Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store hannhundtråden..


Red Merle
 Share

Recommended Posts

Jeg har tenkt ørten ganger på om jeg ikke skulle prøvd hannhund neste gang. Men hjertet sier nei, nei, nei. Nysgjerrigheten sier ja. Hva skal man høre på da? Har ikke lyst på hann i hjertet mitt selv om jeg er dødsbysgjerrig og gjerne skulle hatt en staselig hann som er større enn tispene.

Vanskelig...!

Bare hopp i det.

Jeg er super fornøyd med min, og jeg skulle aldri ha hannhund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 216
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

har bare hatt tisper som markerer som hanhunder jeg, og lært dem å tisse på kommando, så tissing er ikke et problem for oss på tisper. Syns hanhundene kan være verre å få til å tisse seg "tomme" kjap

Hunder må være det dyret hvor vi mennesker er helt besatt av at hannkjønn må gå overens med hverandre, og om det ikke går, så er det pga 'tidligere angrep' eller 'at hunden er dårlig skrudd sammen' An

Tisper er noen sære krek... Hannhunder er ti ganger enklere, man vet bedre hvor man har dem liksom.     

Posted Images

Jeg har tenkt ørten ganger på om jeg ikke skulle prøvd hannhund neste gang. Men hjertet sier nei, nei, nei. Nysgjerrigheten sier ja. Hva skal man høre på da? Har ikke lyst på hann i hjertet mitt selv om jeg er dødsbysgjerrig og gjerne skulle hatt en staselig hann som er større enn tispene.

Vanskelig...!

La det være opp til oppdretter? Om du stoler nok på vedkommende? Ta det på individ og ikke på kjønn?

Jeg tror jeg kommer til å gjøre det neste gang, si noe ala "Jeg har hatt hannhund, jeg liker hannhunder, men jeg er nysgjerrig på tisper og tror det er det jeg helst vil ha denne gangen. " Eller noe sånt. Og så la vedkommende bedømme sine valper utifra mine ønsker og deres personlighet og trekk. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grønn gugge fra snoppen, drypper gjerne og lager fine hvite/gul/grønne flekker på gulvet og i hundesenga/hvor enn hunden ligger, hunden vasker seg gjerne en god del ekstra på snoppen. :P Gugga ser man gjerne ikke uten å undersøke, og da allerhelst før de rekker å vaske den bort. (Etter de har sovet f.eks)

 

Ikke nødvendigvis, katarren hos min går ikke over ved bruk av rens dessverre. Aloe Vera Juice i maten i noen måneder derimot gjorde susen, tror jeg, kan hende det bare er en "normal intervall" imellom perioder også. (men dette er jo veldig individuelt, er en tråd her inne om forhudskatarr, så om man søker det opp så finner man nok  tråden, heter noe sånt som, forhudskatarr ender/slutter det aldri?) 

Ble bra etter noen mnd med aloe vera i maten, eller bare ble bra etter noen mnd?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble bra etter noen mnd med aloe vera i maten, eller bare ble bra etter noen mnd?

Han ble bra under perioden med Aloe Vera Juice fra forever living. Om det er juicen som gjorde trikset eller om det har blitt bra av seg selv aner jeg ikke. Han har ikke fått det igjen etterpå, så har ikke fått testa juicen mer enn den ene gangen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her foregår kun jokking ved stress som som oftest oppstår ved besøk (enten hjemme eller hos andre) når en person tulleleker med ham, det er selvfølgelig ikke alltid det skjer men av og til. Det blir selvfølgelig avbrutt av enten meg eller personen.

Tror vi har hatt noe forhudskatarr for jeg har sett gulhvit guffe på tuppen men det har alltid gått over av seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min fjomp er ikke særlig begeistret over ande hannhunder med mindre de har hakket lavere haleføring enn seg selv og er vennlige av seg. Han er usikker ovenfor andre hunder, selv om han har blitt angrepet, fillerist og vært i krangler, så tror jeg rett og slett at det bunner i hvem han er generelt, han er en forsiktig type som ikke er særlig sikker på seg selv. Hvordan han reagerer ovenfor andre hunder tror jeg dog kommer av erfaring. Hanner og tisper av små raser, samt tisper generelt går som regel veldig bra uansett. Keo er en merkelig skrue, så lenge han blir liggende, enten at jeg holder, ber han legge seg eller gjør det frivillig, så går han overens med de fleste. Hva kan det komme av?

Iallefall, dette er Keo og Felix - to intakte hannhunder med 2 års alderforskjell, like livlig, like store og begge med småvansker ovenfor andre hannhunder og generelt litt dust. De møtes i gjennomsnitt én helg hver andre måned. De smeller i hopen noen morgener når de begge er giret opp gjennom trappa, ellers som erteris. De får ikke leke hemningsløst inne siden jeg ikke takler herjing inne, men litt kos, boksing på rygg og tannfekting går fint så lenge de blir liggende og holder seg rolig. De er så fredelig og fine å ha rundt seg, selv om de ikke bor sammen til vanlig :wub:

16155604622_0c8006d293_c.jpg

Edit: Det skulle jeg ikke sagt, for en viss sort hund fant ut at Keo var veldig uvelkommen til å gå forbi beinet sitt. Keo har fått seg skjerm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøv da vell? Det er jo bare en hund, så selv i verste fall så er det jo ingen krise?

Tja... Nei. Det er ikke bare en hund. Den skal leve i sikkert 12 år, og derfor må man jo like den. Og jeg vet ikke, men jeg føler jeg aldri har likt hannhunder :P Men pga fysikken, styrken og utseendet er jeg nysgjerrig. Har jo to fantastiske (helt objektivt såklart) tisper, og trives med det. Men neste hund skal være nøye utvalgt og skal brukes mer enn jeg bruker de jeg har nå, derunder også til utstilling. Og det kan jo hende at hannhund er tingen. :P

Jeg stoler fullt og helt på min opodretter. I alle fall om jeg skal kjøpe fra henne neste gang. Så vi får se. Jeg må tenke og tenke frem til neste valp jeg tror jeg. Velge den beste i kullet uavhengig av kjønn kanskje? Har enn så lenge to, unnskyld uttrykket, kåte tisper hjemme nå. Så så lenge jeg har begge de to er hann uinteressant uansett. Dumme jentene :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja... Nei. Det er ikke bare en hund. Den skal leve i sikkert 12 år, og derfor må man jo like den. Og jeg vet ikke, men jeg føler jeg aldri har likt hannhunder :P Men pga fysikken, styrken og utseendet er jeg nysgjerrig. Har jo to fantastiske (helt objektivt såklart) tisper, og trives med det. Men neste hund skal være nøye utvalgt og skal brukes mer enn jeg bruker de jeg har nå, derunder også til utstilling. Og det kan jo hende at hannhund er tingen. :P

Jeg stoler fullt og helt på min opodretter. I alle fall om jeg skal kjøpe fra henne neste gang. Så vi får se. Jeg må tenke og tenke frem til neste valp jeg tror jeg. Velge den beste i kullet uavhengig av kjønn kanskje? Har enn så lenge to, unnskyld uttrykket, kåte tisper hjemme nå. Så så lenge jeg har begge de to er hann uinteressant uansett. Dumme jentene :P

Ja deg var ikke helt sånn ment, men at en hannhund er faktisk bare en hund det også, så det burde jo ikke bli verre enn at det går fint samme hva du velger selv om det ikke skulle bli helt perfekt, så lenge du velger rase og individ etter hva du vil ha. Selv om hannhund evt skulle vise seg og være feil for deg. En hund i seg selv er selvsagt noe man skal ha lenge og bør trives med. Men når du sier det sånn så bør du kanskje heller se på hvorfor du ikke har likt hannhunder frem til nå å kjenne etter om det er noe du tenker at kan gå bra eller om det er ting du synes er så feil at du ikke orker.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Keiron er 17mnd. i dag faktisk. Generelt sett går han uproblematisk med alle, men små hunder liker han ikke (alle småhunder vi har møtt henger i båndet og snerrer og bjeffer mot oss) så det skjønner jeg. Han er sikker på seg selv og har godt språk, han liker å være sjefen, men jeg ser at han underkaster seg kvikt om han ser at den andre hunden er eldre og mer erfaren. Han vil ikke bråke å sloss, bare leke. Da er bryting og løping kjempe moro. Han kan finne på å ri litt på både hanner og tisper, men får ikke lov til dette og det er uansett ett tegn på at han trenger en liten pause.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min på 9 mnd har akkuratt kommet i puberteten og tror alle vil være bestevenn med han.

Tidligere i dag sto vi å snakket med en mann med en saluki hann. Khal satte seg ned og begynte å pipe fordi Salukien ikke ville hilse på han. Alle er potensielt bestevennen til Khal, uansett kjønn eller størrelse.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider



I min hunde-karriere på 15 år, har jeg hatt tisper i 14 av dem. Så da sier det seg selv at hannhunder og hannhundgreier enda er litt fjernt for meg. Så da tenkte jeg at det kanskje er flere som meg, som av og til sitter med både fornuftige -og dumme spørsmål.

Her kan vi diskutere jokking, snoppevask, hannhundatferd, hannhund alt mulig rart :PHåper flere finner tråden interessant, og at dere hannhund eiere kanskje vet og skjønner meg enn et gammalt tispe skinn som meg gjør :)

Jeg fyrer av med første spørsmålsrunde...

Hva er normalt for hannhunder? Er det egentlig normalt at hannhunder ikke liker enkelte andre hannhunder? Jeg merker på Yoshi, at nå som han er nærmere 15 mnd gammel, så er han langt mer selektiv med hvilke hanner han aksepterer og ikke. Jeg er ikke sikker på om han er usikker, eller utrygg. Men noen hanner kan han bare ikke fordra. Han kan utagere mot veldig store hannhunder, men han gir forvarsel først. Jeg tenker at han kanskje skal passe på tispen sin? Jatzy er jo tispe, selvom hun er snippa. Hvordan skal jeg gå frem med ham nå?

Det jeg har gjort, har vært å unngå å slippe ham med fremmende hanner. Og heller passet på å la ham være med hanner jeg vet det ikke er bråk med, slik at han ikke skal havne i en uheldig situasjon. Jeg har fått høre mye rart om det, bla at han aldri blir bedre om han ikke får hilse på alt og alle -han må jo sosialiseres, for han er jo hannhund. Men det lyder ikke logisk for meg alså.

Men jeg kjenner jeg blir forvirret. Noen som har noen gode råd?


Jeg har hatt 4 hanner, om jeg regner med cockeren som kom i hus da jeg var tenåring og enda bodde hjemme. Og to tisper.

Ingen av hannene har holdt på med jokking i det hele tatt, og snoppevask kun det som er absolutt nødvendig. De har markert langs veiene når de har fått lov, ellers har de gått pent i bånd. Ingen av dem har hatt SÅNN hannhundoppførsel. Men ja jeg har vært litt redd for å få det hver gang jeg har skaffet meg en hann.

Har hatt to tisper, og jeg tror nok jeg foretrekker hanner. Mine har vært veldig enkle, selv om de har vært helt ulike raser: cocker, schæfer, cane corso og labrador. Labradoren har jeg nå, sammen med ei cane corso tispe. Søster til cane corso hannen jeg hadde.

Da jeg bestemte meg for labrador tok jeg egentlig litt sånn oppførsel med i beregningen, for labradorhanner er jo litt kjent for å være glad i mat og sex, så jeg tenkte at her kommer det nok fram. Men neida, han har aldri vist noe sånn oppførsel i det hele tatt. Nå er han en myk hannhund, kanskje de som er mer "dominante" (av mange på et bedre ord) har mer av det? For jeg har jo hørt mye om at labradoren har sterke drifter på sånt, men ikke merket noe til det. Jeg aner ikke når nabotispene har løpetid, f.eks. Vår egen tispe er "snippet". Og vi kan godt ha ei god treningsøkt selv om det er ei løpetispe til stede.

Schæferen var også sånn. Og han var også myk. Veldig grei på alle måter, og gikk bra sammen med alle. Noe labradoren også gjør.

Synes du gjør helt rett når du ikke utsetter hannen din for uheldige opplevelser. Det kan jo lett skje om han får hilse på tilfeldige dere møter på tur. Langt bedre at han har noen få trygge hanner å forholde seg til, og han lærer mye oppførsel fra dem.

Du bør ta han med på tur mye alene. Er de to, girer de seg mye mer opp om dere møter en hunder på veien. Da blir det litt konkurranse mellom dine to, som lett gir seg utslag i utagering. Så tren han på veien alene, og ta dem heller med til skogs der dere går alene så de får løpe fritt. Han blir også mer selvstendig og trygg på seg selv om han får trene på å gå alene og møte andre nå.

Jeg liker både hanner og tisper. Men ja, det er fint å slippe løpetid. Begge kjønn er enkle når de er gode individer, synes jeg. Raseegenskaper spiller også inn på akkurat det. Med en labrador og en cane corso i hus, så er definitivt canen mer komplisert. Men da jeg hadde to cane corso, så hadde jeg større utfordringer og problemer med hannen. Men der er også hannene kjent for å være vanskeligere å hanskes med enn tispene, mens i noen raser spiller ikke kjønn noen rolle sånn.



Gå 1km før de tisser? Har jeg ikke opplevd før, de tispene jeg går tur sammen med tisser ganske raskt på tur, man kan ikke tenke på Chicka, hun løfter beinet og markerer så høyt hun bare kan ca 1000 ganger på tur.... :P:innocent:


Enig der. Maja tisser, bæsjer, og gjør seg ferdig i løpet av max 1 minutt. Mens Laffen må ha minst 10 minutt før han finner de rette flekkene/trærne å tisse på. Hvis de bare skal gjøre fra seg i full fart altså. Vanligvis har de jo litt tid.



Har samme erfaring som deg, og skal derfor aldri ha hannhund. Jevnt over virker det å være mer problemer, spesielt i unghundperioden. Jeg har omtrent ikke kjent en eneste hannhund som ikke har hatt noe av den adferden som jeg oppfatter som krevende og slitsom. Og jo mer jeg leser på sonen, jo fler bekreftelser får jeg på at hannhund ikke er noe for meg...

Men hvem vet, kanskje jeg går glipp av noe :P


Njaa, da jeg hadde to schæfere, så var tispa definitivt den som satte grå hår i hodet på meg, og det hadde egentlig mest med mentalitet å gjøre. Så det kommer nok an på avl og oppdrett også. Samt individ. Så jeg tror man først må velge rett rase for seg, deretter rett oppdretter, og så rett individ, enten det er hann eller tispe.

Jeg har en ung Labrador nå. Han er to år, og han er en drøm å ha på alle måter. Faktisk er han litt av en drømmehund! Men Labrador er en antallsmessig stor rase, og er etterhvert blitt kjent for sin store seksualdrift og for å være både glad i mat og hyper ellers. Med så mange useriøse oppdretter som vi vet finnes, og som omtrent har fabrikkoppdrett av labrador, så er det ikke så merkelig at det kommer mye rart ut i andre enden. Etterhvert blir det en overvekt av disse, og folk tror at labradoren ER sånn som det. Siler man ut der, og er nøye med valg av oppdretter, en som avler på gode hunder på alle måter, så får man labradoren som den er MENT å være. Det er en veldig stor forskjell der, og jeg kan ikke si nok om valg av rett oppdretter. Til tross for mye uvettig og tildels "fabrikkavl", så er det sjelden vi hører om labradorer med dårlig gemytt. Tror også @Bølla har nevnt det, og at labradoren egentlig har et bunnsolid gemytt som har tålt så mye uvettig og dårlig avl, men som til tross for det fortsatt har sitt gode gemytt i behold.

Jaja, dette skulle ikke handle om labradorer, men ettersom jeg tror at både rase, oppdretter og avl er med på å skape forskjellige individ alt etter som, så kan det jo være et eksempel.



Hannhunder tisser på nærmeste kvist. De fleste tisper må ha tur med mindre de er tissetrengte etter min erfaring.
Jækla upraktisk til tider.


Neida, det er bare å stå stille. Så løper de litt fram og tilbake før de setter seg rett ned. Omtrent i fart. Unnagjort på mindre enn 30 sek.



Hat tråd mot tisper dette haha! Hannhunder pisser ned busker, gjerder og alt! Gud! Æsj!
Alle mine tisper har fint kunne løpe ut i hagen og tisse uten problemer(og nesten utelukkende alle jeg kjenner kan tisse på kommando eller løpe ut i hage ol og tisse... Så ser ikke helt denne må gå tur greien...) . Jeg misliker å ha hanner som tisser ned alt i en mils omkrets på besøk..

Og ikke minst å komme hjem til en hund som blir så lykkelig at det går for han.... Ugg.... Ugg... Ugg...

Hormonfrosk er vel et passende ord til en god del Hannhunder.

Blir aldri en hannhund i mitt hus igjen.


Jamen hannhunder flest er da ikke sånn???

Ihvertfall har ikke jeg opplevd noe sånt med mine etterhvert 4 av ulike raser.

De har aldri tisset på alt, de lærte seg fra de var små at de skulle tisse på gress, i grøfta, og ikke gå inn i hager. Jeg tror ikke jeg har lært dem det engang, men ingen har tisset på hekker heller. I skogen, når de er løse, tisser de på det de vil, men de gjør det ikke hele tiden. Bare innimellom. Når de går i bånd, går de ved siden av meg, og da er det hverken snusing eller tissing før de får frisignal. Da kan jeg stoppe opp, så de får snust seg ferdig og tisse der de har lyst.

Jeg innrømmer at jeg må ha to-tre "gå og tiss"-kommandoer før de er ferdige hvis vi bare er ute i hagen, men det er stort sett det eneste minuset, og det er bare et bittelite et :)

Har aldri opplevd å ha en hannhund som blir så glad at det går for han...??? Har aldri opplevd at det har "gått" for de i det hele tatt. Jeg skal innrømme at det er ekkelt, og jeg har hørt om hunder som har gjort både det ene og det andre i den retning, men jeg har ikke opplevd det selv. Ingen av mine har hatt noen interesse av snoppen sin, og den har heller ikke vært aktiv i deres liv. Så de har ikke hatt snoppen ute om de ikke skulle parre seg, og det skjedde aldri, så da ble det ikke noen sånne opplevelser på dem rett og slett.



Æsj, usikker på om han har det faktisk, ikke sett noen flekker på gulvet. Men han er renslig og vasker seg. Få holde ham under oppsyn.

Har fått høre at de kan bli mer plaget med katarr om man renser snabben... Men det kommer kanskje an på merket på rensen ? Jeg er helt blank på dette merker jeg :P


Ikke gjør noe uten grunn. Er det grønn/gul tykk utflod på snoppen som ikke går bort, så må du til med forhudsrens, Men ikke gjør det unødig, det kan trigge forhudskatarr.

Og når/om du må gjøre det, så er det så enkelt som at du kjøper deg ei stoooor sprøye (uten nål), fyller opp med rens, og spruter inni forhuden. Så holder du for hullet (forhuden), så det ikke lekker ut, mens du masserer på utsiden og langs oppover det som er lenger inn. Så slipper du og lar det renne ut..altså hold en bolle under, så du slipper søl. Det tar 2 minutter hvis hunden står i ro.

Jeg har gjort det på kun 1 av mine 4 hanner. Så det er ikke sånn at en må gjøre det uansett når en har hannhund :)

Beklager for mange svar her. Kom litt sent inn i tråden, og det var mye jeg ville svare på. Tenkte det var bedre med flere svar enn et kjempelaaaangt.
Endret av Artemis
Slått sammen innlegg
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det mest slitsomme med hannhund, er "løpetida" dems. Vi har hatt to hannhunder i familien som var helt på tuppa av kåthet rett og slett. Den ene var ekstrem. Det var piping fra morgen til kveld, null matlyst den verste tida. Et ******* rett og slett!

Denne gangen har jeg fått drømme hannhunden, som ikke bryr seg det grann om løpetid. Det var helt til i fjor, da han plutselig i en aldre av 3 år begynte å reagere på løpetiden til ei tispe i nabolaget. Nå får han en liten reaksjon hver gang hun har løpetid, som varer i et par dager. Jeg lurer litt på hvorfor det bare er denne ene tispa han reagerer på, lukter hun mer enn andre tipser? Dette er en hund vi ikke har noen form for omgang med i det hele tatt, men hun oppsøker oss i løpetiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

:heart::heart::heart: HANNER :heart::heart::heart:

Hva hadde dere sagt om dere hadde hatt en kjæreste som ikke viste tegn på maskulinitet og manndom? Hva om dere hadde en kjæreste som aldri turte å ta ansvaret når du eller dine barn ble utsatt for urettferdig eller truende adferd? Hva om dere hadde en kjæreste som aldri vasket bort sin egen smegma?

Tror ikke det blir en humørsyk, bloddryppende tispe i huset her med det første (vil heller si aldri).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hannhund eller tispe er egentlig ett fett. Sjøl om jeg blir gal av tissestyret til eldste tispa (serr, hu holdt seg 3 dager uten å tisse fordi hun ikke fant det riktige stedet, tror vi var ute på tur 20 timer i løpet av de dagene, så var ikke mangel på tur det stod på) og er livredd livmorbetennelse igjen.

Dalmisen her fikk vi jo brukt og kastrert. Eier sa ikke hvorfor han var kastrert, men selv uten baller forsøkte han å betjene seg selv og bedekke tispa når hun stod..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hanhund nr 2 og 3 og svigers har nr 4, ingen av dem har slitt med gugge fra snoppen eller ekstrem snoppevask.

Samme her. Mine 3 hanner har ikke hatt noe gugge eller mye snoppevask. Den ene av mine har hatt forhudskatarr, men det ble jo behandlet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke se noe gugge på ham, har holdt ham under oppsyn noen dager nå. Men er vel kanskje kjekt å kjøpe slik rens for ha i tilfelle :) .

Årsaken til at jeg er bekymret for å få en hyper-sexuell hannhund, er at begge hannene som har vært i min familie har vært totalt, ubrukelige, sex-fikserte møkka bikkjer :sint_01: . Det eneste som sto i huet på dem var å parre. Var de i nærheten av tisper, uavhengi av løpetid, så var det om å gjøre å slafse de bak, sikle, smatte, slafse, jukke de ned, jule dem om opp de protesterte, og rett og slett voldta..... :twitch: Den ene hannen kunne finne på å onanere liksom... Æsj :x Den ene ble kastrert (sluttet med atferden etter det) og den andre ble omplassert.

Det gjorde jo sitt til at jeg fikk ganske store fordommer mot hannhunder...;)

Min er ikke slik, selv om han selvsagt synes tisper er veldig spennende for tiden.. :sleep:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Njaa, da jeg hadde to schæfere, så var tispa definitivt den som satte grå hår i hodet på meg, og det hadde egentlig mest med mentalitet å gjøre. Så det kommer nok an på avl og oppdrett også. Samt individ. Så jeg tror man først må velge rett rase for seg, deretter rett oppdretter, og så rett individ, enten det er hann eller tispe.

Jeg har en ung Labrador nå. Han er to år, og han er en drøm å ha på alle måter. Faktisk er han litt av en drømmehund! Men Labrador er en antallsmessig stor rase, og er etterhvert blitt kjent for sin store seksualdrift og for å være både glad i mat og hyper ellers. Med så mange useriøse oppdretter som vi vet finnes, og som omtrent har fabrikkoppdrett av labrador, så er det ikke så merkelig at det kommer mye rart ut i andre enden. Etterhvert blir det en overvekt av disse, og folk tror at labradoren ER sånn som det. Siler man ut der, og er nøye med valg av oppdretter, en som avler på gode hunder på alle måter, så får man labradoren som den er MENT å være. Det er en veldig stor forskjell der, og jeg kan ikke si nok om valg av rett oppdretter. Til tross for mye uvettig og tildels "fabrikkavl", så er det sjelden vi hører om labradorer med dårlig gemytt. Tror også @Bølla har nevnt det, og at labradoren egentlig har et bunnsolid gemytt som har tålt så mye uvettig og dårlig avl, men som til tross for det fortsatt har sitt gode gemytt i behold.

Jaja, dette skulle ikke handle om labradorer, men ettersom jeg tror at både rase, oppdretter og avl er med på å skape forskjellige individ alt etter som, så kan det jo være et eksempel.

Selvfølgelig kommer det an på avl, oppdrett og individ. Det er også mye problemadferd som ikke er knyttet direkte til kjønn, men disse problemene er urelevante å snakke om når man diskuterer kjønn.

Som jeg skrev så er inntrykket mitt at det jevnt over virker å være mer problemer (av den typen jeg ikke liker) knyttet til hannhunder. Det blir også bekreftet i denne tråden og på forumet her til stadig. Det betyr ikke at jeg tror alle hannhunder har problemer, eller at alle hannhunder er verre enn tisper, eller at alle er enige i at den type adferd i det hele tatt er problematisk. Absolutt ikke. Det betyr enkelt og greit at tispe er et sikrere valg for meg enn det hannhund er.

Det finnes selvsagt inget fasitsvar på hva som er best av hanner og tisper. Rase og individforskjeller spiller en stor rolle, i tillegg har folk forskjellige preferanser. Det noen oppfatter som et problem syns andre er helt ok. Jeg syns f.eks ikke løpetid er noe problem, det er kanskje kjipt akkurat under stådagene når de ikke kan løpe løse, men ellers er det ikke mer jobb enn å ta på dem en truse når de er inne. Andre syns gjerne løpetid er så problematisk at den i seg selv er grunn nok til å ikke skaffe seg tispe.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Selvfølgelig kommer det an på avl, oppdrett og individ. Det er også mye problemadferd som ikke er knyttet direkte til kjønn, men disse problemene er urelevante å snakke om når man diskuterer kjønn.

Som jeg skrev så er inntrykket mitt at det jevnt over virker å være mer problemer (av den typen jeg ikke liker) knyttet til hannhunder. Det blir også bekreftet i denne tråden og på forumet her til stadig. Det betyr ikke at jeg tror alle hannhunder har problemer, eller at alle hannhunder er verre enn tisper, eller at alle er enige i at den type adferd i det hele tatt er problematisk. Absolutt ikke. Det betyr enkelt og greit at tispe er et sikrere valg for meg enn det hannhund er.

Det finnes selvsagt inget fasitsvar på hva som er best av hanner og tisper. Rase og individforskjeller spiller en stor rolle, i tillegg har folk forskjellige preferanser. Det noen oppfatter som et problem syns andre er helt ok. Jeg syns f.eks ikke løpetid er noe problem, det er kanskje kjipt akkurat under stådagene når de ikke kan løpe løse, men ellers er det ikke mer jobb enn å ta på dem en truse når de er inne. Andre syns gjerne løpetid er så problematisk at den i seg selv er grunn nok til å ikke skaffe seg tispe.

Jeg er helt uenig med deg og har helt andre erfaringer.

Når man jobber med dyr så har hannene en helt annen startknapp og iver enn tisper, de er jevnt over straight-up med oss. Man må selvfølgelig være klar over hva man har, og på mange måter kan det være mer jobb med en hannhund enn en tispe, men det betyr overhodet ikke at det er mer problemer. Problemene kommer først når du som eier ikke gjør jobben din.

Jeg har ikke hunder bare for å ha kjæledyr, de er også bruksdyr og da er jeg helt avhengig av individer jeg kan stole på. Der stoler jeg mer på hannhunder enn på tisper som preges av hormonelle forandringer og gudene knows what.

Og for alle som har observert tisper som ikke har gått sammen så er det sjeldent noe mildere enn to hannhunder uten kjemi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt uenig med deg og har helt andre erfaringer.

Når man jobber med dyr så har hannene en helt annen startknapp og iver enn tisper, de er jevnt over straight-up med oss. Man må selvfølgelig være klar over hva man har, og på mange måter kan det være mer jobb med en hannhund enn en tispe, men det betyr overhodet ikke at det er mer problemer. Problemene kommer først når du som eier ikke gjør jobben din.

Jeg har ikke hunder bare for å ha kjæledyr, de er også bruksdyr og da er jeg helt avhengig av individer jeg kan stole på. Der stoler jeg mer på hannhunder enn på tisper som preges av hormonelle forandringer og gudene knows what.

Og for alle som har observert tisper som ikke har gått sammen så er det sjeldent noe mildere enn to hannhunder uten kjemi.

Hvor er du uenig med meg? At tisper ikke er et safere valg for meg enn hanner?

Eller mener du at det finnes et fasitsvar på hva som er best av hanner og tisper?

Hvordan kan du skrive at du har helt andre erfaringer enn meg, når jeg ikke har skrevet mine erfaringer? Det eneste jeg har skrevet er at hanner jenvt over har større sjans for å ha en adferd som jeg ikke liker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke se noe gugge på ham, har holdt ham under oppsyn noen dager nå. Men er vel kanskje kjekt å kjøpe slik rens for ha i tilfelle :) .

Årsaken til at jeg er bekymret for å få en hyper-sexuell hannhund, er at begge hannene som har vært i min familie har vært totalt, ubrukelige, sex-fikserte møkka bikkjer :sint_01: . Det eneste som sto i huet på dem var å parre. Var de i nærheten av tisper, uavhengi av løpetid, så var det om å gjøre å slafse de bak, sikle, smatte, slafse, jukke de ned, jule dem om opp de protesterte, og rett og slett voldta.... :twitch: Den ene hannen kunne finne på å onanere liksom... Æsj :x Den ene ble kastrert (sluttet med atferden etter det) og den andre ble omplassert.

Det gjorde jo sitt til at jeg fikk ganske store fordommer mot hannhunder... ;)

Min er ikke slik, selv om han selvsagt synes tisper er veldig spennende for tiden.. :sleep:

Du trenger ikke kjøpe egen forhudsrens, det holder med sterilt saltvann, eller klorhexidin (mulig den kommer i forskjellige styrker, det er jeg ikke helt sikker på) MYE billigere :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg kan ikke se noe gugge på ham, har holdt ham under oppsyn noen dager nå. Men er vel kanskje kjekt å kjøpe slik rens for ha i tilfelle :) .

Årsaken til at jeg er bekymret for å få en hyper-sexuell hannhund, er at begge hannene som har vært i min familie har vært totalt, ubrukelige, sex-fikserte møkka bikkjer :sint_01: . Det eneste som sto i huet på dem var å parre. Var de i nærheten av tisper, uavhengi av løpetid, så var det om å gjøre å slafse de bak, sikle, smatte, slafse, jukke de ned, jule dem om opp de protesterte, og rett og slett voldta.... :twitch: Den ene hannen kunne finne på å onanere liksom... Æsj :x Den ene ble kastrert (sluttet med atferden etter det) og den andre ble omplassert.

Det gjorde jo sitt til at jeg fikk ganske store fordommer mot hannhunder... ;)

Min er ikke slik, selv om han selvsagt synes tisper er veldig spennende for tiden.. :sleep:

Mye billigere å kjøpe det hvis du trenger det. Her i huset har det til nå vært i hvertfall fire hanhunder og til nå har jeg ikke hatt behov for forhudsrens

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du trenger ikke kjøpe egen forhudsrens, det holder med sterilt saltvann, eller klorhexidin (mulig den kommer i forskjellige styrker, det er jeg ikke helt sikker på) MYE billigere :)

Klorhexidin inni der? :| Er ikke det vel sterke saker for sånt da? (Jeg bruker det for å ta kverken på/forhindre infeksjoner i huden min og har brukt det på betent operasjonssår etter sterilisering av katt)

Må jo i det aller minste skylle helt ekstremt grundig! (Det var dyrelegen veldig klar på når jeg brukte det på betent operasjonssår)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt uenig med deg og har helt andre erfaringer.

Når man jobber med dyr så har hannene en helt annen startknapp og iver enn tisper, de er jevnt over straight-up med oss. Man må selvfølgelig være klar over hva man har, og på mange måter kan det være mer jobb med en hannhund enn en tispe, men det betyr overhodet ikke at det er mer problemer. Problemene kommer først når du som eier ikke gjør jobben din.

Jeg har ikke hunder bare for å ha kjæledyr, de er også bruksdyr og da er jeg helt avhengig av individer jeg kan stole på. Der stoler jeg mer på hannhunder enn på tisper som preges av hormonelle forandringer og gudene knows what.

Og for alle som har observert tisper som ikke har gått sammen så er det sjeldent noe mildere enn to hannhunder uten kjemi.

Kanskje litt ot, men hva bruker du hunden din i? Ble bare nysgjerrig siden jeg ikke vet det fra før :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klorhexidin inni der? :| Er ikke det vel sterke saker for sånt da? (Jeg bruker det for å ta kverken på/forhindre infeksjoner i huden min og har brukt det på betent operasjonssår etter sterilisering av katt)

Må jo i det aller minste skylle helt ekstremt grundig! (Det var dyrelegen veldig klar på når jeg brukte det på betent operasjonssår)

Var vetten som sa det til meg, men jeg brukte saltvann så har ikke testet selv. Men mener den kommer i flere "styrker" så mulig den mildeste ikke er så sterk for huden?

Tråd om emnet: http://hundesonen.no/forum/topic/46650-klorhexidin-som-forhudsrens/

Endret av trulte
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var vetten som sa det til meg, men jeg brukte saltvann så har ikke testet selv. Men mener den kommer i flere "styrker" så mulig den mildeste ikke  er så sterk for huden?

 

Tråd om emnet: http://hundesonen.no/forum/topic/46650-klorhexidin-som-forhudsrens/

Ja ser sånn ut, tror den jeg har er sterk, lukter i hvert fall sterkt sprit/desinfiserende aktig av den :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...