Gå til innhold
Hundesonen.no

Trafikksikkerhet helsveiset bur v.s. sammenleggbart


Aya
 Share

Recommended Posts

http://www.klikk.no/motor/bil/dekkogutstyr/article847808.ece -om festing av hund i bil, anbefalinger fra ADAC. For de som kan tysk, eller liker Google translate: http://www.adac.de/infotestrat/tests/crash-test/haustier_im_auto/default.aspx#tabid=tab3

På engelsk oppsummert med den tyske videoen: http://www.dogheirs.com/dogheirs/posts/585-car-safety-for-your-dog

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Skulle jeg hatt tøybur til hunden i bilen ville jeg ha valgt noe ala https://www.youtube.com/watch?v=l9qI-6mrEXk, virker som greie bur for små hunder.

Vi har Sleepypod og er kjempefornøyde!

Når man fester den i bilselen som instruksjonen viser, sitter den bom fast. Ingen fare for at du får den i bakhodet. Og dyret sitter så trygt og beskyttet som det er mulig i tilfelle ulykken skulle være ute. Toppen er seig-elastisk, gir etter for støt men er likevel utrolig sterk. Selv ikke 7,5 år med daglig gnaging, kloring og soving har satt spor på konstruksjonen. Det er fort gjort å feste poden i bilen og fjerne den igjen etter bruk. Med den tilhørende myke foringen er den også populær som seng. Sleepypoden passer riktignok bare til små hunder.

For mellomstore og store hunder har jeg hørt mye godt om denne: http://sleepypod.com/clickit

Er det noen som har erfaring med denne selen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vekt og fart

fant ikke tabellen nå men dette

En løs hund på 20 kilo vil få en vekt på 786 kilo ved en bråstopp i 50 km/t. Det kan ta livet av personen i setet foran.

http://www.tryggtrafikk.no/tema/bil-og-forerkort/sikring-av-bagasje-nyttige-tips/

Så jeg hadde ikke valgt stoff og jeg ahdde brukt lastestropper som tåler mye til å stropep fast buret i bagasjerommet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har Sleepypod og er kjempefornøyde!

Når man fester den i bilselen som instruksjonen viser, sitter den bom fast. Ingen fare for at du får den i bakhodet. Og dyret sitter så trygt og beskyttet som det er mulig i tilfelle ulykken skulle være ute. Toppen er seig-elastisk, gir etter for støt men er likevel utrolig sterk. Selv ikke 7,5 år med daglig gnaging, kloring og soving har satt spor på konstruksjonen. Det er fort gjort å feste poden i bilen og fjerne den igjen etter bruk. Med den tilhørende myke foringen er den også populær som seng. Sleepypoden passer riktignok bare til små hunder.

For mellomstore og store hunder har jeg hørt mye godt om denne: http://sleepypod.com/clickit

Er det noen som har erfaring med denne selen?

Ved bruk av sele på hund i bil: https://m.youtube.com/watch?v=KlVk67ebFdo

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved bruk av sele på hund i bil: https://m.youtube.com/watch?v=KlVk67ebFdo

Ja, det er visst mange dårlige hundebilseler på markedet som ikke bare svikter men også forverrer skadene, for eksempel ved å henge/knekke nakken på dyret.

Click-it skal være utviklet ved hjelp av krasjtester, og fikk i 2013 pris for best i test for hundesikring i krasjtest

http://youtu.be/WbFAlJPANoM

En velfungerende sikkerhetssele synes for meg å være sikrere for hunden enn et metallbur. Metall er blant de hardeste materialene for levende kropper å møte, og metallstenger burde være det siste man ønsker å ha mellom seg selv og resten av verden i en heftig kollisjon. Jeg tenker nå på hundekroppen. Hvis metallburet er godt sikret der bak, burde vel menneskekroppen være ganske sikker i forsetet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En velfungerende sikkerhetssele synes for meg å være sikrere for hunden enn et metallbur. Metall er blant de hardeste materialene for levende kropper å møte, og metallstenger burde være det siste man ønsker å ha mellom seg selv og resten av verden i en heftig kollisjon. Jeg tenker nå på hundekroppen. Hvis metallburet er godt sikret der bak, burde vel menneskekroppen være ganske sikker i forsetet.

De fleste metallbur er laget slik at de gir noe etter, og det er altså ikke som å treffe en metallvegg. På den annen side så er det nettopp pga dette at buret gjerne skal være i passe størrelse og ikke for stort, slik at hunden forflytter seg kortest mulig og dermed oppnår minst mulig kraft før den treffer noe.

Det sagt så kan det godt være at en god sikkerhetssele er bedre, men min hund skal være i bagasjerommet, ikke i baksete, og den skal kunne være der uten oppsyn når jeg ikke kjører men f.eks. er på trening. Da ønsker jeg ikke å ha hunden festet i en sikkerhetssele den kan surre seg fast i. Derfor blir mitt soleklare valg en løsning i bagasjerommet (jeg har lastegrind og grind ved døra, samt skillevegg i treverk).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det sagt så kan det godt være at en god sikkerhetssele er bedre, men min hund skal være i bagasjerommet, ikke i baksete, og den skal kunne være der uten oppsyn når jeg ikke kjører men f.eks. er på trening. Da ønsker jeg ikke å ha hunden festet i en sikkerhetssele den kan surre seg fast i. Derfor blir mitt soleklare valg en løsning i bagasjerommet (jeg har lastegrind og grind ved døra, samt skillevegg i treverk).

Det høres ut som en solid løsning!

Vi har ikke behov for å ha hunden i bilen uten oppsyn, men ønsker likevel å finne ut av den tryggeste løsningen for hund og mennesker under transport. Etter det jeg har skjønt skal ikke hunden kunne surre seg fast siden kroppsselen i praksis sitter fast i baksetet. Men jeg er selvsagt bekymret for skader på indre organer mm fra rykket av selene. Skulle gjerne funnet mer oppdatert og seriøs informasjon om bur vs seler, ikke bare tester av ulike bur og tester av ulike seler.

Vi har en liten bil uten egnet bagasjerom, så vi trenger i så tilfelle en løsning som daglig kan monteres og demonteres fra baksetet uten for mye bal. Etter å ha sett Death Proof er jeg veldig skeptisk til sikkerheten i små rom av metall :-o Finnes det kanskje noe sånt som et bur med polstring i front?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha sett Death Proof er jeg veldig skeptisk til sikkerheten i små rom av metall :-o Finnes det kanskje noe sånt som et bur med polstring i front?

Herkulesburene har kollisjonsputer som passer inni sine bur hvertfall. Det er puter av noe skummateriale (vil jeg tro?) som demper sammenstøtet mellom hund og burvegg.

Hunden min satt i sele i baksetet i en front-mot-front-kollisjon hvor vi kom i ca 60-70km/t og møtende bil i rundt 40km/t. Han deisa rett i ryggen på førersetet, og det er jeg egentlig glad for. Jeg kjente fra mitt eget belte hvor utrolig hardt det var for kroppen - og jeg ble jo holdt fast med to reimer: en over fanget og en over brystet, pluss at airbagen bremsa farten min fremmover veldig. Hunden ville fått alt press på bryst og skuldre fra selen og ikke blitt dempa av noe forfra om han ikke hadde truffet baksetet - det tror jeg faktisk kunne tatt livet av han eller skadd han veldig hardt. Så vi bruker alltid bur når vi har mulighet for det, for i bilen vi har nå er førersetet såppass langt foran baksetet at sela vil ta imot før han treffer seteryggen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herkulesburene har kollisjonsputer som passer inni sine bur hvertfall. Det er puter av noe skummateriale (vil jeg tro?) som demper sammenstøtet mellom hund og burvegg.

<3 Herkulesbur med kollisjonspute <3

"Puten består av flere lag støtabsorberende materiale med en kjerne av PVC" står det i beskrivelsen jeg fant.

Sånn vil jeg ha!

Jeg må bare ta opp med sambo den lille detaljen at vi samtidig må bytte ut vår urbane minibil med stasjonsvogn =D

Så skremmende å lese erfaringene dine fra front-mot-front kollisjonen. Dere var virkelig heldig at førerseteryggen ikke kollapset under vekten av hunden i fart! Det er jo ulempen med de gamle selene hvor dyret ikke sitter låst fast bak i seteryggen, men får lov å flyge frem før selen strammes. Selv med en sele som Click-it, som ikke tillater hunden å flyge fremover, og som har fordelt trykket noe, blir det jo en kraftig belastning på kroppen. Kom hunden din skadefri fra kollisjonen etter møtet med baksetet? Jeg innbiller meg at det å treffe baksetet vil fungere noe tilsvarende som å treffe frontveggen i et (litt for stort) polstret bur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom hunden din skadefri fra kollisjonen etter møtet med baksetet? Jeg innbiller meg at det å treffe baksetet vil fungere noe tilsvarende som å treffe frontveggen i et (litt for stort) polstret bur.

Han haltet på det ene frambeinet i noen dager etterpå, men etter noen dager med smertestillende fra vetrinær gikk det over, og de fant ingenting galt på han nå han ble undersøkt rett etter kollisjonen, han var nok bare litt forslått. Så jeg vil tro stoffet i seteryggen dempet noe før han traff selve den harde ryggen. Gikk bra med samboer som satt i førersetet også, han merka ikkenoe hund i ryggen, men han fikk en ganske hard smell av airbagen og besvimte, så da er det jo ikke så greit å vite helt hva man kjente :P Hvertfall ble ingen alvorlig skadd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan fester dere bur i framsetene? Jeg får ikke til å feste plastburet vi har nå med beltet..
Ei venninne har plastbur med "spor" til sikkerhetsbeltet veit jeg, ellers er de vel ganske vanskelig å få til å sitte vil jeg tro, ser for meg de blir litt glatte? Edit: framsetet ja, det vet jeg ikke, venninnen min har buret i baksetet , men tipper det ville gått å feste det på samme måte foran.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...