Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Sitter her å funderer litt da, og har kommet over endel tråder histen og pisten om valpekull hvor oppdretter ikke veit om dem skal beholde valp eller ikke. Hva er da vitsen med å ha valpekull? Er det ikke et poeng å forbedre rasen og avlen sin?

Skjønner jo selvfølgelig at man må "se ann" om det kommer noe vettug å beholde (sånn som i kullet vårt hvor det kom ei tispe med haleknekk, beholdt alikevel vi da :P ) men når det egentlig ikke er planlagt å beholde så ser jeg liksom ikke helt vitsen jeg da.

  • Svar 75
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For det er grenser for hvor mye bikkjer man kan ha i hus Og har man over snittet bra avlsmateriale, og kan sørge for at andre kan få glede av gode bikkjer. Så skal man la vær å lage kull, bare ford

Jeg er veldig glad for at det gjøres, og jeg er glad for at det finnes folk som jobber for å forbedre sine respektive raser på generelt grunnlag også, ikke bare for sitt eget oppdrett eller eget hunde

Det er forskjell på å ikke beholde valp fra en kull hvor du har gjort en kombinasjon du har stor tro på, og å ikke beholde valp fra ditt eget kull fordi du synes kombinasjonen er for dårlig/uinteressa

Skrevet

Jeg avler alltid med tanke på å ha noe eget fra kullet. Selvsagt kan jo plutselig kullet vise seg å ikke bli som forventet, som gjør at kanskje ikke den rette valpen kom som man ønsket, men jeg kommer aldri til å ha kull bare for å "produsere for rasens beste" eller for å selge valper :P

Selv om jeg beholder (Mange har reagert på hvor mange hunder jeg har i mitt eie nå...) så betyr det ikke at de vil gå videre i avl for det om, veien ditt er lang men jeg vil alltid ha intensjon om å avle for min egen del, og for å fortsette de linjene jeg verdsetter videre for eget fremtidig kull.

Jeg skjønner ikke hvorfor man har kull, på kull på kull uten å beholde noe selv altså. For meg er det veldig rart :P

  • Like 4
Skrevet

Bortsett fra dem som tenker penger så er det vel kanskje ofte for å bidra med noe positivt til rasen med sitt eget varemerke (kennelnavn) på.

  • Like 6
Skrevet

For det er grenser for hvor mye bikkjer man kan ha i hus :P

Og har man over snittet bra avlsmateriale, og kan sørge for at andre kan få glede av gode bikkjer. Så skal man la vær å lage kull, bare fordi ens eget hus er fullt?

  • Like 13
Skrevet

Jeg er veldig glad for at det gjøres, og jeg er glad for at det finnes folk som jobber for å forbedre sine respektive raser på generelt grunnlag også, ikke bare for sitt eget oppdrett eller eget hundehold. Er dette sett på som negativt i noen miljøer? For jeg ser på det som positivt at man avler med noe større i tankene (rasens beste) og ikke bare for eget hundehold/kennelnavns beste.

Bare for å ha det sagt så kritiserer jeg absolutt ikke de som bare avler når de skal beholde selv! Jeg ser bare ikke noe merkelig eller galt i at folk engasjerer seg for rasen sin. ;)

  • Like 8
Skrevet

Jeg har kommet dit at jeg faktisk tror at jeg at mine hunder og min kunnskap har noe å tilføre rasen og miljøet.

I mitt hode er det mange grunner til at jeg vurdere å beholde-ikke beholde.

Så da skal jeg forsøke å beskrive noe av det jeg tenker og tar opp til vurdering,

Nå har den ene tispa mi på 3 år og 2 mnd fått sitt første kull.. Hun fikk 5 fine valper (stort kull for rasen) 3 jenter og 2 gutter.

Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å vente noen år med å ta ut egen valp etter henne. . Men om jeg hadde ventet med å ha hennes første kull når hun var 5-6 år så hadde vel hun nesten vært for gammel til sitt første kull. Derfor kom det ett kull nå.

Jeg venter også ett kull på min andre tispe..Hun vi være 3 år og 8 mnd. Det er også en veldig spennende kombinasjon. Antall og kjønn vil også bety noe for om jeg beholder.

Det også flere andre forhold og årsaker

Kan også si at jeg har drømt og planert å ha egne kull i mange år.. og jeg gleder meg så til å se dette kulle vokse opp. Og gleder meg enormt til "jobben" dette er

  • Like 1
Skrevet

Jeg er veldig glade for at enkelte (de jeg synes lager gode hunder) avler litt mer enn til "eget bruk" slik at vi som vil kjøpe har gode hunder å få tak i. Så lenge det er marked for det så synes jeg det er bare positivt for rasen, heller enn at de gode avler bare når de har kapasitet til å ha igjen en selv og lar de som er ute etter penger el spy ut kull for å dekke markedets behov. Ser heller at det fylles opp med kvalitet. Dessuten så kan det jo hende at man fører linjer og avlsdyr videre via andre oppdrettere e.l. Så man kan vell oppnå mange av de samme målene uten og beholde en potensiell avlshund selv fra hvert kull man har.

For min del, om jeg skulle avlet så er jo poenget å lage gode hunder, ikke til meg selv hovedsaklig, men også til andre som vil ha. Jeg vil bidra positivt til rasen uavhengig av om jeg skal ha en valp eller ikke, fordi jeg har et ønske om å bedre noe. Som oppdretter vil man jo antagelig holde igjen noe innimellom, men skjønner godt at man ikke holder igjen fra "alle" kullene man har.

  • Like 1
Skrevet

Fordi de av oss som ikke er oppdrettere selv skal få oss flotte hunder.

Jeg vil tro at man som oppdretter finner det givende å følge sitt eget oppdrett uavhengig av om valpene er i deres eie eller ikke.

Samtidig er det ikke sånn et det er umulig å bruke hunder man har oppdrettet bare fordi man har solgt de.

Hadde Nico vært hannhund og oppdretter plutselig hadde hatt et ønske om å bruke henne hadde jeg vært mye mer åpen for det enn hvis andre hadde ønsket det.

Tisper er litt verre der :P

  • Like 1
Skrevet (endret)

For å ha noe å avle videre på så må jeg ha kull, men rasen er så krevende og jeg trener de så mye at kapasiteten stopper ved 2 (3) hunder. Så for å bare avle for å beholde selv så hadde jeg ikke kunne avle før tispen var 7 år ved første kull (ikke aktuelt for min del) eller jeg hadde måtte kvitte meg med pensjonisten som ikke akkurat oppfører seg som en pensjonist (heller ikke aktuelt).

Jeg har løst det ved å sett ut på för til gode og aktive förhjem. Og om det er en hannhund jeg er intressert i å bruke fra ett kull så regner jeg med at jeg kan spørre eier om å få bruke hannhunden på lik linje som jeg spør andre hannhundeiere.

Også er det folk som VIL ha valper til eget bruk fra meg, hadde jeg hatt 5 år mellom hvert kull så tror jeg at det er litt lenge å vente :) Dermed tar jeg litt kortere mellomrom og setter på för da det også er kombinasjoner jeg gjerne vil ha valp fra om jeg velger gjøre den. Så lenge jeg har en seriøst valpeliste, har en kombinasjon jeg har tro på klar og kapasitet så tar jeg kull. Men så langt har jeg ikke hatt noen kull uten å sette ut på en eller annen avtale.

(går ca 2-3 år mellom hvert kull jeg har hatt hjemme).

Endret av Jonna
Skrevet

Kom til å tenke på en ting.

Jeg tror forresten at det er lettere å beholde en ekstra valp etter små raser enn store raser fra eget oppdrett.

Det er stor forskjell på å ha en ekstra samojed på 20-30 kg enn en papillon på 3,5-4.5 kg

Rent praktisk.. 1 samojed til betyr ny bil.. 4 papillons hadde ikke betydd noen ting ang bil.

  • Like 6
Skrevet

Det er forskjell på å ikke beholde valp fra en kull hvor du har gjort en kombinasjon du har stor tro på, og å ikke beholde valp fra ditt eget kull fordi du synes kombinasjonen er for dårlig/uinteressant.

I tillegg til flere av årsakene som allerede er nevnt, så kan det være noe med å ikke låse seg fast også. Hvis du har ei tispe som gir veldig gode valper, hun har hatt to kull allerede hvor du beholdt en valp i hvert - så vil du ha et tredje kull for å lage flere gode valper, men du ønsker ikke en tredje halvsøster, du vil heller ha noe annet for å komme videre og spre den genetiske variasjonen din. Men andre kan ha glede av disse valpene, andre oppdrettere kan trenge det blodet, selv om du har "nok". Så da selger en til andre oppdrettere, kanskje til og med eksporterer utenlands, og om et par måneder får du en hannhund fra den utenlandske oppdretteren du solgte til som kan brukes på de to halvsøstrene du har. Eller fem år senere tar du inn et barnebarn av tispa du solgte ut, for å få noe nytt, men ikke fullstendig nytt, en balansert utavl hvor du kjenner noe av stamtavla gjennom dine egne linjer, men også får tilstrekkelig nytt til at det kan brukes på de avlshundene du allerede har, så du ikke må bevege deg fullstendig fra det du har etablert i ditt oppdrett.

Noen ganger gjør en også risikable kombinasjoner for å forsøke noe - noen ganger må en ta en sjanse for å komme videre, og da vet du ikke om du skal beholde før det kommer ut og du ser utviklingen. Men det er jo fremdeles en kombinasjon du i utgangspunktet er interessert i. Det må være lov som oppdretter å si at "her gjorde jeg en feil, her ble det ikke som forventet, her dreit jeg meg ut, her kom det verste fra begge foreldre fram, her hadde jeg uflaks", og selge alle valpene fordi en ikke alltid kan ha huset fullt av "kjæledegger".

  • Like 8
Skrevet

Nå tenker jeg at deleie/för/avlsrett er å beholde, og selvfølgelig kan kullet bli såpass "dritt" at det ikke er noen vits i å beholde for fremtidig avlsarbeid.

Men jeg kjøper liksom ikke helt den der at oppdretter tenker "hey, nå skal jeg lage et eksepsjonelt bra kull kun for å glede hundeNorge! "

  • Like 3
Skrevet

Vi skulle egentlig beholde tispe fra P sitt kull, men ettersom den eneste tispen som kom hadde utstillingsfeil så ble det ikke noe av. Vi kommer allikevel til å bruke hvert fall en av hannene videre - selv om han ikke er satt ut på fôr :)

Skrevet

Nå tenker jeg at deleie/för/avlsrett er å beholde, og selvfølgelig kan kullet bli såpass "dritt" at det ikke er noen vits i å beholde for fremtidig avlsarbeid.

Men jeg kjøper liksom ikke helt den der at oppdretter tenker "hey, nå skal jeg lage et eksepsjonelt bra kull kun for å glede hundeNorge! "

For å snu litt på det. Hvis man har en bra kombinasjon og man vet at man får gode hjem til valpene, hvorfor skal man ikke avle?

  • Like 1
Skrevet

For å snu litt på det. Hvis man har en bra kombinasjon og man vet at man får gode hjem til valpene, hvorfor skal man ikke avle?

Hvis det er så fryktelig bra så hvorfor skal man da ikke beholde? Hvorfor avle bare for å avle? Jeg tror liksom ikke at alle oppdrettere er så generøse at de avler kun for å oppfylle drømmen til 10 ukjente mennesker. Jeg skjønner det ikke, og kommer nok heller ikke til å skjønne det etter denne diskusjonen :lol:

  • Like 5
Skrevet

Hvis det er så fryktelig bra så hvorfor skal man da ikke beholde? Hvorfor avle bare for å avle? Jeg tror liksom ikke at alle oppdrettere er så generøse at de avler kun for å oppfylle drømmen til 10 ukjente mennesker. Jeg skjønner det ikke, og kommer nok heller ikke til å skjønne det etter denne diskusjonen :lol:

Det har du da fått ganske mange argumenter for? Om man ikke har kapasitet til å ha flere hunder, men hunder og avlsmateriale som kan bidra veldig bra til rasen, skal du da holde disse ressursene tilbake fordi du ikke kan bruke de selv?

  • Like 3
Skrevet

Hvis det er så fryktelig bra så hvorfor skal man da ikke beholde? Hvorfor avle bare for å avle? Jeg tror liksom ikke at alle oppdrettere er så generøse at de avler kun for å oppfylle drømmen til 10 ukjente mennesker. Jeg skjønner det ikke, og kommer nok heller ikke til å skjønne det etter denne diskusjonen :lol:

Du har ikke svart på spørsmålet mitt.

  • Like 1
Skrevet (endret)

Hvis det er så fryktelig bra så hvorfor skal man da ikke beholde? Hvorfor avle bare for å avle? Jeg tror liksom ikke at alle oppdrettere er så generøse at de avler kun for å oppfylle drømmen til 10 ukjente mennesker. Jeg skjønner det ikke, og kommer nok heller ikke til å skjønne det etter denne diskusjonen :lol:

For de vil ha en god bruks/lp/tjeneste/redning/ag-hund?

Jeg kan egentlig bare snakke for meg selv, men listen min består skjeldent av mange ukjente mennesker. Mulig det er anderledes med rene famillie/utstillingshunder. :icon_confused:

Ett av de 3 kullene jeg har inni hode mitt tenker jeg ikke beholde på noen form for avtale, pga jeg tenker på i bruke en hannhund fra den kombinasjonen i fremtiden (om kullet blir noe av selvsagt når det året kommer). Men er man da useriøs pga ingen hunder står i navnet til oppdretteren?

Endret av Jonna
Skrevet

Hvis det er så fryktelig bra så hvorfor skal man da ikke beholde? Hvorfor avle bare for å avle? Jeg tror liksom ikke at alle oppdrettere er så generøse at de avler kun for å oppfylle drømmen til 10 ukjente mennesker. Jeg skjønner det ikke, og kommer nok heller ikke til å skjønne det etter denne diskusjonen :lol:

Fordi en har begrensninger på hvor mange hunder en kan ha i hus.

Fordi en ikke har fôrvert på hånd.

Fordi en har nok av det blodet i egen "stall", og derfor heller vil ha noe annet for sitt videre avlsarbeid.

Fordi det er eksplisitte ønsker om valp hos andre etter den kombinasjonen.

Fordi tispa har noe å bidra med til rasen.

Fordi hannhunden har noe å bidra med til rasen.

Hva vil du egentlig at vi skal si? Hva mener DU er motivasjonen? Penger, penger, penger?

Det er ikke noe fasitsvar, folk tenker forskjellig. Ikke alle oppdrettere er idealister, men ikke alle er pengetørstige valpefabrikkeiere heller.

  • Like 2
Skrevet

Det har du da fått ganske mange argumenter for? Om man ikke har kapasitet til å ha flere hunder, men hunder og avlsmateriale som kan bidra veldig bra til rasen, skal du da holde disse ressursene tilbake fordi du ikke kan bruke de selv?

Nå sier jo jeg at jeg anser forvert og deleie/avlsrett som å beholde, så jeg mener jo ikke akkurat at oppdretter skal beholde 10 hunder hjemme :)

@, nei jeg har ikke det, og ikke veit jeg hva jeg skal svare på det heller :lol:

@JeanetteH, det er nok helt sikkert forskjell på bruksraser og rene familieraser ja. Men hvis det kullet kommer til å få eksepsjonelt bra arbeidskapasitet så hvorfor ikke føre det videre? (for det er vel halve/hele poenget med avl?)

Skrevet

@JeanetteH, det er nok helt sikkert forskjell på bruksraser og rene familieraser ja. Men hvis det kullet kommer til å få eksepsjonelt bra arbeidskapasitet så hvorfor ikke føre det videre? (for det er vel halve/hele poenget med avl?)

Kanskje man selger til andre oppdrettere/eiere som ruller den ballen videre?

Eller noen bruker hannhunden/r fra det kullet som også gjør at egenskapene går videre?

Slike ting skjer uten nødvendigvis oppdretteren som avlet kullet trenger avle direkte videre i sitt eget hus.

Skrevet

Fordi en har begrensninger på hvor mange hunder en kan ha i hus.

Fordi en ikke har fôrvert på hånd.

Fordi en har nok av det blodet i egen "stall", og derfor heller vil ha noe annet for sitt videre avlsarbeid.

Fordi det er eksplisitte ønsker om valp hos andre etter den kombinasjonen.

Fordi tispa har noe å bidra med til rasen.

Fordi hannhunden har noe å bidra med til rasen.

Hva vil du egentlig at vi skal si? Hva mener DU er motivasjonen? Penger, penger, penger?

Det er ikke noe fasitsvar, folk tenker forskjellig. Ikke alle oppdrettere er idealister, men ikke alle er pengetørstige valpefabrikkeiere heller.

For å være ærlig så tenker jeg at de tenker penger ja :)

Man blir trist av å tråle Finn og se alle hundene som gis bort, så jeg skjønner liksom ikke hvorfor man skal dytte enda flere valper til verden når man ikke har noen "plan" bak avlen. Så unik kan vel ikke den kombinasjonen være så man MÅ gjøre den.

Jeg føler ihvertfall at hvis ikke oppdretter vil beholde selv fra et kull så er ikke det kullet "bra" nok for oppdretter. For hvis det hadde vært så sabla bra så skjønner jeg ikke hvorfor man ikke skal avle videre på det, og nei jeg skjønner ikke hvorfor en tispe skal presse ut 3-4-5 kull heller jeg. Da skal det være en utrolig bra avlshund, og så bra er det vel heller sjeldent at dem er?

Skrevet

Kanskje man selger til andre oppdrettere/eiere som ruller den ballen videre?

Eller noen bruker hannhunden/r fra det kullet som også gjør at egenskapene går videre?

Slike ting skjer uten nødvendigvis oppdretteren som avlet kullet trenger avle direkte videre i sitt eget hus.

Det var gode argumenter, og det kan jeg kjøpe på en måte :lol: På bruksraser (jeg er ikke så bevandret innen bruksraser så jeg veit ikke hva som er normalt der)

Beklager kverulering til dere alle altså, men jeg har fortsatt litt vanskelig for å skjønne det :whistle: Og jeg kommer nok ikke til å skjønne det heller tror jeg.

Også har jeg bare sovi 6-7 timer på 2 døgn, så dere må si ifra hvis det jeg sier er uforståelig :lol:

Skrevet

Det var gode argumenter, og det kan jeg kjøpe på en måte :lol: På bruksraser (jeg er ikke så bevandret innen bruksraser så jeg veit ikke hva som er normalt der)

Hvorfor skal ikke det fungere på samme måte på utstilling/familliehund avl? De har også egenskaper, gener og mentaltiet som er viktige og kan bli ivaretatt uten at oppdretteren direkte avler på det.

Det er selvsagt like viktig at en familliehund fungerer sosialt og til den bruken den er satt til. Så hvorfor kan ikke det fungere på samme måte der uten at oppdretteren har kullet i avl videre i eget hus?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...