Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål angående bruk av hund ved jakt


Tuvane
 Share

Recommended Posts

Vi er grunneiere til en relativt stor andel skog, og vi opplever til stadighet at det er jakthunder både i hagen vår og i skogen vår. Sist nå på lørdag, da jeg skulle ut og lufte en hund med sprutdiaré, noe jeg ikke fikk gjort, da det sto en jakthund på trappa, noe som endte med et katastrofalt uhell inne, men det er en annen historie.

Hunden hadde på seg peiler, men var uten ID, og var åpenbart ikke på sporet av noe som helst, men drev og tisset og spiste fuglemat i hagen vår.

Vi har IKKE gitt noe tillatelse til jakt med hund på vår eiendom, og vi har ikke blitt forespurt av noen heller. Vi har en jeger som jakter her, men han jakter uten hund.

Disse hundene er stadig vekk innom her, og jeg trodde man måtte ha tillatelse fra grunneier for å slippe jakthunder på andres eiendom? Jeg skjønner at man ikke kan kontrollere hvor hunden løper, men da bør man kanskje spørre aktuelle grunneiere i nærheten før man setter i gang? Og skal ikke hunden være merket med jaktdekken eller ID? Jeg kjenner at jeg har veldig lyst til å bare hanke tak i bikkjene og sette dem i hundegården, så får eier komme og plukke dem opp. Hundene som er innom her er jo ikke engang på sporet av noe, men mer interessert i å snuse og pisse i hagen vår. De er ikke nødvendigvis spesielt vennlige mot andre hunder heller, og jeg synes det er noe dritt å måtte bekymre seg for slikt i min egen hage.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal ikke svare på lov eller ikke lov, men hunder som går å pisser i hagen, er utrielige eller til sjenanse på andre måter hadde jeg satt i hundegården(eller ringt falcken eller blitt kvitt dem på annet vis) uansett. De er jo som du sier tydeligvis ikke på jakt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal heller ikke svare på hva som er lov og ikke lov, men jeg er ganske så sikker på at det ikke er påbudt med ID-merking. Det er heller ikke sånn at man har kontroll på en jakthund som befinner seg flere hundre meter fra deg - det er det store negative med løshundjakt med stortgående hunder. Jeg ville rett og slett tatt en telefon til nabogrunneierne og sagt fra på en hyggelig måte at dette er et problem for deg, hvilke typer hunder det gjelder og når episodene har vært - så kan de hjelpe deg med å finne frem til hundeeieren. Dette bør kunne løses med vennlig dialog tenker jeg.

EDIT: Vil bare legge til at her hos oss er dette ganske vanlig - ikke at de tisser ned hagen vår, men at hundene på nabolagene går over grensene til vårt område og omvendt. Det er små forhold og da skjer sånt. Hos oss har ikke dette vært noe problem i det hele tatt, men klart det er tungvint når du ikke kommer ut med dine egne hunder fordi det er en jakthund som har tatt pause fra jobben i hagen din!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal ikke svare på lov eller ikke lov, men hunder som går å pisser i hagen, er utrielige eller til sjenanse på andre måter hadde jeg satt i hundegården(eller ringt falcken eller blitt kvitt dem på annet vis) uansett. De er jo som du sier tydeligvis ikke på jakt..

Var det jeg var frista til, men orka ikke det potensielle bråket som kunne oppstå i ettertid.

Skal heller ikke svare på hva som er lov og ikke lov, men jeg er ganske så sikker på at det ikke er påbudt med ID-merking. Det er heller ikke sånn at man har kontroll på en jakthund som befinner seg flere hundre meter fra deg - det er det store negative med løshundjakt med stortgående hunder. Jeg ville rett og slett tatt en telefon til nabogrunneierne og sagt fra på en hyggelig måte at dette er et problem for deg, hvilke typer hunder det gjelder og når episodene har vært - så kan de hjelpe deg med å finne frem til hundeeieren. Dette bør kunne løses med vennlig dialog tenker jeg.

EDIT: Vil bare legge til at her hos oss er dette ganske vanlig - ikke at de tisser ned hagen vår, men at hundene på nabolagene går over grensene til vårt område og omvendt. Det er små forhold og da skjer sånt. Hos oss har ikke dette vært noe problem i det hele tatt, men klart det er tungvint når du ikke kommer ut med dine egne hunder fordi det er en jakthund som har tatt pause fra jobben i hagen din!

Jeg skjønner jo at man ikke har kontroll på en jakthund, men det vet jo også de som jakter, og da burde de jo si i fra til potensielle grunneiere der hunden kan finne på å vandre. Aner ikke hvilket jaktlag hunden er fra, såvidt jeg vet er det ingen av nabogrunneierne som jakter med hund. Og når hunden ikke er merka på noe vis heller, så er det jo umulig å finne eier.

Har ikke vært så irritert før, men i helga endte det opp med at hele gangen og kjøkkenet ble driti ned (blodig, vandig diaré som lukta død), inkludert FIRE gulvtepper, og det ble en helvetes vaskejobb. Alt pga den jaktbikkja som sto på trappa og tuslet rundt i hagen og drev med sitt. Og den var ikke interessert i å gå noe sted heller, den var her i 15 minutter! Burde vel bare ha tatt med hunden ut, men siden hun har blitt flydd på fire ganger, så ville jeg ikke ta sjansen på enda en dårlig opplevelse. Gamlebikkja endte opp i slåsskamp med en av disse jakthundene, da den ga tilsvar da hun ba ham pelle seg vekk fra vår eiendom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke helt sikker på LOVEN, men vi lærte hvertfall på jegerprøvekurs at vi skulle ha tillatelse fra grunneier til å trene jakthund, og ha dokumentasjon på det i tilfelle oppsyn (noen grunneiere har egne oppsynsmenn).

Om man har kjøpt jaktkort så skal det stå på kortet om det er tillatt med hund eller ei.
Skal se om jeg kan rote fram loven.

Edit:

Det er § 23 i viltloven og kapittel sju i forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst, som regulerer bruk av jakthund. Hundeloven omtaler båndtvang, dressurområder, jaktprøver, sikring av hund, opptak av løs hund, avliving av hund og reaksjoner mot hundeholderen.

Det er ikke tillat å benytte løs hund under jakt innefor ordinær båndtangsperioden. Det er båndtvang i perioden fra og med 1. april til og med 20. august. Bruk av løs hund under jakt og trening av jakthunder krever grunneiers/bruksberettigets tillatelse.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var det jeg var frista til, men orka ikke det potensielle bråket som kunne oppstå i ettertid.

Nei, det må man jo selvsagt vurdere selv, men samtidig så skal det jo ikke være nødvendig å stenge seg inne fordi det står utrivelige hunder utenfor, da har man strengt tatt lov til å gjøre noe med det, samme hvilken rase det er og hvem sin det er. Trenger jo ikke nødvendigvis lage noe bråk utav det, bare oppbevare hunden trygt til eier kommer å henter. Og strengt tatt så er det vell ikke du som burde tenke på bråk eller å "ødelegge" for noen, men heller den som slipper utrivelig hund som går rundt å plager andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde en hund som gjentatte gang drev å "luftet seg" i hagen vår, noe som var en utfordring da jeg selv hadde en hund med samkjønnsaggresjon. Når jeg hadde ringt Falken 3 ganger tok det slutt, regner meg hunden da begynte å bli dyr i drift...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det må man jo selvsagt vurdere selv, men samtidig så skal det jo ikke være nødvendig å stenge seg inne fordi det står utrivelige hunder utenfor, da har man strengt tatt lov til å gjøre noe med det, samme hvilken rase det er og hvem sin det er. Trenger jo ikke nødvendigvis lage noe bråk utav det, bare oppbevare hunden trygt til eier kommer å henter. Og strengt tatt så er det vell ikke du som burde tenke på bråk eller å "ødelegge" for noen, men heller den som slipper utrivelig hund som går rundt å plager andre.

Jeg vet jo ikke om denne hunden var utrivelig mot andre hunder, men turte ikke å ta sjansen siden jeg har opplevd uhell før, og men en hund som trenger gode opplevelser ville jeg ikke ta sjansen. Hunden var veldig vennlig mot meg og kunne sikkert ha blitt stående og bli kost med i en evighet (da jeg prøvde å sjekke om den hadde noe ID på seg), men det betyr jo ikke at den er vennlig mot andre hunder. De jakthundene jeg har møtt på tur (i bånd) her ute, har vært veldig utagerende, men det betyr jo forøvrig ikke at de er aggressive i løs tilstand.

Er det virkelig et problem? Bind opp hunden og ta en alvorsprat med eier. Det er da ingen grunn til at egen hund skal måtte holdes inne.

Ehm, ja, når du har en hund som har blitt flydd på fire ganger før syv mnds alder, og fått grisebank to av gangene, og derfor trenger gode opplevelser, så er det et problem, når man ikke vet om hunden er grei med andre hunder eller ikke. Og pga denne jakthunden endte det opp med at hele gangen, kjøkkenet og FIRE gulvtepper ble driti ned med blodig diaré. Noe som medførte en tre timers vaskejobb, som er rimelig kjipt.

Hadde hannhunden min vært hjemme, så hadde jeg bare sluppet ham ut, så hadde han blitt venn med tispa og alt hadde vært greit, men han var på tur akkurat da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet jo ikke om denne hunden var utrivelig mot andre hunder, men turte ikke å ta sjansen siden jeg har opplevd uhell før, og men en hund som trenger gode opplevelser ville jeg ikke ta sjansen. Hunden var veldig vennlig mot meg og kunne sikkert ha blitt stående og bli kost med i en evighet (da jeg prøvde å sjekke om den hadde noe ID på seg), men det betyr jo ikke at den er vennlig mot andre hunder. De jakthundene jeg har møtt på tur (i bånd) her ute, har vært veldig utagerende, men det betyr jo forøvrig ikke at de er aggressive i løs tilstand.

Neida, skjønner, men poenget er det samme, løse hunder er løse hunder, er de i veien så er det bare å gjøre det man må for sin egen del. Samme om det er en jakthund eller ikke. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville latt sladeren ta jobben først.

Altså snakk med andre grunneiere for flere av de drivende jakthundene kan dra langt etter dyrene før dem mister det og da er det ikke bare snakk om den normale grunneieren og dem i rundt men snakk om flere mil.

Ei jaktbikje som er ute og reker er jo ingen effektiv jakthund. Så ja a det bli kjent at du hadde den og den rasen i hagen så og så lenge og at det er et problem. Og etter hvert vet dem hva den driver på med. Men ikke alle jegere er like glade i å plukke opp hunden ute fordi da stopper den og vill ikke jobbe med å finne veien hjem. Men samtidig så får du en dialog med jegerne og da kan du jo også spørre om hvordan dem er mot andre hunder.

Hjelper ikke det så vilel jeg gått et skritt videre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å slippe hund krever grunneiers tillatelse. Men nå er det jo slik at både vilt og hunder er svært dårlige på å lese terrengets grenser. Å klage over at loser går over i feil terreng blir meningsløst. Bikkjer som derimot driver med helt andre ting enn å jage (eller å være på vei tilbake etter endt drev) er det helt greit å kople opp. Om de begynner å svinse rundt på måfå, er de også en fare for seg selv i forhold til biler etc.

Man følger jo selvsagt med på peileren, og om en hund gir seg til rundt hus, skal man være rask til å dra og hente hunden. Men det kan jo være at den er utenfor peilehold (da bør man i hvertfall kjøre etter) eller peilen er tom for strøm (og da vil de fleste bli glad om hunden blir koplet) De aller fleste skriver tlf. nr på peileren med sprittusj. Så det er bare å ringe ;) Selv kopler jeg fremmede bikkjer om de gir seg til her. Det har hovedsaklig skjedd når vi har løpske tisper her... Og da er det ikke alle hanhunder (spes. Drevere og Gråhunder) som har jaktlyst nok til å komme seg tilbake i skauen :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker dette var også et stort problem da jeg bodde på gården, de kom også stadig opp og jagde hestene.

Vi huket dem inn og ringte eier, hvis de ikke hadde id tag så satt vi de i en hesteboks til eier kom, dersom de ikke kom så ringte vil til Falck og fikk dem til å hente hunden.

Dersom eier blåste seg opp når de kom for å hente hunden så fikk de passet sitt påskrevet med STORE bokstaver og da kranglet de ofte ikke noe mer om det, de skjønte at her er det ikke vits å diskutere.

De fikk også vite at siden de ville krangle med oss om dette så fikk de ALDRI lov til å trene i vår skog mer, og at det IKKE var lov uten tillatelse, og kom vi til å ta de på fersken med snik trening så kom vi til å politianmelde dem PRONTO.

Noen jaktfolk må man være veldig tydelige til, ikke gi inntrykk av at du gidder noen som helst diskusjon i det hele tatt på det de har gjort, legger de seg litt mer flate så kan man løsne litt opp, men generelt så måtte vi være veldig strenge, spesielt siden de jaget både hester (konkurransehester verd MANGE penger) og katter.

Stå på deres, etterhvert går ryktene om at det ikke er lurt å ferdes i deres skoger uten lov :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å slippe hund krever grunneiers tillatelse. Men nå er det jo slik at både vilt og hunder er svært dårlige på å lese terrengets grenser. Å klage over at loser går over i feil terreng blir meningsløst. Bikkjer som derimot driver med helt andre ting enn å jage (eller å være på vei tilbake etter endt drev) er det helt greit å kople opp. Om de begynner å svinse rundt på måfå, er de også en fare for seg selv i forhold til biler etc.

Man følger jo selvsagt med på peileren, og om en hund gir seg til rundt hus, skal man være rask til å dra og hente hunden. Men det kan jo være at den er utenfor peilehold (da bør man i hvertfall kjøre etter) eller peilen er tom for strøm (og da vil de fleste bli glad om hunden blir koplet) De aller fleste skriver tlf. nr på peileren med sprittusj. Så det er bare å ringe ;) Selv kopler jeg fremmede bikkjer om de gir seg til her. Det har hovedsaklig skjedd når vi har løpske tisper her... Og da er det ikke alle hanhunder (spes. Drevere og Gråhunder) som har jaktlyst nok til å komme seg tilbake i skauen :P

Eller ikke bruker peiler i hele tatt? :lol:

Min går alltid med jaktdekken, med navn og tlfnr stort skrevet. Nå stikker han ikke av lenger da, men det kan jo skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var det jeg var frista til, men orka ikke det potensielle bråket som kunne oppstå i ettertid.

Jeg skjønner jo at man ikke har kontroll på en jakthund, men det vet jo også de som jakter, og da burde de jo si i fra til potensielle grunneiere der hunden kan finne på å vandre. Aner ikke hvilket jaktlag hunden er fra, såvidt jeg vet er det ingen av nabogrunneierne som jakter med hund. Og når hunden ikke er merka på noe vis heller, så er det jo umulig å finne eier.

Har ikke vært så irritert før, men i helga endte det opp med at hele gangen og kjøkkenet ble driti ned (blodig, vandig diaré som lukta død), inkludert FIRE gulvtepper, og det ble en helvetes vaskejobb. Alt pga den jaktbikkja som sto på trappa og tuslet rundt i hagen og drev med sitt. Og den var ikke interessert i å gå noe sted heller, den var her i 15 minutter! Burde vel bare ha tatt med hunden ut, men siden hun har blitt flydd på fire ganger, så ville jeg ikke ta sjansen på enda en dårlig opplevelse. Gamlebikkja endte opp i slåsskamp med en av disse jakthundene, da den ga tilsvar da hun ba ham pelle seg vekk fra vår eiendom.

Jeg skjønner kjempegodt at du er frustrert, men jeg tror ikke det skal være umulig å finne eier altså. I alle fall her hos oss er de etablerte jegerne ganske godt kjent med hverandres hunder - det er som i resten av hundemiljøet, man har hørt at den og den har en beagle som er sånn og sånn, den og den har ei gråhundtispe som er skikkelig bøs osv. Ringer du nabogrunneierne, eller kanskje enda heller det lokale viltlaget, så kan de helt sikkert hjelpe deg et stykke på vei. Ellers er jeg enig i @Pringles svar :=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller ikke bruker peiler i hele tatt? :lol:

Min går alltid med jaktdekken, med navn og tlfnr stort skrevet. Nå stikker han ikke av lenger da, men det kan jo skje.

He he, nei men fugliser blir litt annet. De skal jo helst aldri være lenger unna enn at du kan finne igjen standen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...