Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Noen som har hunder som ikke er så glad i nye typer underlag? Feks ustabile underlag?

Har en hund på 1 1/2 som reagerte veldig i helga når vi skulle trene i et gammel steinbrudd. Steiner som beveger seg litt er vist eeeeekkelt å gå på- så da meldte han seg ut og ville ikke gå på steinene hvis jeg ikke gikk først og lokket på ham, var tydelig stressa og pep og syntes verden var ekkel. Meldte seg ut og ville heller bare gå ned på veien og gjøre andre ting (snuse, tisse osv - tydelig stressa).

Har merket tendenser før når vi er på nye underlag at han synes det er ubehagelig. Feks hadde jeg en figurant som gjemte seg inni en brakke, han ville ikke inn dit selv om han kjente at hun var der. Først trodde jeg det var fordi han syntes det var ekkelt å gå inn i selve brakka men nå tror jeg det var fordi det lå masse gammelt garn og rot/søppel som dekte hele gulvet der inne som han ikke ville gå på ( i helga så fant han figurant i en tunell og det hadde han heldigvis ingen problemer med, løp rett inn). Så det virker som det er underlag som er ekkelt.

I sommer lå vi en natt på et hotell med skifer på gulvene, han reagerte i begynnelsen på dette nye rare underlaget, men så ble han vant til det virket det som og han oppførte seg helt vanlig. Så det virker ikke som at redselen er lammende hvis dere skjønner, han bare synes det er ubehagelig og da vil han helst slippe å gå på underlaget. Men på hotellet tok jeg ham bare med og gikk og ignorerte ham og da gikk det fort over.

Tenker vi må øve masse på ulike typer underlag nå da, er det noen som har hatt lignende problem som kan fortelle litt om hvordan de jobbet for å få hunden tryggere? Noen fine øvelser?

Skrevet

mengdetrening :) Mange typer underlag i mange forskjellige situasjoner :) ikke gjør en stor greie ut av det og lokk og lur men hiv leke der der er ubehagelig underlag, ha figurant der el. Nekter hunder så gå å ta den med uten dill :)

Skrevet

Mengdetrening, og gjerne uten figurant i annen trening om det kan bli en negativ greie du ikke vil at han skal forbinde med figurant eller søk. Sikkert greit uansett og starte i en setting hvor man er alene og kan ta akkurat den tiden man trenger og uten at noen andre påvirker.

Skrevet

Chicka har fått litt dårligere syn på sine eldre dager og hun blir mer usikker av å gå på lyse steingulv inne, av en eller annen grunn.

Også trapper som ikke er "tette" i trinnene, men som man kan se igjennom (ikke sånne metalltrapper med hull i bunnen, det går vi ikke i) når man går i dem er også skummelt.

Denne trappen hadde vært skikkelig skummel å gå i:

18002.jpg

Jeg bare rett og slett venter til hun selv føler seg trygg til å gå videre, når hun tar noen skritt fremover så får hun godbiter og skryt av stemmen.

I august så var jeg på bryllup hos min kusine og ei venninne av meg passet Chicka.

Der hadde hun funnet ut at gulvet plutselig var skummelt (har ikke vært skummelt før), venninnen min fant ut at hun ikke gadd å gjøre så mye med det så hun lagde "stier" rundt i huset av tepper og håndklær så Chicka kom seg frem, syntes det var så søtt gjort :wub:

Da jeg kom for å hente hun så lå det stier rundt i hele huset og hunden min kom løpende i 120 over dem :D

Hun har vært der etter det og da har hun ikke hatt noe problemer med gulvet...så tror nok det har litt med synet å gjøre?? Ikke vet jeg... :)

Skrevet

Jeg har hørt om et par belgere som sliter med det samme, og ikke minst denne "gulvredselen" til collier, så kanskje det rett og slett er en gjeterhundgreie å ikke være fan av underlag? :P

Høres ut som meg som du har svaret sjøl: Ignorere usikkerheten (iogm at han tross alt ikke er vettskremt) og vise hva du ønsker deg. :)

Skrevet

Jeg har gått rundt i bymiljø og trent hundene til alle typer underlag ved å lage lite drama ut av det, men belønne med full pølsefest. Opplegget og fremgangsmåter vet jeg er godt vist i doglab-appen (til smarttelefon).

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...