Gå til innhold
Hundesonen.no

Kaller du deg for mamma/pappa i forhold til hunden din?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har forstått det slik at veldig mange bruker ord som mamma/pappa eller mor/far ovenfor dyra sine. Gjør du det? Hvorfor, og hva mener du om det? Er det å menneskeliggjøre hunder for mye, eller har de rett og slett overtatt plassen som barn normalt ville hatt? De er jo familiemedlemmer, men er de også de moderne barna våre? Erstatter vi barn med kjæledyr?

  • Svar 135
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Guri, gøyalt! Ser på den første Harry Potter-filmen hvor dragen Nordbert blir klekka på bordet hos Gygrid. Idet dragen snur seg mot han, kommer følgende: "Oh bless him! He knows his mommy!" fra den sk

Under juletreet vårt så ligger det gave til mamma og pappa fra Trym, Tuva og Vigdis og omvendt + at dissa firbeinte får fra mormor og morfar og jeg tenker oldemor har noe på lur og (farmoren min) Bikk

Jeg kaller meg "mamsen". Det signaliserer at jeg har et omsorgsansvar, at jeg eeeelsker hundene mine, og at jeg ikke er fullstendig kreisi dog lady som trur jeg er morra deres. Mine hunder er ikke

Skrevet

Vi kaller oss "mor" og "far". Det har bare "blitt sånn" :) Min mamma som bor i nabohuset er "bæstemor", mens min pappa, som bor sørpå ikke er "bæstefar"... Vi har ingen barn selv, men ser ikke på hundene som barna våre.

Skrevet

Jeg gjorde det før jeg fikk barn.

Nå føles det plutselig unaturlig. Jeg kaller meg ingenting ovenfor bikkja egentlig, og de andre i husholdningen er det naturlig å bruke navnet til når jeg prater med henne.

Jeg tror hun mener jeg heter "mamma" da, naturlig nok. Hun hører meg bli tiltalt og ropt etter med det ordet x-antall ganger i døgnet.

  • Like 1
Skrevet

Jeg kaller meg "mamsen". Det signaliserer at jeg har et omsorgsansvar, at jeg eeeelsker hundene mine, og at jeg ikke er fullstendig kreisi dog lady som trur jeg er morra deres. :D

Mine hunder er ikke erstatning for barn, bare for å ha sagt det. :P

  • Like 7
Skrevet

Jepp selvfølgelig :D:D Det er ikke en erstatning for barn, eller noen form for moderne barn, men de er jo bebisene mine da! :wub: Mamma, pappa og svigermor er besta (både mamma og svigermor) og besten :wub:

Skrevet

Ja det gjør vi, hvertfall innad i familien. Men vi har barn så kaller oss det stort sett hele tiden uansett :)
"Pappan orker du å starte på middagen?"
"Mamma skal hjelpe deg..."

Skrevet

Nei!

Andre må gjøre som de vil, men jeg er IKKE mor til mine hunder, og blir irritert hvis andre omtaler meg som mor til hundene mine.

Signerer denne!

Skrevet

Ikke søren, selv om jeg sier at Strider er pappa-gutt og at han skal gå til pappaen sin.. (Strider er veldig veldig glad i gubben, han lyder ikke gubben, men er sykt glad i han), men jeg er definitivt ikke noen mor eller mamma i hundesetting. Hundene er ikke barna mine, eller erstatning for barn men vesener som er fantastisk flotte i seg selv, de behøver ikke menneskeliggjøres - de er så fine som de er!

Og personlig synes jeg at det grenser til menneskeliggjøring ved å omtale seg som mor eller mamma i forhold til hunder, men jeg ser poenget til feks @Kangerlussuaq og @SandyEyeCandy, mor som i betydning matmor/personen som tar vare på hunden/-ene.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Nei. Jeg er veldig glad i dem, og de er familie, men de er ikke barna mine og jeg er ikke mammaen deres.

Skrevet

Ja det gjør jeg, i sånn type "gå å vekke pappa!". Eller "ja mamma et glad i deg hun".

Syntes overhodet ikke det er menneskeliggjøring når det gjøres litt spøkefullt, det er overhodet ikke sånn at vi eller noen andre tror Tetris er sønnen vår liksom. Han er en hund og ingen erstatning for barn. Selvom jeg bruker ordet mamma istedenfor mamsen eller hu mor, så har det samme betydning for meg, altså matmor.

Aner ikke om jeg kommer til å endre talemåte når junior plopper ut, det vil tiden vise.

  • Like 2
Skrevet

Nei. Familien min og typen har derimot adoptert hele den sjargongen. Sjukt irriterende, men får de ikke til å gi seg (og jeg merker deres språkbruk driver å smitter).

Skrevet

Nei!

Andre må gjøre som de vil, men jeg er IKKE mor til mine hunder, og blir irritert hvis andre omtaler meg som mor til hundene mine.

Signerer! Ikke er han ungen min og blir aldri det heller, men er nok av folk som vil kalle ham det da, da blir jeg irritert (mest på innsiden). Dessuten treffer han så ofte sin biologiske mor, hun er mamma :)

Skrevet

Ja, ja og ja her og :P Eller, vi er muttern og fattern. Mine (og gubbens) foreldre er bestemor og bestefar. Nå til jul gir vi gave fra bikkjene til gubben, og da står det: Til fattern, fra Pluto og Bjørn. :icon_redface: Og omvendt.

Guest Michellus
Skrevet

Jepp :P Men mest for moro skyld, så kjedelig å kalle oss matmor og matfar, men det er heller andre navn for det da. De er ikke barna våre, men heller mer "barna våre". De blir innimellom nicknamed "barna" her i hus, men for det meste går de under "bikkjene" eller "dyra". Så her er det "mæms" og "pæps", morfar bor nede, mormor er ofte kyllingmormor (fordi hun kommer med kylling til dem) og farmor er farmor eller roastbeeffarmor :P

Skrevet

Haha, kult at noen faktisk kan bli IRRITERT av at jeg bruker betegnelsen "mor" rundt hund :lol:

Da vet jeg hva jeg skal si ekstra høyt ved siden av artemis/bones og margrete når jeg er i nærheten av de :devilbanana:

Ka moooor di sir.... :D

Skrevet

Når jeg prater om andre så sier jeg gjerne "matmor/-far til Fridoline" for jeg synes det høres litt koseligere ut enn "eieren til -".

Selv kaller jeg meg matmor, mamsen, eller humom - som er sammenslåing av human mom, jeg liker den best.

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...