Gå til innhold
Hundesonen.no

Puddel, er hjemme alene problemer/ seperasjonsangst vanlig?


tmp
 Share

Recommended Posts

Puddelen er jo selskapshund og avlet for just det, være nær eier. Rett tilnærming og trening ifht å være alene hjemme er så klart avgjørende om det skal fungere, MEN hvordan opplever dere som kjenner rasen det? Er dette et utbredt problem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har dvergpuddel, og hun har absolutt ingen problemer med å være alene. Ikke noe stress, ikke noen uhell inne, ingen ødelegging av ting. Hun er veldig kosedyr og vil helst være i armkroken hele tiden, men har likevel ikke noe problem med å være alene. Ikke har jeg lagt noe særlig jobb i å trene det opp heller. Hun var 4,5mnd da jeg fikk henne, og hun ble raskt latt alene mens jeg var borte. Aldri noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nabon har en storpuddel som holder et konstant leven når han er alene.. ikke lite lyd heller, jeg hører det godt en etasje og 3 leiligheter bortenfor, og han holder det gående uansett hvor lenge eier er borte:( nå får den heldigvis være hos "bestemor" når eier er på jobb).

I følge eieren er ikke dette uvanelig, og hunden er i avl.

Det var all min kunnskap om storpuddel og separasjonsangst;p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puddelen er jo selskapshund og avlet for just det, være nær eier. Rett tilnærming og trening ifht å være alene hjemme er så klart avgjørende om det skal fungere, MEN hvordan opplever dere som kjenner rasen det? Er dette et utbredt problem?

Tror egentlig ikke det er det det menes med selskapshund. Det er vel helst det at de ikke er avlet for å brukes til noe spesielt som jakt eller gjeting. Jeg kjenner ei lita beagle (harehund) som ikke kan være alene et øyeblikk. Hun er i "barnehage" hver dag og er til og med med ut med søpla. Hun gjør ikke noe galt, men gråter så sårt, stakkars liten :wub:

Mine hunder -selskaps eller ikke- har aldri slitt med å være alene hjemme. Valper har fått litt tid på seg, voksne har bare blitt reist fra. Jeg må jo på jobb. Vi har vel sjelden fått ny hund, uten å ha hund fra før, så om det har noe å si, vet jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både positive og negative erfaringer ser det ut som.. Kanskje storpuddel er et "tryggere" valg? Er de kjent for å være mer selvstendig?

Opprinnelig er vel Puddelen ikke avlet som selskapshund tror jeg.., men nyere tid er den så vidt jeg vet, kun avlet som selskapshund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har bare hatt hund (dvergpuddel) i 6 uker. Han er 5mnd i dag faktisk. Han liker ikke å være alene, og finner ikke roen (går og legger seg) når han er alene. Men det var bare i begynnelsen han drev og pep, og var tydelig redd for å være alene. Nå klynker han litt når vi går, og så er det en gjensynsglede uten sidestykke, når vi kommer tilbake. Trodde han skulle bli et skikkelig problem pga seperasjonsangst, men det er han ikke. Jeg skulle, for hans del, ønske at han gikk og la seg, istedenfor å sitte "vakt" ved ytterdøra og vente på oss. Men han gjør ingenting galt, og er rolig og grei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det med avlet for å være nær eieren stemmer ikke med min iallefall :P

Det gjør det for min. Har søren meg fysisk kontakt med den hunden hvert sekund jeg er hjemme. Og lukker jeg en dør, og han vet at jeg er på andre siden står han på utsiden og piper til jeg kommer ut igjen. Noen ganger gir jeg opp, og lar den bli med inn (inkonsekvent, jeg vet...)

Så nå, når guttungen endelig er blitt så gammel at jeg får lov å gå på do alene igjen, så har jeg altså skaffet meg noe enda verre: ei bikkje som står med en labb på hvert kne, og lukter meg oppi trusa/dåsa når jeg prøver å drite!

Gleder meg sinnsykt til valpekurs begynner i januar, og håper det skal løse alle i-landsproblemene mine.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er utrolig selvstendig, og har vært det siden dag en! Stikker av om hun har muligheten.

Utrolig sosial da, og synes alle mennesker og dyr er kjempemoro (men gjerne mer moro enn det jeg som eier er :P)

Hjemme vil hun aldri opp i sofaen og kose. Foretrekker å slappe av på gulvet, eller løpe rundt og leke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
    • Jeg kaster lange blikk på Arrak sine jakker. Har brukt en 100-kroners Didriksons jakke fra Finn denne våren, og bra er det, for den har fått juling. Nå som hopping og biting og riving i klær ser ut til å være en ting i fortiden i nær fremtid.. Noen erfaringer med de?   Edit: advarer også mot Hööks sin jakke. Baklomma har rette kanter og er for smal. Lite plass og ting faller ut. Helt ok budsjettjakke, men har en råd til bedre, kjøp bedre. 
    • Henger meg på pinewood! Jeg har hatt herre/unisex vest og den passet meg godt i bredde. Ble dessverre litt for lang eneste så var uheldig å ødela glidelåsen og sømmen på en lomme i ett fall. Foreløpig eneste minuset med den er at den blir litt tung om man er ute i heftig regn.  Fikk sommerversjonen til pinewood i erstatning fra widforss og den bruker jeg hele tiden. Store gode lommer som rommer masse! ikke opplevd å miste noe utav, og i konkurranse setting så skal det ganske mye til for at leker ligger synlig for dommer også. Så sånn teknisk disk som det skal det godt gjøres at skjer også.    Har også en IQ Dogsport multifunctional jakke jeg bruker på vinteren og jeg elsker den!! Liker spesielt godt at det er linere til lommene så man kan vaske dem ofte om man bruker litt grisete godbiter. Ikke fult så dyp lomme bak som pinewood, men ok nok. 😊    Har også en eldre CRW vest fra hooks og den er jeg ikke så fan av. For små lommer og for lett å miste ting utav. Fordelen er stofftypen som ikke tar til seg så mye vann i regnvær. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...