Gå til innhold
Hundesonen.no

Passering - hunder


Amig0
 Share

Recommended Posts

Valpen min har blitt 16 måneder nå, og passering er det store problemet.
Han stopper opp når han ser en annen hund, går videre, stopper opp, og så blir han veldig ivrig og prøver virkelig hardt for å komme bort til den andre hunden.
Jeg prøver og bare gå videre, men det nytter ikke. Prøver å få kontakt, men det nytter heller ikke.
Noen tips til hvordan jeg kan trene oss opp til passering av andre hunder, uten at jeg må bruke full makt for å holde igjen min?

Jeg må begynne helt fra starten igjen, er jeg sikker på, men hvordan? Leser stadig saker om passering av andre hunder, men blir ikke noe klokere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Viss du ikke får til å bare gå videre fordi han er for sterk så kan du jo vurdere å bruke grime en liten stund for å få bedre kontroll på situasjonen slik at du best mulig kan håndtere den :) Viss ikke så er det en mulighet å gi hunden mer avstand slik at du får til å gå forbi/greier å få kontakt, gå over gaten, ut i grøften eller kanskje til og med gå ut av syne om du ikke har plass til å passere fint slik at han ikke får mulighet til å oppføre seg feil å lage en vane ut av det.. Enda en ting du kan gjøre, enten i seg selv eller i kombinasjon med noe av det andre, er å stoppe opp, gjerne gå litt ut i kanten så du har god plass og be hunden om å sitte/ligge/stå mens du kan stå å lokke med en godbit, feks. Også etterhvert overføre gradvis til å ta passeringen nærmere og nærmere også i bevegelse når fokus er der det skal være. Med en så ung hund så ville hovedfokuset mitt vært å unngå så mye som mulig situasjoner hvor han gjør det du ikke vil, spiller ingen rolle om det er under en komando (sitt og bli), at du går lengre unna eller unngår situasjonen helt. Fordi det verste er om han får masse erfaring med det og det utvikler seg til et problem. Ingen erfaring er bedre enn dårlig erfaring. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg har gjort ca som @Malamuten beskriver her for å bryte en kjip vane min hund begynte å lage seg. Han la seg pladask ned kvar gang han såg en hund, fordi han som kvalp lærte at då kom folk/hunder bort og han fikk hilse. For å bryte den vanen trente vi når vi hadde god nok avstand, viss ikkje blei det å unngå situasjonen ved å gå en anna vei, krysse gata, ut i grøft. Fungerte veldig bra og no kan vi passere andre hunder på samme smale fortau sånn nogenlunde ok. Går framover, men eg må alltid ha med gode godbiter på tur sånn at han får god belønning for å oppføre seg ønskelig :) Deilig å sleppe å stå med en hund som er klistra til asfalten og be folk gå forbi :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Litt bakgrunnsinfo om oss: jeg og min kjæreste diskuterer når vi bør skaffe oss valp. Vi er begge i 20-årene og bor i ett hus på landet med gode utemuligheter og turmuligheter i skog og mark. Vi begge studerer over nett, og begge vil ha en fremtid med hjemmekontor da vi studerer programering og UX/UI developer. Vi har generelt stabil økonomi, og partneren min jobber ved siden av studiene i tillegg. Jeg får tileggsstipend fra lånekassen. Jeg mistet min far for nesten ett år siden og har vært i en tung periode veldig lenge, nå er jeg bedre og føler meg mye bedre da jeg kommer meg ut mer osv. Jeg har erfaring med hund fra før, men dette er første egne hund. Hos mine foreldre har jeg vokst opp med sibirsk husky, jeg har også hatt mange sommerjobber som hundepasser der "klientene" mine har vært hos meg flere uker om gangen. Vi har bestemt oss for at vi ønsker oss en svart engelsk labrador, og har satt oss inn i hva det vil så å eie en slik rase. Jeg ønsker også å bruke hunden som hobby-hund og tenker å trene lydighet, og drive med dummy-trening. Jrg har godkjent jegerprøve og hadde vært utrolig gøy å utforske jakt videre også! Men når er det rett tidspunkt? Jeg personlig føler meg klar. Jeg er ikke glad i å reise, og trives best ute på sommeren i telt eller hengekøye. Studiene tillater meg å være hjemme med valpen, og å komme meg ut mer etterhvert som han / hun blir eldre. Vi har råd til forsikring, uforutsette veterinær utgifter osv. Jeg føler meg så, sæ klar, men har fått kritikk av andre (hovedsakelig familie) om at det ville vært dumt å skaffe seg valp nå da jeg er student...
    • Synes dere de er fine?
    • Det kan ikke være en brist i en tå eller noe sånt da? Små sår har jeg også oppdaget at de blir fryktelig utilpass av, selv om de nærmest er mikroskopiske. Min hund ble tilnærmet invalid når hun hadde et bittelite gnagsår mellom to tær, ville ikke legge vekt på den foten i det hele tatt 🙈
    • Jeg forstår hva du mener, og jeg kan sette meg inn i situasjonen din. Om det hadde vært en hunderase som ikke var tallrik; der foreldredyr og linjer bakover utmerket seg, f.eks ved å ha god mentalitet og fantastiske brukshundsegenskaper ville jeg kanskje kunne ha firet noe på krava. Men om det er en tallrik rase (som schæfer, rottweiler, belgisk fårehund, golden eller labrador) ville det måtte en god del overtalelse til for at jeg hadde takket meg til en hund med potensielle leddsjukdommer eller mentale brister.  Hunder er levende vesener og vi er selvfølgelig ikke garantert at de holder seg friske. Og det kan jo hende at du uansett ender opp med en hund med både HD og svak mentalitet for det jeg vet. Men hvorfor ta sjansen? Om det så skjer, kan du i minste trøste deg med at du gjorde det du kunne for å få en frisk hund, og at bare har hatt uflaks. 
    • Det er en vanskelig balanse. Jeg er godt i gang med å analysere alt han gjør for å unngå skader og slikt. Går han rart, virker han mer sliten enn normalt. Spiser han som han burde? Hvis han begynner å røyte mer enn vanlig, er det tegn på stress og at han har ondt, eller er det på grunn av årstidsskifte? Mange krisetanker etter hvert, ja 😪 Enn så lenge tror jeg at jeg trykte på alarmknappen unødvendig.. Sikkert ikke siste gangen, i og med at han ikke er noe ungdom lengre.  Tusen takk svar, setter pris på at dere setter av tid til å hjelpe meg ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...