Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder som jager biler


roxie88
 Share

Recommended Posts

Noen som har hatt hunder som jager biler som har klart å blitt kvitt det? Hvordan? Tips og råd mottas med takk, både positive og ikke fullt så positive løsninger. Dette er farlig og da gjør jeg omtrent hva som helst for å få kontroll på det.

Har en gjeterhund på 1 1/2 år som vil jage biler. Det har han villet siden han var... Tja... Fire mnd? Ikke hvis vi er i byen eller et sted der det kjører mange biler forbi - da ignorerer han de. Men her hjemme "på landsbygda" hvor det kjører kanskje en eller to biler forbi i timen. Han kan aktivt lytte etter biler og løper avsted hvis han hører bildur.
En dag var han med meg i fjøset og da hørte han at det kom en bil, løp ut og etter bilen. Heldigvis var det naboen som stoppet når han så hunden i speilet (og trodde han hadde fått feil med bilen siden det var en så rar lyd i den, men det var bare bjeffinga til hunden :P )

Eneste gangen jeg har opplevd at han ikke reagerte på biler var en dag vi holdt på å trene på sau, da satt han fint og hold sauen der han skulle mens han snudde bare på hodet for å se hvor bilen kjørte. Men jeg kan jo ikke ha med meg en sau hver gang vi skal gå tur langs veien :P

Går vi langs veien med han i bånd så henger han i båndet og bjeffer og bjeffer og er helt vill når bilen kjører forbi - jeg oppnår ikke kontakt og er glad han ikke er mer enn 10 kg ellers hadde jeg vel fått meg en fin slepetur etter ham.

Vet det finnes flere eldre tråder med samme tema men jeg velger å spørre igjen - og jeg vil gjerne ha erfaringer fra dere som selv har opplevd dette problemet med deres hunder :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg brukte instinktene til Koda. Han la seg ned for å gjete biler, og jeg valgte å bruke det at han la seg ned. Når det kom bil så ba jeg han ligge, og så sto jeg på båndet samtidig som jeg holdt i halsbånd/sele. Når bilen var forbi så slapp jeg taket og roste MASSE! og vi lekte litt dra kamp. Sånn fortsatte jeg til han forsto tegningen. Etterhvert så har jeg lært inn kommando "forbi" og bruker det endel også.

Han kan fremdeles finne på å gjete biler, men da han var yngre så stupe han i dem. Nå bare blir han litt stresset, stirrer, får et sitt eller ligg og er ferdig med bilen. Jeg er ikke leger redd for at han kommer til å drepe seg selv når vi går lans veien, det var jeg frem til han ble to år.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Da BC til sønn jagde/gjette katten her fikk jeg en gang skreket navnet og nappa henen i nakkeskinnet. Det ble for henne en så sterk rekasjon at prøvde hun seg ved en senere anledning så var det bre å rope på henen og hun snudde på femørngen. KAttene og hunden levde på samme tunet. Ikke den mest pedagogiske løsningen men effektiv var den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tindra gjetet biler når hun var yngre..Så det jeg gjorde var at jeg allierte meg med ei vennine som skulle kjøre forbi oss i litt sakte fart.I det Tindra begynte og gjete når bilen kjørte forbi(min vennine) så helte hun ei bøtte med vann på henne og etter det har hun aldri gjetet biler eller noe annet.. Så det var våres løsning,men det blir kanskje litt kaldt nå..

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dany gjorde det litt da hun var liten. Ikke så mye i hagen og sånt, men når vi gikk på veien. Så jeg gikk med belte og strikk, og hundene i sele, og så måtte de trekke og holde seg til oppgaven. Gang på gang på gang. Jeg liker ikke å gå i sivilisasjonen, men der jeg bodde måtte jeg det noen steder for å komme dit jeg skulle gå i skogen, og da så jeg også nytten av å få trent på det litt hver dag.
Det gav seg veldig fort, og nå gjør hun det aldri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han er så gærn at han stikker av for å jage biler bare han hører lyden av en bil, så tror jeg du må gå inn ganske kraftig for å få slutt på atferden (eller evt bruke veeeldig mye tid på positiv trening). Ta kontakt med en som kan gjeterhund, og hør om de kan hjelpe deg.

Den første schäferen vår kastet seg etter og bjeffet på biler, men det har jeg i ettertid skjønt at var veldig selvforskyldt. Hver gang det kom en bil, strammet vi båndet, og så forsiktig som hun var, trodde hun at bilen var en trussel, og det fungerte innmari godt å bjeffe på den og kaste seg mot den (den forsvant jo!), så hun fortsatte med det. Hun fikk heldigvis aldri mulighet til å løpe etter noen bil, så det var kun idet bilene passerte at hun reagerte. Løsningen for henne (matvrak deluxe) var å belønne med mat hver gang det kom en bil. Da ble hun etter hvert mer opptatt av maten, og kom det en bil, kom hun forventningsfull løpende for å få godis. Idet bilen passerte, foret jeg med godis, og jageatferden opphørte.

Hundene jeg har nå kommanderer jeg i sitt når det kommer en bil, har slakt bånd, og forer med litt godis når bilen passerer. Lillemor får ofte en ball etterpå, for jeg vil at hun skal ha en stor forventning om at det skjer noe kult hos meg når det kommer en bil. Ofte hører/oppfatter hundene at det kommer en bil lenge før meg, og da er det fint om de kommer til meg av seg selv. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gamle BCen vår gjorde det (eller kun busser og større biler) da hun var valp/unghund. Sluttet av seg selv sånn ved 2-3års alder, men om det var av seg selv, eller fordi vi hadde bedre kontroll på henne generelt sett - det er jeg usikker på.

Herregud, hadde hjertet i halsen en del ganger. Når bcen hadde låst seg ut av huset, og var nedi veien i 50km/h sonen og beit etter bakerste hjulet på bussen... :bye: Gikk heldigvis bra da.

For vår del hjalp det meste når vi fikk på plass "det andre". Hun stakk av ekstremt mye som valp/unghund, og til slutt kastet min far en liten stein etter henne i frustrasjon... Han traff henne midt i baken, og hunden for tilbake og på plass. Siden den gang hadde vi stålkontroll på innkallingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, dette hører absolutt ikke inn under positiv trening - men det er det tipset jeg har fått som har fungert desidert best på mine BC'er. Alle som en jaget/gjetet biler da de var små, og jeg forhørte meg endel blant erfarne BC'eiere. Jeg tok valpen skikkelig en gang da hun gjetet biler, og hun gjorde det aldri igjen. Jeg måtte ta henne ganske hardt, og det var ikke spesielt gøy for hverken meg eller henne, men i ettertid synes jeg på alle måter det var verdt det - for det ER en fryktelig farlig og veldig selvforsterkene handling. Det var som sagt veldig effektivt, jeg kunne stole 100% på henne rundt biler etter det - men hun var ung og påvirkelig, og jeg tok henne lenge før det ble en etablert atferd. Jeg overtok en ni mnd gammel omplasseringsbc før henne, og der fungerte det ikke i det hele tatt. Jeg lærte inn en alternativ kommando, og kommanderte han på plass med øyekontakt så fort jeg så en bil. Men jeg kunne aldri stole på han, og var jeg ikke rask nok klarte jeg heller ikke å bryte atferden og få han på plass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tatra BC-blanding: Hun skulle ta trikken, hun. Østeråsbanen skulle pent stoppe på hennes befaling. Første gangen hun satte avgårde, rakk jeg jo ikke å gjøre noe annet enn å hyle (hyle er ingen effektiv metode). Andre gangen kylte jeg nøkkelknippet i skinka på henne av alle krefter og hun bråsnudde. Siden holdt det å rasle med nøklene om jeg så at hun så mye som tenkte på å springe etter noe som helst. Heller nøkler i skinka enn hund under trikken.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville absolutt forsøkt å gå inn hardt på dette. Eller, jeg personlig måtte fått noen til å hjelpe meg, for jeg suger på planlagt straff.

Skremme dritten ut av hunden hadde vært planen min, ikke nødvendigvis påføre smerte. Klarer man det så tror jeg man kommer ganske langt.

I mellomtiden: bånd eller langline. Alltid. Kjipern, men ikke noen vits i ta sjanser.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Keo begynte å gjete biler når han var rundt 9mnd, kontakttreningen vi hadde gjort til da var nytteløst. Vårt problem var da gjeting (stirring) og hoppe ut for å stoppe, ikke direkte jaging. Etterhvert som vi begynte å trene på sau så lærte vi 'gå bort', altså at han skal bryte kontakten med sauen, dette kunne vi fint overføre til biler.

Ut å gå langs veien, slippe opp såppas i båndet at han tillot seg selv å gjete, 'nei, gå bort','flink gutt!', kontakttrening. Det var ikke mer som skulle til for vår del :)

Men vann ut av bil er også noe jeg har sett fungert! Enten at der sitter noen i bagasjerommet som slenger ut idet hunden begynner å jage, eller en sjåfør i sakte fart.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Takk for svar alle sammen :)

Tenkte jeg skulle oppdatere litt; vi har jobbet endel med biler nå - har alliert meg med venner og kjæreste som har kjørt og vi har brukt flere forskjellige biler siden han reagerer mer på noen biler enn andre.

Jeg bestemte meg for å gjøre det slik at når det kommer en bil så går vi i veikanten, jeg kommanderer han i sitt og der skal han sitte - og han skal ikke "henge seg opp" i bilen. Så når bilen har kjørt forbi og han (forhåpentligvis) fortsatt sitter får han masse ros og lek eller godbit. Dette fungerte veldig godt MEN han gjorde plutselig utfall etter bilene når jeg minst ventet det innimellom.

Derfor tok jeg en liten brusflaske (de nye myke typen) som jeg hadde noen småstein i (for å lage lyd). Denne tok jeg med meg, neste gang han gjorde utfall fikk han flaska kylt i ræva og et skikkelig "NEEEI" brølt etter seg. Håper jeg ikke får dødstrusler på PM nå altså men dette er så farlig så farlig, mora hans har tre kull i det første kullet ble den ene broren påkjørt og drept, Blix er i kull nr 2 og i kull nr 3 ble en bror nettopp påkjørt og brakk begge frembeina. Etter at jeg så bildene av stakkars bror gipset og hvor heldig han var som overlevde så kunne jeg ikke la dette fortsette og bestemte meg derfor for å gå hardt til verks.

Han ble ordentlig overrasket når han fikk flaska i rompa, virket litt redd bilene som passerte etterpå men satte seg når han fikk beskjed og lekte når de var forbi som før. Et par ganger etter det har han gjort små halvhjertede utfall men det har holdt at jeg sier "nei" så gir han seg, intensiteten er langt i fra slik som den var før og jeg har ikke lengre med meg flasken, bare godis og leker :ahappy:

På fredag trente vi i et stenbrudd som ligger ved hovedveien og det kommer en bil, jeg kommanderer sitt og da dekker han lynraskt og gir meg øyenkontakt hele tiden mens bilen kjørte forbi :wub: Da ble det julaften etterpå altså :D Så det er mye bedre, men jeg stoler absolutt ikke på ham rundt biler. Men det er utrolig stor forskjell, han er blitt veldig mye mer kontrollerbar nå så vi får håpe det fortsetter sånn :):)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en som har jaktet på både biler, sykler, og div som suser forbi.

For meg er dette en ting som er farlig for hund og de som suser forbi, og da har jeg sagt fra akkurat hva jeg mener om dette. Dette får han ikke overhode lov til ( det er strengt forbudt).

Har en førbar hund, som er noe veik, og han er grei å snakke til. Når mor blir streng er det helt greit og han hører etter. Har hatt noen påminnelser på dette, for det har kokt litt.

For meg er det ikke noe dikke dikk, vent og se osv, det jeg ikke vil ha ( og som er farlig) tar jeg med en gang. De er ikke skjør porselen som ikke tåler å bli snakket til.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...