Gå til innhold
Hundesonen.no

Parson russell terrier vs jack russell terrier


Artemis
 Share

Recommended Posts

Jack er stallbikkje og Parson er jakthund. Sånn generelt :D

Altså; det er få Jacker som har noe særlig jaktlyst. Parson, derimot, er det mye brukbare hibikkjer. Nå er det ingen av rasene som jager noe særlig, type stikke fra fører- jakt. Men Jacken er avlet for mer førerorientering/ dilte i beina, enn Parson.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut ifra de individene jeg har møtt (flest JRT) er min opfatning at PRT er hakket enklere og trene, og hakket roligere. Begge krever relativt mye stimuli for å være allrighte hunder, de er terriere med stor T. De jeg kjenner som får nok aktivisering er HERLIGE hunder, så kule at jeg kunne vurdert det hvis jeg skulle hatt liten hund. De jeg kjenner som er understimulerte er noen små djeveler, slitsomme, masete, gneldrete. (og det kan man vel stort sett si om de fleste raser? :P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut ifra de individene jeg har møtt (flest JRT) er min opfatning at PRT er hakket enklere og trene, og hakket roligere. Begge krever relativt mye stimuli for å være allrighte hunder, de er terriere med stor T. De jeg kjenner som får nok aktivisering er HERLIGE hunder, så kule at jeg kunne vurdert det hvis jeg skulle hatt liten hund. De jeg kjenner som er understimulerte er noen små djeveler, slitsomme, masete, gneldrete. (og det kan man vel stort sett si om de fleste raser? :P)

Oi, da har vi helt motsatt oppfatning. :P Jeg opplever at PRT krever mer motivasjon for å jobbe, mens JRT har mer motor. Og gjerne like høy jaktlyst.

Jack er stallbikkje og Parson er jakthund. Sånn generelt :D

Altså; det er få Jacker som har noe særlig jaktlyst. Parson, derimot, er det mye brukbare hibikkjer. Nå er det ingen av rasene som jager noe særlig, type stikke fra fører- jakt. Men Jacken er avlet for mer førerorientering/ dilte i beina, enn Parson.

Er de? Ble ikke jacken avlet nettopp for å komme lettere inn i hi? Jeg har ikke møtt noen JRT med for lite jaktlyst ihvertfall...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er de? Ble ikke jacken avlet nettopp for å komme lettere inn i hi? Jeg har ikke møtt noen JRT med for lite jaktlyst ihvertfall...

Nei, Jacken er ingen renavlet hihund, slik PRT. Det synes også godt på hvor forsvinnende få som har noe jaktlyst å snakke om (forran reven, mulig de har lekelyst, og kverker smågnagere - hvilke hunder gjør ikke.....)

På PRT samlingene tenner de aller fleste hunder på hiet, uansett linjer. Det er det få JRT som gjør. Som eksempel: en av oppdretterene som trener hos oss har testet sikkert 20 hunder av ulike linjer. 2 stk. virker, resten er uinteresserte...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, Jacken er ingen renavlet hihund, slik PRT. Det synes også godt på hvor forsvinnende få som har noe jaktlyst å snakke om (forran reven, mulig de har lekelyst, og kverker smågnagere - hvilke hunder gjør ikke....)

På PRT samlingene tenner de aller fleste hunder på hiet, uansett linjer. Det er det få JRT som gjør. Som eksempel: en av oppdretterene som trener hos oss har testet sikkert 20 hunder av ulike linjer. 2 stk. virker, resten er uinteresserte...

Den eminente kilden wikipedia er ikke enig med deg der... jeg har lest på en annen raseside også at rasen/varianten ble avlet fram som hihunder og begge variantene har vært brukt til det inntil ganske moderne tid.

Da jeg begynte å trene med Odin var det også en periode hvor mange innen lp og ag valgte JRT heller enn PRT pga motor og driv. De norske linjene pr i dag kjenner jeg dog svært lite til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den eminente kilden wikipedia er ikke enig med deg der... jeg har lest på en annen raseside også at rasen/varianten ble avlet fram som hihunder og begge variantene har vært brukt til det inntil ganske moderne tid.

Da jeg begynte å trene med Odin var det også en periode hvor mange innen lp og ag valgte JRT heller enn PRT pga motor og driv. De norske linjene pr i dag kjenner jeg dog svært lite til.

He he, nei, da er ikke hverken dagens hundemateriale eller britiske raseeksperter enige med wiki, men skitt det samme :P

Red: lp og ag har ingenting med rovviltskjerpe (som er terrierens jaktlyst) å gjøre..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he, nei, da er ikke hverken dagens hundemateriale eller britiske raseeksperter enige med wiki, men skitt det samme :P

Red: lp og ag har ingenting med rovviltskjerpe (som er terrierens jaktlyst) å gjøre...

Jeg har lest det på en eller annen raseklubbside også, men ikke spør meg hvilken nå. Har du noen bedre kilder på historikken?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lest det på en eller annen raseklubbside også, men ikke spør meg hvilken nå. Har du noen bedre kilder på historikken?

Skal man kjøpe hund i dag, er det vel mest relevant hvordan rasene fungerer og blir avlet i dag. Ikke hvordan avlsmålet var for 100 år siden? I dag er det i hvertfall uhyre få JRT som fungerer jaktmessig. Det motsatte med PRT. Spør hvem som helst som kjenner rasene ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Disse er nå enig med Simira:

JRT history

bookshelf

Disse er enige med Pringlen: canidae

Differences

Selv har jeg nada erfaring eller peil på rasen, bare at de individer jeg har møtt (med unntak av én) har vært hypre gneldrete krapyler, noe som nok kommer av understimuli.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal man kjøpe hund i dag, er det vel mest relevant hvordan rasene fungerer og blir avlet i dag. Ikke hvordan avlsmålet var for 100 år siden? I dag er det i hvertfall uhyre få JRT som fungerer jaktmessig. Det motsatte med PRT. Spør hvem som helst som kjenner rasene ;)

Så det du sier er at i dag brukes/avles PRT fortsatt for jaktegenskapene, mens JRT ikke gjør det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig med pringlen. Har aldri eid en av rasene før men Parson står på min liste over svært interessante raser.

Jeg kjenner 3 seriøse Jack russel oppdrettere. Det som er felles for disse er at de er på masse utstillinger og ellers brukes hundene kun som tur/familie hunder.

Jeg kjenner også 5-6 parson og det som kjennetegner disse er at de har eiere som er svært interessert i en hundesport og som gjerne satser i sporten. Jeg ser også på div kennel sider at parson oppdrettere også vektlegger bruksegenskapene høyt.

Min erfaring er ihvertfall at Jack er stallhunder og familie hunder uten særlig med jaktinnstinkt.

Mens Parson er brukshunder

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

nå skal jeg stille århundrets teiteste spørsmål :icon_redface: Jeg klarer aldri å få på det rene hva som er hva, hvem av disse er stuttbeinte? Når jeg blir stor så skal jeg ha en strihåret stuttbeint, men kjekt å vite hvem av dem det er sånn i utgangspunktet :P

Jack er den stuttbeinte :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

har en "hemmelig" drøm om en parson. Som skal være maskot hund og aktiv turkamerat,. med på turer løs med spannet. Det er bare det at de avles jo for jakt, og ettersom jeg faktisk mener det er BRA å avle hundene for det de opprinnelig var ment som, så får jeg bare avfinne meg med at en parson som maskot og "løshund" antageligvis ikke fungerer... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har en "hemmelig" drøm om en parson. Som skal være maskot hund og aktiv turkamerat,. med på turer løs med spannet. Det er bare det at de avles jo for jakt, og ettersom jeg faktisk mener det er BRA å avle hundene for det de opprinnelig var ment som, så får jeg bare avfinne meg med at en parson som maskot og "løshund" antageligvis ikke fungerer... :)

Hvorfor ikke? Alle jeg har møtt har kunnet gå løse uten problem og krever ikke mer stimuli enn en polarhund, så får den løpe med spannet så er den nok kjempefornøyd :) De er avlet for å jakte i hi ikke for å løpe etter elg så de har ikke jaktinnstinkt som huskyer, feks.

Edit: Aner ikke helt forskjell altså, men vet ihvertfall at mange parsonoppdrettere avler jakthunder og mange bruker parson på hi jakt i dag.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det du sier er at i dag brukes/avles PRT fortsatt for jaktegenskapene, mens JRT ikke gjør det?

Kort og godt :) Ikke alle PRT oppdrettere jakter med sine hunder, men de fleste er flinke til å teste avlsdyra og ta vare på egenskapene. Noe som gjør at bredden i rasen er bra jaktmessig. På Jack er det i praksis ingen jaktavl i Norden, med hederlig unntak av en flink svensk dame. De fleste JRT som blir testet, fungerer ikke, som nevnt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De (reltaivt få) PRT-folka jeg har snakket med har fortalt at det er/har vært mye dårlig gemytt på rasen i Norge de siste årene. Det har det forsåvidt på jacken også, etter at de ble sinnsykt populære (Frasier?), men de er det flere av og dermed et bredere spekter. Aner ikke hvordan det er per i dag dog, de eneste parsonene jeg kjenner til for tiden er rallyhunder hvorav den ene er ganske ung og den andre er champion.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har en "hemmelig" drøm om en parson. Som skal være maskot hund og aktiv turkamerat,. med på turer løs med spannet. Det er bare det at de avles jo for jakt, og ettersom jeg faktisk mener det er BRA å avle hundene for det de opprinnelig var ment som, så får jeg bare avfinne meg med at en parson som maskot og "løshund" antageligvis ikke fungerer... :)

En jeg kjenner (eller kjente, han lever ikke lenger), hadde 11 huskyer og 1 border terrier. Du kan jo gjette hvem som var sjefen :P Denne sprang bestandig løs med spannet, og jeg innbiller meg at border'n er hakket mer jaktavla enn parson.

Jeg tror også "dobørsten" til @Belgerpia stort sett sprang løs, uten problemer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De (reltaivt få) PRT-folka jeg har snakket med har fortalt at det er/har vært mye dårlig gemytt på rasen i Norge de siste årene. Det har det forsåvidt på jacken også, etter at de ble sinnsykt populære (Frasier?), men de er det flere av og dermed et bredere spekter. Aner ikke hvordan det er per i dag dog, de eneste parsonene jeg kjenner til for tiden er rallyhunder hvorav den ene er ganske ung og den andre er champion.

Gemyttmessig er det nok litt ymse på begge rasene. Men PRT har et mye mer samlet rasemiljø (eller, det har vel vært litt utskiftninger og småkriging de senere åra) og de har nok et mer helhetlig mål enn JRT, og uten samme mengde av useriøse aktører.

Men det er for all del flotte JRT å få tak i også. Men - begge rasene er jo terriere, med alt som hører med :P Dog gjør den manglende jaktlysta at JRT nok er mer gå løs overalt-hund for hvermannsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs jo hva man legger i ordet jaktlyst tenker jeg.

Min jrt stikker ikke av på jakt, men det finnes neppe en rotte som overlever hvis han får øye på de ( nå er han nærmest blind, så rottene lever trygt :lol: ) , og det er jo liksom det de skal gjøre.

Begge foreldrene hans var "jakthunder" i den forstand at de skulle holde gården fri for skadedyr.

Det er oppgaven til mange jacker enda, det er ikke så veldig lenge siden jeg så et program hvor de slapp noen jacker inn på en gård med rotteproblem og bikkjene lette frem og knertet et usannsynlig høyt antall rotter på kort tid. Det lå hauger av døde rotter igjen, langt flere enn gårdeier kunne fatte.

Jonas knerta forøvrig ei høne hos oppdretter når vi var på besøk ved 6-7 mnd alder, det var pinlig :|

De er - og skal være - små drapsmaskiner, selv om de ikke stikker av for å jakte.

Det er ikke oppgaven de er avlet for.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...