slikker på tispetiss og markerer over alt.. stort sett. Om de ikke klarer å la vær så blir de dratt med videre.

Shibaen får gå løs av og til, men de er stort sett i bånd hele tiden. Ikke fordi de er hannhunder, men fordi de mangler innkalling og stikker etter vilt.

Ingen av de er særlig glad i andre hannbikkjer, dette er ikke uvanlig på disse rasene og man ser ofte det samme mellom tisper også. Løses fint med at vi ikke hilser på andre hanner på tur. Vi kan fint gå tur sammen med de bare vi dropper rumpesniffing.

Kuma har vel markert inne to ganger i løpet av sine snart åtte år, begge gangene i dyrebutikk/hos veterinær hvor det allerede var markert av andre. Tanuki har aldri gjort det. Jeg er litt mer obs på de når vi er inne på fremmede steder, men går stort sett veldig fint

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Artemis skrev:

Åååh, så trist. :cry: Sykdom?

Ja, vi mistet ham i juli i fjor da vi ikke fikk bukt med atopien og stoffskiftet. Han så ikke ut og hadde det ikke bra. Det var helt grusomt! 

Yoshi åpnet øynene mine mtp hannhunder. Selvom han ble mentally retarded av andre hunder, både hanner og tisper, så var han gutten til mamman sin. Ekstremt lojal til meg, tispa er "utro" bare noen ser på hu haha. 

Er det noe jeg har angra på så er det at vi ikke forsøkte med kastrering, selvom det helt ralistisk, ikke ville gjort ham bedre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Mira2.0
6 timer siden, QUEST skrev:

Woha..nå har du kastet inn en brannfakkel her! :P Kastrering er et HETT tema! 

Det er merkelig for meg som kommer fra hestemiljøet hvor de fleste hankjønn er kastrerte. Ofte kan det være vanskelig å få leid stallplass om man har en hingst, selv om mange av dem er både veloppdragne og trivelige. Jeg foretrekker hoppe eller vallak fordi det er enklere rent praktisk. Jeg ser egentlig ikke problemet med å kastrere hund heller jeg, men det er ikke jeg som setter lovverk heldigvis eller skal håndheve det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han jeg har nå er jo krypt, og er en svært enkel hannhund. Kan både bo og gå turer sammen med høyløpske tisper uten problem, og har egentlig ikke vært pubertal hannhund på noe vis. Like gei med hannhunder som tisper. Nå vet jeg jo ikke hvor mye av det som skyldes at han er krypt da, men han er betydelig enklere enn de to hannhundene jeg hadde tidligere som begge var inntakte i alle fall. Til gjengjeld mangler han litt mot og selvsikkerhet, men igjen, det trenger jo ikke å ha sammenheng med at ballene ligger i buken det heller. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...