Gå til innhold
Hundesonen.no

Drektig


trollet83
 Share

Recommended Posts

  • Svar 136
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da er de blitt plassert med oss

Legg Nico i kjelleren med et digert bein, gi ham ekstra lange turer før han settes i kjelleren igjen, bind ham i hagen, spør familie og venner om de vil passe ham. Noen ganger må en dele flokken i to

Det er et blandingskull, både schäfer, dalmis, husky og setter er noe ala den samme størrelsen. Jeg synes det blir litt overdrevent å begynne og ta DNA test på kullet.. Det utgjør ingenting til elle

Tenker som så at valpen ville vel ha lagd lyd hvis den er blitt forflyttet. Og tispemora og valpene ligger ned i kjelleren, så det er begrenset hvor den kan være og. Men så tenker jeg også at det ville vært blod om tispemora hadde spist valpen?

Var ingen lyd fra valpen som var på tur hos oss.

Du sier du skiftet på kassen, kan valpen ha kommet seg vekk i de gamle teppene? Sjekk skittentøyskurven.

Du har lett over alt? Alle tenkelige steder?

Rart om det ikke er noe søl om den har blitt spist.

Valper kan begynne å spise annen mat ved 3-4 ukers alder (lag tynn grøt av foret som de kan sleike litt på), men skal fremdeles ha morsmelk. Valper drikker melk fra moren ofte helt til de flytter til nytt hjem, men fra 4-8 uker blir det mindre og mindre melk, og mer og mer mat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, har lett i pleddene/hånddukene flere ganger og lett i kjelleren. De skitne pleddene og hånddukene bruker jeg å ha i egen dunge. I verste fall har hun tatt med seg valpen ut i jeg skulle lufte ho, men så rart hele greia. Ikke noe blod og søl annet enn etter baken på tispemora. Og hun er ful på valpene hører jeg. Ho bjeffer til de. Er det normalt? Kanskje ho blir for mye isolert? Har vært mye forandringer i det siste da. Vi er vant til å være for oss selv plutselig ble det en hund til og flere personer å forholde seg til. Nei, synes situasjonen er litt fortvilende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis tispa blir stresset av å være aleine med valpene så setter du deg inn til henne, ta med pc'en eller en god bok og hold henne med selskap :) Og ikke la andre folk og hunder komme inn til henne og valpene hvis hun ikke liker det!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, har lett i pleddene/hånddukene flere ganger og lett i kjelleren. De skitne pleddene og hånddukene bruker jeg å ha i egen dunge. I verste fall har hun tatt med seg valpen ut i jeg skulle lufte ho, men så rart hele greia. Ikke noe blod og søl annet enn etter baken på tispemora. Og hun er ful på valpene hører jeg. Ho bjeffer til de. Er det normalt? Kanskje ho blir for mye isolert? Har vært mye forandringer i det siste da. Vi er vant til å være for oss selv plutselig ble det en hund til og flere personer å forholde seg til. Nei, synes situasjonen er litt fortvilende.

Dette synes jeg ikke høres ut som noe optimalt valpested. Det er ikke normalt at tispa bjeffer til valpene sine når de er så små, og om hun blir stressa av å bli forlatt alene, så må du være sammen med henne. Ei stressa mor har ikke noen god påvirkning på valpene. Hun skal også slippe å forholde seg til den andre hunden og personene (om hun ikke kjenner dem) nå framover, synes jeg.

Hva har du tenkt å gjøre om hun reagerer på den andre hunden og personene i huset når valpene skal ha mer plass og ut og utforske verden? Mors adferd har jo stor påvirkning på valpene.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Definitivt. Dagene må legges opp slik at tispen trives, og ikke er stresset. Om hun er vant til å være med deg på dagen, så klart hun blir ensom av å være alene.

Om tispen ikke klarer jobben, så går det an å se etter fostermor.

Men prøv først å legg ting til rette slik at tispen blir trygg og avslappet. Personer hun er utrygg på får holde seg helt unna. Liker hun ikke den andre hunden, så setter dere denne vekk. Du skjønner greia :)

Det trenger ikke være verre enn at hun er usikker førstegangsmor, og faktisk trenger støtte fra deg. En valpemor som blir fot stresset vil dessverre ofte ta livet av kullet - det er helt normalt i dyreverden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen hjertelig takk for svar, trenger alle tips jeg kan få. Hun liker den andre hunden, men han er så voldsom og skal leke hele tiden, så hun prøver å unngå han. Valpestedet må jo vær ganske gunstig i.o.m at ho får helt fred fra den andre hunden da. Men valpekassen ble for liten. Passer bikkja, men valpene blir jo så fort store, så det er trangt til henne. Skal utvide valpekassa når jeg kommer hjem nå og være mer sammen med henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke ideelt om tispen blir stresset av å være alene.

Sett heller vekk den andre hunden og la tispen være der hun vanligvis er. Det er tispen det skal ta ekstra hensyn til nå, spesielt siden hun gir utrykk for at hun er stressa.

Det er ikke tispens jobb å holde den andre hunden vekke. Hun skal få helt fred fra alt som skaper stress.

Bra at du skal være med henne. Jeg håper alt går seg til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hun er stresset når hun er borte fra dere så må dere finne en løsning hvor hun kan være i samme rommet som dere med valpene, enkelt og greit. Ikke sett henne i kjelleren alene med mindre dere er der sammen med henne.

Og litt tilbakeblikk - hvis tispa stresser, bjeffer og har spist valp så sørg for all del at hun slipper denne påkjenningen igjen senere, uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men hva skal jeg gjøre da da? Det er i kjelleren hun får helt fri fra Nico (den andre hunden). I 1. etasjen er det bare i stua Cuba og valpene får plass og hvis de skal flyttes dit må jo nico isoleres helt da, virker det som.

Legg Nico i kjelleren med et digert bein, gi ham ekstra lange turer før han settes i kjelleren igjen, bind ham i hagen, spør familie og venner om de vil passe ham.

Noen ganger må en dele flokken i to, og da må en gi prioritet og suveren posisjon til den som trenger det mest - og i denne situasjonen er det Cuba og valpene som trenger særbehandling.

Det går over, om noen uker kan trolig valpene gå sammen med både Nico og Cuba. Men inntil da, må du gi de best mulig oppvekstvilkår. Og da er det Nico du må fjerne, i denne situasjonen.

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men hva skal jeg gjøre da da? Det er i kjelleren hun får helt fri fra Nico (den andre hunden). I 1. etasjen er det bare i stua Cuba og valpene får plass og hvis de skal flyttes dit må jo nico isoleres helt da, virker det som.

Tispa sitt stress kan påvirke valpene veldig negativt og du risikerer og ende opp med et kull med valper med et fryktelig dårlig gemytt. I verste fall kan det gi utslag i frykt og aggresjon, og det vil du jo ikke?

Jeg ville valgt å isolere, eventuelt sett bort Nico en periode, og tatt Cuba og valpene opp i stua.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men hva skal jeg gjøre da da? Det er i kjelleren hun får helt fri fra Nico (den andre hunden). I 1. etasjen er det bare i stua Cuba og valpene får plass og hvis de skal flyttes dit må jo nico isoleres helt da, virker det som.

Det er kun snakk om noen uker, og det er faktisk tispemor som må prioriteres her - hvordan hun er vil smitte direkte over på valpene.

Trygg mor -> trygge valper med best mulig utgangspunkt.

Stresset mor -> stressede valper, med et dårligere utgangspunkt enn de ville hatt om moren ikke var stresset.

Sistnevnte kan føre til adferdsproblemer hos valper, det er altså noe du absolutt vil unngå.

Legg Nico i kjelleren, og flytt Cuba og valpene opp i stua (eller det stedet dere er mesteparten av tiden).

Det kan godt være at tispen syns det er helt ok at Nico er sammen med valpene når de blir eldre. Uansett er det ikke snakk om en lang periode, valpene er leveringsklare ved 8 ukers alder :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
    • Drar opp denne for å se om flere har erfaringer idag. Jeg synes genetikk er spennende. Brukte nesten laboklin på Limit når vi var i herning i fjor siden de hadde stand der, men ble litt uforutsette utgifter på den turen så tok meg ikke råd der og da.  Kunne tenkt meg å teste den genetiske variasjonen på dem, men kommer til å avvente svar fra NKK på forespørselen fra NCK. Tilfelle raseklubben får til noe ala det de gjør i Finland via er det embark tro. 🤔 Kunne også tenke meg å se merle lengden på Karma bare fordi jeg er nerd. 😂 I tillegg til de typiske collie greiene på begge som MDR1, CEA, PRA osv. Har jo en god anelse via opphav, men ja spennende og nerd. 😂 
    • God idé! Kanskje vi gjør det, så er vi plutselig startklare før vi vet ordet av det 😁 Etter tur på lørdag ble han plutselig halt, uten at han hylte av noe der og da. Jeg syns det kanskje er blitt litt bedre, så regner med det er en strekk eller noe som går over. 
    • Vi får valp i sommer av rasen Bichon Havanais, har erfaring med hund fra før, men da av annen rase. Vi har dog et barn på 2 år, som er forholdsvis vandt med hunder av alle størrelser men vi har ikke eid hund selv etter vi fikk barn. Hva er dine tips i forhold til overgangen? Vi har hilst på valpen og barnet vårt snakker mye om hunden, vil se bilder og videoer. H*n er generelt rolig av seg, og de vil jo naturligvis ikke oppholde seg alene sammen (uavhengig valp eller voksen). Men er jo bekymret for at valpen skal bli redd av eksempelvis lek/gråt o.l - ting som en egentlig ikke kan unngå med et lite barn. Samboer er ikke bekymret og mener det vil gå veldig fint, men hva er deres erfaring? Og hva er det vi bør være mest obs på for at begge to skal føle seg trygge? Tenker da spesielt på valpen og at han skal føle seg trygg rundt barnet. Kan legge til at valpen vokser opp med barnefamilie, hvor barna er mellom fem og ti år gamle. Så den er vandt til barn, så det er nok en fordel vil jeg tro
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...