Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Noen som har hunder som ikke er så glad i nye typer underlag? Feks ustabile underlag?

Har en hund på 1 1/2 som reagerte veldig i helga når vi skulle trene i et gammel steinbrudd. Steiner som beveger seg litt er vist eeeeekkelt å gå på- så da meldte han seg ut og ville ikke gå på steinene hvis jeg ikke gikk først og lokket på ham, var tydelig stressa og pep og syntes verden var ekkel. Meldte seg ut og ville heller bare gå ned på veien og gjøre andre ting (snuse, tisse osv - tydelig stressa).

Har merket tendenser før når vi er på nye underlag at han synes det er ubehagelig. Feks hadde jeg en figurant som gjemte seg inni en brakke, han ville ikke inn dit selv om han kjente at hun var der. Først trodde jeg det var fordi han syntes det var ekkelt å gå inn i selve brakka men nå tror jeg det var fordi det lå masse gammelt garn og rot/søppel som dekte hele gulvet der inne som han ikke ville gå på ( i helga så fant han figurant i en tunell og det hadde han heldigvis ingen problemer med, løp rett inn). Så det virker som det er underlag som er ekkelt.

I sommer lå vi en natt på et hotell med skifer på gulvene, han reagerte i begynnelsen på dette nye rare underlaget, men så ble han vant til det virket det som og han oppførte seg helt vanlig. Så det virker ikke som at redselen er lammende hvis dere skjønner, han bare synes det er ubehagelig og da vil han helst slippe å gå på underlaget. Men på hotellet tok jeg ham bare med og gikk og ignorerte ham og da gikk det fort over.

Tenker vi må øve masse på ulike typer underlag nå da, er det noen som har hatt lignende problem som kan fortelle litt om hvordan de jobbet for å få hunden tryggere? Noen fine øvelser?

Skrevet

mengdetrening :) Mange typer underlag i mange forskjellige situasjoner :) ikke gjør en stor greie ut av det og lokk og lur men hiv leke der der er ubehagelig underlag, ha figurant der el. Nekter hunder så gå å ta den med uten dill :)

Skrevet

Mengdetrening, og gjerne uten figurant i annen trening om det kan bli en negativ greie du ikke vil at han skal forbinde med figurant eller søk. Sikkert greit uansett og starte i en setting hvor man er alene og kan ta akkurat den tiden man trenger og uten at noen andre påvirker.

Skrevet

Chicka har fått litt dårligere syn på sine eldre dager og hun blir mer usikker av å gå på lyse steingulv inne, av en eller annen grunn.

Også trapper som ikke er "tette" i trinnene, men som man kan se igjennom (ikke sånne metalltrapper med hull i bunnen, det går vi ikke i) når man går i dem er også skummelt.

Denne trappen hadde vært skikkelig skummel å gå i:

18002.jpg

Jeg bare rett og slett venter til hun selv føler seg trygg til å gå videre, når hun tar noen skritt fremover så får hun godbiter og skryt av stemmen.

I august så var jeg på bryllup hos min kusine og ei venninne av meg passet Chicka.

Der hadde hun funnet ut at gulvet plutselig var skummelt (har ikke vært skummelt før), venninnen min fant ut at hun ikke gadd å gjøre så mye med det så hun lagde "stier" rundt i huset av tepper og håndklær så Chicka kom seg frem, syntes det var så søtt gjort :wub:

Da jeg kom for å hente hun så lå det stier rundt i hele huset og hunden min kom løpende i 120 over dem :D

Hun har vært der etter det og da har hun ikke hatt noe problemer med gulvet...så tror nok det har litt med synet å gjøre?? Ikke vet jeg... :)

Skrevet

Jeg har hørt om et par belgere som sliter med det samme, og ikke minst denne "gulvredselen" til collier, så kanskje det rett og slett er en gjeterhundgreie å ikke være fan av underlag? :P

Høres ut som meg som du har svaret sjøl: Ignorere usikkerheten (iogm at han tross alt ikke er vettskremt) og vise hva du ønsker deg. :)

Skrevet

Jeg har gått rundt i bymiljø og trent hundene til alle typer underlag ved å lage lite drama ut av det, men belønne med full pølsefest. Opplegget og fremgangsmåter vet jeg er godt vist i doglab-appen (til smarttelefon).

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...