Gå til innhold
Hundesonen.no

Flytte til Oslo med hund?


Siljesen
 Share

Recommended Posts

Jeg vurderer å flytte til Oslo, og lurer på om det er noen her som kan si noe om erfaringer med å bo i Oslo med hund? Er det noen bydeler som har fine grøntområder og ikke er så langt unna skog/marka? jeg har bil, så kjører gjerne et stykke, men avhengig av kollektiv transport til/fra jobb. Vurderer å jobbe på Tøyen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bodd både på Grønland og Tonsen med hund.

Grønland var utrolig sentralt, fint at det var hundepark i nærheten. Men, det var ett kjempeproblem at det om vinteren saltes så mye som det gjør i sentrum (stakkars potene til hunden). det var matresten og grilla kyllingrester overalt(!) og hunden reagerte negativt på alt bråket fra omverdenen hele tiden. Å ha egen bil på Grønland er ett mareritt, men det er en annen sak.

Bodde også på Tonsen, og det var egentlig veldig fint. En god del hunder i området (er tillatt med hund i borettslagene der), bodde omtrent oppå lillomarka, med rådyr som tuslet rundt mellom blokkene. Dette er litt utenfor tbane området, men bussen gikk ofte (hvert 5 minutt i perioder) til sentrum.

Det er forøvrig uproblematisk å ha med hund på kollektivtransport i oslo, reiser til og med gratis i helgene/helligdager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du ikke skal bo i sentrumsnære områder er det jo mange gode alternativer, men jeg snakker gjerne opp Rosenhoffomrdet og deromkring hvor vi bodde om sentrumsnært er tingen. Mange store grøntområder/ parker/ friområder for hund i nabolaget (Akerselva, Torshovdalen, Ola Narr). Og bussen går hvert 5 min til Tonsenhagen/ skogen (tar 10min) med kjempefine turområder:-) Fra Rosenhoff går og buss/ trikk til sentrum hele tiden, og det tar ca 10-15 min å gå til Tøyen :-) Salt er et problem overalt i sentrum vil jeg tro. De verste dagene måtte vi bruke sokker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for tips :) Er ikke kjent, så holder på å sette meg inn i de ulike områdene. Er det best å kjøpe leilighet med en gang, eller er det mulig å leie med hund?

Jeg leier med hund i Oslo, og var på leting etter leilighet nå i sommer/høst. Jeg hadde ingen problemer med å finne noe, men har inntrykk av at leiemarkedet er litt delt. Enten blir du helt uaktuell pga hunden, eller så vil folk leie ut til deg nettopp fordi du har hund. Jeg anbefaler å lage en skikkelig annonse med bilde av deg og hunden, og legge ut på finn.no. Jeg fikk mange gode tilbud på den måten, og de fleste hadde ikke annonse liggende ute selv.

Lykke til, forresten! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oslo er faktisk det stedet jeg har bodd hvor det var lettest å finne leilighet med hund. Sikkert delvis fordi markedet er såpass stort. Om du ser litt utover oslo og til akershus er det også mye fint, kanskje til en mer overkommelig pris, men fortsatt med god forbindelse til byen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er "nær" oslomarka nesten uansett, fordi det er god offkom.

Vi har bodd på Bislett nær sentrum, og bor nå på Disen/Årvoll, rett ved marka. På Bislett kunne vi ta buss, trikk eller bane og komme til flere deler av oslomarka på en halvtimes tid. Nå har vi 10 minutter å gå, samt et stort parkbelte 2 minutter unna.

I tillegg har du god tilgang på hundeskoler. Merkelig nok ikke så mange klubber, men en liten håndfull om du teller de aktive raseklubbene.

Det eneste jeg kunne tenke meg kunne vært bedre å bo med hund var så landlig til at vi kunne hatt større hage og en egen treningsbane. Utover det så er det absolutt best her i Oslo synes jeg!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som de fleste andre her skriver, går det veldig fint an å bo i Oslo med hund :) Jeg bor på Røa vest i Oslo, og har noen få minutter å gå ned til Lysakerelven der jeg kan gå i flere timer uten å ha hunden i bånd og nesten uten å møte en sjel. Bærumsmarka og Nordmarka er fem minutter unna med bil.

Hunden min ville ikke ha trivdes så godt nede i bygryta der jeg bodde før (Pilestredet Park, nedenfor St.Hanshaugen) - vi er avhengige av å ha skogen rett i nærheten. Men er ikke det så viktig, er det mange parker i sentrum. Og Tøyen er jo veldig greit å komme seg til, nesten uansett hvor i Oslo du bor :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg som er fra finnmark synes det er forferdelig å bo i Oslo med hund :( Litt fordi vi ikke har bil, tror jeg. Jeg er så vant til å ha naturen rett ved, tungvint å ta kollektiven.

Jeg bor og i nord, og er redd jeg kommer til å savne det å gå i fjæra før jobb med en glad hund som løper løs. Satser på at det hjelper på at jeg har bil, og bruke helgene på å oppsøke mindre folksomme steder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som de fleste andre her skriver, går det veldig fint an å bo i Oslo med hund :) Jeg bor på Røa vest i Oslo, og har noen få minutter å gå ned til Lysakerelven der jeg kan gå i flere timer uten å ha hunden i bånd og nesten uten å møte en sjel. Bærumsmarka og Nordmarka er fem minutter unna med bil.

Hunden min ville ikke ha trivdes så godt nede i bygryta der jeg bodde før (Pilestredet Park, nedenfor St.Hanshaugen) - vi er avhengige av å ha skogen rett i nærheten. Men er ikke det så viktig, er det mange parker i sentrum. Og Tøyen er jo veldig greit å komme seg til, nesten uansett hvor i Oslo du bor :)

Godt å høre :) Jeg er ikke veldig kjent i Oslo, tror hunden min kan trives helt fint med å bå i by, men det er viktig at vi kommer oss ut i skogen en del. Høres derfor veldig aktuelt ut med alle tipsene om områdene nær mark og tbane/buss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flytte nærmere marka da?

Flytte opp til øverst på Romsås for eksempel? :D

Ja, skulle vi bodd lenger i Oslo enn til våren, så hadde vi flyttet nærmere marka. Hverken jeg eller hundene trives med å gå i parker. Litt bedre i marka da, men er fortsatt mye folk man støter på. Greit det første året liksom, men etterhvert blir det slitsomt! Dessuten liker jeg å ikke båndtvang, hundene foretrekker å leve uten kobbel. :D

Jeg bor og i nord, og er redd jeg kommer til å savne det å gå i fjæra før jobb med en glad hund som løper løs. Satser på at det hjelper på at jeg har bil, og bruke helgene på å oppsøke mindre folksomme steder.

Det fungerer nok helt fint skal du se. :) Anbefaler å ha litt reisevei til jobb heller enn å bo sentralt. Velg å være nær tbane, ikke trikk eller buss.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, dere som bor på Romsås teller ikke, det er jo i svarte skauen og tar jo lengre tid å komme seg til fra sentrum enn ut til meg som bor i et annet fylke. :D (Men PERFEKT for hundehold!)

Begge mine er oppvokst i Oslo sentrum med slottsparken som hage. Den eldste kunne ha levd hele livet i byen og trivdes godt. Den yngste har et stort aktiviseringsbehov, så mens de andre selskapshundeierne i slottsparken sto og røyka og skravla mens hundene lekte i klynge, så måtte jeg sykle fem ganger rundt parken for å tilfredsstille knertisen. Så jeg flytta, og kommer ikke til å bo på et sted uten supre turmuligheter og hage igjen før de begge er gamle, sjøl om jeg savner Oslo hver dag. Det tok oss ca 30 min å komme opp i marka rundt Sognsvann, og titt og ofte dro vi opp i Frognerparken sånn at jeg kunne slippe løs knertisen med alle de løse setterne som fløy rundt der, og kontrasten til der vi bor nå med vannet og fjære til venstre ut døra og skogen og fjellet til høyre, er slående.

Fordelen er at hundene mine er vant med å møte MANGE hunder, at de tåler alt av miljø og ikke leer på et øre ved bråk og lyder, og at de er perfekte å ha med på kollektivt. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, skulle vi bodd lenger i Oslo enn til våren, så hadde vi flyttet nærmere marka. Hverken jeg eller hundene trives med å gå i parker. Litt bedre i marka da, men er fortsatt mye folk man støter på. Greit det første året liksom, men etterhvert blir det slitsomt! Dessuten liker jeg å ikke båndtvang, hundene foretrekker å leve uten kobbel. :D

Det fungerer nok helt fint skal du se. :) Anbefaler å ha litt reisevei til jobb heller enn å bo sentralt. Velg å være nær tbane, ikke trikk eller buss.

Båndtvangen gjelder da i hele landet...

Og når det gjelder å støte på folk så må man bare lære seg hvor og når man bør gå. Rundt Sognsvann søndag formiddag er liksom ikke greia om man vil ha litt plass rundt seg.

Jeg gikk turorientering i fjor og kom dermed litt av stiene. Det var sjelden vi møtte folk (østmarka/lillomarka). Man trenger ikke en gang flytte til Romsås for å bo i markagrensa, jeg bruker 20 min til sentrum fra Disen/Årvoll.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, skulle vi bodd lenger i Oslo enn til våren, så hadde vi flyttet nærmere marka. Hverken jeg eller hundene trives med å gå i parker. Litt bedre i marka da, men er fortsatt mye folk man støter på. Greit det første året liksom, men etterhvert blir det slitsomt! Dessuten liker jeg å ikke båndtvang, hundene foretrekker å leve uten kobbel. :D

Det fungerer nok helt fint skal du se. :) Anbefaler å ha litt reisevei til jobb heller enn å bo sentralt. Velg å være nær tbane, ikke trikk eller buss.

Takk :) høres lurt ut med tbane. En jeg kjenner bodde på romsås en periode, gikk visst fint siden det var tbane ikke langt unna. Tror det gjelder å bare innstille seg på at det blir noe helt nytt og at det og kan være fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Båndtvangen gjelder da i hele landet...

Og når det gjelder å støte på folk så må man bare lære seg hvor og når man bør gå. Rundt Sognsvann søndag formiddag er liksom ikke greia om man vil ha litt plass rundt seg.

Jeg gikk turorientering i fjor og kom dermed litt av stiene. Det var sjelden vi møtte folk (østmarka/lillomarka). Man trenger ikke en gang flytte til Romsås for å bo i markagrensa, jeg bruker 20 min til sentrum fra Disen/Årvoll.

Godt å høre at det er flere muligheter til å bo nært marka. østmarka høres veldig bra ut, tenkte å ta en tur til Oslo for å undersøke de ulike bydelene. Fint å være litt kjent før man skal begynne å flytte osv. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...