Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kopiert fra FB

Roxanne MeyerArendal og Omegn Hundeklubb

Hei. Jeg har akutt behov for hjelp til å omplassere mine to sloughis, Azaar (9) og Bahij (8), og håper noen kan hjelpe meg å finne trygge hjem til dem hos erfarne, ansvarsfulle og kjærlige hundefolk, helst på Sør- eller Østlandet (jeg bor i Arendal). Jeg har uhelbredelig kreft, og har blitt betydelig svekket den siste tiden, så jeg frykter at det begynner å haste.

Førstkommende tirsdag, 9. desember, kommer det en artikkel i Se og Hør om oss. Jeg håper at hvis mange nok deler dette med folk de kjenner, så vil jeg forhåpentligvis finne gode hjem til guttene mine mens jeg ennå er i stand til å ordne det selv. Det vil ikke bli aktuelt å sende dem til omplassering via fremmede.

Sloughien er en svært gammel og sjelden ørkenjaktmynde fra Nord-Sahara. Den har et sterkt jaktinstinkt, en nærmest katteaktig uavhengighet (men knytter seg sterkt til "sine" mennesker), har ingen kjente helseproblemer, bryr seg ikke om lydighetstrening, og trenger minst én times luftetur hver dag. De trives best i rolige hjem uten små barn. Pga jaktinstinktet kan de ikke slippes løse der det er vilt eller husdyr. De vil ikke kunne bo sammen med katter eller kaniner. De er forøvrig noen skikkelig late sofapoteter som ikke krever stort annet enn behagelige møbler med en stabel varme pledd oppå seg. Og de trenger kjærlighet. En ensom sloughi er en ulykkelig sloughi.

Jeg kan nås på e-postadresse [email protected] for bilder og mer informasjon. Eventuelt via Facebook; søk på Roxanne Meyer.

Skrevet

Så trist å høre, kjenner henne ikke, men vet hvem det er da hun er aktiv på hundegrupper på FB (og sikkert andre forum).

Håper virkelig hundene får gode hjem sammen.

Skrevet

Oi det var trist å lese - jeg kjenner ikke henne personlig, men møtt både henne og Azaar for mange år siden.

Skrevet

Huff, håper det ordner seg!

Hadde vi hatt plass, mulighet og økonomi skulle jeg vurdert det, har en softspot for disse pensjonistene :wub:

Skrevet

Jeg syns bare dette er ræva trist. Jeg kjenner ikke Roxanne personlig, men vi er venner på FB og har en del felles venner. Jeg skulle så ønske at jeg kunne hjelpe. Jeg har ikke kapasitet til flere hunder selv, men vil så gjerne hjelpe :(

Skrevet

Er det en delbar fbstatus - så kan jeg gjerne dele. Men regner i grunnen med at den allerede er kommet ut til myndefolka jeg har kontakt med.

Skrevet

Er det en delbar fbstatus - så kan jeg gjerne dele. Men regner i grunnen med at den allerede er kommet ut til myndefolka jeg har kontakt med.

Ja, jeg har delt den nå i kveld så du finner den på veggen min :)
  • Like 1
Skrevet

Mine fungerer fint med dem så lenge vi går tur men jeg tør ikke ta inn voksne hanner til mine,skulle gjerne hatt Azaar. Fint at alle deler for det begynner nok å haste litt dessverre. Forferdelig situasjon å være i for Rox på alle måter :icon_cry:

Skrevet

Det er nå jeg forbanner at jeg leier en liten leilighet. De to gutta skulle fått leve resten av sine dager sammen med sirkusjentene som jeg trur hadde elska dem, hadde jeg eid og hatt plass. Fader ass, for en helt grusom situasjon for et menneske å komme i. :( Håper noen kommer dem til unnsetning.

Skrevet

Får si som de andre her. Hadde jeg bare hatt tid og plass så skulle gjerne de to middelaldrende vofsene fått bo her resten av sine liv. Men tror det holder med Siberians og en fremtidig maskott.

Skrevet

Det er nå jeg forbanner at jeg leier en liten leilighet. De to gutta skulle fått leve resten av sine dager sammen med sirkusjentene som jeg trur hadde elska dem, hadde jeg eid og hatt plass. Fader ass, for en helt grusom situasjon for et menneske å komme i. :( Håper noen kommer dem til unnsetning.

Høres jo ut som perfekte hunder for lite plass innendørs (og for deg forøvrig)

Go for it :P

Skrevet

Høres jo ut som perfekte hunder for lite plass innendørs (og for deg forøvrig)

Go for it :P

Enig, inneplass tror jeg ikke disse gutta bryr seg så mye om. (Men det må jo funke for eier også da. :lol: )

  • Like 2
Skrevet

Deler Roxannes statusmelding som ligger åpent ute på FB nå:


Noen ganger i livet opplever man noe totalt uventet som løser en hel kjede med problemer på én gang. Jeg kan med hånden på hjertet si at beskjeden jeg fikk akkurat nå er det mest uventede og gledelige jeg noensinne har kunne drømt om.

Azaar og Bahij har fått et nytt hjem. Ikke hver for seg, men sammen. Ikke bare i Agderfylkene et sted, men rett i nærheten, på Rykene. Ikke hos fremmede, men hos noen jeg kjenner. Ikke bare hundevante folk, men myndevante. Og de har en afghanertispe fra før av.

For en tid siden adopterte min venninne Kari Lene yngstemann i flokken min, Djilál. Da jeg plutselig ble mye dårligere forrige uke, tilbød hun seg å passe Azaar og Bahij også mens jeg lette etter omplasseringshjem til dem. Og nå har hun og familien hennes avgjort at de ikke orker tanken på å sende dem fra seg igjen.

Dermed blir hele flokken min boende samlet hos en myndevant familie jeg kjenner, på en gård med en stor, myndesikker innhegning og masse turområder i nærheten. Jeg kan ha dem hos meg så mye jeg vil, jeg kan besøke dem, og jeg vet at de nå har et trygt og kjærlig hjem resten av livet. En bedre løsning enn dette kan jeg ikke forestille meg.

Takk, Kari Lene. Du er en engel. Nå kan jeg takle utfordringene i tiden jeg har igjen uten å måtte bekymre meg for hundene. Du har rett og slett oppfylt mitt siste store ønske i Prosjekt Livsglede."

--

  • Like 34
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...