Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har faktisk hatt god erfaring i å "gjøre narr av hunden" :P

Når bikkja piper hermer jeg.

Det strider jo i mot all fornuft, men det virket på den ene pipeleika mi..

  • Like 4
Skrevet

Takker for gode svar alle sammen !:)) har faktisk prøvd å herme Mud, blir så irritert av pgtil, så da tenker jeg han skal få høre hvor kjedeligt det er å høre på piping konstant hehe

Skrevet

Frem til nå så har jeg kjeftet når han piper, men det hjelper ikke, og nå overser jeg han totalt til han slutter. Hører forskjell på pipingen om det er noe han er lei seg for, feks når det er en annen hund ute han ikke får leke med, men den daglige pipingen er annerledes. Vurderte å finne antidepresiva til han(tull), han virket jo så deppet heheh

Igjen, han er ikke "lei seg" fordi han vil ut til den andre hunden, han sutrer fordi han er utålmodig og vil ha oppmerksomhet, har forventninger til ting. :) Dette er i mine øyne et godt eksempel på en atferd det virkelig ikke nytter å ignorere i håp om at det skal gå over, for høyst sannsynlig veit han jo ikke at han gjør det sjøl, sant. Som @Mud har jeg også med hell herma etter den yngste tispa mi da hun var valp, for hun var sånn som kunne ligge og kose seg med et tyggebein og gnåle lystig i vei. :D
Skrevet

Trym er en piper, han er snart 6 år og jeg har egentlig gitt opp. Selv om jeg kjefter innimellom bare for å vise at jeg ikke er døv :P Jeg tror ikke han er klar over at han surver...

Skrevet

Keiron har også litt sånne pip/grining av og til. Funker gull å be han legge seg, eller sette han i timeout, han er jo i værste unghund perioden så han er tidvis 100% døv for tida, så da er det best å bare ta en liten 5 minutters, da har han roet seg og kommer inn i stua igjen og legger seg gjerne ned å slapper av. Han var verre før. Sutring takler jeg ikke, det er så irriterende å høre på og han går jo bare vile løst rundt da.

Kose lyder og prating er jeg enig i at er bare kjempesøtt, men det er jo noe helt annet.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Pappa har en tibbe som har veldig høye forventninger til tur, å komme ut, få mat, leke, hilse osv. Så hvis vi feks kommer på besøk og kommer inn døra er hun så glad at hun nesten logrer av seg halen og lager sånne pipelyder, bare at det er lyder som høres ut som "glad-lyder". Det samme skjer når hun vet at hun skal ut på tur.

Skrevet

Det er jo ikke det det står, Malamuten, det står at for hvert eneste pip som kommer ut av hunden blir hunden låst inne på et rom og i tillegg at man er "nazi" på nettopp piping (nulltoleranse), så skjønner ikke hvor du får noe annet fra.

La til: Piping kan være så mangt, fra små pip til veldig høye lyder, og at man skal begrense det er jeg enig i, men at det er synd på en hund som har mye lyd og piper litt ser jeg virkelig ikke altså. Har aldri sagt at man ikke skal jobbe med å få ned forventningene til en hund som har mye av det, men det motsatte, mener bare at det ikke er den rette veien å gå, og ikke minst er det med nulltoleransen hovedproblemet mitt som tidligere sagt.

Og lijenta, vi er jo enige der.

Lenge siden, men svarer lell. Nei, piping i denne sammenhengen er som jeg oppfatter det piping, ikke "hver eneste lyd", altså en konkret type lyd. Ikke hyl, ikke murring eller snakking, men pip pip pip, den der spesielle lyden som ofte kommer når hunden maser litt, kjeder seg, nabotispa har løpetid etc.

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

Det er ganske stor forskjell på piping/skravling hos hunder, så jeg ser de an litt. Santo vet feks ikke at han piper så mye som han gjør (virker det som), mens Stella er veldig klar over skravlingen sin. Hun skravler når hun er glad, fornærma etc. Da kan jeg be henne kutte ut rimelig kjapt hvis jeg ikke orker mer skravling. På tur derimot, kommer gneldrebikkja i henne frem, så da nytter det ikke å be henne kutte ut. Dersom det skjer på trening, så setter jeg henne i bilen til hun har roet seg, men om det er når vi går tur så snur vi bare og går motsatt vei av dit hun så veldig gjerne vil.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...