Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Et veldig vanskelig og pessimistisk innlegg fra meg, med håp om at svarene skal være mer positive!

Jeg hører ofte om hunder med kroniske plager, ofte uten diagnose, eller med litt diffuse diagnoser:

Typisk kløe, ledd- og muskelsmerter, pussig atferd, gjentagende infeksjoner, anfall, osv. Ikke nødvendigvis alle symtomer på samme hund, men gjerne flere symptomer hvor mistanken kan gå i retning av ulike allergier, immunforsvar, borreliose, osv.

I mange tilfeller bruker eier en haug med penger og krefter for å finne svaret, hunden må gjennomgå mange undersøkelser og store deler av tiden ha mye vondt eller ubehag.

Hvis det er en stor sannsynlighet for at hunden skal bli bra så er det kanskje greit å la hunden gjennomgå perioder med smerter/ubehag, men det jeg lurer på er om det er en reell sannsynlighet for å finne årsaken og kurere hunden. Blir hundene bedre?

Jeg har selv opplevd periodevis kløe på et par av mine hunder. Jeg brukte masse penger på å finne ut av problemet, uten at det hjalp. Hundene led ikke så det var kun lommeboka, og egentlig så brukte jeg nok bare en brøkdel av det mange bruker på sine hunders kroniske plager, så jeg skal ikke klage. Hadde det vært kronisk og hundene hatt det vondt så hadde jeg antageligvis vurdert avlivning ganske tidlig nettopp fordi jeg har hørt om og kjenner såpass mange som ikke har kommet noen vei og endt opp med å avlive allikevel :-( (Men sånt vet man ikke før man er der, selvsagt.)

Så det jeg ønsker å høre om er erfaringer med kroniske, diffuse plager, og hvordan dere vurderer hvor lenge og mye dere vil prøve å finne årsak og behandling, samt hvordan dere vurderer livskvaliteten opp mot ubehag og evt. bivirkninger på medisin. Vi har diskutert terskel for avlivning når hunden har atferdsproblemer - både av hensyn til hunden og eieren, men hvor går grensen for avlivning av syke hunder som ikke er døende?

Skrevet

Krutt er veldig plaget av kløe og infeksjoner i huden. Vi snakker blemmer, åpne sår, sår på øyet etc. han går på en shitload av medisiner og har det i perioder veldig lite bra med seg selv.

JEG syns han burde fått slippe for lenge siden, men det er ikke min hund, så. På kløfrie dager sover han hele tiden. Han klarer ikke slappe av ellers.

edit kan skrive mer om det senere, litt tungvindt å skrive med brukket hånd.

Skrevet

Jeg har tidligere avlivd en hund som hadde diffuse kroniske plager. Da han var 3 år og 3 mnd fikk jeg nok! Da sa det stopp og jeg orket ikke mer. Både for hunden sin del og min egen.

Nå sitter jeg egentlig i samme båten igjen med Minion, det er vel sånn sett null sjanse for bedring, kun behandle symptomer og la bikkja leve så lenge den har livskvalitet og flere bra dager enn dårlige.
Men det tærer på psyken merker jeg, det å ha en kronisk syk hund hvor sykdommen er diffus.


Så mitt svar. Diffuse kronisk syke hunder er noe dritt, og man lar de leve så lenge de har en bra livskvalitet og ikke går rundt med smerter.

  • Like 1
Skrevet

Pax har siden han var liten fått stadige hudinfeksjoner, gule staphylokokker. Alle tester er negative, så vi står igjen med "noe atopisk". Driver symptombehandling med klorhexedinsjampo og evt antibiotika hvis det setter seg for hardt for sjampoen. Forebygger med kosttilskudd og B12 injeksjoner. Det funker greit, men han hater jo å dusje, så de periodene er litt kjipe. Almenntilstanden er heldigvis helt normal, så bortsett fra litt periodevis kløe så lider han ikke.

Nå har vi startet på Atopica, og det ser ut til å funke veldig bra. Endelig noe som faktisk holder han friskere/mer symptomfri! Huden er mye bedre og mykere, han klør gjevnt mindre, pelsen er blankere, tykkere og tettere og han har fått tilbake pelsen bak albuene og mellom tærne der han var nesten naken. Så nå krysser vi fingrene for at det varer, for dette diffuse "noe" er noe dritt.

Skrevet

Min har hatt diffuse plager i snart tre år(periodevisoppkast som blir markant værre av stress, lang tid mellom måltid og medisin/andre akutte plager).

Vetrinæren vi gikk til ga diagnosen "omgangssyke" første gangen, andre gangen ble han satt på skånefôr for sensitiv mage, tredje gangen fikk han diagnosen kronisk magekatarr ogen pillekur. Fjerde gangen ville vetrinæren bare gi meg canicur mot spyinga, og om jeg ville ha sterkere medisin måtte jeg komme til ny undersøkelse.. ny undersøkelse 12 ganger i året?? Jeg konfererte med en vi trener med som er vetrinær, og hun syns det var rart at jeg ikke hadde fått med kvalmestillende, syrenøytraliserende og magehinnebeskyttende tabletter, når dyrlegen hadde diagnostisert han med magekatarr.

Lang historie kort; krangling mellom meg og vetrinæren, jeg følte jeg ikke ble tatt seriøst, henta ut journalen og dro til ny vetrinær(som ble informert om at jeg kom dit fordi jeg var *****g misfornøyd med vetrinæren vi var hos).

Den nye vetrinæren tok kaizer rett inn til gastroskopi, tok biopsi av tarmen og utvidet blodprøve! Jeg fikk med tabletter mot magesår, med resept for et helt år, og han ringte dagen etter for å spørre hvordan det gikk!

Biopsien viste helicobacter bakterier i tarmen, kaizer ble satt på en hestkur av en antibiotika, og antagligvis blir han helt frisk!!

Jeg var bestemt på at om den nye dyrlegen ikke fant noe som hjalp, så skulle dyret få slippe. 3år med undersøkelser var nok. Men så viste det seg at så fort jeg fant en vetrinær som faktisk lyttet til hva jeg sa, så gikk det an å behandle!

Så nå håper jeg kuren funker så godt som nye vetrinæren mener den skal gjøre:)

  • Like 1
Skrevet

Så lenge hunden har god livskvalitet, så ser jeg ikke noe problem med å holde den i live. Men dersom hunden lider av behandling og sykdom, og livet kun består av lidelse, så ville jeg ha avlivet.

Vår forrige schäfer sleit hele livet med kløe, hudinfeksjoner, hudproblemer, mageproblemer, allergi (mot så å si alt av innendørs- og utendørsallergener). Hun var mye syk, og vi var stamkunder hos veterinæren. MEN, hun hadde god livskvalitet. Hun var en glad og lykkelig hund, og tålte godt behandling og stell og veterinærbesøk. Hun døde rett før hun ble 10 år, da av noe helt annet. Hadde hun vært deprimert og plaget, så hadde hun selvfølgelig fått slippe, men hun var lykkelig og glad fram til hun ble akutt syk da hun var 9,5 år, og da skjønte vi at nå var det slutt.

  • Like 1
Skrevet

Nå har jeg fårr min andel av slike bikkjer siste årene.
Ene haltet kraftig fra hun var ca 4 mnd gammel. Vi utredet og utredet og rehabiliterte i tro på at dette var noe diffust muskel-greie-aktig. Med to treninger per uke i basseng, nektet henne å løpe (på vetrinærens anbefaling) og lot henne kun gå i skritt-fart i flere mnd. Etter 6 mnd på denne måten med svømmetrening og rehabilitering, og ganske mange tusen mindre på kontoen, skulle vi la henne prøve å få øke tempoet litt. Da kollapsa ho. Videre utredning viste da medfødt hjertefeil og fremskreden hjertesvikt. Så hun ble avlivet i alder av 14 mnd.
Siste med kløe var kort.h.collien Easy, hun klødde vel egentlig helt fra starten av da vi overtok henne, men siden jeg ikke kjente rasen da, tenkte jeg at de kanskje hadde litt tørr pels. Men så fikk hun løpetid to mnd senere og det tok helt av. Først trodde vi det var skabb, pga sårene og hårtapet og infeksjonen i huden og hun fikk tre skabb-kurer, pluss antibiotika og kortison, og ble litt bedre, for deretter å bli mye verre igjen. Nye utredninger, påvist uttalt allergi mot det meste, og vi gikk over på spesialdiett av kun fjærkre som var det eneste hun tålte. Kombinert med kortison. Men hun ble bare verre og verre og til slutt var hun bare slapp og uten gnist uansett hva vi gjorde. Orket nesten ikke røre på seg. Da ble hun avlivet. Jeg burde ha avlivet tidligere, men håpet i det lengste på en forbedring....

Skrevet

Jeg husker min tantes skotte hadde masse problemer med allergi og kløing. De utredet, behandlet og forsøkte mange ulike ting over lang tid. Til slutt valgte min tante å avlive hunden selv om alt ikke var utprøvd. Som tenåring forsto jeg ikke den avgjørelsen, men jeg gjør det nå.

Skrevet

Her var ting difust også. Så ifust at jeg gikk ikke til veten. det jeg ser nå i ettertid er han var umulig å dressere og gangen var valpete. Men tingen startet før han var 5 måneder. Først etter lang stund som litt over et år så ble det så ille at han sa fra. Først til en vet som sa ja her er det noe galt så til en til som sa her er alt rett så til kiropraktor som tok tre låsninger og lurte på muligens delvis avrevet muskel. Da hadde vi startet på rimadyl, det ble i alt 40 dager med den. så veten hjemme som jeg bestilte bruks test, hun mente at jeg burde ta en mr før jeg bestemte meg. Der fant dem endelig betennelse i lårmuskulaturen 10 dager til på rimadyl. Så fikk han også laserbehandling og skulle være bra. Fikk tilbakefall og litttil på rimadyl. og litt laser. Så skar han seg opp på tredeputene på begge potene og det ble to runder med pencelin pga betennelse. Under runde en så fikk han bedre finmotorikk, har nå i ettertid beholdt finmotorikken han fikk, men mistet ca tre kg med muskler. HAn går bra og er mye lettere å dressere, nå er det bare normalt høye forventninger som kan komme i mellom. Så vi må trene mye fysisk for at han skal komme opp i form igjen. Men ja noe ganger går ting bra

Skrevet

Dpbbeltposter:

HAr også tidligere vert gjennom difuseplager som viste seg å være allergi for det meste. Den gangen holdt jeg liv i hunden alt for lenge. Så med denne var jeg bedre forbredt, og godt er det at vi fant ut av tingene til slutt.

Skrevet

Rocky har hatt diffuse smerter i bakparten, første gang fant vi en låsning bak der og trodde den var problemet. Da at det har gått inflammasjon i området rundt som førte til smertene, 14 dager på smertestillende og ro, 2 timer med kiropraktor og han var smertefri igjen. Ikke mange ukene senere så var smerten tilbake. Denne gang røntget(Rønket?) vi og fant forandringer i bakparten, dyrelegen konkluderte med små/startende forkalkninger, men skal få andre til å se på dem også og drøfte sammen. Bildene av hofter blir sent inn til avleser.
CT er en mulighet, men utifra det hun kunne se så vil behandlingen være den samme uansett resultat av en CT. Rett og slett smertestillende ved behov, eventuelt regelmessige timer hos kiro. Operasjon er også en mulighet, men hun mente det ikke var gunstig med mindre plagene blir mye værre iom det er så små "flekker", operasjon blir ofte ikke utført før forkalkningen er mye større. Han er jo 8 år straks og man må veie alder, livskvalitet og progronser opp mot hverandre.
Sånn sett er både jeg og dyrelegen enig, heller et kortere smertefritt liv på smertestillende enn ett lenger liv med smerter.

Skrevet

Sch med dårlig imunforsvar, store våteksem flekker i perioder og hadde sensitiv mage (bæsjet opp i 11 ganger daglig). Våteksemen klarte jeg behandle utvortes, og ble bedre etter X antall allergi för og prøvde ett "billig" för som både magen og kroppen ellers tålte veldig bra. Fungerte bra helt til han fikk magedreining, og døde. Antar han fikk så store nekroser o.l. pga det dårlige imunforsvaret (ett lite kutt ble for eksempel alltid betent o.l. )

Broren endret atferd og viste seg etter mange-mange røntgen, smertestillende osv å komme til rett veterinær og han hadde da små forandringer i ryggen. Fungerte ikke tiltross for små forandringer og ble avlivet.

Med tanke på hvor lang tid det gjerne tar å finne ut hva som feiler mennesker med diffuse plager på ledd/muskler o.l. så syns jeg ikke det er rart at det er vanskelig å utrede hunder og finne rett behandling. Man skal ha litt flaks på veien også.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Men når jeg skiller dem så biter hun meg. Hun blir helt vill i blikket og i kroppen og alt. De kan aldri være alene sammen. Jeg kan heller ikke la hun være på ett rom og jeg ber hun bli når den andre er på andre siden av døra. Da løper hun og biter meg i bånda. Eller i armen. 
    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...