Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store hannhundtråden..


Red Merle
 Share

Recommended Posts

Jeg liker begge kjønn, men nekter ikke for at hannene er mye enklere på en del områder. Banzai er så herlig enkel, alltid glad og et skikkelig godtroll mot alt og alle. Klart han har litt hormoner i kroppen, han er jo bare 18 mnd. men ikke mer enn at det er enkelt å kontrollere han. 
Han var en skikkelig terrorvalp et par uker, men etter det har alt bare vært en drøm! De er da så enkle i hodet, disse hannhundene :lol: 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 216
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

har bare hatt tisper som markerer som hanhunder jeg, og lært dem å tisse på kommando, så tissing er ikke et problem for oss på tisper. Syns hanhundene kan være verre å få til å tisse seg "tomme" kjap

Hunder må være det dyret hvor vi mennesker er helt besatt av at hannkjønn må gå overens med hverandre, og om det ikke går, så er det pga 'tidligere angrep' eller 'at hunden er dårlig skrudd sammen' An

Tisper er noen sære krek... Hannhunder er ti ganger enklere, man vet bedre hvor man har dem liksom.     

Posted Images

10 timer siden, ElisabethHH skrev:

Haha, morsomt hvor forskjellig man oppfatter ting! Jeg har alltid hatt hannhunder og har aldri synes det er noe stress. :ahappy: Ble vel hannhund første gangen fordi innen ''alle andre'' arter (som jeg har hatt i alle fall, gnagere, hester, katter etc) er de regnet som enklere/mer kontaktsøkende enn hunndyra.

Nå har jeg faktisk to hunndyr, både katt og hest... Og jeg er innmari glad i dem altså, men de er jo så jækla sære i blant! :P Mens Linus er bare lykkepilla mi uansett han. :D

 

3 timer siden, Artemis skrev:

Nå må du ikke glemme at det finnes de av oss som bare vil ha hannhund da. Det er jo ikke fordi vi synes at de er så fæle å ha i hus. Det er helt lov å foretrekke tisper(selv om jeg ikke forstår hvorfor :teehe: ). Vi hadde bare tisper før, men etter å ha litt motvillig takket ja til å prøve hannhund da det var så få tisper i kullet, så har det kommet fire hannhunder og null tisper i hus. :D  Har bare hatt trivelige hannhunder, jeg. Neste hund blir også hannhund.

I hele denne tråden er det blitt skrevet en hel del ganger om hannhunder som har problemer med andre hannhunder (og ja, det ligger kanskje i deres natur, men jeg vil ikke ha et slikt hundehold uansett), selv om jeg ikke er super opptatt av at mine hunder skal komme overens med alt og alle, så syns jeg det er dumt at kjønnet på den andre hunden vi møter skal spille noen rolle. Jeg har mange venner med hunder, jeg liker å gå tur sammen med de, og det hadde vært dumt om mine da ikke kom overens med dem. Jeg kommer ikke på om det var flere ting i denne tråden jeg ikke likte akkurat nå, men jeg tror det var mer. 
 

Det jeg syns er morsomt er at så mange skal fremstille hannhunden som så enkel! Den var enklere enn deres tisper. Nå har jeg ikke hatt hannhund, så jeg kan jo ikke si noe på det. Men jeg kan ikke forstå hvor tispene er vanskelige? Jeg syns aldri mine hunder har vært vanskelige. Ja, de kan ha egne, litt sære meninger, men det syns jeg bare er en sjarm ved dem som hunder, ikke vanskelig :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, MegaMarie skrev:

 
Det jeg syns er morsomt er at så mange skal fremstille hannhunden som så enkel! Den var enklere enn deres tisper. Nå har jeg ikke hatt hannhund, så jeg kan jo ikke si noe på det. Men jeg kan ikke forstå hvor tispene er vanskelige? Jeg syns aldri mine hunder har vært vanskelige. Ja, de kan ha egne, litt sære meninger, men det syns jeg bare er en sjarm ved dem som hunder, ikke vanskelig :)

Det skjønner ikke jeg heller! Hva er det som gjør hannhundene så enkle? Jeg synes tisper er ufattelig enkle, og jeg forbinder mer negativt med hannene enn med tispene. Det går på markering, samkjønnsaggresjon, hormoner som bobler, stress under løpetid, osv osv. Det verste med tispene er at man kan merke litt forskjell på dem når de får løpetid, men med mine to så har jeg ikke merket noe som helst. Hverken Luna eller Nyx har hatt merkbart endring i oppførsel under løp, og det er det jeg regner som normalt, selv om det selvfølgelig finnes unntak der og.

Etter å ha sagt det så har jeg faktisk veldig lyst på hannhund som neste. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg trives veldig godt med hannhunder. Jeg synes de ofte er litt vakrere enn tispene, samt at jeg bare trives godt med dem. :) er bare usikker på om jeg har lyst på hannhund og tispe samtidig :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, som hannhund er Yoshi enklere enn jeg innbildte meg at hannhunder skulle være :P.

Sånn om jeg skal sammenlikne mine egne, som jo er tipse og hannhund...
Ingen av de er noe enklere enn den andre. De har begge sine sære, dustete sider, som jeg fint kan leve med, som andre kanskje synes er sikkelig slitsomt. Det jeg synes er kjipe sider med f.eks Yoshi, går nok mer på rasen, enn kjønnet, nemlig LYD. På Jatzy, er det det samme, mer rase enn kjønn, nemlig et uovertruffent vaktinstinkt/ressurs forsvar. 

Mtp kjønn, så er det Jatzy (tispa) som er markerings fantomet, og som kan være en pest å gå tur med, fordi hun skal pisse hver 8 meter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bodd med begge deler, men er kanskje litt farga av at jeg har hatt med flere hannhunder å gjøre. Jeg synes tispene er mer sære og humørsyke enn hannene. Hannene er generelt ganske stabile i humøret og mer ærlige, du veit hvor du har dem hele tiden. Om de ikke liker en hannhund, så har de gjort seg opp en konstant mening de står for. Tisper er litt mer sånn at de kan gå fint med en annen hund et øyeblikk, for så å bli skikkelig hurpe i neste øyeblikk.

Hannhunder er jo ferdig med det meste av hormonstyr når de er over puberteten. De er glade i damer og har enkelte hannhunder de kanskje ikke liker, det er det mest negative med dem. Markering og snusing blir mye hva man gjør det til er min erfaring. Med tispene er det jo masse styr to ganger i året, løpetid med hormonelle atferdsendringer, man må styre med tispetruse og så blir de jo gjerne innbilt rett etterpå. Dessuten, tisper som ikke liker hverandre, missliker som regel hverandre med litt mer intensitet enn gutta gjør. Og helt til slutt så har jeg fått skrekken for livmorbetennelse etter å ha vært gjennom det styret en gang, og så blir de jo gjerne attpåtil inkontinent en gang i løpet av livet etter kastrering.

Jeg har meget mulig vært svært uheldig med mi tispe og de jeg har rundt meg da, men summa summarum skal jeg ikke ha tispe igjen med mindre jeg evt. finner ut at jeg skal starte oppdrett. :P Synes også at hannhunder er stautere og finere enn tisper. :ahappy:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er både tispe og hannhundmenneske. Kunne gjerne tenkt meg tispe igjen, men hannhunder er og blir enklere mentalt etter min mening. Det er som det ble sagt over her, de er mer ærlige og rett fram :) Men den aller største stjerna mi var Shensi, hun var et unikum av en hund, og vi vil aldri noensinne få en sånn hund igjen. Helt enestående fantastisk :heart: 
Vi var helt tunet inn på lik bølgelengde og bare forsto hverandre helt automatisk.

Men Banzai er vanvittig enkel. Aldri hatt noe utpreget unghundstyr. Bare litt døv og litt mer markering og slikt, men det har vært lett å få kontroll på. Alt er liksom greit og han er alltid glad og positiv. Han har ingen av de typiske hannhundgreiene folk sliter med. Går overens med så godt som alle, samme hvilket kjønn. Han liker naturligvis ikke å bli brølt etter, og siden han av natur er veldig selvsikker og har en sterk kroppsholdning når han går, så trigger han nok utagerende hunder litt ekstra, men han er jo bare glad og vil leke, mens den utagerende gjerne ville satt tenna i han :lol: 
Det har også skjedd et utall ganger at hannhunder har kommet vimsende bort til han, men jeg har enda til gode å se noe som helst tegn til bråk. Og han er tross alt bare 18 mnd, så at han hadde bryska seg litt hadde vært å forvente, men han er myk som smør og god med alle :heart:  
Han ble faktisk "angrepet" (den hang seg fast i nakken hans og brøla det den var god for) for en 6-8 mnd siden. Han svarte ikke i det hele tatt, bare prøvde å gå unna, det var jeg som måtte tuppe bort hunden. Heller ikke noe hat mot den spesifikke rasen eller noe i ettertid, fremdeles like glad :) Hadde det vært Shensi, så hadde hun aldri glemt det :lol:

Sånn var min første lundishanne også. Enkel, snill og god mot alle. Han var et hormontroll av dimensjoner da.. :P  

Så kort fortalt er jeg nok mer på bølgelengde med tisper, men synes hannhunder er enklere vesner å leve med :) Begge kjønn er flotte på hver sine måter rett og slett!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, MegaMarie skrev:

Det jeg syns er morsomt er at så mange skal fremstille hannhunden som så enkel! Den var enklere enn deres tisper. Nå har jeg ikke hatt hannhund, så jeg kan jo ikke si noe på det. Men jeg kan ikke forstå hvor tispene er vanskelige? Jeg syns aldri mine hunder har vært vanskelige. Ja, de kan ha egne, litt sære meninger, men det syns jeg bare er en sjarm ved dem som hunder, ikke vanskelig :)

At hannhunder er enkle, er en pen omskrivning av at de er en anelse kørka :aww: De er ikke så egne eller sære som tisper kan være, så det er enkle på den måten :)

Sånn i forhold til andre hunder, så har en hundeeier som roper "er det tispe eller hannhund" når de møter andre hunder, hannhund. Det er neppe fordi de er så enkle, disse gutta :P Jepp, jeg veit det finnes purkete tisper også :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Kom over denne tråden og den er jo midt i blinken for meg nå, så da drar jeg den opp igjen :P Har altså min første hannhund nå, og har heller ikke hatt valp tidligere, bare voksen hund. Han har nå blitt straks 13 måneder og jeg begynner å se endringer på adferden hans, noe jeg egentlig har forventet sånn halvveis, bare vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det.

Han har alltid hatt helt super innkalling, snudd på en femøring og kommet løpende i 110 km/t hver gang, og såklart fått masse belønning. Har også alltid belønnet når han har stukket innom meg frivillig, med tanke om å gjøre det til en positiv ting og forsøke å holde radiusen hans relativt liten (han er en whippet, og rask!). Nå i det siste derimot så gidder han rett og slett ikke, helt plutselig. Roper navnet hans og får respons kanskje halvparten av gangene, noe som er veldig frustrerende. Noen ganger snur han og ser på meg før han spurter andre veien for å sjekke ut noe annet kult :huh: Hvaaa gjør jeg med dette? Han får belønning hver gang han kommer og masse skryt og oiing, men det virker rett og slett som at jeg har blitt ukul i forhold til alt annet! Han stikker ikke, passer på at han vet hvor jeg er hele tiden og holder seg rett i nærheten, men han gidder ikke å komme heller når jeg ber han om det :( 

Han har også nå plutselig oppdaget tisper. Han er forsåvidt veldig høflig med dem, lukter veldig på dem og holder seg limt i nærheten, men ingen bølling og skal ha stått der lenge og flørtet før han prøver seg på noe jukking, da gjerne ved siden av.. Det som er mest problematisk er at det ser ut som han går inn i en slags transe. Han ser rett og slett dritforelska ut, skal bare være med denne tispa, og gjerne eieren også, og bryr seg rett og slett filla om meg og at jeg prøver å få kontakt med han! :gaah: 

Skikkelig sånn "har sett lyset"-uttrykk og hadde gladelig bare fulgt med dem hjem tror jeg, helt ukontaktbar for meg. Han har vanligvis kontroll på hvor jeg er selv om han ikke gidder å komme når jeg roper, og holder seg nær meg. Men treffer han en sånn tispe så er det goodbye til meg, og det virker som han ikke kunne brydd seg mindre om jeg så bare gikk hjem og lot han være der.

Hvordan dealer man egentlig med dette? Skjønner ikke helt hvordan jeg skal jobbe med en hund som likegjerne løper i andre retningen når jeg ber han om å gjøre noe :( Virker som han ikke gidder/har lyst, han vil bare gå rundt å snuse/markere, og det er null samarbeidsevne plutselig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Lerkefuglen skrev:

Kom over denne tråden og den er jo midt i blinken for meg nå, så da drar jeg den opp igjen :P Har altså min første hannhund nå, og har heller ikke hatt valp tidligere, bare voksen hund. Han har nå blitt straks 13 måneder og jeg begynner å se endringer på adferden hans, noe jeg egentlig har forventet sånn halvveis, bare vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det.

Han har alltid hatt helt super innkalling, snudd på en femøring og kommet løpende i 110 km/t hver gang, og såklart fått masse belønning. Har også alltid belønnet når han har stukket innom meg frivillig, med tanke om å gjøre det til en positiv ting og forsøke å holde radiusen hans relativt liten (han er en whippet, og rask!). Nå i det siste derimot så gidder han rett og slett ikke, helt plutselig. Roper navnet hans og får respons kanskje halvparten av gangene, noe som er veldig frustrerende. Noen ganger snur han og ser på meg før han spurter andre veien for å sjekke ut noe annet kult :huh: Hvaaa gjør jeg med dette? Han får belønning hver gang han kommer og masse skryt og oiing, men det virker rett og slett som at jeg har blitt ukul i forhold til alt annet! Han stikker ikke, passer på at han vet hvor jeg er hele tiden og holder seg rett i nærheten, men han gidder ikke å komme heller når jeg ber han om det :( 

Han har også nå plutselig oppdaget tisper. Han er forsåvidt veldig høflig med dem, lukter veldig på dem og holder seg limt i nærheten, men ingen bølling og skal ha stått der lenge og flørtet før han prøver seg på noe jukking, da gjerne ved siden av.. Det som er mest problematisk er at det ser ut som han går inn i en slags transe. Han ser rett og slett dritforelska ut, skal bare være med denne tispa, og gjerne eieren også, og bryr seg rett og slett filla om meg og at jeg prøver å få kontakt med han! :gaah: 

Skikkelig sånn "har sett lyset"-uttrykk og hadde gladelig bare fulgt med dem hjem tror jeg, helt ukontaktbar for meg. Han har vanligvis kontroll på hvor jeg er selv om han ikke gidder å komme når jeg roper, og holder seg nær meg. Men treffer han en sånn tispe så er det goodbye til meg, og det virker som han ikke kunne brydd seg mindre om jeg så bare gikk hjem og lot han være der.

Hvordan dealer man egentlig med dette? Skjønner ikke helt hvordan jeg skal jobbe med en hund som likegjerne løper i andre retningen når jeg ber han om å gjøre noe :( Virker som han ikke gidder/har lyst, han vil bare gå rundt å snuse/markere, og det er null samarbeidsevne plutselig...

Grattis! Du har nå en fjortis i hus :lol: 
Enkeste løsningen er vel bare å holde ham i bånd/langline et års tid framover :ahappy: Gutta får selektiv hørsel i den alderen, og det som er mellom øra er enten grøt, eller tomrom. Også prøver man ikke å lære dem så veldig avanserte ting i den perioden. Du kan jo forsøke å lære ham at NEI, det er ikke lov til å snuse, NEI det er ikke lov til å ruse seg på deilige tispedufter, DU skal komme med meg enten du vil eller ikke (der kommer båndet inn). Ikke forvent samarbeid, men forvent at han respekterer ditt NEI når man skal snuse. Markering trenger han heller ikke å få lov til. Han kan få tisse der DU bestemmer, ut over det så drar du ham med deg videre :) 

Du vil nok etter hvert også se om det er løpetidsdufter han inhalerer eller om det bare er tispetiss - eller "mannfolkmarkeringer" han lukter etter. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Siri. Ville ha rett og slett begrenset muligheten hans til å belønne seg selv med ulydigheten :P Ha han i bånd/langline, sånn at du kan hanke han inn når han ikke finner det for godt å høre etter. Begrens muligheten til å snuse i seg tisselukt og tispelukt. Det går over, men det kan sette seg som litt stress og hvis han får utøve denne atferden i et års tid nå. Da blir det dét som gjelder når han blir større og. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Siri said:

Grattis! Du har nå en fjortis i hus :lol: 
Enkeste løsningen er vel bare å holde ham i bånd/langline et års tid framover :ahappy: Gutta får selektiv hørsel i den alderen, og det som er mellom øra er enten grøt, eller tomrom. Også prøver man ikke å lære dem så veldig avanserte ting i den perioden. Du kan jo forsøke å lære ham at NEI, det er ikke lov til å snuse, NEI det er ikke lov til å ruse seg på deilige tispedufter, DU skal komme med meg enten du vil eller ikke (der kommer båndet inn). Ikke forvent samarbeid, men forvent at han respekterer ditt NEI når man skal snuse. Markering trenger han heller ikke å få lov til. Han kan få tisse der DU bestemmer, ut over det så drar du ham med deg videre :) 

Du vil nok etter hvert også se om det er løpetidsdufter han inhalerer eller om det bare er tispetiss - eller "mannfolkmarkeringer" han lukter etter. 

Jo takk, det merkes :rofl: Et år, sier du?? :lol:

Vi går mye tur i byparken her nede, store jorder der han går løs og får løpe fra seg. Da markerer han jo som han vil og snuser heller rundt enn å gjøre noe av det jeg ber om.. Når vi går tur i bånd så må han følge mitt tempo. Ser bare ikke helt hva slags alternativ jeg skal finne til tur i parken, der er det tisper og spennende lukter. Jeg har ikke så lyst til å bruke langline på han siden han er så rask, er redd han skal vikle den i noe og skade seg, eller surre den inn i andre hunder :hmm: Båndtur er ikke å regne som trim for han, da tror jeg han kommer til å gå på veggen etter hvert.. Er ikke fjell her vi kan gå på, ikke snø så vi kan stå på ski, og andre hunder over alt. Mental trening er han jo heller ikke så veldig interessert i for tiden :nesevis: Føler meg litt oppgitt i dag, kjenner jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, Lerkefuglen skrev:

 

Han har også nå plutselig oppdaget tisper. Han er forsåvidt veldig høflig med dem, lukter veldig på dem og holder seg limt i nærheten, men ingen bølling og skal ha stått der lenge og flørtet før han prøver seg på noe jukking, da gjerne ved siden av.. Det som er mest problematisk er at det ser ut som han går inn i en slags transe. Han ser rett og slett dritforelska ut, skal bare være med denne tispa, og gjerne eieren også, og bryr seg rett og slett filla om meg og at jeg prøver å få kontakt med han! :gaah: 

Skikkelig sånn "har sett lyset"-uttrykk og hadde gladelig bare fulgt med dem hjem tror jeg, helt ukontaktbar for meg. Han har vanligvis kontroll på hvor jeg er selv om han ikke gidder å komme når jeg roper, og holder seg nær meg. Men treffer han en sånn tispe så er det goodbye til meg, og det virker som han ikke kunne brydd seg mindre om jeg så bare gikk hjem og lot han være der.

Gratulerer du har fått en hannhund av 'rette' sorten..:P Whippeter og italienere er relativt oppegående når det gjelder den 'blomster og bier' biten.. :ahappy: Det KAN roe seg eller ikke..:sleep: Jeg har en hannhund nå som var fullstendig 'bortreist' når det gjaldt løpetid, selv om hunden var veldig føyelig og enkel ellers , så var han fullstendig umotagelig for kontakt når det var løpetid. Han var så stressa at han til og med jukket på meg, da jeg satt i sofaen. Noe jeg aldri har opplevd med whipper før. Han er kastrert nå og har roet seg betraktelig, selv om interessen absolutt er tilstede fremdeles. 

Jeg har også hatt en whippet hann i den andre enden av skalaen, ( ukastrert) registrerte såvisst at det var løpetisper i huset men brydde seg ikke utenom i stådagene. Selv da kunne han ligge helt rolig i sofaen sammen med tispa, så lenge jeg var tilstede. Meget behagelig hannhund, slik skulle allle vært! :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min var også sånn i den alderen... Hvis det er noen trøst, så går det nok over om et års tid. Du må nok smøre deg med tålmodighet en stund framover... :P Hannhunder flest i den alderen har bomull eller sement i ørene og vil helst gjøre som de selv vil. Langline er nok et godt forslag i denne perioden :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Lerkefuglen skrev:

Jo takk, det merkes :rofl: Et år, sier du?? :lol:

Alternativt resten av livet :lol: 

Akkurat nå, Lerkefuglen skrev:

Vi går mye tur i byparken her nede, store jorder der han går løs og får løpe fra seg. Da markerer han jo som han vil og snuser heller rundt enn å gjøre noe av det jeg ber om.. Når vi går tur i bånd så må han følge mitt tempo. Ser bare ikke helt hva slags alternativ jeg skal finne til tur i parken, der er det tisper og spennende lukter. Jeg har ikke så lyst til å bruke langline på han siden han er så rask, er redd han skal vikle den i noe og skade seg, eller surre den inn i andre hunder :hmm: Båndtur er ikke å regne som trim for han, da tror jeg han kommer til å gå på veggen etter hvert.. Er ikke fjell her vi kan gå på, ikke snø så vi kan stå på ski, og andre hunder over alt. Mental trening er han jo heller ikke så veldig interessert i for tiden :nesevis: Føler meg litt oppgitt i dag, kjenner jeg...

Kjøp deg sykkel. Så sykler du tur med ham. Da MÅ han løpe, og får mye mer trim enn han gjør om han bare løper løs (han må konsentrere seg, han kan ikke stoppe når HAN vil, det blir mer jevn aktivitet etc etc). Og om du ikke vil bruke langline, så bruker du bare vanlig bånd (jeg har aldri brukt langline og har egentlig aldri sett poenget med det heller - når mine ikke kan gå løse, så går de i vanlig bånd) når dere går på tur. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mardina skrev:

Min var også sånn i den alderen... Hvis det er noen trøst, så går det nok over om et års tid. Du må nok smøre deg med tålmodighet en stund framover... :P Hannhunder flest i den alderen har bomull eller sement i ørene og vil helst gjøre som de selv vil. Langline er nok et godt forslag i denne perioden :D

Eventuellt går det ikke over..men tiden går jo så fort og hunden er allerede ett år. Sånn statistisk sett så er det jo bare 11-12 år igjen av hundens levetid og som sagt,tiden flyr..:P

Langline ville jeg aldri brukt på en mynde dog..faren for alvorlige skader er nok absolutt tilstede. :/ 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Eventuellt går det ikke over..men tiden går jo så fort og hunden er allerede ett år. Sånn statistisk sett så er det jo bare 11-12 år igjen av hundens levetid og som sagt,tiden flyr..:P

Langline ville jeg aldri brukt på en mynde dog..faren for alvorlige skader er nok absolutt tilstede. :/ 

Altså.. Han har vært super og uproblematisk fram til nå, og da endret han seg ganske brått. Jeg trodde det var relativt normalt med en periode der hannene blir litt ubalanserte med hormoner? Synes kanskje du er litt raskt ute med å spå at han skal være sånn resten av livet, hadde vel heller håpet at han skulle "bli seg selv igjen" om en stund. Han har vært snill og grei i 10 av de 10,5 månedene jeg har hatt han, liksom, så synes jo det er litt rart hvis dette en en plutselig permanent endring...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Lerkefuglen skrev:

Altså.. Han har vært super og uproblematisk fram til nå, og da endret han seg ganske brått. Jeg trodde det var relativt normalt med en periode der hannene blir litt ubalanserte med hormoner? Synes kanskje du er litt raskt ute med å spå at han skal være sånn resten av livet, hadde vel heller håpet at han skulle "bli seg selv igjen" om en stund. Han har vært snill og grei i 10 av de 10,5 månedene jeg har hatt han, liksom, så synes jo det er litt rart hvis dette en en plutselig permanent endring...

Jeg spår ikke, jeg sier at det kan skje. Men for å være litt seriøs, så ser jeg ikke helt problemet? At en hannhund ikke er oppmerksom på eieren når det er løpetisper rundt, anser jeg som helt normalt. Jeg hadde ikke forventet at en hannhund skulle 'høre' på meg med fremmede løpetisper rundt. Det høres jo ut som han er grei også, han prøver jo ikke å 'voldta' tispene heller. 

Hvis du nå skulle være ute på byen sammen med en kompis og han hadde fått'snøret i bånn' hos en dame/mann alt ettersom, så regner jeg med at du hadde forstått det om han ikke var så interessert i å diskutere treningsteorier med deg da? :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Lerkefuglen skrev:

Altså.. Han har vært super og uproblematisk fram til nå, og da endret han seg ganske brått. Jeg trodde det var relativt normalt med en periode der hannene blir litt ubalanserte med hormoner? Synes kanskje du er litt raskt ute med å spå at han skal være sånn resten av livet, hadde vel heller håpet at han skulle "bli seg selv igjen" om en stund. Han har vært snill og grei i 10 av de 10,5 månedene jeg har hatt han, liksom, så synes jo det er litt rart hvis dette en en plutselig permanent endring...

Jeg tenker det er litt opp til deg om dette blir en permanent endring hos ham. Det er NÅ du må ta tak i "hannhundfakter", for om du ikke gjør det, så kan de fort bli av mer permanent art. Men det hjelper oftest ikke å "vifte med en pølsebit" for å få de til å skjønne at rusing på tispetiss ikke er lov. Man å faktisk si i fra om at det er uakseptabelt (om man da ikke synes det er greit at de er sånn, selvsagt... Jeg er ikke spesielt streng på sånt, men må jo da innse at jeg har en hannhund som gjerne heller lukter på en tisseflekk, enn å gjøre det JEG mener han bør gjøre - og jeg kan jo ikke bli sur på HAM fordi JEG ikke har lært ham at jeg ikke liker at han oppfører seg sånn :P ). 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Jeg spår ikke, jeg sier at det kan skje. Men for å være litt seriøs, så ser jeg ikke helt problemet? At en hannhund ikke er oppmerksom på eieren når det er løpetisper rundt, anser jeg som helt normalt. Jeg hadde ikke forventet at en hannhund skulle 'høre' på meg med fremmede løpetisper rundt. Det høres jo ut som han er grei også, han prøver jo ikke å 'voldta' tispene heller. 

Det er ikke løpetisper så vidt jeg vet, håper hvertfall ikke de tar med seg løpske tisper i parker fulle av løse hunder her nede.. Men det er tisper generelt han henger seg opp i for tiden, ikke alle men noen, og det er jo litt upraktisk for meg som prøver å få han med meg videre :ahappy: Andre whippeter har han hatt samme greia med faktisk, når jeg tenker meg om.. Traff en mann med 2 hannhunder som var utrolig trivelige synes Melvin, så de skulle han være med hjem. Samme greia der, med at han blir helt ukontaktbar og han ser helt "glazed" ut i uttrykket før jeg går bort og henter han, da snapper han på en måte ut av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutes ago, QUEST said:

Eventuellt går det ikke over..men tiden går jo så fort og hunden er allerede ett år. Sånn statistisk sett så er det jo bare 11-12 år igjen av hundens levetid og som sagt,tiden flyr..:P

Langline ville jeg aldri brukt på en mynde dog..faren for alvorlige skader er nok absolutt tilstede. :/ 

På min gikk det over. Han roet seg betraktelig når han bikket 2 år. Da gikk det et lys på i hodet hans :D

Min stakk også endel av i den verste puberteten, langline eller ei... :P Så han måtte gå mye i bånd. Men jeg skjønner at langline kan være vanskelig på mynder... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, etter at jeg fikk en hannhund med diverse drifter og stress (som var så og si fraværende på forrige hann) innså jeg at dette ER normalt. Men veldig få snakker om det. Man hører at valpetiden er noe herk, med tissing og biting og slikt. Men de færreste sier om at ung-hannhunnd-tiden kan være fæl. Altså hormoner og drifter og stress over det ene og det andre. Og at mange raser faktisk er kjent for det. Det meste blir kamuflert som "modnes sent".

Når det er sagt så hjalp det for meg å høre nettopp dette. At hannhunder kan være duster når de er tenåringer, altså skikkelige duster. Og at de aller fleste vokser utav det.

Har dessverre ikke så mye tips angående tispefokuset, men kanskje det også gir seg når han får litt tid. Vi har jo hørt hvordan tenåringsgutter er i puberteten :rofl:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Mira2.0
1 time siden, QUEST skrev:

 

Hvis du nå skulle være ute på byen sammen med en kompis og han hadde fått'snøret i bånn' hos en dame/mann alt ettersom, så regner jeg med at du hadde forstått det om han ikke var så interessert i å diskutere treningsteorier med deg da? :ahappy:

Verdens beste eksempel, jeg ler så jeg rister :D

1 time siden, Smartingen skrev:

Vel, etter at jeg fikk en hannhund med diverse drifter og stress (som var så og si fraværende på forrige hann) innså jeg at dette ER normalt. Men veldig få snakker om det. Man hører at valpetiden er noe herk, med tissing og biting og slikt. Men de færreste sier om at ung-hannhunnd-tiden kan være fæl. Altså hormoner og drifter og stress over det ene og det andre. Og at mange raser faktisk er kjent for det. Det meste blir kamuflert som "modnes sent".

Når det er sagt så hjalp det for meg å høre nettopp dette. At hannhunder kan være duster når de er tenåringer, altså skikkelige duster. Og at de aller fleste vokser utav det.

Har dessverre ikke så mye tips angående tispefokuset, men kanskje det også gir seg når han får litt tid. Vi har jo hørt hvordan tenåringsgutter er i puberteten :rofl:

Veldig mange omplasseringshunder er hannhunder mellom 1 og 2 år, og det er ikke uten grunn. Unghund er i mine øyne grusomme stort sett, men tispene liker jeg nok hakket bedre :P Jeg finner også stor trøst i å vite at det roer seg, og at regler som blir holdt på gjennom pubertet ofte sitter bedre etterpå. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo fortsatt ha han løs, men slipp han på steder hvor du er så sikker du kan bli på at du ikke treffer andre. Da kan du bare la han frese fra seg uten å rope han inn så får han ikke erfaring med at du roper og han velger å ikke komme. Evt kall han inn i det han er på vei til deg og du ser at det er deg han har fokus på. 

Min whippet får ikke lov til å ruse seg på tispeflekker og han har faktisk lært seg å gå videre dersom jeg ber han la vær. Det må ofte store bokstaver til om jeg er et stykke unna, men det funker. Jeg har vært litt nazi på det pga han er et krek rundt de fleste tisper. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...