Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I min hunde-karriere på 15 år, har jeg hatt tisper i 14 av dem. Så da sier det seg selv at hannhunder og hannhundgreier enda er litt fjernt for meg. Så da tenkte jeg at det kanskje er flere som meg, som av og til sitter med både fornuftige -og dumme spørsmål.

Her kan vi diskutere jokking, snoppevask, hannhundatferd, hannhund alt mulig rart :PHåper flere finner tråden interessant, og at dere hannhund eiere kanskje vet og skjønner meg enn et gammalt tispe skinn som meg gjør :)

Jeg fyrer av med første spørsmålsrunde...

Hva er normalt for hannhunder? Er det egentlig normalt at hannhunder ikke liker enkelte andre hannhunder? Jeg merker på Yoshi, at nå som han er nærmere 15 mnd gammel, så er han langt mer selektiv med hvilke hanner han aksepterer og ikke. Jeg er ikke sikker på om han er usikker, eller utrygg. Men noen hanner kan han bare ikke fordra. Han kan utagere mot veldig store hannhunder, men han gir forvarsel først. Jeg tenker at han kanskje skal passe på tispen sin? Jatzy er jo tispe, selvom hun er snippa. Hvordan skal jeg gå frem med ham nå?

Det jeg har gjort, har vært å unngå å slippe ham med fremmende hanner. Og heller passet på å la ham være med hanner jeg vet det ikke er bråk med, slik at han ikke skal havne i en uheldig situasjon. Jeg har fått høre mye rart om det, bla at han aldri blir bedre om han ikke får hilse på alt og alle -han må jo sosialiseres, for han er jo hannhund. Men det lyder ikke logisk for meg alså.

Men jeg kjenner jeg blir forvirret. Noen som har noen gode råd?

  • Svar 215
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

har bare hatt tisper som markerer som hanhunder jeg, og lært dem å tisse på kommando, så tissing er ikke et problem for oss på tisper. Syns hanhundene kan være verre å få til å tisse seg "tomme" kjap

Hunder må være det dyret hvor vi mennesker er helt besatt av at hannkjønn må gå overens med hverandre, og om det ikke går, så er det pga 'tidligere angrep' eller 'at hunden er dårlig skrudd sammen' An

Tisper er noen sære krek... Hannhunder er ti ganger enklere, man vet bedre hvor man har dem liksom.     

Posted Images

Skrevet

Mine hanner får ikke hilse på fremmede voksne hanner i hele tatt, gidder ikke lage trøbbel. Den voksne jeg har er utrolig grei,men ikke engang han liker alle.... Han har noen omgangsvenner det får holde :P .

  • Like 1
Skrevet

Noen mener at hanner, når de er unghunder, knapt bør få hilse på noen andre hanner i det hele tatt. I den alderen kan hormonene ta over for hvem som helst, og sjansen er større for at det dermed ender med en negativ erfaring.

All sosialisering er ikke god sosialisering. Hensikten er at hunden skal få utvikle sitt språk og få gode erfaringer med andre hunder, ikke at de på død og liv skal hilse på alt og alle. :)

  • Like 1
Skrevet

Min siste hannhund var en drøm med andre hunder uansett kjønn..

Jeg fulgte rådet fra @Belgerpia og lot han ikke få lov å hilse på andre hannhunder fra han begynte å kjekke seg litt til han var godt voksen.

Han hadde bare en eldre hannhund som var rettferdig og han respekterte dypt som han fikk leke med jevnlig.

Når han var voksen ( typ 4 år, vakke bråmoden han akkurat), gikk han overens med alt av hunder - selv hannhunder som ikke likte hannhunder.

Men han hadde et godt utgangspunkt i mentaliteten tror jeg. Han var ingen bråkmaker av natur..

Den andre hannhunden jeg har oppdratt er heller ingen bråkmaker, men der spiller genetikken all rolle tror jeg.

Han er så overlegent dominant at han ikke gidder bråke og ingen tør bråke med han. .

vi hadde ikke noe bevisst opplegg rundt han , bortsett fra at vi slo ned på bråk og aldri trodde på det å ordne opp selv.

  • Like 2
Skrevet

Det der tåler/tåler ikke hannhunder tror jeg er genetisk. Jeg har to helbrødre som bare tåler kastrater og myndehanner mens tredjemann bare er grei og han blir ikke påvirket av apekattene eller dårlige opplevelser. Han er bare grei der liksom selv om han er den mest nervøse av dem ellers og nok er "svakest" mentalt. Brølaper har de blitt begge to enda yngste helbror har jeg skjermet og holdt unna andre hanner fra han var liten for å unngå at han ble som storebror men det ble rabalder om noen viste finger til ham når han ble voksen allikevel.

  • Like 1
Skrevet

Trym fikk leke med sine faste hannhundvenner til han var mellom 2-3 år, etter det fikk han ikke lov mer (selv om det ikke var noen problemer mellom dem) nå har jeg en rase som er kjent for å være sammekjønnsaggresiv da, så vi ville ikke ta noen sjangser. Nå er han litt uforutsigbar med andre hunder i bånd, tisper går alltid fint når alle er løse (bortsett fra at han skal jokke på nesten alle, veldig irriterendes så han får nesten aldri leke med andre tisper) men i bånd kan han utagerer på både tisper og hanner, jeg gidder ikke bry meg lenger og drar han bare forbi.

Skrevet

Vi har egentlig hele veien prøvd å hatt faste hunde"venner" til Thorvald, og inngått tilfeldig hilsing, og han er jevnt over grei med begge kjønn nå (blir 4 år i april). Han kan svare og egle seg enkelte ganger, men det er stort sett ikke noe problem. Det har til dags dato bare vært et 1-2 hanner han viirkelig ikke har tålt trynet på, han oppfører seg lell, men ser han ikke trives.

Men tror også slikt er ganske arvelig, selv om det selvsagt kan vippe det i en eller annen retning gjennom sosialisering.

Skrevet

Hannhunder er fantastiske☺ selv om jeg kunne tenke meg å prøve tispe så vil nok alltid hannhunder ha det lille ekstra for meg. post-3921-0-25332200-1419592197_thumb.jp

Min har noen få hannhunder han omgås, men stort sett er han ikke begeistret. Så slipper han ikke I hundeparker. Det går som regel veldig greit bare han får tid til å bli trygg, og den andre hannen ikke ypper seg.

Snoppvask er ikke noe problem her I huset. Vaske seg må han få gjøre, men den er fort unnagjort. Verre med tispers glufseslafsing.

  • Like 2
Skrevet

Denne tråden skal jeg følge med på da jeg kanskje får hanne denne gangen, tusen takk for nyttig tråd @Red Merle :flowers:

Jeg lurer på en ting anng dette med hannhunder og samvær med andre hannhunder.

Valpis kommer til å ha sine faste venner som vi går tur sammen med, så egentlig trenger vi ikke å sosialisere med gud og hvermann på tur, men litt hilsing kan den få gjøre så den får litt lek på turer.

MEN, en kamerat av broren min som har vært så mye hos oss at han har blitt "extra broren" min hentet en liten valp (Boxer/labrador blanding :heart: ) på julaften, den er nå straks 9uker.

Passer det at denne hannen kan få leke med min hanne? (hvis det kommer hanne til meg) Eller er ikke det å anbefale?

Vi skal gå valpekurs, men vi tenkte å trene litt sammen også, så de ikke bare blir trent alene hjemme, men får litt selskap i treningen også, noen ganger tenkte vi å bare møtes for tur og lek.

Jeg er bare vant med tispe, og vet at tispe og tispe sammen kan gå bra, men det kan også skjære seg helt.

Chicka hadde en virkelig bestevenninne i mange år Am Akitaen Turbo, de var så gode venner at det var helt rørende å se på de sammen noen ganger.

Da Turbo plutselig fikk beinproblemer og måtte avlives så fikk min venninne ei ny Am Akita tispevalp, denne og Chicka har også gått veldig bra sammen, men nå er ikke Chicka så lekete som hun ar da Turbo var liten, så lille Ziva her vært utrolig flink til å være valp og la gamlemor være i fred når hun har gitt små signaler om det, utrolig fornuftig valp.

Det jeg tenker på er, er tispe sammen tispe det samme som hannhund sammen med hannhund, tenker på det å ta sine forsiktighetsregler?

Jeg pleier alltid å ha mine "regler" når det kommer til sosialisering, aldri stå stille på et sted for lek, gå litt sammen i bånd først før de får hilse og aldri hilsing i bånd, det har jeg gjort med de voksne og det gjelder vel det samme med valper, skulle jeg tro?

@Red Merle håper ikke du føler at jeg kupper tråden din, da kan jeg få dette slettet av en moderator, tråden bare passet så veldig godt til alle spørsmålene jeg har i hodet :)

  • Like 1
Skrevet

Hannhunden her går godt overens med de aller fleste hannhunder, men gjør seg til forbryter med tisper. Jeg hadde liksom forventet det motsatte :P Tør ikke slippe han med tisper for det er så uforutsigbart om han plager dem og slutter når de sier ifra skikkelig høyt, eller om han driter i beskjedene han får og skal eie, banker dem, forsøker å voldta osv. Jeg bestemte meg for en stund siden at jeg ikke orker å ha hannhund igjen, hormonene gjør han mongo i hodet. Det er ikke hyggelig for meg og det kan ikke være hyggelig for han heller å gå med så mye stress og kav. Nå sier jeg ikke at alle hannhunder er sånn, men denne opplevelsen har vært nok til at jeg ikke vil ha hannhund igjen :P

Skrevet

Har hittil som snart 12 år som hundeeier aldri møtt på en tispe som har yppet til bråk mot min hannhund, men andre hannhunder har reagert.

Samtidig har vi en tispe i familien (:lol:) som er den englehunden mot andre, men som kan reagere på enkelte andre, fremmede hunder av samme kjønn når hun er hormonell.

Poenget var at det altså ikke bare er hanner som kan reagere på andre hanner.

Jeg er "hannhundmenneske" tror jeg, og man skal aldri si aldri, men det frister overhodet ikke å ha en inntakt tispe altså. For meg har markering for hver halvmeter på tur, snoppvask og tispetiss-slikking blitt det normale. :teehe:

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Trene sammen er jo aldri noe problem uansett. Ikke tur i bånd heller. Det må de jo lære seg å håndtere uansett om de er venner eller ikke. Om de kan leke sammen må man vurdere på individnivå. De kan uansett omgås uten å måtte leke og herje sammen.

I denne tråden høres jo hannhunder skikkelig vanskelige ut. De er jo ikke det. De er individer, akkurat som tisper.

Skrevet (endret)

Kommer alltid til å ha hannhund jeg,bare så det ikke er tvil om det liksom :D.

Den eneste av mine hunder som har hatt alvorlige samkjønns problemer var en tispe :) .

Endret av Toril
Skrevet

Hannhunden her går godt overens med de aller fleste hannhunder, men gjør seg til forbryter med tisper. Jeg hadde liksom forventet det motsatte :P Tør ikke slippe han med tisper for det er så uforutsigbart om han plager dem og slutter når de sier ifra skikkelig høyt, eller om han driter i beskjedene han får og skal eie, banker dem, forsøker å voldta osv. Jeg bestemte meg for en stund siden at jeg ikke orker å ha hannhund igjen, hormonene gjør han mongo i hodet. Det er ikke hyggelig for meg og det kan ikke være hyggelig for han heller å gå med så mye stress og kav. Nå sier jeg ikke at alle hannhunder er sånn, men denne opplevelsen har vært nok til at jeg ikke vil ha hannhund igjen :P

Er akkurat dette som er mitt mareritt, tenk om jeg får en sånn "slugger" hvis jeg får en hannhund, som du sier så gjør det ikke hundeholdet noe koselig.

Skrevet

Er akkurat dette som er mitt mareritt, tenk om jeg får en sånn "slugger" hvis jeg får en hannhund, som du sier så gjør det ikke hundeholdet noe koselig.

Nei det er ikke noe gøy. Men hannhunder er jo hunder de også, og som det ble sagt er det jo individforskjeller. Men av alle hundene jeg har møtt virker tispene jevnt over som de "enkleste", spesielt med andre hunder. Vi skal forsøke kjemisk kastrering over nyåret da, og se om det hjelper. For vi har nok fått et "ekstremtilfelle".
Skrevet

Jeg er og blir et tispemenneske, så jeg har mine siste hanner nå. En som ikke liker andre hunder, og en som går greit med det meste. Ingen av dem er ekle eller ufine med tisper.

Snoppevask er ikke noe problem her, men vi sliter med markering inne, eller slette, det er så og si borte. Men det er nok mer et eier og oppdragelse og flokksammensetningsproblem mer enn et hannhundproblem i så måte. Jeg har jo to hanner som ikke liker hverandre og i tillegg en tredje boende på samme tungt som begge var enige om at de hater.

  • Like 1
Skrevet

Min hannhund er ihvertfall veldig enkelt og går godt overens med nesten alle hannhunder. Julaften med 1 tispe (ca 6-8år gammel) og 5 hannhunder (da tre rundt året og en på 3 og en på 10) var ikke noe problem og null knuffing. Tetris er også en sånn som tar hintet om noen sier ifra til ham. Men vi har hatt noen hendelser med jevngamle som prøver å finne sin plass, men det har aldri vært noe alvor i det. Akkurat nå og frem til han blir moden unngår jeg for mye hilsing på andre hunder annet enn de han kjenner og jeg vet han går godt overens med.

Jeg har ihvertfall ingen planer om tisper. Jeg føler aldri at jeg helt skjønner hvor jeg har dem, mens hannhunder er enkle sjeler.

Nå har jeg sett individuelle forskjeller selvfølgelig, men jevnt over er det hannhunder for alle penga her!

Skrevet (endret)

Det kommer nok mye ann på rase og, anngående det med "herjing" med tisper. Mange Staffehanner er f.eks veldig hormonelle og skal sleike, sniffe og jokke på tisper. Tuva liker derfor ikke Staffehanner noe særlig, men hun går overens med de fleste tisper uansett rase.

Red: Før så var jeg hannhundmenneske, mens jeg nå har blitt tispemenneske. Føler de sammarbeider bedre med mennesker enn hannhundene gjør :P

Endret av Stine
Skrevet

Jeg synes hannhunder er mye enklere jeg. Men så har jeg bare hatt en hannhund som har hatt problemer med andre hunder, men det var til gjengjeld uansett kjønn.

Han hadde så mye issues at han hadde neppe vært greiere som tispe.

Hannhunder er enkle og ukompliserte.

Også må de ikke gå 1 km før de tisser. Veldig praktisk.

Grunnen til at vi har tispe er at sambo foretrekker det og jeg ikke har store motforestillinger. Men jeg gruer meg til løpetid...

  • Like 1
Skrevet

Hannhunden her går godt overens med de aller fleste hannhunder, men gjør seg til forbryter med tisper. Jeg hadde liksom forventet det motsatte :P Tør ikke slippe han med tisper for det er så uforutsigbart om han plager dem og slutter når de sier ifra skikkelig høyt, eller om han driter i beskjedene han får og skal eie, banker dem, forsøker å voldta osv. Jeg bestemte meg for en stund siden at jeg ikke orker å ha hannhund igjen, hormonene gjør han mongo i hodet. Det er ikke hyggelig for meg og det kan ikke være hyggelig for han heller å gå med så mye stress og kav. Nå sier jeg ikke at alle hannhunder er sånn, men denne opplevelsen har vært nok til at jeg ikke vil ha hannhund igjen :P

Jeg skjønner frustrasjonen din, men du har nok, i likhet med meg, fått et ekstrem-tilfelle ja. Felix er den verste hannhunden jeg har vært borti når det kommer til tisper (og enkelte hannhunder også faktisk...). Han tar fullstendig av, skal ri og er ikke tilsnakkende på noe som helst plan. Alt blokkeres.

Dog fungerer han stort sett helt fint med tisper han kjenner og omgås ofte. Nærmer det seg løpetid (eller han bare tror det er løpetid), er det en annen sak. So I hear you sister!

MEN; Jeg har en hannhund til og han er en engel i forhold. Null tull. Han kan godt gå tur sammen med løpetisper uten å plage dem (han er myk og det holder med et kremt så går han unna)og trening sammen med tisper/løpetisper er ikke noe problem. Han er rett og slett en drøm når det kommer til alt sånt. Han sutrer litt ekstra hvis tispa har stådager, men vi omgås ikke så mange tisper at det er et problem. Han er rett og slett genial :)

Ang fremmede hannhunder så får de ikke hilse. Det er ikke noe problem å gå tur sammen med en fremmed hannhund og de venner seg fort til andre, men det kommer litt an på individet om jeg slipper de. Felix kan være ufin (bjeffer og tøffer seg) pga usikkerhet, mens Blaze bare later som han er tøff inntil noen forteller han at han ikke er det :P

Blaze var forresten på tur med to fremmede whippsegutter forleden og det var null problem å la han gå løs sammen med dem. Felix derimot gikk i bånd, ikke fordi han bråka, men fordi han skulle jokke på hele gjengen...

Såeh ja, hannhunder er utrolig forskjellige de også :)

Skrevet

Siden jeg har hatt to hannhunder med hver sine problemer så er jeg overbevist om at tisper generelt sett er greiere å ha med å gjøre, og som @Stine nevner, har lettere for å samarbeide med fører. Men innerst inne er jeg ikke helt sikker på om det faktisk er slik, og så var det den løpetida da... og tissinga, som @Mud nevner. Med en hannhund så finn en hvilken som helst forhøyning med enn en halv cm over bakken, så er det unnagjort, liksom.

Jeg er enig med flere over her at det handler mye om genetikk (og dermed til dels rase også?) hvordan de forholder seg til andre hannhunder. Og jeg synes den med å holde hannhundene unna andre hanner fra de begynner å modnes til de er voksne i hodet er en bra ting. Vi gjorde også det med Kovu. Han går overens med det aller, aller meste så lenge han ikke er i bånd.Jeg har vel faktisk til gode å se ham bråke med noen andre enn Odin da. Men han er også en jevnt over veldig stødig og mentalt stabil hund. I bånd er det noen hunder som får gjennomgå (på avstand), og om Odin er med så er variablene litt annerledes og terskelen nok litt lavere.

Odin er jo en liten historie for seg selv, men jeg tror han faktisk kunne vært en slik som gikk overens med alle, om han hadde vært minus en uerfaren eier og et par ubehagelige hendelser det første leveåret sitt. Når det er sagt så er det flere i hans nære slekt som har/hatt aggresjonsproblemer, så vanskelig å si.

  • Like 1
Skrevet

Det jeg synes er litt rart er at Trym er gris mot de fleste tisper, men ikke de to her hjemme! Han har aldri vært intens eller jokket på tispene vi har hjemme, ikke engang når de har løpetid (kun prøvd seg under stådagene, men det er jo naturlig) er han som mannfolk flest som tror at gresset er grønnere på andre siden? :teehe:

  • Like 1
Skrevet

Jeg har både tisper og hanner, og har alltid hatt det. Min oppfattning uavhengig av rase, er at om du får en skikkelig purkete tispe, så hadde jeg tatt 10 yppete hanner any day. Tispene mener ALVOR når de sloss, det er mye styggere, og tisper bærer "nag" lengre enn hannene gjør. Hannene er også mye lettere å ha med å gjøre, om du gir de skikkelig beskjed EN gang, så holder det, mens tispene jevnt over må ha påminnelser om reglementet. Jeg har per dags dato 3 hanner og 5 tisper under samme tak, hvis jeg ikke drev med oppdrett ville alle mine bikkjer vært hanner ;)

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...