Gå til innhold
Hundesonen.no

2 Sloughis trenger nye hjem


Recommended Posts

Kopiert fra FB

Roxanne MeyerArendal og Omegn Hundeklubb

Hei. Jeg har akutt behov for hjelp til å omplassere mine to sloughis, Azaar (9) og Bahij (8), og håper noen kan hjelpe meg å finne trygge hjem til dem hos erfarne, ansvarsfulle og kjærlige hundefolk, helst på Sør- eller Østlandet (jeg bor i Arendal). Jeg har uhelbredelig kreft, og har blitt betydelig svekket den siste tiden, så jeg frykter at det begynner å haste.

Førstkommende tirsdag, 9. desember, kommer det en artikkel i Se og Hør om oss. Jeg håper at hvis mange nok deler dette med folk de kjenner, så vil jeg forhåpentligvis finne gode hjem til guttene mine mens jeg ennå er i stand til å ordne det selv. Det vil ikke bli aktuelt å sende dem til omplassering via fremmede.

Sloughien er en svært gammel og sjelden ørkenjaktmynde fra Nord-Sahara. Den har et sterkt jaktinstinkt, en nærmest katteaktig uavhengighet (men knytter seg sterkt til "sine" mennesker), har ingen kjente helseproblemer, bryr seg ikke om lydighetstrening, og trenger minst én times luftetur hver dag. De trives best i rolige hjem uten små barn. Pga jaktinstinktet kan de ikke slippes løse der det er vilt eller husdyr. De vil ikke kunne bo sammen med katter eller kaniner. De er forøvrig noen skikkelig late sofapoteter som ikke krever stort annet enn behagelige møbler med en stabel varme pledd oppå seg. Og de trenger kjærlighet. En ensom sloughi er en ulykkelig sloughi.

Jeg kan nås på e-postadresse [email protected] for bilder og mer informasjon. Eventuelt via Facebook; søk på Roxanne Meyer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så trist å høre, kjenner henne ikke, men vet hvem det er da hun er aktiv på hundegrupper på FB (og sikkert andre forum).

Håper virkelig hundene får gode hjem sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine fungerer fint med dem så lenge vi går tur men jeg tør ikke ta inn voksne hanner til mine,skulle gjerne hatt Azaar. Fint at alle deler for det begynner nok å haste litt dessverre. Forferdelig situasjon å være i for Rox på alle måter :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nå jeg forbanner at jeg leier en liten leilighet. De to gutta skulle fått leve resten av sine dager sammen med sirkusjentene som jeg trur hadde elska dem, hadde jeg eid og hatt plass. Fader ass, for en helt grusom situasjon for et menneske å komme i. :( Håper noen kommer dem til unnsetning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nå jeg forbanner at jeg leier en liten leilighet. De to gutta skulle fått leve resten av sine dager sammen med sirkusjentene som jeg trur hadde elska dem, hadde jeg eid og hatt plass. Fader ass, for en helt grusom situasjon for et menneske å komme i. :( Håper noen kommer dem til unnsetning.

Høres jo ut som perfekte hunder for lite plass innendørs (og for deg forøvrig)

Go for it :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Deler Roxannes statusmelding som ligger åpent ute på FB nå:


Noen ganger i livet opplever man noe totalt uventet som løser en hel kjede med problemer på én gang. Jeg kan med hånden på hjertet si at beskjeden jeg fikk akkurat nå er det mest uventede og gledelige jeg noensinne har kunne drømt om.

Azaar og Bahij har fått et nytt hjem. Ikke hver for seg, men sammen. Ikke bare i Agderfylkene et sted, men rett i nærheten, på Rykene. Ikke hos fremmede, men hos noen jeg kjenner. Ikke bare hundevante folk, men myndevante. Og de har en afghanertispe fra før av.

For en tid siden adopterte min venninne Kari Lene yngstemann i flokken min, Djilál. Da jeg plutselig ble mye dårligere forrige uke, tilbød hun seg å passe Azaar og Bahij også mens jeg lette etter omplasseringshjem til dem. Og nå har hun og familien hennes avgjort at de ikke orker tanken på å sende dem fra seg igjen.

Dermed blir hele flokken min boende samlet hos en myndevant familie jeg kjenner, på en gård med en stor, myndesikker innhegning og masse turområder i nærheten. Jeg kan ha dem hos meg så mye jeg vil, jeg kan besøke dem, og jeg vet at de nå har et trygt og kjærlig hjem resten av livet. En bedre løsning enn dette kan jeg ikke forestille meg.

Takk, Kari Lene. Du er en engel. Nå kan jeg takle utfordringene i tiden jeg har igjen uten å måtte bekymre meg for hundene. Du har rett og slett oppfylt mitt siste store ønske i Prosjekt Livsglede."

--

  • Like 35
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...