Gå til innhold
Hundesonen.no

Behandle en hund som en hund


Avani
 Share

Recommended Posts

Lever gjør jeg fordi noen hadde et uhell for mange år siden..

Min verdi får andre definere,men uten dyrene så lever jeg ikke. Menneskeliggjøring av dem skjer ikke,mennesker vil aldri kunne måle seg med dem heller.

Takk og lov fordi de er dyr :wub:

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Veldig enkelt i min verden - hundene er hunder, ikke barn. De er familiemedlemmer, skal ha sine behov oppfyllt, skal ha gleder i livet, skal få utfolde seg, de har følelser og "meninger" som skal resp

Jeg tenker at det betyr å ta hunden på alvor og la den være hund, ikke erstatning for barn, ikke erstatning for sosialt liv, ikke et tilbehør, statussymbol eller leketøy. Jeg har ingen problemer me

Lever gjør jeg fordi noen hadde et uhell for mange år siden.. Min verdi får andre definere,men uten dyrene så lever jeg ikke. Menneskeliggjøring av dem skjer ikke,mennesker vil aldri kunne måle se

Det går an å ha to tanker i hodet på samme tid, var det ikke?

Når et hundeliv defineres utelukkende av hvilke aktiviteter mor eller far finner det for godt å delta på så er det klart at man har stor påvirkningskraft. Jeg synes det er veldig store forskjeller i hvor god dyrevelferd enkelte utviser ja, men det baseres jo utelukkende på mine forutsetninger og ståsteder.

Veldig mange mennesker som går "dørstokkmilen" når det gjelder hundehold er ensomme mennesker som kanskje ikke har så mye annet i livet å vise til, dyrene blir deres lille platinaplate og mulighet til å skinne.

Jeg ser ikke noe galt i å leve "gjennom hunden", om det er det som gir livet mål og mening. Vi holder kyr for melk og kjøtt. Griser for kjøtt, høner for egg osv. Det går fint an å utøve god dyrevelferd og samtidig bruke hunden som "mulighet til å skinne". Jeg har bla en del eldre pasienter som ikke har så mye annet enn hunden sin igjen. Hunden får ikke "lange turer, hjernetrim, jakt og gjeting". Den får mye kos, selskap, kaffebesøk og oppmerksomhet. Og er en stolt forlengelse sosialt av sin eier. Å si at disse hundene ikke har det bra er å dra begrepene for langt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig å definere det der, og mange som allerede har kommet med gode eksempler på det.

Og man kan fint ha to, gjerne tre eller flere tanker i hodet samtidig. Man kan fint la en hund være hund og menneskeliggjøre den til en viss grad (noe alle hundereiere gjør i bunn og grunn egentlig), uten at det blir til det ekstreme. Faktisk er menneskeliggjørig (antropomorfisme) en viktig del av uansett dyrehold, ellers hadde man ikke hatt god dyrevelferd. Men det er dog et annet tema.

Har ikke hunden noe i mot å bli fønet i 4 timer før en helg, ser jeg heller ikke problemet med det. Jeg har ikke hund for å "skinne" og være en type "populær" person, selv om jeg konkurrerer. Jeg har hund og konkurrerer med hund fordi jeg syns det er gøy, det gir både meg og hunden glede, tillit og vi lærer å samarbeide; knytte bånd rett og slett. Disker jeg i et løp på agility-banen, kan jeg være like fornøyd jeg hvis jeg f.eks klarte den kombinasjonen jeg trodde vi ikke skulle klare. Premier og plassering er bare bonus; selvsagt litt ekstra gøy men det er ikke det er jakter etter. Hovedmålet mitt har og vil alltid være å ha det gøy, for båe meg og hunden min.

Og jeg ser overhodet ikke noe galt i at ensomme (gjerne eldre) mennesker har hund for å fylle tomrommet, så lenge hunden har det bra. Og det har de fleste hunder. Jeg føler ikke disse menneskene har hund for å "skinne" eller å vise seg frem på noe vis - klart det finnes de menneskene å, både ensomme, eldre, konkurransemennesker osv. men det finnes alltid sorte får i de aller fleste miljøer egentlig. Så å dra alle under en kam blir totalt feil for meg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig mange mennesker som går "dørstokkmilen" når det gjelder hundehold er ensomme mennesker som kanskje ikke har så mye annet i livet å vise til, dyrene blir deres lille platinaplate og mulighet til å skinne.

Lyst til å forklare hva du mener med dørstokkmila her?

Den interne motivasjonen til å skaffe seg hund, og hvordan de behandles på sikt er jeg usikker på om faktisk henger sammen. Å skaffe seg hund for å stagge sin egen ensomhet betyr ikke nødvendigvis at man ilegger hunden roller de ikke er kvalifisert for/behandle hunden som annet enn hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dørstokkmila kan også være positivt, alt etter hvordan man definerer det. Ozu har uten tvil hjulpet meg over den mila flere ganger. Med ham våget jeg å satse på kurs, eksamen, bli aktiv i klubbstyret og bli aktiv i treningsmiljøet. Med ham har jeg gått ned ti kilo pga skogsturer, fått mye større mestringsfølelse og kommet meg ut og blitt mer aktiv og sosial, og funnet et helt nytt sett med venner. Det er også med ham jeg kommer til å våge å konkurrere, noe jeg aldri turde med min forrige hund selv om hun var lettere å jobbe med.

Så, ja, jeg "bruker" jo Ozu til å gjøre det jeg har lyst til. Spor, LP, smeller - jeg gjør det fordi jeg har lyst å prøve det. Men samtidig så ser jeg jo at han også stortrives med det, jeg hadde ikke gjort det hvis ikke.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke noe galt i å leve "gjennom hunden", om det er det som gir livet mål og mening. Vi holder kyr for melk og kjøtt. Griser for kjøtt, høner for egg osv. Det går fint an å utøve god dyrevelferd og samtidig bruke hunden som "mulighet til å skinne". Jeg har bla en del eldre pasienter som ikke har så mye annet enn hunden sin igjen. Hunden får ikke "lange turer, hjernetrim, jakt og gjeting". Den får mye kos, selskap, kaffebesøk og oppmerksomhet. Og er en stolt forlengelse sosialt av sin eier. Å si at disse hundene ikke har det bra er å dra begrepene for langt.

Det er vel ingen som sier at hundene ikke har det bra. Noen har det bra, noen har det ikke så bra. Det er nå en sak.

Personlig synes jeg litt synd på folk som f.eks setter verdien av hundens utstillingschampionat høyere enn sine egne barns meritter, f.eks at ens eget barn har bestått en mastergrad eller at ens eget barn er polititjenestemann som redder folks liv, ambulansesjåfør som rykker ut til grissgrendte strøk eller redningsmann på 330-skvadronen i finnmark. Det er ikke noe man får gjort noe med, selvfølgelig, men jeg - og det er min helt personlige mening - mener at det blir sykelig når noe så utrolig banalt som et utstillingschampionat (trossalt er) er mer verdt enn ting som virkelig utgjør en forskjell i samfunnet vårt. Samfunnsverdien av et utstillingschampionat er lik null, IMO. Og når da hunden blir redusert til bare en "dukke" hvor man driter litt i at hunden viser ubehag av å bli dandert på et utstillingsbord og ligger og peser i timesvis i stress i en utstillingshall - da er det mer for ens egen del enn noe annet. Da er ikke en hund en hund, da er den til et behov som utelukkende ligger hos eier.

Trekk gjerne en parallell til foreldre på little miss america greiene, beauty pageants. Kidsa griner og vil ikke, foreldrene danderer de opp, reiser rundt, bruker masse penger og lever sitt liv ut igjennom "dukken sin" som de pynter på. Samfunnsverdien av en beauty pageant er også lik null, allikevel kan det være little miss america som blir dratt fram under familiemiddagen som tema - ikke storebror som redder liv som brannmann... Reality check needed.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg handler det mye om hvilke forventinger man har til hunden og hva man krever av den. Når man forventer at en hund skal tåle alt, like alt, alltid være blid og fonøyd uten å mokke så synes jeg ikke hunden får være hund. Når hunder blir dopa/kastrert for å prestere på konkurranser/utstilling, valper som "biter" blir omplassert fordi de er agressive, hanner blir kasterert fordi de liker tisper og hunder som sitter i bur hele natten og arbeidsdagen fordi de kan skade seg løse(misforstå meg rett jeg setter det på spissen) synes jeg det har gått for langt. Hunden må få være et levende vesen med egen vilje, eller så kan man liksesågodt kjøpe seg en teddybjørn.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva legger dere i det?

Nei si det.

Mange vil nok si at mine er bortskjemte, siden de har fri tilgang til alle rom og møbler. De sover stadig i senga om natta liksom. Det får ikke lov til å sitte med oss når vi spiser, eller stjele fra bordet, hoppe opp på bord eller benk. Det forstår de, og grensene er tydelige.

De blir også badet og stelt ofte, noe jeg helt klart gjør fordi JEG ikke liker skittene ustelte hunder. Mange aussiefolk får bakoversveis når de hører hvor ofte jeg steller Jatzy.. Selvrensende må vite høhø :PJeg tenker at man kan gjøre som man vil, bare hunden får sine behov dekket med riktig fòr, egnet liggested, tur og mental aktivisering. Ikke minst at den får være i ro når den selv vil.

Dette med å kle på på de unødvendige klær som bare hemmer hunden, ha miniatyrhunder med i veska, ha på den neglelakk, farge pelsen rosa , gå tur med hunden i hundebarnevogn, parfymere dem og bare behandle den som et spedbarn synes jeg er tull. Alt med måte, men det er nok av umodne tupper som gjør dette fordi de ikke gidder annet. De vet nok bedre, men motebildet sier noe annet.

Ja man må gjerne leve livet igjennom hunden, jeg tror de fleste som er over gjennomsnittet interessert gjør dette på en eller annen måte. Men man må huske at hunden som art sine behov som alltid må dekkes, riktig fòr, fysisk mosjon og mental stimuli. Dekkes disse, så ser jeg ikke helt problemet...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ingen som sier at hundene ikke har det bra. Noen har det bra, noen har det ikke så bra. Det er nå en sak.

Personlig synes jeg litt synd på folk som f.eks setter verdien av hundens utstillingschampionat høyere enn sine egne barns meritter, f.eks at ens eget barn har bestått en mastergrad eller at ens eget barn er polititjenestemann som redder folks liv, ambulansesjåfør som rykker ut til grissgrendte strøk eller redningsmann på 330-skvadronen i finnmark. Det er ikke noe man får gjort noe med, selvfølgelig, men jeg - og det er min helt personlige mening - mener at det blir sykelig når noe så utrolig banalt som et utstillingschampionat (trossalt er) er mer verdt enn ting som virkelig utgjør en forskjell i samfunnet vårt. Samfunnsverdien av et utstillingschampionat er lik null, IMO. Og når da hunden blir redusert til bare en "dukke" hvor man driter litt i at hunden viser ubehag av å bli dandert på et utstillingsbord og ligger og peser i timesvis i stress i en utstillingshall - da er det mer for ens egen del enn noe annet. Da er ikke en hund en hund, da er den til et behov som utelukkende ligger hos eier.

Trekk gjerne en parallell til foreldre på little miss america greiene, beauty pageants. Kidsa griner og vil ikke, foreldrene danderer de opp, reiser rundt, bruker masse penger og lever sitt liv ut igjennom "dukken sin" som de pynter på. Samfunnsverdien av en beauty pageant er også lik null, allikevel kan det være little miss america som blir dratt fram under familiemiddagen som tema - ikke storebror som redder liv som brannmann... Reality check needed.

Jeg kjenner heldigvis og vet heldigvis ikke om slike som du beskriver. Verken ift hund eller barn. Sier kanskje litt om hvem vi omgås? Eller? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner heldigvsi og vet heldigvis ikke om slike som du beskriver. Verken ift hund eller barn. Sier kanskje litt om hvem vi omgås? Eller? :D

Hvorfor i alle dager trekker du den konklusjonen at man må kjenne folk for at de skal eksistere? Det har da ingen ting med saken å gjøre, det er akkurat like trist om jeg (eller du) kjenner de eller ikke. Ser ikke helt relevansen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor i alle dager trekker du den konklusjonen at man må kjenne folk for at de skal eksistere? Det har da ingen ting med saken å gjøre, det er akkurat like trist om jeg (eller du) kjenner de eller ikke. Ser ikke helt relevansen.

Fordi jeg tror og har inntrykk av at rimelig mye "elendighet" som beskrives av enkelte ihuga hundefolk, foregår mer i folks fantasi enn i virkeligheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg tror og har inntrykk av at rimelig mye "elendighet" som beskrives av enkelte ihuga hundefolk, foregår mer i folks fantasi enn i virkeligheten.

Fin taktikk. Fungerer fint på andre deler av verden og. Beauty pageants er også bare fantasi, sult og barnemishandling såvel. Egentlig har alle barn det skikkelig bra i hele verden. Hunder også. Alt er bare fint og flott. For jeg er jo ikke i afrika, jeg er jo ikke i asia - så jeg kan jo ikke bekrefte det jeg leser om, ser på film eller på bilder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Fin taktikk. Fungerer fint på andre deler av verden og. Beauty pageants er også bare fantasi, sult og barnemishandling såvel. Egentlig har alle barn det skikkelig bra i hele verden. Hunder også. Alt er bare fint og flott. For jeg er jo ikke i afrika, jeg er jo ikke i asia - så jeg kan jo ikke bekrefte det jeg leser om, ser på film eller på bilder...

Alt det du skriver her er helt korrekt. 100%. Det er så flott at noen er konkrete, nøyaktige og ikke sprer rundt seg med kødd og useriøst vas i en tråd med et tema det er kjekt å snakke om!

På en annen side; hva med å faktisk forsøke å motsi de svarene du får på et vettugt vis istedet for å dra alt ut av proposjoner slik at ingen orker å ta det du skriver seriøst?

---

Å behandle en hund som en hund betyr for meg at den skal få dekket sine grunnleggende behov den har som hund, minus reproduksjon som ikke er en nødvendighet for alle men som jeg regner med kan sies å være et dyrs "behov". Intet mer og intet mindre. Det totale motstykket er å behandle og tenke på hunden som et menneske, eller som noe likeverdig som et menneske, og det er for meg totalt feil. De fleste hundeeiere inkl meg tenker jeg at ligger et sted mellom disse to ytterpunktene (feks å sove i senga er ikke "å behandle en hund som en hund", men heller ikke en måte å uttrykke at man ser på hunden som et menneske) Det er en helhet man må se på.

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt det du skriver her er helt korrekt. 100%. Det er så flott at noen er konkrete, nøyaktige og ikke sprer rundt seg med kødd og useriøst vas i en tråd med et tema det er kjekt å snakke om!

På en annen side; hva med å faktisk forsøke å motsi de svarene du får på et vettugt vis istedet for å dra alt ut av proposjoner slik at ingen orker å ta det du skriver seriøst?

Så alt ansvaret ligger på meg? Frk nesevis kan da svare på noe annet enn å kalle andres observasjoner for fantasier. Hvordan skal jeg forventes å svare henne, når hun setter for krav at man skal være bestevenn med noen for å ha grunnlag for å si at "sånn er det"? Da kan vi legge ned alt som heter sekundærkilder, og sette for krav at alt i verden skal være selvobservert - og det er jo egentlig ikke nok at man SER noe, man skal være VENN med de også. Man skal kjenne hele livshistoria for at man skal ha rett til å si noe om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så alt ansvaret ligger på meg? Frk nesevis kan da svare på noe annet enn å kalle andres observasjoner for fantasier. Hvordan skal jeg forventes å svare henne, når hun setter for krav at man skal være bestevenn med noen for å ha grunnlag for å si at "sånn er det"? Da kan vi legge ned alt som heter sekundærkilder, og sette for krav at alt i verden skal være selvobservert - og det er jo egentlig ikke nok at man SER noe, man skal være VENN med de også. Man skal kjenne hele livshistoria for at man skal ha rett til å si noe om det.

Nå er det vel forskjell på synsing/antagelser og faktiske/beviselige forhold ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enkelt i min verden - hundene er hunder, ikke barn. De er familiemedlemmer, skal ha sine behov oppfyllt, skal ha gleder i livet, skal få utfolde seg, de har følelser og "meninger" som skal respekteres, men de stiller bak barn i prioriteringsrekken, selv ikke da jeg var enslig og barnløs var hunder en substitutt for barn, de var og har alltid vært, hunder med alle de gleder og sorger, friheter og begrensninger det med fører. Det er jeg som besemmer "et og alt" i en hunds liv, til og med i noen grad hvor langt dette livet skal være og hvordan det skal avsluttet. Hunder er enkelt og greit hunder. Fantastiske skapninger som virkelig har krav på sin plass i mitt liv.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hvorfor har du hund? Kun for at hunden skal ha en hyggelig eier, siden du ikke har noe igjen for det selv tydeligvis?? 

Det går fint an å ha to tanker i hode på en gang: å ha hund for sin egen del (koselig, selskap, jakt-partner, konkurranse-makker og mye mer), og samtidig se hundens egenverdi. 

Og hvorfor har du ev barn? (om du har). For å befolke verden? Eller fordi "noe" i deg hadde LYST på barn?  For din egen del. 

Vi drives alle av NOE. Uansett hva det er, til både å få barn og skaffe oss kjæledyr. Og den drivkraften ligger i oss selv et eller annet sted: vi gjør det for våre gen del - enten bevisst eller ubevísst. 

Mhm

Kanskje ikke alle som tenker på det, men ALT man gjør, gjør man av egoistiske grunner, satt på spissen. Tilogmed når du gjør en god gjerning, for premien er at man er fornøyd med seg selv etterpå ;)

Jeg har alle mine dyr for min skyld, og blir dyret utnyttig for meg, så avslutter jeg dyreholdet.

F.eks om en av hestene skades, slik at den ikke lengre kan rides/kjøres, så blir det en kule i panna. Og om hundene på en adferd som ikke er forenelig med familieliv (aggresjon), så er det over.

Med det var en digresjon :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vel forskjell på synsing/antagelser og faktiske/beviselige forhold ;)

Hvilket foreligger om mennesker som går så opp i bikkja at den virkeligheten vi har rundt oss vaskes vekk, til fordel for championater og vinnertitler... Så jeg skjønner ikke hvorfor man skal henge seg opp i det. Man har lite gode argumenter å komme med, når det beste er å begynne å betvile motpartens synspunkter og sette krav til bevis på diverse måter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilket foreligger om mennesker som går så opp i bikkja at den virkeligheten vi har rundt oss vaskes vekk, til fordel for championater og vinnertitler... Så jeg skjønner ikke hvorfor man skal henge seg opp i det. Man har lite gode argumenter å komme med, når det beste er å begynne å betvile motpartens synspunkter og sette krav til bevis på diverse måter.

Hvordan vet du at det er slik folk forholder seg til sine hunder og evt. championater???? Det der er rene antagelser. Hvordan folk lever i andre deler av verden er dokumenterbart. Som gjør sammenligningene dine verdiløse - i beste fall..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan vet du at det er slik folk forholder seg til sine hunder og evt. championater???? Det der er rene antagelser. Hvordan folk lever i andre deler av verden er dokumenterbart. Som gjør sammenligningene dine verdiløse - i beste fall...

lol. ja det er bare innbilning. vel, det skader ikke meg at folk kjører opp skylappene sånn, bare hundene. synd, veldig synd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

lol. ja det er bare innbilning. vel, det skader ikke meg at folk kjører opp skylappene sånn, bare hundene. synd, veldig synd.

Det behøver ikke være, men det kan være.... Ofte kan man tenke sitt når man ikke kjenner folk, og bare ser overflaten. Og det er der du gjør deg opp en "faktabasert" mening? Men om man blir kjent med disse "gale hundemenneskene". Så er kanskje virkeligheten en helt annen ;)

De største skadene jeg ser folk gjør mot sine hunder er ikke de du sikter til, men folk som "er såååå glade" i hunden sin at de holder liv i den tross smerter, opperasjoner og dårlig livskvalitet...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså - jeg vil tro at alle her inne vet at jaget etter rosetter flere ganger kan overgå hva som er best for hunden, både med tanke på det individet man stiller og med tanke på rasen som helhet. Jeg har sett hund bli stilt som var så syk at dommeren ba dem heller snu og reise til dyrlegen. Jeg har sett folk som løfter hunder i både hale, hals og det meste for å plassere dem riktig, rykking i bånd, ingen hensyn til at hunden mistrives, avl på hunder som enten ikke er testet for sykdommer, eller som HAR sykdommer, fordi oppdretter vil ha kull...

Man trenger ikke være veldig vel bevandret i utstillingsverden for å vite, og se med egne øyne, at dette forekommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså - jeg vil tro at alle her inne vet at jaget etter rosetter flere ganger kan overgå hva som er best for hunden, både med tanke på det individet man stiller og med tanke på rasen som helhet. Jeg har sett hund bli stilt som var så syk at dommeren ba dem heller snu og reise til dyrlegen. Jeg har sett folk som løfter hunder i både hale, hals og det meste for å plassere dem riktig, rykking i bånd, ingen hensyn til at hunden mistrives, avl på hunder som enten ikke er testet for sykdommer, eller som HAR sykdommer, fordi oppdretter vil ha kull...

Man trenger ikke være veldig vel bevandret i utstillingsverden for å vite, og se med egne øyne, at dette forekommer.

det vil alltid være NOEN som ikke er hyggelige og snille, verken mot barna sine eller hundene sine. Men det blir helt feil å lage en "regel" om "jaget etter rosetter" = "dyreplageri".

Nå stiller jeg ikke så mye hund selv, men jeg drar land og strand rundt og deltar på store utstililnger fordi jeg følger datteren. Så jeg bruker mye av dagene der til å observere og se. (interessant bla dette med hvilke raser som tiltrekker seg hvilke "personligheter"...). Og jeg ser lite av det du og andre beskriver ift rykk og napp og løfting etter hale osv.

En av de får gangene i livet jeg har stillt hund selv, viste det seg at hunden var syk. Jeg så det ikke selv, fordi hun hadde fallert så gradvis at jeg ikke helt kunne sette fingeren på hva som var galt. Men dommeren så det. Og sa fra til meg. Noe jeg er glad for. Så jeg tok med hunden til vetrinær dagen etter. Så det er ikke alltid slik at det ligger "Vond vilje" bak alt som ikke er otimalt eller perfekt "hundehold" i øyne som ser utenfra. Noen ganger ser man rett og slett ikke alt selv. Og dommerne ser mange hunder året gjennom og vet hva de skal sammenholde med. Og kan da også påpekte det de gangene de ser at en hund ikke er helt frisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en annen erfaring. Jeg deltok på så og si alle utstillingene som var her i området i en periode på flere år. Da stilte jeg ikke selv, jeg var der bare som observatør og da så jeg mye rart.

Den syke hunden var tidligere i år, det var flere ringside som så det som eier ikke så.

Det er ingen regel som sier at jag etter rosetter = dyremishandling, men jeg synes heller ikke man skal bagatellisere og unnskylde det som er kritikkverdig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...