Gå til innhold
Hundesonen.no

Den domestiserte rev - etisk forsvarlig?


Anki
 Share

Recommended Posts

Spennende og interresant fagartikkel om Belyaevs rever. Prosjektet har uten tvil gitt oss et uvurdelig innsyn i en prosess som tidligere kun har vært basert på spekulasjoner (hundens domestisering fra ulv). Salg av revene er det som har gitt prosjektet et økonomisk fundament. Mange av dem lever i dag som kjæledyr rundt om i verden. Spørsmålet er; er det forsvarlig å skape enda et domestisert dyr, som er avhengig av menneskelig omsorg, når verdens dyrehjem for lengst er fylt til randen av hjemløse firbeinte? :icon_confused:

Les den her på dyreriks.no!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den tankegangen om at man ikke skal lage flere kjæledyr er den samme omplasseringstanken som mange (amerikanere) har. Det er liksom ikke lov å avle på en hund, fordi en helt annen hund står på ett shelter ett sted. Følger man denne tanken til sin logiske konklusjon bør vi ikke avle på noen hunder, men heller importere alt av løshunder fra andre steder. Og når det er tomt for løshunder er det sikkert masse løskatter som trenger hjem?

Hva har egentlig tamme rever med løskatter og uønskede hunder å gjøre?

Er disse domestiserte revene totalt avhengig av mennesker, eller vil de klare seg i naturen på lik linje med andre burdyr som slippes løs?

Det spørsmålet jeg egentlig ønsker å vite er hvordan de er som kjæledyr. Egner de seg som det, og hvordan fungerer det i praksis...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den tankegangen om at man ikke skal lage flere kjæledyr er den samme omplasseringstanken som mange (amerikanere) har. Det er liksom ikke lov å avle på en hund, fordi en helt annen hund står på ett shelter ett sted. Følger man denne tanken til sin logiske konklusjon bør vi ikke avle på noen hunder, men heller importere alt av løshunder fra andre steder. Og når det er tomt for løshunder er det sikkert masse løskatter som trenger hjem?

Hva har egentlig tamme rever med løskatter og uønskede hunder å gjøre?

Er disse domestiserte revene totalt avhengig av mennesker, eller vil de klare seg i naturen på lik linje med andre burdyr som slippes løs?

Det spørsmålet jeg egentlig ønsker å vite er hvordan de er som kjæledyr. Egner de seg som det, og hvordan fungerer det i praksis...

Hvis du leser artikkelen så får du svar på alt det du spør om.. Anbefaler deg å gjøre det før du stiller spørsmål. Hunder og katter er allerede domestiserte dyr. Domestisering har ingenting med om de er hjemløse å gjøre. Her er det snakk om å skape enda et dyr som - ja - er fullstendig avhengig av oss for å overleve. Det er det som er følgen av domestisering. Og det etiske spørsmålet stilles opp mot hjemløse hunder og katter fordi vi som mennesker mange steder i verden har mistet kontrollen over disse dyrenes reproduksjon. Vil vi ha enda en art som kanskje i fremtiden vil fylle opp disse shelterene? Trenger vi enda flere kjæledyr å velge mellom? Spørsmålet er om disse revene er skikket til å leve som kjæredyr, eller om det er for tidlig. Er det riktig mot dyret? Var det riktig av forskerne å selge dem videre - og dermed frasi seg all kontroll - i stedet for å avlive dyrene når de ikke lenger kunne brukes i prosjektet. Spørsmålene stiller jeg fullstendig objektiv uten å blande inn mitt eget ståsted i saken, bare så det er sagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skulle det være noe værre nå, enn før?

Problemet er vel bare at loven hindrer oss i å ha 'ville' dyr som husdyr. Hva er grensen mellom domestisert og vill?

Værre nå enn før? Meg bekjent har vi ikke hatt domestiserte rever som blir solgt som kjæledyr før? Og hva mener du med at problemet er at loven hindrer oss i å ha ville dyr som husdyr? Kan du spesifisere dette problemet? Det er jo ikke det artikkelen handler om! Når et dyr regnes som domestisert, så er det ikke lenger villt. Det går ikke an å være begge deler. Et villt dyr livnærer seg selv og har ingen behov for menneskelig innblanding for å overleve. Utdrag fra artikkelen:

"Domestisering (latin: domesticus = som eier huset) er den prosess som dyr og planter gjennomgår når de tilpasses et menneskeskapt miljø. For eksempel som et husdyr eller en nytteplante. Domestiseringen skaper endringer, og domestiserte dyr og planter vil derfor være annerledes enn sine ville artsfrender. Dette skjer gjennom genetiske endringer over generasjoner. Prosessen kan ses på som et tilfelle av evolusjon, nærmere bestemt selektiv utvelgelse.

Domestiseringen har spilt en viktig rolle i utviklingen av den menneskelige sivilisasjon. Den har muliggjort endringer i dyrs adferd og utseende, slik at vi har kunnet tilpasse dem spesifikke bruksområder. Det første kjente tilfelle av domestisering er hunden (canis lupus familiaris) rundt 30.000 f.kr, som stammer fra ulven (canis lupus). Videre kom sau, gris, geit og katt.5

Det er viktig å ikke blande ordene domestisert og tam, selv om domestiserte dyr ofte kalles tamdyr. Betegnelsen tamdyr kan deles i to undergrupper; domestiserte tamdyr, og temmede tamdyr. Eksempler på temmede tamdyr er sirkusdyr, zoodyr, hval- og seldyr – som ofte holdes på grunnlag av underholdningsverdien.1Domestisering går ut på å skape individer med ønskede egenskaper gjennom avlsarbeid, mens temming går ut på å endre ett enkelt individ i løpet av dets levetid.6

Grunnleggende ses i de fleste tilfeller at de domestiserte dyrene beholder den type adferd som deres ville artsfrender mister i voksen alder. Domestiseringsprosessen er tidtakende, og skjer over flere generasjoner. Gjennom selektiv utvelgelse skilles de individer med ønsket utseende, adferd og karakteristikk fra de andre, til videre avl. Denne metoden gjør det mulig å avle vekk uønskede fakter, og tilføre nye..."

Står mye mer i artikkelen om du vil lese videre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende og interresant fagartikkel om Belyaevs rever. Prosjektet har uten tvil gitt oss et uvurdelig innsyn i en prosess som tidligere kun har vært basert på spekulasjoner (hundens domestisering fra ulv). Salg av revene er det som har gitt prosjektet et økonomisk fundament. Mange av dem lever i dag som kjæledyr rundt om i verden. Spørsmålet er; er det forsvarlig å skape enda et domestisert dyr, som er avhengig av menneskelig omsorg, når verdens dyrehjem for lengst er fylt til randen av hjemløse firbeinte? :icon_confused:

Les den her på dyreriks.no!

Tenker du som i at domestiserte rever blir populære kjæledyr på lik linje med hund og katt, og vil flomme over i de tusen hjem? I så fall kan jeg garantere deg, at det blir de ikke ;) Uansett hvor tamme og trivelige man avler dem, så lukter de fortsatt rev, og det er for svært spesielt interesserte å ha i hus :P

Så selv om noen har rever (det er fullt mulig uansett) blir det neppe noen stor hit blandt hvermannsen...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker du som i at domestiserte rever blir populære kjæledyr på lik linje med hund og katt, og vil flomme over i de tusen hjem? I så fall kan jeg garantere deg, at det blir de ikke ;) Uansett hvor tamme og trivelige man avler dem, så lukter de fortsatt rev, og det er for svært spesielt interesserte å ha i hus :P

Så selv om noen har rever (det er fullt mulig uansett) blir det neppe noen stor hit blandt hvermannsen...

Yes, det er jo et spørsmål basert på en tenkt situasjon. Fenomenter er så nytt at ingen aner om interessen vil dø ut eller blusse opp. De markedsfører dem som "den perfekte blanding mellom katt og hund". Mennesker er nysgjerrige av natur og mange synes det er spennende med annerledes dyr. Ildere f.eks er heller ikke for hvermannsen, men på verdensbasis er de populære kjæledyr allikevel - til tross for distinkt lukt. Jeg bare spør om vi trenger flere dyr å velge mellom, eller om disse revene burde forblitt en del av forskningsprosjektet og aldri forlatt Russland? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Anki leste over artikkelen igjen, og det er fortsatt flere ting jeg stusser over.

Blir reven blir totalt avhengig av oss ved denne prosessen? Er det bevist at disse dyrene ikke klarer seg i naturen om de blir sluppet fri? På tross av endringene som har skjedd med dyrene som følge av avlsarbeidet har de en reel mulighet til å klare seg i naturen på lik linje med andre dyr som er oppvokst i fangenskap.

Og det jeg etterlyste var erfaringer med hvordan disse revene var å ha som husdyr, ikke bare hva selgeren sier om de. Rev har ett enromt mosjonsbehov blandt annet, hvordan stimulerer folk det i praksis?

Er dyrene kjærlige? Utviser de steriotyp adferd av samme typen som man ser hos tradisjonelt holdt rev?

Pelsfarmer er under konstant hets fra dyrevernsorganisasjoner, men det virker som dette eksperimentet får holde på uten store problemer. Dette får meg til å tenke på om dyrevernerne tenker mer på det faktum at pelsrevene skal dø, fremfor de tilstandene de lever under mens de fortsatt er i live.

sitat fra artikkelen.

Som får meg til å riste på hodet. Kritikken mot pelsdyroppdrettere er jo bare delvis belaget på det faktumet at de skal dø, men i mye større grad at dyrene ikke blir holdt i en verdig tilstand hvor de får utløp for NOEN av sine naturlige behov. Dyrevernsfolk bruker å være like kritisk til at de tamme revene er i bur som de ville/udomestiserte, da de ikke mener pelsdyroppdrett kan forsvares uansett, og at det ikke er ok å holde noen dyr på den måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rever er hyggelige nok, de. Farmrever generelt er godt på vei domestiserte, i varierende grad, selvsagt. Så om folk vil ha seg en rev, har muligheten eksistert i ca 100 år. Men det vil man ikke, for de LUKTER :P Og vi snakker ikke om en liten odør akkurat i det de gjør fra seg. Altså, der reven har tisset (og de markerer i hytt og pine) stinker det i ukesvis. Lukta setter seg i klær, hår, ja alt egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Anki leste over artikkelen igjen, og det er fortsatt flere ting jeg stusser over.

Blir reven blir totalt avhengig av oss ved denne prosessen? Er det bevist at disse dyrene ikke klarer seg i naturen om de blir sluppet fri? På tross av endringene som har skjedd med dyrene som følge av avlsarbeidet har de en reel mulighet til å klare seg i naturen på lik linje med andre dyr som er oppvokst i fangenskap.

Ja. Når dyret regnes som domestisert, vil det ikke klare seg i naturen. Altså du finner jo folk som påstår at det bare er å slippe katten ut, så fanger den all maten sin selv. Det er en veldig uriktig påstand. Det samme gjelder jo reven. Den vil sikkert finne noe søppel å spise, eller noe annet. Men at den kan settes ut igjen i naturen og videre kunne leve et fullverdig liv som en villrev er ikke gjennomførbart. Disse revene er et resultat av over femti år med selektiv avl, så de har ingen nære slektninger som er ville heller. Instinktene er vage og det vil ikke gi annet enn forvirring og frustrasjon. Reven vil ikke vite hva den skal gjøre. Det er jo også bevist ved at flere rever som rømte valgte å returnere fordi de visste at på gården fikk de mat og ly fra været.

Og det jeg etterlyste var erfaringer med hvordan disse revene var å ha som husdyr, ikke bare hva selgeren sier om de. Rev har ett enromt mosjonsbehov blandt annet, hvordan stimulerer folk det i praksis?

Er dyrene kjærlige? Utviser de steriotyp adferd av samme typen som man ser hos tradisjonelt holdt rev?

Det som står i siste del av artikkelen, om hvordan de er som kjæredyr og hva de krever, er ikke noe som kommer fra selgeren. Kildeliste er på bunnen.

sitat fra artikkelen.

Som får meg til å riste på hodet. Kritikken mot pelsdyroppdrettere er jo bare delvis belaget på det faktumet at de skal dø, men i mye større grad at dyrene ikke blir holdt i en verdig tilstand hvor de får utløp for NOEN av sine naturlige behov. Dyrevernsfolk bruker å være like kritisk til at de tamme revene er i bur som de ville/udomestiserte, da de ikke mener pelsdyroppdrett kan forsvares uansett, og at det ikke er ok å holde noen dyr på den måten.

Det er viktig å få med hele avsnittet om du skal sitere. Her er setningen rettet mot dyrevernere i Russland som ikke har vist noe engasjement rundt dette prosjektet, til tross for at revene ikke lever under noen bedre forhold enn andre rever i fangenskap.

Fullt sitat:

"Pelsfarmer er under konstant hets fra dyrevernsorganisasjoner, men det virker som dette eksperimentet får holde på uten store problemer. Dette får meg til å tenke på om dyrevernerne tenker mer på det faktum at pelsrevene skal dø, fremfor de tilstandene de lever under mens de fortsatt er i live."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rever er hyggelige nok, de. Farmrever generelt er godt på vei domestiserte, i varierende grad, selvsagt. Så om folk vil ha seg en rev, har muligheten eksistert i ca 100 år. Men det vil man ikke, for de LUKTER :P Og vi snakker ikke om en liten odør akkurat i det de gjør fra seg. Altså, der reven har tisset (og de markerer i hytt og pine) stinker det i ukesvis. Lukta setter seg i klær, hår, ja alt egentlig.

Ja og nei. Revene i pelsdyroppdrettet er ikke domestiserte. Avkommene etter en slik rev vil ikke nødvendigvis ha den samme adferden selv om moren kanskje ikke biter og spytter etter bonden. Kanskje én av valpene er rolige, men revene selekteres ikke etter adferd når det er pelsen man skal ha. I så tilfelle måtte de ha avlivd alle som ikke var rolige, og det ville ikke gitt særlig mye profitt i peldyrnæringen.

Jeg ville heller sagt at de er delvis temmet. Men prosjektet i Russland startet med rever fra pelsdyroppdrett og ikke ville rever, så selvfølgelig er de påvirket av hvordan de lever. Men domestiserte er de ikke. Ligger noen videoer på youtube om dette prosjektet, og også andre lignende prosjekter, som sammenligner tamme og domestiserte rever.

Jeg har aldri møtt verken en oppdrettsrev eller en domestisert rev, men lukta er ikke noe de legger skjul på om du googler rev som kjæledyr. :x Jeg ville aldri hatt en rev som kjæledyr. De krever utrolig mye i følge de som har en slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fullt sitat:

"Pelsfarmer er under konstant hets fra dyrevernsorganisasjoner, men det virker som dette eksperimentet får holde på uten store problemer. Dette får meg til å tenke på om dyrevernerne tenker mer på det faktum at pelsrevene skal dø, fremfor de tilstandene de lever under mens de fortsatt er i live."

står ingenting i det sitatet om at dyrevernerne er russiske. ;)

Jeg forholdte meg til hva jeg har hørt dyrevernere si om tamme rever, etter blandt annet en "studietur" på Ås, hvor de driver å avler rever for å bli tammere også. Det fordømmes av norske dyrevernere hvertfall.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anya, en av revene fra Russland som nå bor som kjæledyr i USA.

Video fra Russland som viser forskjellen mellom vanlige rever fra pelsdyroppdrett som ikke er brukt i selektiv avl, samt klasse I domestiserte rev (nest øverste klasse av domestisering, ikke eliterev. Anya i videoen over er en eliterev)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja og nei. Revene i pelsdyroppdrettet er ikke domestiserte. Avkommene etter en slik rev vil ikke nødvendigvis ha den samme adferden selv om moren kanskje ikke biter og spytter etter bonden. Kanskje én av valpene er rolige, men revene selekteres ikke etter adferd når det er pelsen man skal ha. I så tilfelle måtte de ha avlivd alle som ikke var rolige, og det ville ikke gitt særlig mye profitt i peldyrnæringen.

Jeg ville heller sagt at de er delvis temmet. Men prosjektet i Russland startet med rever fra pelsdyroppdrett og ikke ville rever, så selvfølgelig er de påvirket av hvordan de lever. Men domestiserte er de ikke. Ligger noen videoer på youtube om dette prosjektet, og også andre lignende prosjekter, som sammenligner tamme og domestiserte rever.

Jeg har aldri møtt verken en oppdrettsrev eller en domestisert rev, men lukta er ikke noe de legger skjul på om du googler rev som kjæledyr. :x Jeg ville aldri hatt en rev som kjæledyr. De krever utrolig mye i følge de som har en slik.

Point still stands :)

Farmene avler på mentalitet i varierende grad. Noen er kjempeflinke, og har jevnt over rimelig domestiserte dyr. Andre ikke fullt så bra. Generelt er fargevariantene (sølv og marble feks) naturlig tammere enn gull. Det stemmer godt med det russiske prosjektet. Endring i utseende og mentalitet henger sammen.

Anyways kan man helt fint skaffe seg en mer enn nok domestisert rev, om man vil. Og det helt uten Belyaev.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Point still stands :)

Farmene avler på mentalitet i varierende grad. Noen er kjempeflinke, og har jevnt over rimelig domestiserte dyr. Andre ikke fullt så bra. Generelt er fargevariantene (sølv og marble feks) naturlig tammere enn gull. Det stemmer godt med det russiske prosjektet. Endring i utseende og mentalitet henger sammen.

Anyways kan man helt fint skaffe seg en mer enn nok domestisert rev, om man vil. Og det helt uten Belyaev.

Ok, hvis de har drevet med selektiv avl så kan de helt sikkert ha fått noen gode rever. Kanskje klasse 3 eller 2, men jeg har lest svært mye om dette og jeg har til gode å høre om noen andre som har nådd så langt i prosjektet som de har i Russland. Husk at de har holdt på aktivt i snart 60 år. Revene som selges som domestiserte, er kun de som klassifiseres som IE.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, hvis de har drevet med selektiv avl så kan de helt sikkert ha fått noen gode rever. Kanskje klasse 3 eller 2, men jeg har lest svært mye om dette og jeg har til gode å høre om noen andre som har nådd så langt i prosjektet som de har i Russland. Husk at de har holdt på aktivt i snart 60 år. Revene som selges som domestiserte, er kun de som klassifiseres som IE.

Ok, hvis de har drevet med selektiv avl så kan de helt sikkert ha fått noen gode rever. Kanskje klasse 3 eller 2, men jeg har lest svært mye om dette og jeg har til gode å høre om noen andre som har nådd så langt i prosjektet som de har i Russland. Husk at de har holdt på aktivt i snart 60 år. Revene som selges som domestiserte, er kun de som klassifiseres som IE.

Nei, så langt som i det Russiske prosjektet er det nok ingen Norske linjer av rev som er, men nært nok til at de vil fungere helt greit som kjæledyr - om det ikke var for lukta :P

(Jeg har nok pløyet det som er av info om prosjektet, domestisert rev og reveavl generelt ;) Interesserer meg litt over middels, dette)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rever er hyggelige nok, de. Farmrever generelt er godt på vei domestiserte, i varierende grad, selvsagt. Så om folk vil ha seg en rev, har muligheten eksistert i ca 100 år. Men det vil man ikke, for de LUKTER :P Og vi snakker ikke om en liten odør akkurat i det de gjør fra seg. Altså, der reven har tisset (og de markerer i hytt og pine) stinker det i ukesvis. Lukta setter seg i klær, hår, ja alt egentlig.

De som selges som kjæledyr er kastrerte. har det noe å si for lukten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja og nei. Revene i pelsdyroppdrettet er ikke domestiserte. Avkommene etter en slik rev vil ikke nødvendigvis ha den samme adferden selv om moren kanskje ikke biter og spytter etter bonden. Kanskje én av valpene er rolige, men revene selekteres ikke etter adferd når det er pelsen man skal ha. I så tilfelle måtte de ha avlivd alle som ikke var rolige, og det ville ikke gitt særlig mye profitt i peldyrnæringen.

 

Jeg ville heller sagt at de er delvis temmet. Men prosjektet i Russland startet med rever fra pelsdyroppdrett og ikke ville rever, så selvfølgelig er de påvirket av hvordan de lever. Men domestiserte er de ikke. Ligger noen videoer på youtube om dette prosjektet, og også andre lignende prosjekter, som sammenligner tamme og domestiserte rever.

 

Jeg har aldri møtt verken en oppdrettsrev eller en domestisert rev, men lukta er ikke noe de legger skjul på om du googler rev som kjæledyr. :x Jeg ville aldri hatt en rev som kjæledyr. De krever utrolig mye i følge de som har en slik. 

Nå har du egentlig fått svar, men det her stemmer ikke. Man selekterer avlstisper på revefarmer også, og så blir resten avlivet for pelsen. Og atferd er som vi vet fra hundeverdenen høyst arvbart. Disse avlstispene selekteres basert på mentalitet (blant annet) rett og slett fordi det er mye lettere å håndtete tammere dyr i daglig stell. Om du tenker deg om litt er det ikke slik at man avler på alle dyrene, man avliver jo de aller fleste før de har kull. Og slik jeg har forstått det er ikke de fleste av pelsrevene bare "litt" tamme, men relativt håndterbate og greie.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har du egentlig fått svar, men det her stemmer ikke. Man selekterer avlstisper på revefarmer også, og så blir resten avlivet for pelsen. Og atferd er som vi vet fra hundeverdenen høyst arvbart. Disse avlstispene selekteres basert på mentalitet (blant annet) rett og slett fordi det er mye lettere å håndtete tammere dyr i daglig stell. Om du tenker deg om litt er det ikke slik at man avler på alle dyrene, man avliver jo de aller fleste før de har kull. Og slik jeg har forstått det er ikke de fleste av pelsrevene bare "litt" tamme, men relativt håndterbate og greie.

Ok, jeg vet ikke mye om reveoppdrett i norske pelsfarmer så I stand corrected, men jeg vet hvordan de er i Russland. Jeg hoppet vel til en antakelse om at det var samme adferd uavhengig av land. Men om vi i norge selekterer for roligere dyr slik at stellet gjøres lettere, så er jo det en god ting. Jeg er uansett imot hvordan disse holdes fanget, men det er en helt annen historie. Hvordan de Russiske revene som ikke er selektert etter adferd oppfører seg, kan du se i videoen litt lenger bak i tråden. Jeg ville aldri stukket hånda mi inn der, og ser en stor forskjell på disse og de tammere revene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, jeg vet ikke mye om reveoppdrett i norske pelsfarmer så I stand corrected, men jeg vet hvordan de er i Russland. Jeg hoppet vel til en antakelse om at det var samme adferd uavhengig av land. Men om vi i norge selekterer for roligere dyr slik at stellet gjøres lettere, så er jo det en god ting. Jeg er uansett imot hvordan disse holdes fanget, men det er en helt annen historie. Hvordan de Russiske revene som ikke er selektert etter adferd oppfører seg, kan du se i videoen litt lenger bak i tråden. Jeg ville aldri stukket hånda mi inn der, og ser en stor forskjell på disse og de tammere revene. 

Hvordan kan du være i mot hvordan de holdes om du ikke kan så mye om det?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner noen som hadde rev som kjæledyr. Faren hennes drev revefarm, og denne var en veldig tam sølvrev. Husker den oppførte seg som en hund og var ikke redd selvom vi var en gjeng barn som kom på besøk (eieren var leder av en barnegruppe). Den bodde riktignok i en stor hundegård, men fikk være inne på dagtid.

Sånn litt på siden av temaet, så har vi opp gjennom årene fått besøk av vill rødrev som har virket alt annet enn vill. Husker veldig godt det var en veldig pen rev som kom innom oss jevnlig. Den var så lite sky at den kom nesten helt bort til oss en morgen vi satt ute på trappen og spiste frokost før skolen. Vi kastet en brødskive til den som den tok uten å flykte fra oss.

Uansett flotte dyr :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt todelt her:

I et mer langsiktig perspektiv synes jeg ikke vi skal domestisere rev på generell basis som et nytt kjæledyr. Men med tanke på de konkrete revene som lever nå i dette eksperimentet (eller evt tamme rev fra pelsdyr) så synes jeg det er tusen ganger bedre for dem at de får et liv som kjæledyr enn at de skal leve i de forferdelige burene.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...