Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få bikkja trygg på underlag?


roxie88
 Share

Recommended Posts

Noen som har hunder som ikke er så glad i nye typer underlag? Feks ustabile underlag?

Har en hund på 1 1/2 som reagerte veldig i helga når vi skulle trene i et gammel steinbrudd. Steiner som beveger seg litt er vist eeeeekkelt å gå på- så da meldte han seg ut og ville ikke gå på steinene hvis jeg ikke gikk først og lokket på ham, var tydelig stressa og pep og syntes verden var ekkel. Meldte seg ut og ville heller bare gå ned på veien og gjøre andre ting (snuse, tisse osv - tydelig stressa).

Har merket tendenser før når vi er på nye underlag at han synes det er ubehagelig. Feks hadde jeg en figurant som gjemte seg inni en brakke, han ville ikke inn dit selv om han kjente at hun var der. Først trodde jeg det var fordi han syntes det var ekkelt å gå inn i selve brakka men nå tror jeg det var fordi det lå masse gammelt garn og rot/søppel som dekte hele gulvet der inne som han ikke ville gå på ( i helga så fant han figurant i en tunell og det hadde han heldigvis ingen problemer med, løp rett inn). Så det virker som det er underlag som er ekkelt.

I sommer lå vi en natt på et hotell med skifer på gulvene, han reagerte i begynnelsen på dette nye rare underlaget, men så ble han vant til det virket det som og han oppførte seg helt vanlig. Så det virker ikke som at redselen er lammende hvis dere skjønner, han bare synes det er ubehagelig og da vil han helst slippe å gå på underlaget. Men på hotellet tok jeg ham bare med og gikk og ignorerte ham og da gikk det fort over.

Tenker vi må øve masse på ulike typer underlag nå da, er det noen som har hatt lignende problem som kan fortelle litt om hvordan de jobbet for å få hunden tryggere? Noen fine øvelser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mengdetrening, og gjerne uten figurant i annen trening om det kan bli en negativ greie du ikke vil at han skal forbinde med figurant eller søk. Sikkert greit uansett og starte i en setting hvor man er alene og kan ta akkurat den tiden man trenger og uten at noen andre påvirker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chicka har fått litt dårligere syn på sine eldre dager og hun blir mer usikker av å gå på lyse steingulv inne, av en eller annen grunn.

Også trapper som ikke er "tette" i trinnene, men som man kan se igjennom (ikke sånne metalltrapper med hull i bunnen, det går vi ikke i) når man går i dem er også skummelt.

Denne trappen hadde vært skikkelig skummel å gå i:

18002.jpg

Jeg bare rett og slett venter til hun selv føler seg trygg til å gå videre, når hun tar noen skritt fremover så får hun godbiter og skryt av stemmen.

I august så var jeg på bryllup hos min kusine og ei venninne av meg passet Chicka.

Der hadde hun funnet ut at gulvet plutselig var skummelt (har ikke vært skummelt før), venninnen min fant ut at hun ikke gadd å gjøre så mye med det så hun lagde "stier" rundt i huset av tepper og håndklær så Chicka kom seg frem, syntes det var så søtt gjort :wub:

Da jeg kom for å hente hun så lå det stier rundt i hele huset og hunden min kom løpende i 120 over dem :D

Hun har vært der etter det og da har hun ikke hatt noe problemer med gulvet...så tror nok det har litt med synet å gjøre?? Ikke vet jeg... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt om et par belgere som sliter med det samme, og ikke minst denne "gulvredselen" til collier, så kanskje det rett og slett er en gjeterhundgreie å ikke være fan av underlag? :P

Høres ut som meg som du har svaret sjøl: Ignorere usikkerheten (iogm at han tross alt ikke er vettskremt) og vise hva du ønsker deg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...