Gå til innhold
Hundesonen.no

Puddel, er hjemme alene problemer/ seperasjonsangst vanlig?


tmp
 Share

Recommended Posts

Puddelen er jo selskapshund og avlet for just det, være nær eier. Rett tilnærming og trening ifht å være alene hjemme er så klart avgjørende om det skal fungere, MEN hvordan opplever dere som kjenner rasen det? Er dette et utbredt problem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har dvergpuddel, og hun har absolutt ingen problemer med å være alene. Ikke noe stress, ikke noen uhell inne, ingen ødelegging av ting. Hun er veldig kosedyr og vil helst være i armkroken hele tiden, men har likevel ikke noe problem med å være alene. Ikke har jeg lagt noe særlig jobb i å trene det opp heller. Hun var 4,5mnd da jeg fikk henne, og hun ble raskt latt alene mens jeg var borte. Aldri noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nabon har en storpuddel som holder et konstant leven når han er alene.. ikke lite lyd heller, jeg hører det godt en etasje og 3 leiligheter bortenfor, og han holder det gående uansett hvor lenge eier er borte:( nå får den heldigvis være hos "bestemor" når eier er på jobb).

I følge eieren er ikke dette uvanelig, og hunden er i avl.

Det var all min kunnskap om storpuddel og separasjonsangst;p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puddelen er jo selskapshund og avlet for just det, være nær eier. Rett tilnærming og trening ifht å være alene hjemme er så klart avgjørende om det skal fungere, MEN hvordan opplever dere som kjenner rasen det? Er dette et utbredt problem?

Tror egentlig ikke det er det det menes med selskapshund. Det er vel helst det at de ikke er avlet for å brukes til noe spesielt som jakt eller gjeting. Jeg kjenner ei lita beagle (harehund) som ikke kan være alene et øyeblikk. Hun er i "barnehage" hver dag og er til og med med ut med søpla. Hun gjør ikke noe galt, men gråter så sårt, stakkars liten :wub:

Mine hunder -selskaps eller ikke- har aldri slitt med å være alene hjemme. Valper har fått litt tid på seg, voksne har bare blitt reist fra. Jeg må jo på jobb. Vi har vel sjelden fått ny hund, uten å ha hund fra før, så om det har noe å si, vet jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både positive og negative erfaringer ser det ut som.. Kanskje storpuddel er et "tryggere" valg? Er de kjent for å være mer selvstendig?

Opprinnelig er vel Puddelen ikke avlet som selskapshund tror jeg.., men nyere tid er den så vidt jeg vet, kun avlet som selskapshund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har bare hatt hund (dvergpuddel) i 6 uker. Han er 5mnd i dag faktisk. Han liker ikke å være alene, og finner ikke roen (går og legger seg) når han er alene. Men det var bare i begynnelsen han drev og pep, og var tydelig redd for å være alene. Nå klynker han litt når vi går, og så er det en gjensynsglede uten sidestykke, når vi kommer tilbake. Trodde han skulle bli et skikkelig problem pga seperasjonsangst, men det er han ikke. Jeg skulle, for hans del, ønske at han gikk og la seg, istedenfor å sitte "vakt" ved ytterdøra og vente på oss. Men han gjør ingenting galt, og er rolig og grei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det med avlet for å være nær eieren stemmer ikke med min iallefall :P

Det gjør det for min. Har søren meg fysisk kontakt med den hunden hvert sekund jeg er hjemme. Og lukker jeg en dør, og han vet at jeg er på andre siden står han på utsiden og piper til jeg kommer ut igjen. Noen ganger gir jeg opp, og lar den bli med inn (inkonsekvent, jeg vet...)

Så nå, når guttungen endelig er blitt så gammel at jeg får lov å gå på do alene igjen, så har jeg altså skaffet meg noe enda verre: ei bikkje som står med en labb på hvert kne, og lukter meg oppi trusa/dåsa når jeg prøver å drite!

Gleder meg sinnsykt til valpekurs begynner i januar, og håper det skal løse alle i-landsproblemene mine.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er utrolig selvstendig, og har vært det siden dag en! Stikker av om hun har muligheten.

Utrolig sosial da, og synes alle mennesker og dyr er kjempemoro (men gjerne mer moro enn det jeg som eier er :P)

Hjemme vil hun aldri opp i sofaen og kose. Foretrekker å slappe av på gulvet, eller løpe rundt og leke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...