Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Overskriften sier vel mest! :-) jeg har lurt på dette en stund, for min hund kan plutselig våkne og begynne å bjeffe mot ingenting. Tidligere i kveld lå han å sov i sofaen, jeg satt og så på tv, og plutselig hoppet han til, hoppet bak sofaen, bysten reiste seg og han bjeffet noe enormt mot veggen vedsiden av tv, og dette er e hund som normalt aldri bjeffer. Ellers kan han plutselig finne på å brå våkne om natten i sengen, og begynne å bjeffe og knurre mot døren, jeg pleier jo å få sånne små angstanfall når han gjør det og jeg er helt alene, men han gjør aldri det når han ligger i buret alene og sover. Kan dette skyldes at han har hatt marerit? Eller kan de i det hele tatt ha det?

Skrevet

Jeg tror de kan ha det.

Frøkna jeg har nå drømmer helt tydelig, og "snakker" i søvne innimellom, noen ganger loser hun på jakt, andre ganger varselbjeffer hun, og innimellom er det knurring og bjeffing. Det er tydelig forskjellige typer drømmer.

En gang våknet hun av at hun ulte i søvne, var passe panisk når hun våknet, men roet seg raskt med trøst og nærhet.

Og jeg tror andre hunder har forskjellige drømmer de også, selv om ikke alle uttrykker det like sterkt som frøkna mi. Heldigvis lager hun mest jeg-koser-meg-når-jeg-sover lyder, men de er også ganske høylydte, og får folk til å skvette endel første gang de hører de også :wub:

Skrevet

Jeg tror også de kan ha materitt. Merker forskjell på måten hunden er når den sover. Om det er lett boffing og litt "løping" med beina,og andre ganger knurring,urolighet,mer paniske bevegelser på en måte.

Lurer på om hunder kan skille mellom drøm å virkelighet? Om de tror at det som har skjedd i drømmen har skjedd på ekte. Hvis hun drømmer at jeg har vært stygg med henne,vil hun tro jeg har vært det da? Hmmm..:P

Skrevet

Det kan de helt sikkert ha, men det kan jo også hende at hunden hører en lyd som den våkner av og bjeffer på, lyder som den kanskje ikke reagerer på til vanlig, men som den skvetter litt av når den ligger å sover og dermed også reagerer. :)

Skrevet

Spooky ja ! I natt våknet jeg tre ganger av han stod febrilsk å bjeffet mot soveromsdøren. Ellers har han det for å stå å bjeffe ut mot luften avogtil og...

Guest Michellus
Skrevet

Ja det tror jeg de kan ha! :) Merker fort forskjell på drømmene til mine hunder. Noen ganger er de lettere paniske med bjeffing, løping, uling og sånn, mens andre ganger logrer de hardt i søvne. Sistnevnte er alltid veldig morsomt synes jeg :D

Skrevet

Hunden min piper hvertfall veldig urolig i søvne nå og da, og da er han virkelig ikke i noen vanlig søvn, men nærmest umulig å vekke opp. Pleier å stryke på han og åpne munnen for å vekke han på en veldig rolig måte, men selv med fingre inn i munnen våkner han aldri med det samme når han er i den "transen"...

Skrevet

Takk for svar alle! Jeg har ett nytt spørsmål, kan hunden være mørkeredd? Jeg føler litt at han blir mer usikker når mørket stiger på, da løper han avogtil febrisk rundt i huset, bjeffer, bysten opp og knurrer. Han er også veldig sensetiv til lyder ser det ut som..

Skrevet

Mye (all?) forskning tyder på at hunder drømmer, dermed er det mest logiske at de også kan ha mareritt. Jeg kan også merke forskjell på mine, om det er en god drøm eller en dårlig drøm, og pleier derfor å f.eks. dulte forsiktig borti så de faller litt ut av det (uten å våkne ordentlig da) om det virker for ille. :)

Skrevet

Takk for svar alle! Jeg har ett nytt spørsmål, kan hunden være mørkeredd? Jeg føler litt at han blir mer usikker når mørket stiger på, da løper han avogtil febrisk rundt i huset, bjeffer, bysten opp og knurrer. Han er også veldig sensetiv til lyder ser det ut som..

Jeg mener ganske bestemt at min er mørkredd :ph34r: Hun er også veldig var for lyder faktisk! Hun har gått tur i mørket fra hun var valp og burde i teorien være vant til det, men allikevel går hun og stresser og trekker, kikker konstant ut mellom trærne, og vil bare hjem/til bilen. Jeg tør ikke slippe henne i mørket.

Jeg finnes ikke mørkredd sjøl, og har tenkt at det muligens kan ha blitt "lært" fra familiemedlemmer som også er mørkredde, men disse har jo sjelden gått tur i mørket. Så jeg tror nok det er mer sannsynlig at hun har litt dårlig nattsyn og reagerer mer på alle lydene når hun er "blind".

Skrevet

Mine drømmer og har vekket seg selv med det. Jeg ser ofte at de har mareritt etter dager hvor det har skjedd spennende ting. Tispa får bust og høy puls. Hannhund får bust, bjeffer på basenjivis, høy puls og noen få ganger knurrer. Jeg lar de bare være for jeg tenker det er som med oss at vi/de kanskje bearbeider ting vi har opplevd via drømmer, men jeg følger fasinert med :) Mine er også mørekredde og rasen er jo kjent for det. Plutselig er en søppelkasse veldig skummel, ting de vanligvis ikke reagerer på. Men ting blir også ekstra skummelt hvis det regner ;)

Skrevet

Mine drømmer og har vekket seg selv med det. Jeg ser ofte at de har mareritt etter dager hvor det har skjedd spennende ting. Tispa får bust og høy puls. Hannhund får bust, bjeffer på basenjivis, høy puls og noen få ganger knurrer. Jeg lar de bare være for jeg tenker det er som med oss at vi/de kanskje bearbeider ting vi har opplevd via drømmer, men jeg følger fasinert med :) Mine er også mørekredde og rasen er jo kjent for det. Plutselig er en søppelkasse veldig skummel, ting de vanligvis ikke reagerer på. Men ting blir også ekstra skummelt hvis det regner ;)

Anbefales det ikke å vekke folk forsiktig når de har mareritt? Jeg kommer til å fortsette med det når det virker som min hund har det hvertfall. :)

Skrevet

Jeg merker også forskjell på Milo når han sover, så jeg går også utifra at de kan ha mareritt. Det er jo veldig logisk, siden de tross alt kan drømme :)

Mistenker at katten min også hadde mareritt tidligere. Hun sover i senga mi, plutselig hørte jeg et høyt hyl og et fres fra henne, så jeg bråvåknet og snudde meg for å se hva som hadde skjedd. Hun sov som en stein :P

Skrevet

Jeg bare tenker høyt her: hva kan hunder ha mareritt om...? Den gærne nabobikkja som utagerer hver gang man går forbi?

Drømmer trenger jo ikke nødvendigvis å ha noe sammenheng med det virkelige livet, så jeg vil tro de kan ha mareritt om alt mulig? :)

Skrevet

Jeg bare tenker høyt her: hva kan hunder ha mareritt om...? Den gærne nabobikkja som utagerer hver gang man går forbi?

At matskåla blir glemt å fylles. At man må gå tur nydusjet, uten å få sjansen til å rulle seg i gress og døde dyr, og måtte hilse på den kjekke nabohunden mens man lukter tropiske frukter. At man står til eksamen på valpekurs og får jernteppe, og alle de andre valpene ler. At postmannen sniker seg inn i hagen og stjeler alle beina man har gjemt. Det eksistensielle spørsmålet om hvem som er flink jente/gutt.

  • Like 1
Skrevet

Er helt sikker på at min hund har mareritt om at jeg kommer for å ta han med saks i den ene hånden og børste i den andre, eller om den grusomme veterinæren som flirer ondt mens hun holder en "diger" (klo)tang. :aww:

Skrevet

Jeg har ikke sett/hørt så mye hos Ozu, men min forrige hund drømte mye. Jeg så at beina "løp" og hun bjeffet i søvne. Ble en rar ekko-lyd av sove-bjeffing, litt rart å høre på.

Skrevet

Takk for svar alle! Jeg har ett nytt spørsmål, kan hunden være mørkeredd? Jeg føler litt at han blir mer usikker når mørket stiger på, da løper han avogtil febrisk rundt i huset, bjeffer, bysten opp og knurrer. Han er også veldig sensetiv til lyder ser det ut som..

hvis hunden ser litt dårlig, blir det gjerne enda værre når det er mørkt, og da kan en del av de finne på å bli usikre.

Jeg bare tenker høyt her: hva kan hunder ha mareritt om...? Den gærne nabobikkja som utagerer hver gang man går forbi?

kanskje. eller om den skumle steinen de så på tur, den ekle statuen i parken, mannevonde kattebeist, trange bur og tomme matskåler...

jeg vet at de ekleste av mine egne mareritt har vært hverdagslige ting som blir "feil", typ sko som prøvde å spise meg og sånne teite ting, så hvem vet hva hunder syns er skummelt :D

Skrevet

Ymse drømmer masse, løper, klynker og grynter i ett når han sover. Noen ganger uler han!

Her og, ulinga er best :lol: Har våknet noen ganger 0430 om morgenen med hjertet i halsen av ulende hund fotenden i senga :fear:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...