Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det greit å ta/redde en hund?


Helianthus
 Share

Recommended Posts

Jeg blir litt desillusjonert over saker jeg leser om hvor man vet at dyr har det vondt (det være seg mishandling, dårlig stell, mm) og hvor det tar fryktelig lang tid før noen griper inn. I saken med Freddy (collien som ble mishandlet av eieren sin) tok det 8 måneder fra eieren ble dømt for dyremishandling til hunden ble hentet av mattilsynet.

Hvis du var naboen eller på andre måter i nærheten av en hund (eller et annet dyr) som led, kunne du funnet på å stjele hunden med god samvittighet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det var snakk om alvorlige tilfeller og det ikke virket til å nytte å få gjort noe med saken på lovlig måte, er jeg ganske sikker på, og håper selv, at jeg hadde turt å gjøre noe, ja.

Når det er snakk om at det kan være fare for liv, er det alltid riktig å gjøre noe med saken mener jeg, så får man heller ta evt. konsekvensene av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har vært for mange eksempler der folk setter lovlydighet foran muligheten til å redde liv, og det er jo ikke lenge siden det har hatt katastrofale følger her i landet.

Nå har ikke dette jeg sier nå noe med hund å gjøre så er jo ikke noen grunn til å dra videre på den, men at det er eksempler på det, og det er ikke slik det bør være. Og tror helt klart at de menneskene som valgte å ikke gjøre noe når de kunne, har veldig mye mer dårlig samvittighet i ettertid, enn de som eventuelt får en dom når de har prøvd eller klart å gjøre det som faktisk er det riktige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg vet om flere hunder som ikke akkurat lever under optimale forhold, mye alene, lite mosjon ift behov, klyping i ører etc, uten at jeg av den grunn kommer til å stjele hunden.

I ekstreme tilfeller med mishandling, så tror jeg faktisk at jeg kunnet gjort det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ozu er et resultat av nettopp det. Han ble egentlig kjøpt av en eldre kvinne, som hadde en flott og stor hage. Problemet var at det var alt han så - han ble satt i hagen som liten valp helt alene, og der tilbrakte han dagene. Da oppdretteren fikk vite det, så reiste hun og tok Ozu tilbake. Det er derfor han var fire måneder gammel da jeg kjøpte han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner personlig til noen tilfeller hvor folk har tatt til seg katter. I de tilfellene var det ikke regelrett mishandling, men manglende oppfølging og stell. Når eierene reiser fra katten sin i flere uker uten å sørge for oppfølging av dyret trenger jo kattene faktisk at noen griper inn.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det måtte i såfall vært et helt ekstremt tilfelle med mishandling og ekstrem vanskjøtsel. Det er ofte jeg ser hundehold jeg er uenig med,som naboen som har en dvergschnauzer jeg til dags dato aldri har sett henne gå tur med. Til gjengjeld står den store mengder av dagen i hagen og bjeffer. Eller enda verre, foreldrene tiden kompis av guttungen, som gang på gang får "gale" hunder som må avlives eller omplasseres, men som likevel får seg hund om igjen og om igjen. (Og grunnen til at hundene blir gale, etter min mening, er understimulering og dårlig sosialisering. Akkurat nå driver de og ødelegger en liten cockerspanielvalp.) men så lenge forholdene ikke er av en slik art at det er umiddelbar fare for hunden, synes jeg ikke man kan heve seg over loven.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, man kan ikke ta loven i egne hender slik, og må bruke det apparatet som finnes i Norge. Om man mener MT jobber for sent, får man ta i bruk litt sterkere hjelpemidler, og presse MT offentlig

Enig

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner til noen som har gjort det, var en spanielsak som hadde stukket av fra eier, den var flokete, skitten og tydelig underernært. Eier ble funnet og det var en rusavhengig som egentlig ikke brydde seg så mye, det kom frem at bekjente av vedkommende flere ganger hadde anmeldt til MT og prøvd å få ham til å gi fra seg hunden.

Mine bekjente valgte utifra det å omplassere hunden til andre, første kjøper av hunden, (som hadde solgt den til noen som hadde gitt den til rusmisbrukeren) sto enda som eier på chip å sa seg villig til å signere eierbytteskjema til eventuell ny eier om det ble funnet.

Gikk noen lapper hos hundefrisør og i mat, men svjv lever hunden idag et fint liv hos noen som bryr seg om den :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer helt an på. Er det tydelig mishandling, åpenbar banking, typ møkk opp etter ørene, underernæring, sår o.l så hadde jeg nok iallefall lånt den litt, dersom forholdet allerede er meldt men det ikke er skjedd noe. Om ikke ville jeg dokumentert forholdene, sendt til MT og varslet om at dersom det ikke skjer noe ila kort tid tatt den med meg til dyrlegen og låne den. Jeg hadde varslet eier da. Synes ikke man skal gå å "tie ihjel" ting. Vi må tørre å snakke åpent om slike forhold, også til de det gjelder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...