Gå til innhold
Hundesonen.no

2 Sloughis trenger nye hjem


Recommended Posts

Kopiert fra FB

Roxanne MeyerArendal og Omegn Hundeklubb

Hei. Jeg har akutt behov for hjelp til å omplassere mine to sloughis, Azaar (9) og Bahij (8), og håper noen kan hjelpe meg å finne trygge hjem til dem hos erfarne, ansvarsfulle og kjærlige hundefolk, helst på Sør- eller Østlandet (jeg bor i Arendal). Jeg har uhelbredelig kreft, og har blitt betydelig svekket den siste tiden, så jeg frykter at det begynner å haste.

Førstkommende tirsdag, 9. desember, kommer det en artikkel i Se og Hør om oss. Jeg håper at hvis mange nok deler dette med folk de kjenner, så vil jeg forhåpentligvis finne gode hjem til guttene mine mens jeg ennå er i stand til å ordne det selv. Det vil ikke bli aktuelt å sende dem til omplassering via fremmede.

Sloughien er en svært gammel og sjelden ørkenjaktmynde fra Nord-Sahara. Den har et sterkt jaktinstinkt, en nærmest katteaktig uavhengighet (men knytter seg sterkt til "sine" mennesker), har ingen kjente helseproblemer, bryr seg ikke om lydighetstrening, og trenger minst én times luftetur hver dag. De trives best i rolige hjem uten små barn. Pga jaktinstinktet kan de ikke slippes løse der det er vilt eller husdyr. De vil ikke kunne bo sammen med katter eller kaniner. De er forøvrig noen skikkelig late sofapoteter som ikke krever stort annet enn behagelige møbler med en stabel varme pledd oppå seg. Og de trenger kjærlighet. En ensom sloughi er en ulykkelig sloughi.

Jeg kan nås på e-postadresse rox.meyer@gmail.com for bilder og mer informasjon. Eventuelt via Facebook; søk på Roxanne Meyer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så trist å høre, kjenner henne ikke, men vet hvem det er da hun er aktiv på hundegrupper på FB (og sikkert andre forum).

Håper virkelig hundene får gode hjem sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine fungerer fint med dem så lenge vi går tur men jeg tør ikke ta inn voksne hanner til mine,skulle gjerne hatt Azaar. Fint at alle deler for det begynner nok å haste litt dessverre. Forferdelig situasjon å være i for Rox på alle måter :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nå jeg forbanner at jeg leier en liten leilighet. De to gutta skulle fått leve resten av sine dager sammen med sirkusjentene som jeg trur hadde elska dem, hadde jeg eid og hatt plass. Fader ass, for en helt grusom situasjon for et menneske å komme i. :( Håper noen kommer dem til unnsetning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nå jeg forbanner at jeg leier en liten leilighet. De to gutta skulle fått leve resten av sine dager sammen med sirkusjentene som jeg trur hadde elska dem, hadde jeg eid og hatt plass. Fader ass, for en helt grusom situasjon for et menneske å komme i. :( Håper noen kommer dem til unnsetning.

Høres jo ut som perfekte hunder for lite plass innendørs (og for deg forøvrig)

Go for it :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Deler Roxannes statusmelding som ligger åpent ute på FB nå:


Noen ganger i livet opplever man noe totalt uventet som løser en hel kjede med problemer på én gang. Jeg kan med hånden på hjertet si at beskjeden jeg fikk akkurat nå er det mest uventede og gledelige jeg noensinne har kunne drømt om.

Azaar og Bahij har fått et nytt hjem. Ikke hver for seg, men sammen. Ikke bare i Agderfylkene et sted, men rett i nærheten, på Rykene. Ikke hos fremmede, men hos noen jeg kjenner. Ikke bare hundevante folk, men myndevante. Og de har en afghanertispe fra før av.

For en tid siden adopterte min venninne Kari Lene yngstemann i flokken min, Djilál. Da jeg plutselig ble mye dårligere forrige uke, tilbød hun seg å passe Azaar og Bahij også mens jeg lette etter omplasseringshjem til dem. Og nå har hun og familien hennes avgjort at de ikke orker tanken på å sende dem fra seg igjen.

Dermed blir hele flokken min boende samlet hos en myndevant familie jeg kjenner, på en gård med en stor, myndesikker innhegning og masse turområder i nærheten. Jeg kan ha dem hos meg så mye jeg vil, jeg kan besøke dem, og jeg vet at de nå har et trygt og kjærlig hjem resten av livet. En bedre løsning enn dette kan jeg ikke forestille meg.

Takk, Kari Lene. Du er en engel. Nå kan jeg takle utfordringene i tiden jeg har igjen uten å måtte bekymre meg for hundene. Du har rett og slett oppfylt mitt siste store ønske i Prosjekt Livsglede."

--

  • Like 36
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...