Den store hannhundtråden..

[Artemis]

6 minutes ago, Red Merle said:

Jeg har ikke hannhund lenger . Men jeg ble så glad i Yoshi min, at kjønn på neste hund ikke lenger er relevant. Jeg vil gjerne ha en monga duste hannhund igjen. For det er noe spesielt med disse gutta  Uansett hvor ape den er I puberteten

Åååh, så trist.  Sykdom?

 

 

Jeg er jo hannhundmenneske through and through. Men det er jo ikke uten grunn at mange blir anbefalt tispe som førstegangshund. Jada, det finnes plenty med hurpete tisper som skal ta andre tisper, men vil påstå at det er et mer vanlig fenomen med hannhundaggresjon.  

Jeg hevder fortsatt hardnakket at dette med markering, tisseflekker og teit oppførsel også har mye med oppdragelse å gjøre. Selv om man også ser at det er rase- og individforskjeller. Jeg kan ikke i min villeste fantasi se at min hannhund heller skulle finne på å snuse på en tisseflekk enn å jobbe med meg. Mange labradoreiere f.eks. har det ikke på samme måte.  

[Djervekvinnen]

Har til nå hatt flest tisper. Egentlig har alle vært bitchy. Mye "humør" på dem. Tispa nå er rett og slett sur til tider.  Men da jeg fikk hannhund synes jeg det var hakket verre. Også med tanke på de hannhundene jeg har møtt. De har vært sånn "typiske" hanner, som skvetter omkring, pågående mot tisper og er litt fjerne. Etter at hannhunden ble kastrert som 7 åring, har jeg funnet ut av en kastrert hannhund DET er perfekt   Har også møtt andre kastrater som har virket ganske ukompliserte.  Jeg fikk i hvert fall en helt ny hund etter kastrering, positivt sett. En mye mer rolig, men aktiv, glad og leken hund. (gikk i barndommen igjen nesten) Er mer kosen, oppmerksom mot oss, ikke utagerende mot hunder og ikke ekkel mot tisper.  Nå vet jeg godt at hanhunder som oftest er helt flotte hunder, med litt oppdragelse, men personlig er jeg ikke så glad i den hannhundoppførselen jeg opplevde selv. (som ble mye verre etter tispen kom i hus)

Jeg forstår godt at kastrering foretrekkes i utlandet, og synes det skulle vært valgfritt om man ville gjøre det i Norge. Er sikker på at det kunne ført til et mer harmonisk hundehold. For min del blir det bare tisper jeg vil vurdere hvis det blir aktuelt igjen. Selv om de er humørsyke. Men var kastrering lov, kunne jeg nok tenkt meg det og.

[QUEST]

Akkurat nå, Artemis skrev:

Jeg hevder fortsatt hardnakket at dette med markering, tisseflekker og teit oppførsel også har mye med oppdragelse å gjøre. Selv om man også ser at det er rase- og individforskjeller. Jeg kan ikke i min villeste fantasi se at min hannhund heller skulle finne på å snuse på en tisseflekk enn å jobbe med meg. Mange labradoreiere f.eks. har det ikke på samme måte.  

Jupp..det ER raseforskjeller.. Nå vet jeg jo ikke hva du la i 'markering' snakker vi ute eller markering innendørs? Innendørs markering er slett ikke 'bare' oppdragelse, det kan de som har/har hatt pissenisser skrive under på.. 

[Artemis]

Just now, QUEST said:

Jupp..det ER raseforskjeller.. Nå vet jeg jo ikke hva du la i 'markering' snakker vi ute eller markering innendørs? Innendørs markering er slett ikke 'bare' oppdragelse, det kan de som har/har hatt pissenisser skrive under på.. 

Nå tenkte jeg først og fremst på markering for annenhver meter på tur.  

[QUEST]

Akkurat nå, Djervekvinnen skrev:

Har til nå hatt flest tisper. Egentlig har alle vært bitchy. Mye "humør" på dem. Tispa nå er rett og slett sur til tider.  Men da jeg fikk hannhund synes jeg det var hakket verre. Også med tanke på de hannhundene jeg har møtt. De har vært sånn "typiske" hanner, som skvetter omkring, pågående mot tisper og er litt fjerne. Etter at hannhunden ble kastrert som 7 åring, har jeg funnet ut av en kastrert hannhund DET er perfekt   Har også møtt andre kastrater som har virket ganske ukompliserte.  Jeg fikk i hvert fall en helt ny hund etter kastrering, positivt sett. En mye mer rolig, men aktiv, glad og leken hund. (gikk i barndommen igjen nesten) Er mer kosen, oppmerksom mot oss, ikke utagerende mot hunder og ikke ekkel mot tisper.  Nå vet jeg godt at hanhunder som oftest er helt flotte hunder, med litt oppdragelse, men personlig er jeg ikke så glad i den hannhundoppførselen jeg opplevde selv. (som ble mye verre etter tispen kom i hus)

Jeg forstår godt at kastrering foretrekkes i utlandet, og synes det skulle vært valgfritt om man ville gjøre det i Norge. Er sikker på at det kunne ført til et mer harmonisk hundehold. For min del blir det bare tisper jeg vil vurdere hvis det blir aktuelt igjen. Selv om de er humørsyke. Men var kastrering lov, kunne jeg nok tenkt meg det og.

Woha..nå har du kastet inn en brannfakkel her!  Kastrering er et HETT tema! 

 

Men tilbake til hannhunder, jeg er egentlig utpreget hannhundmenneske, selv om jeg har/har hatt flotte tisper også. Men det er noe eget med hannhunder, sånn helt generellt sett.  Skulle forresten vært interessant  å vite om eget kjønn har noe å si for preferansen for kjønn på hund? 

[Djervekvinnen]

Haha ja jeg vet at mange er sterkt imot det. Har sett nok av de debattene her inne. Det er jo greit det. Men jeg ble i hvert fall veldig positiv da jeg så hvor bra det gjorde hunden min. Han har det i hvert fall mye bedre nå.  (og ikke minst vi eiere!) Og det er det viktigste.  

[Artemis]

Just now, QUEST said:

 

Men tilbake til hannhunder, jeg er egentlig utpreget hannhundmenneske, selv om jeg har/har hatt flotte tisper også. Men det er noe eget med hannhunder, sånn helt generellt sett.  Skulle forresten vært interessant  å vite om eget kjønn har noe å si for preferansen for kjønn på hund? 

Hmmm, det hadde vært interessant! Kanskje vi skal lage en spørreundersøkelse? Men det er kanskje ikke nok menn her inne til å få et godt svargrunnlag?  

 

Jeg har jo ofte inntrykk av at menn vil ha hannhund, men det er jo slett ikke slik for alle.

Noen kvinner jeg kjenner har fysisk styrke som en begrunnelse for å velge tispe. Hannhunder av de aktuelle rasene blir gjerne større og sterkere, og mer å holde kontroll på. 

I min familie hadde vi fem tisper før vi prøvde hannhund. Siden har det blitt fire hannhunder og null tisper.  

[Djervekvinnen]

Min mann har hatt sterkest forhold med tispene. Og minst til hannen. Min hanne er mest knyttet til meg.  Vi to foretrekker begge tisper, men jeg har hørt at man kan få en mer trofast hund i en hannhund. (ser det i hvert fall på min, han kan sikker dø for meg, mens tispa er glad i meg, men kan bli glad i hvem som helst )

 

[Ulrikke]

Vi startet med en tispe. Da hun døde fikk vi en tispe til og så en hannhund. Nå har vi altså en av hver.

Jeg har aldri hatt hannhund før. Jeg er derfor usikker på om hannhundens oppførsel (utenom løpetid) er individ eller kjønn (alle tre har vært samme rase). Altså, han er "enkel", men også "dum".... Sliter overhodet ikke med snoppevask eller sånne ting. Han varsler (ringer på døra, stopper en bil utenfor, og innimellom ellers også), det har ingen av tispene gjort. Han er EKSTREMT glad, har hukommelse som en gullfisk og ikke spesielt interessert i å "jobbe" (type lydighet osv). Det var da vi fikk ham at jeg skjønte at jeg egentlig aldri hadde lært tispa vår noe, hun hadde bare skjønt hva jeg ville hun skulle gjøre. Med ham har jeg måttet jobbe på en HELT annen måte, det er kanskje fælt å si at han er tunglært, men...  (sikkert jeg som ikke har skjønt hvordan jeg skal nå fram....)

Når det er sagt: jeg digger fyren! Han er "myk", han har aldri trøblet med andre hunder (selv om han synes løpetid er interessant). Han kan godt slippes i en hundepark feks (han er 2,5 år nå). Jeg elsker hannbikkjedyret over alt på jord, men som sagt, jeg er usikker på hva som er kjønn og hva som er individ her... Jeg TROR jeg foretrekker tisper generelt, har aldri vært borti at de har vært grinete (bortsett fra svigers sin)... Men jeg ville jo aldri byttet bort gutteklædden for noe i verden NÅ! 

[mushi]

Jeg har en hannhund nå på 9 mnd. Jeg har svært lite erfaring med hannhund fra før (og heller ikke intakt tispe siden begge de jeg har hatt ble kastrert unge). Foreløpig synes jeg det er ganske kjekt. Han stikker ikke av på tur, det er mer at han finner noe digg å grise litt på og blir hengende etter. Innkalling går fint da han som regel går bak meg eller er for opptatt med noe til å egentlig være interessert i de som kommer.

Jeg tror han er mye preget av ung alder enda, men han startet å løfte beinet da han var 12 uker. Tidlig ute med det meste. Nå har løpetisper startet å bli fryktelig spennende! Lurer på hvordan det går utover våren, men jeg aner mindre bruk av flexibånd og innkjøp av en langline (er jo båndtvang uansett hvert øyeblikk).

Det negative må være at regndekken og gensere er litt vanskelig siden jeg ikke vil ha tiss på det. Må ha de litt stramt rundt brystet og i akkurat rett form. Det er også irriterende at han blir hengende bak i bånd og jeg haler han med meg siden den andre bikkja alltid går i front. Roser når han går foran meg og ser det blir bedre og bedre. Jeg har også bestemt meg for å ikke hilse på hannhunder mer siden han bare skal jukke på alle En eller annen gang smeller det vel. Mange jukker også på han, så det er vel noe med alderen!

Sånn alt i alt synes jeg bikkja er festlig og veldig sjarmerende. Glad ingen hadde tisper så jeg måtte ha hannhund.

[Guest 2ne]

48 minutes ago, QUEST said:

Woha..nå har du kastet inn en brannfakkel her!  Kastrering er et HETT tema! 

Neida, å fjerne kroppsdeler vi ikke liker på friske dyr er da ikke et hett tema! Så ja til valgfri kastrering og kupering!  

Kom gjerne med argumentet om at kupering er unødvendig fordi det bare er estetikk, så kan jeg kontre med at kastrering er mer alvorlig fordi det påvirker atferd og helse. 

--

Jeg hadde forøvrig 4 hanner før jeg fikk min første tispe, og hun var ei veldig tispe  Etter det har jeg bare hatt tisper, mest av praktiske grunner - de er enklest å ha kull på  Det var nesten så jeg beholdt en hann i det første kullet, men valgte søsteren med tanke på videre avl. Jeg veit ikke om jeg gjør det neste gang jeg står i samme situasjon (og før noen spekulerer - jeg er veldig glad i Ali, hun og broren var rimelig like, men det som veide tyngst in the end var at hun har livmor og han har testikler). 

Jeg syns hanner er i overkant slitsomme i pubertet, og jeg syns overraskende mange syns at det er greit med grisete hanner, fordi "det er naturlig". Utover det, så går det mer på individ enn kjønn, tror og håper jeg. Jeg trivdes med hanner, selv om jeg syns de er litt tomsete og barnslige, og jeg trives med tisper, selv om de kan være litt purkete og sta. Alt har sin sjarm  

[QUEST]

26 minutter siden, 2ne skrev:

Neida, å fjerne kroppsdeler vi ikke liker på friske dyr er da ikke et hett tema! Så ja til valgfri kastrering og kupering!  

Kom gjerne med argumentet om at kupering er unødvendig fordi det bare er estetikk, så kan jeg kontre med at kastrering er mer alvorlig fordi det påvirker atferd og helse. 

Pfft..kupering er unødvendig tull og kastrering er praktisk og  fornuftig, så det så.. 

Fritt frem for å kalle det hyklersk men jeg er igrunn motstander av all kupering..enten det dreier seg om haler eller baller.. (eller eggstokker). Jeg har som kjent bare kastrerte hannhunder nå, noen var allerede kastrerte ved overtagelse noen har blitt kastrert etterpå. Nå var jo disse jeg kastrerte 'selv' omplasseringshunder ikke hanner jeg har kjøpt som hvalper. Kastrering ( uten medisinsk grunn) er ikke et inngrep jeg tar lett på og jeg kunne ikke tenkt meg å kjøpe en 8 ukers hannhvalp med den tanke at jeg skulle kastrere den. Nå ser det jo ut til at de jeg har har 'tålt' kastreringen rimelig greit men det er jo meget mulig at de hadde hatt det ennå bedre/fysisk mentalt som komplette. 

Jeg ville aldri kastrert en mentalt svak hannhund, for en ting er sikkert ,de blir IKKE mentalt sterkere/tryggere etter kastrering. 

Utrykket 'Å ha baller eller 'grow some balls' er faktisk slett ikke tatt helt ut av luften, det er en sannhet  bak der. 

[Snoffe]

Jeg har hatt 3 hannhunder og 1 tispe. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg foretrekker. Tror jeg foretrekker rett individ

Da jeg fikk eldste hannhunden jeg nå har, så skulle jeg ikke ha ny hannhund. Aldri i verden at det skulle ny hannhund i mitt hus, hadde fått mer enn nok av den dritale hannhunden som jeg hadde hatt. Så dukket Casper opp, og jeg måtte ha han, gjorde ikke noe at han hadde testikler, for han måtte bare hjem til meg. Ja, han har vært en gris når det kommer til tisseflekker på tur, men der har jeg vært streng og dratt han med meg okke som. Nå ble han kastrert i november, pga store plager med prostataen i 1 år, så nå er ikke lengre tispeflekker lengre et problem han hadde aldri blitt kastrert hadde han ikke blitt syk, og fått tilbake problemene med prostataen.

Like før han ble kastrert så fikk jeg meg en ny hannhund, fordi jeg ikke ville ha hann og tispe samtidig. Hadde jeg vært synsk så hadde jeg kjøpt tispe, men den evnen har jeg ikke

Hannhunder er greie de, og etter å ha hatt en trivelig hannhund så har jeg ingen problemer med å ha hannhund. Som nevnt, jeg vil heller ha riktig individ enn riktig kjønn

 

[MaritaS]

Begge mine skulle vel egentlig vært tisper, men i Kumas kull var det kun hannhunder (og jeg ville ha hund NÅ!) og når det kom til hund to innså jeg etterhvert at studioleilighet kunne gjøre det litt mer komplisert når ene fikk løpetid, så da ble nr. to også hannhund. Neste blir tispe fordi jeg ønsker å drive oppdrett etterhvert, og det er jo vanskelig uten livmor som noen nevnte over her.

Jeg synes de er greie. De får markert fra seg i starten og i slutten av tur, og skjønner at når vi går framover så går vi framover. da er vi ikke ekle hanner som slikker på tispetiss og markerer over alt.. stort sett. Om de ikke klarer å la vær så blir de dratt med videre.

Shibaen får gå løs av og til, men de er stort sett i bånd hele tiden. Ikke fordi de er hannhunder, men fordi de mangler innkalling og stikker etter vilt.

Ingen av de er særlig glad i andre hannbikkjer, dette er ikke uvanlig på disse rasene og man ser ofte det samme mellom tisper også. Løses fint med at vi ikke hilser på andre hanner på tur. Vi kan fint gå tur sammen med de bare vi dropper rumpesniffing.

Kuma har vel markert inne to ganger i løpet av sine snart åtte år, begge gangene i dyrebutikk/hos veterinær hvor det allerede var markert av andre. Tanuki har aldri gjort det. Jeg er litt mer obs på de når vi er inne på fremmede steder, men går stort sett veldig fint

[Red Merle]

5 timer siden, Artemis skrev:

Åååh, så trist.  Sykdom?

Ja, vi mistet ham i juli i fjor da vi ikke fikk bukt med atopien og stoffskiftet. Han så ikke ut og hadde det ikke bra. Det var helt grusomt! 

Yoshi åpnet øynene mine mtp hannhunder. Selvom han ble mentally retarded av andre hunder, både hanner og tisper, så var han gutten til mamman sin. Ekstremt lojal til meg, tispa er "utro" bare noen ser på hu haha. 

Er det noe jeg har angra på så er det at vi ikke forsøkte med kastrering, selvom det helt ralistisk, ikke ville gjort ham bedre. 

[Guest Mira2.0]

6 timer siden, QUEST skrev:

Woha..nå har du kastet inn en brannfakkel her!  Kastrering er et HETT tema! 

Det er merkelig for meg som kommer fra hestemiljøet hvor de fleste hankjønn er kastrerte. Ofte kan det være vanskelig å få leid stallplass om man har en hingst, selv om mange av dem er både veloppdragne og trivelige. Jeg foretrekker hoppe eller vallak fordi det er enklere rent praktisk. Jeg ser egentlig ikke problemet med å kastrere hund heller jeg, men det er ikke jeg som setter lovverk heldigvis eller skal håndheve det. 

[MarieR]

Han jeg har nå er jo krypt, og er en svært enkel hannhund. Kan både bo og gå turer sammen med høyløpske tisper uten problem, og har egentlig ikke vært pubertal hannhund på noe vis. Like gei med hannhunder som tisper. Nå vet jeg jo ikke hvor mye av det som skyldes at han er krypt da, men han er betydelig enklere enn de to hannhundene jeg hadde tidligere som begge var inntakte i alle fall. Til gjengjeld mangler han litt mot og selvsikkerhet, men igjen, det trenger jo ikke å ha sammenheng med at ballene ligger i buken det heller.