"Hunder lever i nuet" - gjør de?

[Gjest]

Når hunden min var omkring 1 år hadde vi to uheldige episoder der han kom i klinsj med andre hannhunder av stor størrelse. Blant folk flest godtas dette som unnskyldning på hvorfor han er som han er i dag: ikke noe grei med andre hannhunder.

På den andre siden har jeg hørt av flere instruktører på kurs: "Hunden lever i nuet og er ikke preget av situasjoner som har oppstått i fortiden". Altså mener de at aggressive hunders oppførsel ikke kan forklares med tidligere hendelser.

Eksempel: hvis hunden min prøver å stjele mat fra bordet vil han få ubehag i form av kjeft eller straff. Gjør han det igjen vil han få samme straffen på nytt. Altså: han LÆRER å slutter å stjele mat fra bordet fordi det gir han ubehag å gjøre det.

Til sammenligning: hunden min møter en stor hannhund som går rett i nakken på han, biter og holder fast. To uker seinere skjer det samme igjen med en annen stor hannhund. Vil han ikke da til en viss grad LÆRE seg at store hannhunder som kommer mot oss betyr angrep og slosskamp og at det er best å forsvare seg?

Jeg vil gjerne diskutere dette på generelt grunnlag altså, ikke hvorfor akkurat min hund oppfører seg slik (han var bare et fint eksempel å bruke).

Hvorfor er ikke dette en atferd som læres på samme måte som alt annet? Hvorfor er hunder preget av fortiden når det kommer til annen atferd, men ikke aggressiv atferd?

[yurij]

Sånn jeg oppfatter det (utifra egen erfaring og kun det ) Er at det er hvordan hunden er skrudd sammen i hodet som avgjør om de to uheldige hendelsene har betydning eller ei. Jeg har to som gjerne svarer på provokasjon og de to trenger bare to sånne hendelser for å bli skikkelige ufyser. Den siste har ikke anlegg for å slåss eller utagere i det hele tatt og han lar seg ikke påvirke av de andres holdning til andre hanner og han blir heller ikke ekkel av et par sånne møter. Så jeg tror arv har veldig mye å si for hvordan de si- håndterer den erfaringen de får? Og om det er sinne - redsel eller "nevermind" som ligger letteste tilgjengelig ? Føler jeg da

[Malamuten]

At hunder lever i nuet betyr ikke at hunder ikke husker ting som har skjedd eller kan lære ting, enten det er vi som lærer dem eller andre situasjoner som feks uheldige møter med hunder. Det det betyr er at hunder ikke tenker, ressonerer og analyserer på samme måte som oss, så det skal gjerne mer til en et uheldig møte, med mindre hunden er veldig skjør mentalt, da er det jo selvsagt lettere at hva som helst blir sittende fast.

Edit: Og viss man skal sammenligne stjeling fra bordet hvor de blir kjeftet på hver gang mer eller mindre og at 2 av hundre hunder de går forbi over en lengre periode angriper dem så er det ikke spes mye læring i det siste. Viss de får stjele av bordet 98 av hundre ganger så skal jeg garantere at alle bortsett fra de aller skjøreste kommer til å gi en stor beng i de 2 gangene de fikk kjeft.

[Tabris]

Jeg er helt uenig i at hunder ikke preges av ting i fortiden. Det er det jo ingen tvil om at de gjør, mener jeg. Som du selv er inne på - de hadde ikke kunnet lære hvis det var slik.

[Meg]

litt annerledes inngangsvinkel til samme tema men- du må gjerne fortelle meg at hunder lever i nuet. HVER dag på et bestemt klokkeslett kommer vi hjem fra jobb. HVER dag kl fem min før dette går hundene ut fra hundehusene sine, og setter seg for å vente. med mindre vi jobber hjemmefra da. (vi har webcam over hundegården og kan logge oss på via mobil )

[Pringlen]

Som Malamuten sier: å leve i nuet er IKKE det samme som å mangle hukommelse og læreevne

[Gjest]

Så dere mener at det ER mulig for en hund å lære seg å opptre aggressivt mot andre hunder på bakgrunn av tidligere opplevelser? Akkurat hva man kaller det (leve i nuet /hukommelse) er ikke hovedsaken, men uttalelsen fra flere instruktører om at tidligere opplevelser ikke kan forklare dagens atferd. Jeg er med på at de som kommer med uttalelsene prøver å fremme det at det ofte er eieren som lager problem ut av tidligere opplevelser ved å være stressa og nervøs og smitte dette over på hunden altså, men jeg tror allikevel det kan være en læring der, såfremt at hendelsen gjentar seg med samme resultat flere ganger! Være seg stjele mat = straff eller store hunder = slosskamp

[Pringlen]

Så dere mener at det ER mulig for en hund å lære seg å opptre aggressivt mot andre hunder på bakgrunn av tidligere opplevelser?

Selvsagt, men akkurat det er en kombinasjon av arv og påvirkning. Det er jo store forskjeller på hvordan en hund takler å bli knøvlet av andre... Noen driter i det, noen kan i ettertid opptre fryktagressivt, noen blir bare forbanna på andre bikkjer (kamphundene er ofte der) mens noen bare synes fremmede hunder kan være litt ekle.

Eksempel: Canarioen min ble knøvlet av en 10 mnd korthårsdachs (hanhund, type ikke god i hodet) da hun var 10 uker. Type "du skal dø angrep". Hun har selvsagt ikke generalisert det til alle dachser/hunder, det skulle tatt seg ut Og tilsynelatende var episoden ute av hodet hennes i det den var over. Men, ca et år etter møter vi samme dame med denne hunden på utstilling - DEN reagerer hun på. Det var vel 60 andre dachser på plassen, som hun ikke brydde seg filla om, men den som hadde angrepet henne som valp knurret og reiste hun bust til

[Malamuten]

Så dere mener at det ER mulig for en hund å lære seg å opptre aggressivt mot andre hunder på bakgrunn av tidligere opplevelser? Akkurat hva man kaller det (leve i nuet /hukommelse) er ikke hovedsaken, men uttalelsen fra flere instruktører om at tidligere opplevelser ikke kan forklare dagens atferd. Jeg er med på at de som kommer med uttalelsene prøver å fremme det at det ofte er eieren som lager problem ut av tidligere opplevelser ved å være stressa og nervøs og smitte dette over på hunden altså, men jeg tror allikevel det kan være en læring der, såfremt at hendelsen gjentar seg med samme resultat flere ganger! Være seg stjele mat = straff eller store hunder = slosskamp

Selvsagt, men jeg tørr påstå at det i 90% av tilfellene er eier som skaper problemet. Det er som sagt ikke mye læring i at 2 av hundre hunder er utrivelige når 98 av 100 ikke er det. Den enkelte hunden som angrep, ja, alle hunder av en viss str, farge e.l. neppe etter et fåtall uheldige opplevelser. Også må man jo heller ikke glemme at mange hunder har problemer med hunder av samme kjønn når de passerer en viss alder uansett opplevelser. Også må man jo se på helheten, at en hund er usikker etter å ha blitt fløyet på uprovosert betyr jo ikke at den hater alle etterpå, at den vil drepe alt den ser, at den ikke går over ens med noen, hverken kjente eller ukjente, løs eller i bånd. Man kan absolutt ikke skylde alt på hunden hadde et par uheldige opplevelser som ung. Og bare det at folk er så opptatt av slikt sier meg at mange av oss, meg selv inkl legger alt for mye i det og bidrar til problemet enten vi merker det eller ikke..

[Guest Bølla]

Så dere mener at det ER mulig for en hund å lære seg å opptre aggressivt mot andre hunder på bakgrunn av tidligere opplevelser? Akkurat hva man kaller det (leve i nuet /hukommelse) er ikke hovedsaken, men uttalelsen fra flere instruktører om at tidligere opplevelser ikke kan forklare dagens atferd. Jeg er med på at de som kommer med uttalelsene prøver å fremme det at det ofte er eieren som lager problem ut av tidligere opplevelser ved å være stressa og nervøs og smitte dette over på hunden altså, men jeg tror allikevel det kan være en læring der, såfremt at hendelsen gjentar seg med samme resultat flere ganger! Være seg stjele mat = straff eller store hunder = slosskamp

Jeg synes det er en unnskyldning man ofte bruker mer enn at det er den eneste årsaken til at det skjer. Hvis hunden din har blitt samkjønnsagressiv eller ustabil etter møter med andre hunder har hunden din en lav terskel for å bli det og hadde mest sannsynlig blitt det uansett. Det er nokså normalt å bli satt hardt på plass om man er ufin eller utviser adferd som ikke er godtatt av andre hunder. Angrep med alvorlige skader er noe annet, og jeg har selv hatt hunder som har opplevd det uten å få senvirkninger i ettertid, verken mot samme kjønn eller spesielle raser.

Jeg vil si at hendelsene er det som får de arvelige egenskapene til å slå ut i full blomst.

[Tuvane]

Ja, hunder lever i nuet, de tenker ikke på hva som skjer i morgen eller hva som skjedde i går, men hva som skjer nå.

Det betyr ikke at de ikke lærer av ting som skjer, og preges av det. Men hvor mye de preges av hendelser, kommer an på når det skjer (noen perioder er mer sårbare enn andre), med hvor stor styrke det skjer, hvor preget hunden blir der og da, hvor ofte det blir gjentatt og hundens mentalitet/psyke. Noen hunder avreagerer raskt, andre bruker lengre tid, mens andre drar med seg minnesbilder og avreagerer ikke. I tillegg lærer hunder veldig fort hvordan VI reagerer og hvordan vi "tilrettelegger". Har hunden blitt angrepet to ganger av en stor, svart hund, og vi snerper inn båndet og niholder på hunden mens vi skriker "få den bikkja i bånd", hver gang vi møter en stor svart hund, så vil jo hunden etter hvert reagere på store, svarte hunder. Ikke nødvendigvis fordi den har blitt angrepet, men fordi vi via vår egen reaksjon forsterker hundens reaksjon. Hvis jeg var redd hver gang jeg gikk forbi søplekassa, ville sikkert hunden til slutt også reagert på søplekassa, uten at det er noen reell grunn til det...

[Tekopp]

Jeg vil si at hendelsene er det som får de arvelige egenskapene til å slå ut i full blomst.

"Det er ikke arv pluss miljø, men arv ganger miljø" leste jeg en gang (tror det var i ei bok av Coppinger).

Har man ikke egenskapene, skal det mye til for at de blomstrer. Har man de derimot skal det lite til.

Når man sier at hunder lever i nuet tenker jeg mer at de ikke går og grubler over opplevelser. De bryr seg om det som påvirker dem nå, hva som skjedde i forgje uke er ikke noe å bruke energi på lengre...

[Aya]

"Hunder lever i nuet" betyr for meg at de ikke planlegger fremover i flere trekk, og de grubler heller ikke på hva som har skjedd før. Men selvsagt blir de preget av opplevelser - positive og negative - og knytter disse til hvordan de oppfatter verden. Det er det da ingen tvil om.