Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Noen som har hunder som ikke er så glad i nye typer underlag? Feks ustabile underlag?

Har en hund på 1 1/2 som reagerte veldig i helga når vi skulle trene i et gammel steinbrudd. Steiner som beveger seg litt er vist eeeeekkelt å gå på- så da meldte han seg ut og ville ikke gå på steinene hvis jeg ikke gikk først og lokket på ham, var tydelig stressa og pep og syntes verden var ekkel. Meldte seg ut og ville heller bare gå ned på veien og gjøre andre ting (snuse, tisse osv - tydelig stressa).

Har merket tendenser før når vi er på nye underlag at han synes det er ubehagelig. Feks hadde jeg en figurant som gjemte seg inni en brakke, han ville ikke inn dit selv om han kjente at hun var der. Først trodde jeg det var fordi han syntes det var ekkelt å gå inn i selve brakka men nå tror jeg det var fordi det lå masse gammelt garn og rot/søppel som dekte hele gulvet der inne som han ikke ville gå på ( i helga så fant han figurant i en tunell og det hadde han heldigvis ingen problemer med, løp rett inn). Så det virker som det er underlag som er ekkelt.

I sommer lå vi en natt på et hotell med skifer på gulvene, han reagerte i begynnelsen på dette nye rare underlaget, men så ble han vant til det virket det som og han oppførte seg helt vanlig. Så det virker ikke som at redselen er lammende hvis dere skjønner, han bare synes det er ubehagelig og da vil han helst slippe å gå på underlaget. Men på hotellet tok jeg ham bare med og gikk og ignorerte ham og da gikk det fort over.

Tenker vi må øve masse på ulike typer underlag nå da, er det noen som har hatt lignende problem som kan fortelle litt om hvordan de jobbet for å få hunden tryggere? Noen fine øvelser?

Skrevet

mengdetrening :) Mange typer underlag i mange forskjellige situasjoner :) ikke gjør en stor greie ut av det og lokk og lur men hiv leke der der er ubehagelig underlag, ha figurant der el. Nekter hunder så gå å ta den med uten dill :)

Skrevet

Mengdetrening, og gjerne uten figurant i annen trening om det kan bli en negativ greie du ikke vil at han skal forbinde med figurant eller søk. Sikkert greit uansett og starte i en setting hvor man er alene og kan ta akkurat den tiden man trenger og uten at noen andre påvirker.

Skrevet

Chicka har fått litt dårligere syn på sine eldre dager og hun blir mer usikker av å gå på lyse steingulv inne, av en eller annen grunn.

Også trapper som ikke er "tette" i trinnene, men som man kan se igjennom (ikke sånne metalltrapper med hull i bunnen, det går vi ikke i) når man går i dem er også skummelt.

Denne trappen hadde vært skikkelig skummel å gå i:

18002.jpg

Jeg bare rett og slett venter til hun selv føler seg trygg til å gå videre, når hun tar noen skritt fremover så får hun godbiter og skryt av stemmen.

I august så var jeg på bryllup hos min kusine og ei venninne av meg passet Chicka.

Der hadde hun funnet ut at gulvet plutselig var skummelt (har ikke vært skummelt før), venninnen min fant ut at hun ikke gadd å gjøre så mye med det så hun lagde "stier" rundt i huset av tepper og håndklær så Chicka kom seg frem, syntes det var så søtt gjort :wub:

Da jeg kom for å hente hun så lå det stier rundt i hele huset og hunden min kom løpende i 120 over dem :D

Hun har vært der etter det og da har hun ikke hatt noe problemer med gulvet...så tror nok det har litt med synet å gjøre?? Ikke vet jeg... :)

Skrevet

Jeg har hørt om et par belgere som sliter med det samme, og ikke minst denne "gulvredselen" til collier, så kanskje det rett og slett er en gjeterhundgreie å ikke være fan av underlag? :P

Høres ut som meg som du har svaret sjøl: Ignorere usikkerheten (iogm at han tross alt ikke er vettskremt) og vise hva du ønsker deg. :)

Skrevet

Jeg har gått rundt i bymiljø og trent hundene til alle typer underlag ved å lage lite drama ut av det, men belønne med full pølsefest. Opplegget og fremgangsmåter vet jeg er godt vist i doglab-appen (til smarttelefon).

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...