Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Noen som har hunder som ikke er så glad i nye typer underlag? Feks ustabile underlag?

Har en hund på 1 1/2 som reagerte veldig i helga når vi skulle trene i et gammel steinbrudd. Steiner som beveger seg litt er vist eeeeekkelt å gå på- så da meldte han seg ut og ville ikke gå på steinene hvis jeg ikke gikk først og lokket på ham, var tydelig stressa og pep og syntes verden var ekkel. Meldte seg ut og ville heller bare gå ned på veien og gjøre andre ting (snuse, tisse osv - tydelig stressa).

Har merket tendenser før når vi er på nye underlag at han synes det er ubehagelig. Feks hadde jeg en figurant som gjemte seg inni en brakke, han ville ikke inn dit selv om han kjente at hun var der. Først trodde jeg det var fordi han syntes det var ekkelt å gå inn i selve brakka men nå tror jeg det var fordi det lå masse gammelt garn og rot/søppel som dekte hele gulvet der inne som han ikke ville gå på ( i helga så fant han figurant i en tunell og det hadde han heldigvis ingen problemer med, løp rett inn). Så det virker som det er underlag som er ekkelt.

I sommer lå vi en natt på et hotell med skifer på gulvene, han reagerte i begynnelsen på dette nye rare underlaget, men så ble han vant til det virket det som og han oppførte seg helt vanlig. Så det virker ikke som at redselen er lammende hvis dere skjønner, han bare synes det er ubehagelig og da vil han helst slippe å gå på underlaget. Men på hotellet tok jeg ham bare med og gikk og ignorerte ham og da gikk det fort over.

Tenker vi må øve masse på ulike typer underlag nå da, er det noen som har hatt lignende problem som kan fortelle litt om hvordan de jobbet for å få hunden tryggere? Noen fine øvelser?

Skrevet

mengdetrening :) Mange typer underlag i mange forskjellige situasjoner :) ikke gjør en stor greie ut av det og lokk og lur men hiv leke der der er ubehagelig underlag, ha figurant der el. Nekter hunder så gå å ta den med uten dill :)

Skrevet

Mengdetrening, og gjerne uten figurant i annen trening om det kan bli en negativ greie du ikke vil at han skal forbinde med figurant eller søk. Sikkert greit uansett og starte i en setting hvor man er alene og kan ta akkurat den tiden man trenger og uten at noen andre påvirker.

Skrevet

Chicka har fått litt dårligere syn på sine eldre dager og hun blir mer usikker av å gå på lyse steingulv inne, av en eller annen grunn.

Også trapper som ikke er "tette" i trinnene, men som man kan se igjennom (ikke sånne metalltrapper med hull i bunnen, det går vi ikke i) når man går i dem er også skummelt.

Denne trappen hadde vært skikkelig skummel å gå i:

18002.jpg

Jeg bare rett og slett venter til hun selv føler seg trygg til å gå videre, når hun tar noen skritt fremover så får hun godbiter og skryt av stemmen.

I august så var jeg på bryllup hos min kusine og ei venninne av meg passet Chicka.

Der hadde hun funnet ut at gulvet plutselig var skummelt (har ikke vært skummelt før), venninnen min fant ut at hun ikke gadd å gjøre så mye med det så hun lagde "stier" rundt i huset av tepper og håndklær så Chicka kom seg frem, syntes det var så søtt gjort :wub:

Da jeg kom for å hente hun så lå det stier rundt i hele huset og hunden min kom løpende i 120 over dem :D

Hun har vært der etter det og da har hun ikke hatt noe problemer med gulvet...så tror nok det har litt med synet å gjøre?? Ikke vet jeg... :)

Skrevet

Jeg har hørt om et par belgere som sliter med det samme, og ikke minst denne "gulvredselen" til collier, så kanskje det rett og slett er en gjeterhundgreie å ikke være fan av underlag? :P

Høres ut som meg som du har svaret sjøl: Ignorere usikkerheten (iogm at han tross alt ikke er vettskremt) og vise hva du ønsker deg. :)

Skrevet

Jeg har gått rundt i bymiljø og trent hundene til alle typer underlag ved å lage lite drama ut av det, men belønne med full pølsefest. Opplegget og fremgangsmåter vet jeg er godt vist i doglab-appen (til smarttelefon).

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...