Gå til innhold
Hundesonen.no

Kaller du deg for mamma/pappa i forhold til hunden din?


Chako
 Share

Recommended Posts

Jeg har forstått det slik at veldig mange bruker ord som mamma/pappa eller mor/far ovenfor dyra sine. Gjør du det? Hvorfor, og hva mener du om det? Er det å menneskeliggjøre hunder for mye, eller har de rett og slett overtatt plassen som barn normalt ville hatt? De er jo familiemedlemmer, men er de også de moderne barna våre? Erstatter vi barn med kjæledyr?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 135
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Guri, gøyalt! Ser på den første Harry Potter-filmen hvor dragen Nordbert blir klekka på bordet hos Gygrid. Idet dragen snur seg mot han, kommer følgende: "Oh bless him! He knows his mommy!" fra den sk

Under juletreet vårt så ligger det gave til mamma og pappa fra Trym, Tuva og Vigdis og omvendt + at dissa firbeinte får fra mormor og morfar og jeg tenker oldemor har noe på lur og (farmoren min) Bikk

Jeg kaller meg "mamsen". Det signaliserer at jeg har et omsorgsansvar, at jeg eeeelsker hundene mine, og at jeg ikke er fullstendig kreisi dog lady som trur jeg er morra deres. Mine hunder er ikke

Vi kaller oss "mor" og "far". Det har bare "blitt sånn" :) Min mamma som bor i nabohuset er "bæstemor", mens min pappa, som bor sørpå ikke er "bæstefar"... Vi har ingen barn selv, men ser ikke på hundene som barna våre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjorde det før jeg fikk barn.

Nå føles det plutselig unaturlig. Jeg kaller meg ingenting ovenfor bikkja egentlig, og de andre i husholdningen er det naturlig å bruke navnet til når jeg prater med henne.

Jeg tror hun mener jeg heter "mamma" da, naturlig nok. Hun hører meg bli tiltalt og ropt etter med det ordet x-antall ganger i døgnet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke søren, selv om jeg sier at Strider er pappa-gutt og at han skal gå til pappaen sin.. (Strider er veldig veldig glad i gubben, han lyder ikke gubben, men er sykt glad i han), men jeg er definitivt ikke noen mor eller mamma i hundesetting. Hundene er ikke barna mine, eller erstatning for barn men vesener som er fantastisk flotte i seg selv, de behøver ikke menneskeliggjøres - de er så fine som de er!

Og personlig synes jeg at det grenser til menneskeliggjøring ved å omtale seg som mor eller mamma i forhold til hunder, men jeg ser poenget til feks @Kangerlussuaq og @SandyEyeCandy, mor som i betydning matmor/personen som tar vare på hunden/-ene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det gjør jeg, i sånn type "gå å vekke pappa!". Eller "ja mamma et glad i deg hun".

Syntes overhodet ikke det er menneskeliggjøring når det gjøres litt spøkefullt, det er overhodet ikke sånn at vi eller noen andre tror Tetris er sønnen vår liksom. Han er en hund og ingen erstatning for barn. Selvom jeg bruker ordet mamma istedenfor mamsen eller hu mor, så har det samme betydning for meg, altså matmor.

Aner ikke om jeg kommer til å endre talemåte når junior plopper ut, det vil tiden vise.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei!

Andre må gjøre som de vil, men jeg er IKKE mor til mine hunder, og blir irritert hvis andre omtaler meg som mor til hundene mine.

Signerer! Ikke er han ungen min og blir aldri det heller, men er nok av folk som vil kalle ham det da, da blir jeg irritert (mest på innsiden). Dessuten treffer han så ofte sin biologiske mor, hun er mamma :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Jepp :P Men mest for moro skyld, så kjedelig å kalle oss matmor og matfar, men det er heller andre navn for det da. De er ikke barna våre, men heller mer "barna våre". De blir innimellom nicknamed "barna" her i hus, men for det meste går de under "bikkjene" eller "dyra". Så her er det "mæms" og "pæps", morfar bor nede, mormor er ofte kyllingmormor (fordi hun kommer med kylling til dem) og farmor er farmor eller roastbeeffarmor :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, kult at noen faktisk kan bli IRRITERT av at jeg bruker betegnelsen "mor" rundt hund :lol:

Da vet jeg hva jeg skal si ekstra høyt ved siden av artemis/bones og margrete når jeg er i nærheten av de :devilbanana:

Ka moooor di sir.... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Etter 3 ganske intensive dager (pga at jeg har hatt tannlegetimer og diverse surr så jeg vil han skal være sliten) hvor han har fått sine 11-12 km hver dag så skal han ha hviledag i dag, dvs vi går en tur over jordet og lar ham løpe litt fritt (som han pleier å gjøre, men når jeg går ved siden av så pleier han å løpe litt i skogen her borte) også kaster vi litt ball og trener litt på kommandoer + biltur som han ivertfall før satte veldig stor pris på men nå tar som en selvfølge, men det er ivertfall et avbrekk. Lengre løpetur på grus må vente litt til da grusveien i skogen er klissvåt. Så det er kanskje 5 km grus, og 7 km asfalt, korter vi ned blir det kanskje 5 km grus og 3 km asfalt eller bare 5 km bare grus men det blir veldig kort for ham. Det er vanskelig å finne så mye andre steder her for ham å løpe. Har hatt ham hos dyrlegen til sjekk for sikkerhets skyld og alt er tipp topp. Han hopper høyt i været av glede når han skal på tur, så det feiler ham ikke noe men av en eller annen grunn bekymrer belastningsskader meg veldig for jeg vet hvor viktig turene er for ham og han er bare 3 år.
    • Det regner stadig, men oppunder taket energi inne, det tillater ikke Ede's forplan å holde orientert mot noe konstruktivt hele dagen, så tur må vi gå, tenkte Maskot. På med regndekken og potesokker for å holde ham så komfortabel som mulig. Etter 10 minutter forkastet vi planer om å gå i 30, og tok bussen resten av veien til posten istedenfor, for å hente flere par sturdy Fjällräven bukser til å berge muttern gjennom Ede's pågående wannabe a mondio star fase.  Det bebreidende blikket forteller alt.  ..og våtere skulle han bli, for det var et stykke å gå mellom bussen og posten også, og det begynte bøtte ned. Ede tråkket i en dyp dam og fikk vann i tre av sokkene, hvilket han ble så kald av at han skalv da bussen tilbake endelig kom etter 15 min venting på holdeplasen. Helt ok å gå tom for Nom Moms minuttet før bussen kom, for no reward var nødvendig for å bekrefte Edes kjærlighet til den deilig tørre og varme bussen. Ede var allerede så glad i å reise med buss at han trekker mot bussholdeplasser og ser forventingsfullt på bussene når de kommer, og er skuffet når de passerer. I dag skled 'liker buss' over i 'elsker buss'.  ..og mutteren elsker sine nye, solide bukser som tåler wannabe ringsportstjerne valp. 
    • Takk for svar! Ja så klart miniatyrrase! 🙈😂 Mor fikk løpetid når hun var 8 mnd og var eneste tispe i kullet, halvsøsken som jeg vet om har hatt vanlig løpetid. Har vært på årskontroll, alt var normalt da ☺️
    • 6 kg er en miniatyrrase. Manglende løpetid kan skyldes alt fra genetikk, stress, sykdom eller andre ting. Hvordan var moren? Evt. søsken? Hvis det var melketann hun mistet så kan hun jo bare være sent utviklet, men du kan jo ta en tur til dyrlegen å få sjekket det ut og snakke med dem, det er jo uansett tid for årskontroll og helsesjekker.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...