Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det greit å ta/redde en hund?


Helianthus
 Share

Recommended Posts

Jeg blir litt desillusjonert over saker jeg leser om hvor man vet at dyr har det vondt (det være seg mishandling, dårlig stell, mm) og hvor det tar fryktelig lang tid før noen griper inn. I saken med Freddy (collien som ble mishandlet av eieren sin) tok det 8 måneder fra eieren ble dømt for dyremishandling til hunden ble hentet av mattilsynet.

Hvis du var naboen eller på andre måter i nærheten av en hund (eller et annet dyr) som led, kunne du funnet på å stjele hunden med god samvittighet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det var snakk om alvorlige tilfeller og det ikke virket til å nytte å få gjort noe med saken på lovlig måte, er jeg ganske sikker på, og håper selv, at jeg hadde turt å gjøre noe, ja.

Når det er snakk om at det kan være fare for liv, er det alltid riktig å gjøre noe med saken mener jeg, så får man heller ta evt. konsekvensene av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har vært for mange eksempler der folk setter lovlydighet foran muligheten til å redde liv, og det er jo ikke lenge siden det har hatt katastrofale følger her i landet.

Nå har ikke dette jeg sier nå noe med hund å gjøre så er jo ikke noen grunn til å dra videre på den, men at det er eksempler på det, og det er ikke slik det bør være. Og tror helt klart at de menneskene som valgte å ikke gjøre noe når de kunne, har veldig mye mer dårlig samvittighet i ettertid, enn de som eventuelt får en dom når de har prøvd eller klart å gjøre det som faktisk er det riktige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg vet om flere hunder som ikke akkurat lever under optimale forhold, mye alene, lite mosjon ift behov, klyping i ører etc, uten at jeg av den grunn kommer til å stjele hunden.

I ekstreme tilfeller med mishandling, så tror jeg faktisk at jeg kunnet gjort det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ozu er et resultat av nettopp det. Han ble egentlig kjøpt av en eldre kvinne, som hadde en flott og stor hage. Problemet var at det var alt han så - han ble satt i hagen som liten valp helt alene, og der tilbrakte han dagene. Da oppdretteren fikk vite det, så reiste hun og tok Ozu tilbake. Det er derfor han var fire måneder gammel da jeg kjøpte han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner personlig til noen tilfeller hvor folk har tatt til seg katter. I de tilfellene var det ikke regelrett mishandling, men manglende oppfølging og stell. Når eierene reiser fra katten sin i flere uker uten å sørge for oppfølging av dyret trenger jo kattene faktisk at noen griper inn.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det måtte i såfall vært et helt ekstremt tilfelle med mishandling og ekstrem vanskjøtsel. Det er ofte jeg ser hundehold jeg er uenig med,som naboen som har en dvergschnauzer jeg til dags dato aldri har sett henne gå tur med. Til gjengjeld står den store mengder av dagen i hagen og bjeffer. Eller enda verre, foreldrene tiden kompis av guttungen, som gang på gang får "gale" hunder som må avlives eller omplasseres, men som likevel får seg hund om igjen og om igjen. (Og grunnen til at hundene blir gale, etter min mening, er understimulering og dårlig sosialisering. Akkurat nå driver de og ødelegger en liten cockerspanielvalp.) men så lenge forholdene ikke er av en slik art at det er umiddelbar fare for hunden, synes jeg ikke man kan heve seg over loven.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, man kan ikke ta loven i egne hender slik, og må bruke det apparatet som finnes i Norge. Om man mener MT jobber for sent, får man ta i bruk litt sterkere hjelpemidler, og presse MT offentlig

Enig

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner til noen som har gjort det, var en spanielsak som hadde stukket av fra eier, den var flokete, skitten og tydelig underernært. Eier ble funnet og det var en rusavhengig som egentlig ikke brydde seg så mye, det kom frem at bekjente av vedkommende flere ganger hadde anmeldt til MT og prøvd å få ham til å gi fra seg hunden.

Mine bekjente valgte utifra det å omplassere hunden til andre, første kjøper av hunden, (som hadde solgt den til noen som hadde gitt den til rusmisbrukeren) sto enda som eier på chip å sa seg villig til å signere eierbytteskjema til eventuell ny eier om det ble funnet.

Gikk noen lapper hos hundefrisør og i mat, men svjv lever hunden idag et fint liv hos noen som bryr seg om den :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer helt an på. Er det tydelig mishandling, åpenbar banking, typ møkk opp etter ørene, underernæring, sår o.l så hadde jeg nok iallefall lånt den litt, dersom forholdet allerede er meldt men det ikke er skjedd noe. Om ikke ville jeg dokumentert forholdene, sendt til MT og varslet om at dersom det ikke skjer noe ila kort tid tatt den med meg til dyrlegen og låne den. Jeg hadde varslet eier da. Synes ikke man skal gå å "tie ihjel" ting. Vi må tørre å snakke åpent om slike forhold, også til de det gjelder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...