Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder som jager biler


roxie88
 Share

Recommended Posts

Noen som har hatt hunder som jager biler som har klart å blitt kvitt det? Hvordan? Tips og råd mottas med takk, både positive og ikke fullt så positive løsninger. Dette er farlig og da gjør jeg omtrent hva som helst for å få kontroll på det.

Har en gjeterhund på 1 1/2 år som vil jage biler. Det har han villet siden han var... Tja... Fire mnd? Ikke hvis vi er i byen eller et sted der det kjører mange biler forbi - da ignorerer han de. Men her hjemme "på landsbygda" hvor det kjører kanskje en eller to biler forbi i timen. Han kan aktivt lytte etter biler og løper avsted hvis han hører bildur.
En dag var han med meg i fjøset og da hørte han at det kom en bil, løp ut og etter bilen. Heldigvis var det naboen som stoppet når han så hunden i speilet (og trodde han hadde fått feil med bilen siden det var en så rar lyd i den, men det var bare bjeffinga til hunden :P )

Eneste gangen jeg har opplevd at han ikke reagerte på biler var en dag vi holdt på å trene på sau, da satt han fint og hold sauen der han skulle mens han snudde bare på hodet for å se hvor bilen kjørte. Men jeg kan jo ikke ha med meg en sau hver gang vi skal gå tur langs veien :P

Går vi langs veien med han i bånd så henger han i båndet og bjeffer og bjeffer og er helt vill når bilen kjører forbi - jeg oppnår ikke kontakt og er glad han ikke er mer enn 10 kg ellers hadde jeg vel fått meg en fin slepetur etter ham.

Vet det finnes flere eldre tråder med samme tema men jeg velger å spørre igjen - og jeg vil gjerne ha erfaringer fra dere som selv har opplevd dette problemet med deres hunder :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg brukte instinktene til Koda. Han la seg ned for å gjete biler, og jeg valgte å bruke det at han la seg ned. Når det kom bil så ba jeg han ligge, og så sto jeg på båndet samtidig som jeg holdt i halsbånd/sele. Når bilen var forbi så slapp jeg taket og roste MASSE! og vi lekte litt dra kamp. Sånn fortsatte jeg til han forsto tegningen. Etterhvert så har jeg lært inn kommando "forbi" og bruker det endel også.

Han kan fremdeles finne på å gjete biler, men da han var yngre så stupe han i dem. Nå bare blir han litt stresset, stirrer, får et sitt eller ligg og er ferdig med bilen. Jeg er ikke leger redd for at han kommer til å drepe seg selv når vi går lans veien, det var jeg frem til han ble to år.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Da BC til sønn jagde/gjette katten her fikk jeg en gang skreket navnet og nappa henen i nakkeskinnet. Det ble for henne en så sterk rekasjon at prøvde hun seg ved en senere anledning så var det bre å rope på henen og hun snudde på femørngen. KAttene og hunden levde på samme tunet. Ikke den mest pedagogiske løsningen men effektiv var den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tindra gjetet biler når hun var yngre..Så det jeg gjorde var at jeg allierte meg med ei vennine som skulle kjøre forbi oss i litt sakte fart.I det Tindra begynte og gjete når bilen kjørte forbi(min vennine) så helte hun ei bøtte med vann på henne og etter det har hun aldri gjetet biler eller noe annet.. Så det var våres løsning,men det blir kanskje litt kaldt nå..

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dany gjorde det litt da hun var liten. Ikke så mye i hagen og sånt, men når vi gikk på veien. Så jeg gikk med belte og strikk, og hundene i sele, og så måtte de trekke og holde seg til oppgaven. Gang på gang på gang. Jeg liker ikke å gå i sivilisasjonen, men der jeg bodde måtte jeg det noen steder for å komme dit jeg skulle gå i skogen, og da så jeg også nytten av å få trent på det litt hver dag.
Det gav seg veldig fort, og nå gjør hun det aldri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han er så gærn at han stikker av for å jage biler bare han hører lyden av en bil, så tror jeg du må gå inn ganske kraftig for å få slutt på atferden (eller evt bruke veeeldig mye tid på positiv trening). Ta kontakt med en som kan gjeterhund, og hør om de kan hjelpe deg.

Den første schäferen vår kastet seg etter og bjeffet på biler, men det har jeg i ettertid skjønt at var veldig selvforskyldt. Hver gang det kom en bil, strammet vi båndet, og så forsiktig som hun var, trodde hun at bilen var en trussel, og det fungerte innmari godt å bjeffe på den og kaste seg mot den (den forsvant jo!), så hun fortsatte med det. Hun fikk heldigvis aldri mulighet til å løpe etter noen bil, så det var kun idet bilene passerte at hun reagerte. Løsningen for henne (matvrak deluxe) var å belønne med mat hver gang det kom en bil. Da ble hun etter hvert mer opptatt av maten, og kom det en bil, kom hun forventningsfull løpende for å få godis. Idet bilen passerte, foret jeg med godis, og jageatferden opphørte.

Hundene jeg har nå kommanderer jeg i sitt når det kommer en bil, har slakt bånd, og forer med litt godis når bilen passerer. Lillemor får ofte en ball etterpå, for jeg vil at hun skal ha en stor forventning om at det skjer noe kult hos meg når det kommer en bil. Ofte hører/oppfatter hundene at det kommer en bil lenge før meg, og da er det fint om de kommer til meg av seg selv. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gamle BCen vår gjorde det (eller kun busser og større biler) da hun var valp/unghund. Sluttet av seg selv sånn ved 2-3års alder, men om det var av seg selv, eller fordi vi hadde bedre kontroll på henne generelt sett - det er jeg usikker på.

Herregud, hadde hjertet i halsen en del ganger. Når bcen hadde låst seg ut av huset, og var nedi veien i 50km/h sonen og beit etter bakerste hjulet på bussen... :bye: Gikk heldigvis bra da.

For vår del hjalp det meste når vi fikk på plass "det andre". Hun stakk av ekstremt mye som valp/unghund, og til slutt kastet min far en liten stein etter henne i frustrasjon... Han traff henne midt i baken, og hunden for tilbake og på plass. Siden den gang hadde vi stålkontroll på innkallingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, dette hører absolutt ikke inn under positiv trening - men det er det tipset jeg har fått som har fungert desidert best på mine BC'er. Alle som en jaget/gjetet biler da de var små, og jeg forhørte meg endel blant erfarne BC'eiere. Jeg tok valpen skikkelig en gang da hun gjetet biler, og hun gjorde det aldri igjen. Jeg måtte ta henne ganske hardt, og det var ikke spesielt gøy for hverken meg eller henne, men i ettertid synes jeg på alle måter det var verdt det - for det ER en fryktelig farlig og veldig selvforsterkene handling. Det var som sagt veldig effektivt, jeg kunne stole 100% på henne rundt biler etter det - men hun var ung og påvirkelig, og jeg tok henne lenge før det ble en etablert atferd. Jeg overtok en ni mnd gammel omplasseringsbc før henne, og der fungerte det ikke i det hele tatt. Jeg lærte inn en alternativ kommando, og kommanderte han på plass med øyekontakt så fort jeg så en bil. Men jeg kunne aldri stole på han, og var jeg ikke rask nok klarte jeg heller ikke å bryte atferden og få han på plass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tatra BC-blanding: Hun skulle ta trikken, hun. Østeråsbanen skulle pent stoppe på hennes befaling. Første gangen hun satte avgårde, rakk jeg jo ikke å gjøre noe annet enn å hyle (hyle er ingen effektiv metode). Andre gangen kylte jeg nøkkelknippet i skinka på henne av alle krefter og hun bråsnudde. Siden holdt det å rasle med nøklene om jeg så at hun så mye som tenkte på å springe etter noe som helst. Heller nøkler i skinka enn hund under trikken.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville absolutt forsøkt å gå inn hardt på dette. Eller, jeg personlig måtte fått noen til å hjelpe meg, for jeg suger på planlagt straff.

Skremme dritten ut av hunden hadde vært planen min, ikke nødvendigvis påføre smerte. Klarer man det så tror jeg man kommer ganske langt.

I mellomtiden: bånd eller langline. Alltid. Kjipern, men ikke noen vits i ta sjanser.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Keo begynte å gjete biler når han var rundt 9mnd, kontakttreningen vi hadde gjort til da var nytteløst. Vårt problem var da gjeting (stirring) og hoppe ut for å stoppe, ikke direkte jaging. Etterhvert som vi begynte å trene på sau så lærte vi 'gå bort', altså at han skal bryte kontakten med sauen, dette kunne vi fint overføre til biler.

Ut å gå langs veien, slippe opp såppas i båndet at han tillot seg selv å gjete, 'nei, gå bort','flink gutt!', kontakttrening. Det var ikke mer som skulle til for vår del :)

Men vann ut av bil er også noe jeg har sett fungert! Enten at der sitter noen i bagasjerommet som slenger ut idet hunden begynner å jage, eller en sjåfør i sakte fart.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Takk for svar alle sammen :)

Tenkte jeg skulle oppdatere litt; vi har jobbet endel med biler nå - har alliert meg med venner og kjæreste som har kjørt og vi har brukt flere forskjellige biler siden han reagerer mer på noen biler enn andre.

Jeg bestemte meg for å gjøre det slik at når det kommer en bil så går vi i veikanten, jeg kommanderer han i sitt og der skal han sitte - og han skal ikke "henge seg opp" i bilen. Så når bilen har kjørt forbi og han (forhåpentligvis) fortsatt sitter får han masse ros og lek eller godbit. Dette fungerte veldig godt MEN han gjorde plutselig utfall etter bilene når jeg minst ventet det innimellom.

Derfor tok jeg en liten brusflaske (de nye myke typen) som jeg hadde noen småstein i (for å lage lyd). Denne tok jeg med meg, neste gang han gjorde utfall fikk han flaska kylt i ræva og et skikkelig "NEEEI" brølt etter seg. Håper jeg ikke får dødstrusler på PM nå altså men dette er så farlig så farlig, mora hans har tre kull i det første kullet ble den ene broren påkjørt og drept, Blix er i kull nr 2 og i kull nr 3 ble en bror nettopp påkjørt og brakk begge frembeina. Etter at jeg så bildene av stakkars bror gipset og hvor heldig han var som overlevde så kunne jeg ikke la dette fortsette og bestemte meg derfor for å gå hardt til verks.

Han ble ordentlig overrasket når han fikk flaska i rompa, virket litt redd bilene som passerte etterpå men satte seg når han fikk beskjed og lekte når de var forbi som før. Et par ganger etter det har han gjort små halvhjertede utfall men det har holdt at jeg sier "nei" så gir han seg, intensiteten er langt i fra slik som den var før og jeg har ikke lengre med meg flasken, bare godis og leker :ahappy:

På fredag trente vi i et stenbrudd som ligger ved hovedveien og det kommer en bil, jeg kommanderer sitt og da dekker han lynraskt og gir meg øyenkontakt hele tiden mens bilen kjørte forbi :wub: Da ble det julaften etterpå altså :D Så det er mye bedre, men jeg stoler absolutt ikke på ham rundt biler. Men det er utrolig stor forskjell, han er blitt veldig mye mer kontrollerbar nå så vi får håpe det fortsetter sånn :):)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en som har jaktet på både biler, sykler, og div som suser forbi.

For meg er dette en ting som er farlig for hund og de som suser forbi, og da har jeg sagt fra akkurat hva jeg mener om dette. Dette får han ikke overhode lov til ( det er strengt forbudt).

Har en førbar hund, som er noe veik, og han er grei å snakke til. Når mor blir streng er det helt greit og han hører etter. Har hatt noen påminnelser på dette, for det har kokt litt.

For meg er det ikke noe dikke dikk, vent og se osv, det jeg ikke vil ha ( og som er farlig) tar jeg med en gang. De er ikke skjør porselen som ikke tåler å bli snakket til.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...