Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 87
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Omtrent som alle andre mannfolk å sove sammen med altså

@Helianthus, du skulle hatt en litt småbarsk soveglad hund fra før til å lære små duraceller at i senga SKAL det være ro. Her sover begge biskene i seng ja.. og de ligger dønn rolig, no discussio

Hvor de vil. Dvs at Salo ligger på hodeputa mi (bra han er en liten dalmis, da), Stina oppå hele dyna foran beina mine, Dita ligger sånn ca på midten. Jeg ligger i sprekken inntil veggen (uten pute. o

Skrevet

Hvor de vil - soveromsdøra står alltid åpen, men Willy ligger alltid enten i hundesenga si, eller bretter seg ut under vinduet som står åpent. Yasmine starter kvelden i senga mi, gjerne oppe ved hodeputa, så åler hun seg ned i fotenden etter hvert, og glir sakte ned på gulvet nedenfor fotenden av senga. DER kommer hun seg jo ikke vekk fra dersom Willy ligger under vinduet, så da må hun opp i senga mi dersom hun skal flytte seg til andre steder - og det skal hun jo gjerne i løpet av ei natt. Hun ender som regel opp i sin egen hundeseng på soverommet - etter diverste runder rundt omkring... Jepp - det foregår liksom litt om natta her i heimen :lol:.

Skrevet

Han ville nok helst ligget i skje med meg, men vi må ha plass til et barn eller to som kan komme tuslende om natta.. Han ligger der han vil ellers i stua, som regel buret eller sofaen. - Men han får ligge i senga de morgenene jeg kan sove litt lenger ;)

Skrevet

Balder sover på rommet mitt. Enten i senga mi, hundesenga, puta hans, buret eller gulvet. Det varierer veldig og gjerne også på årstid og hvor varmt/kaldt det er, han sover oftere i senga på vintern enn sommeren osv. Favoritten er helt klart hundesenga som står ved fotenden av senga mi, flytter jeg den blir han rett og slett skikkelig furt og skal løpe rundt, leke og holde meg våken til den blir flytta tilbake.

Skrevet

Som valp sov han under dyna i senga vår, som unghund hadde han tilgang til gangen hvor hundesenga hans stod og nå som voksen har han tilgang til hele leiligheten unntatt soverommet. Han veksler mellom å ligge på gulvet på badet, i senga si eller i sofaen.

Skrevet

Lykke sover stort sett under dynen :P

Harly sover litt rundt omkring, varierer stort sett mellom fotenden av sengen, på puten min og en madrass på gulvet.

Skrevet

I senga begge to. Mikke oppe ved hodet mitt, Gneis ved føttene og i løpet av natten/morgenen så bytter de plass.

Skrevet

Hvor de vil. Dvs at Salo ligger på hodeputa mi (bra han er en liten dalmis, da), Stina oppå hele dyna foran beina mine, Dita ligger sånn ca på midten. Jeg ligger i sprekken inntil veggen (uten pute. og dyne).

  • Like 5
Skrevet

70 kg hund i sengen her :wub: Promper, snorker, presser meg ut av den 160 cm brede sengen og er alene skyld i at jeg skifter sengetøy hver tredje dag. Men, jeg klarer ikke å sove uten bulledyret som snorker meg i øret :icon_redface:

  • Like 2
Skrevet

Vår ligger i gangen :) vi startet med å sove på madrass ved grinden de første dagene for deretter å bare forvente at hun skulle sove der.

Vært en del klaging med piping og uling i starten men det gikk seg til når vi bare var konsekvent på det

Skrevet

70 kg hund i sengen her :wub: Promper, snorker, presser meg ut av den 160 cm brede sengen og er alene skyld i at jeg skifter sengetøy hver tredje dag. Men, jeg klarer ikke å sove uten bulledyret som snorker meg i øret :icon_redface:

Omtrent som alle andre mannfolk å sove sammen med altså :D

  • Like 7
Skrevet

De sover stort sett der vi sover. Shensi ligger bak knærne mine, Banzai ved hodet/bak ryggen, en katt inntil magen og en katt på hofta. med andre ord får jeg ikke rørt meg om natta :lol:

  • Like 2
Guest Snusmumrikk
Skrevet

De må velge når jeg går inn på soverommet om de vil være med eller ikke. Døra blir stengt så ikke resten av leiligheta skal være like kald som soverommet neste morgen. Eldstemann varierer litt om han vil inn på soverommet eller ha resten av leiligheta, yngstemann blir alltid med. Om de er på soverommet får de ligge i egen hundeseng eller på gulvet. To store terver i senga mi er ikke veldig aktuelt :P Men de får komme opp på morgenen iblandt da :) Og yngstemann har funnet ett hjørne nederst i senga jeg ikke merker om han kommer opp i på natta. Så lenge jeg ikke merker det spiller det ingen rolle, men han er en sleip liten sak :lol:

Skrevet

De sover i senga sammen med meg eller i stua..Arla sover bak knærne mine for der kan hun lage seg en grop,Tindra sover ved fotenden,Ace sover med hodet på puta mi og Cirka sover i sin egen store binge med seng forløpig da hun er midt i tannfelling og kan finne på mye rart i løpet av ei natt...

Skrevet

Han sov i bur om natta før, men nå er han stort sett ferdig med å pøble om natta så han får velge selv, han starter alltid i fotenden av senga, ihvertfall til jeg sovner, men han sover også i sofaen eller på gulvet. Er kjempekoselig å ha han fri i leiligheten for han vekker meg om morgenen og skal kose skikkelig. :wub:

Skrevet

Begge har fri tilgang til hele huset om natten, men uten unntak ender Jaily opp med å sove i sengen med oss første halvdel av natten og på gulvet på soverommet den andre halvdelen. Kean sover alltid i sofaen i stua. :)

Skrevet

Hos min mor sover Chess akkurat der hun vil, bortsett fra på soverommet. Ofte i stua, enten i en av lenestolene eller i sofaen. Hos meg sover hun i hundeseng på gulvet ved siden av senga mi. Hun har egentlig aldri vært vant med noe annet, så det er veldig greit synes jeg.

Verre er det med den lille - hun MÅ ligge i senga vår :P For det meste oppå dyna på kvelden, men i skje under dyna på morgenen. Hun er helt besatt av nærkontakt, så vi klarer ikke være streng med henne :P

  • Like 1
Skrevet

Eddie (4mnd) sover i buret inne på soverommet vårt. Det har han gjort siden han kom i hus. I begynnelsen var det jo på grunn av trygghet, og etter dette når vi skulle flytte han ut i stua på natta hadde han en periode med dårlig mage så da måtte vi flytta han inn igjen på soverommet slik at vi hørte han om han måtte bæsje på natta. Så etter dette så har det nå bare endt med at han sover ved siden av senga vår i buret sitt. Han trives med det og vi trives med det. :)

Skrevet

Stort sett i sengen, noen ganger i egen seng ved sengen min, men det er bare når jeg ikke gidder å ha han i sengen, så ca aldri :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...