Gå til innhold
Hundesonen.no

Kaller du deg for mamma/pappa i forhold til hunden din?


Chako
 Share

Recommended Posts

Jeg har forstått det slik at veldig mange bruker ord som mamma/pappa eller mor/far ovenfor dyra sine. Gjør du det? Hvorfor, og hva mener du om det? Er det å menneskeliggjøre hunder for mye, eller har de rett og slett overtatt plassen som barn normalt ville hatt? De er jo familiemedlemmer, men er de også de moderne barna våre? Erstatter vi barn med kjæledyr?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 135
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Guri, gøyalt! Ser på den første Harry Potter-filmen hvor dragen Nordbert blir klekka på bordet hos Gygrid. Idet dragen snur seg mot han, kommer følgende: "Oh bless him! He knows his mommy!" fra den sk

Under juletreet vårt så ligger det gave til mamma og pappa fra Trym, Tuva og Vigdis og omvendt + at dissa firbeinte får fra mormor og morfar og jeg tenker oldemor har noe på lur og (farmoren min) Bikk

Jeg kaller meg "mamsen". Det signaliserer at jeg har et omsorgsansvar, at jeg eeeelsker hundene mine, og at jeg ikke er fullstendig kreisi dog lady som trur jeg er morra deres. Mine hunder er ikke

Vi kaller oss "mor" og "far". Det har bare "blitt sånn" :) Min mamma som bor i nabohuset er "bæstemor", mens min pappa, som bor sørpå ikke er "bæstefar"... Vi har ingen barn selv, men ser ikke på hundene som barna våre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjorde det før jeg fikk barn.

Nå føles det plutselig unaturlig. Jeg kaller meg ingenting ovenfor bikkja egentlig, og de andre i husholdningen er det naturlig å bruke navnet til når jeg prater med henne.

Jeg tror hun mener jeg heter "mamma" da, naturlig nok. Hun hører meg bli tiltalt og ropt etter med det ordet x-antall ganger i døgnet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke søren, selv om jeg sier at Strider er pappa-gutt og at han skal gå til pappaen sin.. (Strider er veldig veldig glad i gubben, han lyder ikke gubben, men er sykt glad i han), men jeg er definitivt ikke noen mor eller mamma i hundesetting. Hundene er ikke barna mine, eller erstatning for barn men vesener som er fantastisk flotte i seg selv, de behøver ikke menneskeliggjøres - de er så fine som de er!

Og personlig synes jeg at det grenser til menneskeliggjøring ved å omtale seg som mor eller mamma i forhold til hunder, men jeg ser poenget til feks @Kangerlussuaq og @SandyEyeCandy, mor som i betydning matmor/personen som tar vare på hunden/-ene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det gjør jeg, i sånn type "gå å vekke pappa!". Eller "ja mamma et glad i deg hun".

Syntes overhodet ikke det er menneskeliggjøring når det gjøres litt spøkefullt, det er overhodet ikke sånn at vi eller noen andre tror Tetris er sønnen vår liksom. Han er en hund og ingen erstatning for barn. Selvom jeg bruker ordet mamma istedenfor mamsen eller hu mor, så har det samme betydning for meg, altså matmor.

Aner ikke om jeg kommer til å endre talemåte når junior plopper ut, det vil tiden vise.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei!

Andre må gjøre som de vil, men jeg er IKKE mor til mine hunder, og blir irritert hvis andre omtaler meg som mor til hundene mine.

Signerer! Ikke er han ungen min og blir aldri det heller, men er nok av folk som vil kalle ham det da, da blir jeg irritert (mest på innsiden). Dessuten treffer han så ofte sin biologiske mor, hun er mamma :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Jepp :P Men mest for moro skyld, så kjedelig å kalle oss matmor og matfar, men det er heller andre navn for det da. De er ikke barna våre, men heller mer "barna våre". De blir innimellom nicknamed "barna" her i hus, men for det meste går de under "bikkjene" eller "dyra". Så her er det "mæms" og "pæps", morfar bor nede, mormor er ofte kyllingmormor (fordi hun kommer med kylling til dem) og farmor er farmor eller roastbeeffarmor :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, kult at noen faktisk kan bli IRRITERT av at jeg bruker betegnelsen "mor" rundt hund :lol:

Da vet jeg hva jeg skal si ekstra høyt ved siden av artemis/bones og margrete når jeg er i nærheten av de :devilbanana:

Ka moooor di sir.... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...