Gå til innhold
Hundesonen.no

Korrigering - hva betyr egentlig det?


Recommended Posts

Skrevet

Ros kan også være en forsterker om man trener med positiv straff. Da vil jo ros for hunden innebære en lettelse, fordi den vet at nå vanker det ikke ubehag.

Men nå har tråden havnet så langt bort fra tema at jeg for min del legger inn årene. :)

  • Svar 111
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

"Å korrigere" betyr for meg å rette opp noe til det bedre. Jeg driver et infosenter, og kan feks korrigere de jeg er leder for når vi diskuterer saker og de kommer forslag til svar som kan spisses ytt

DU føler et kanskje sånn med den erfaringen du har med dine hunder. For andre er stemmebruk den viktigste forsterkeren føreren kan ha. Mange raser er avlet veldig myke og sensitive og et "ja! Bra det!

Så svart hvitt er det da aldeles ikke. Ros betyr ikke "yes der slapp jeg sur fører", det betyr "yes, der satt den!". Stolt kroppsholdning og logring med hele kroppen er ganske tydelig språk.

Skrevet

Ros kan også være en forsterker om man trener med positiv straff. Da vil jo ros for hunden innebære en lettelse, fordi den vet at nå vanker det ikke ubehag.

Men nå har tråden havnet så langt bort fra tema at jeg for min del legger inn årene. :)

Så dem som bruker ros som forsterker fordi hunden responderer positivt på det, må også straffe positivt for at hunden skal ha nytte av rosen?
Skrevet

Ros kan også være en forsterker om man trener med positiv straff. Da vil jo ros for hunden innebære en lettelse, fordi den vet at nå vanker det ikke ubehag.

Om man utelukkende trener v h a positiv straff vil fravær av straff innebære en lettelse, men ros vil vel fortsatt oppfattes som ros?

Skrevet

Så dem som bruker ros som forsterker fordi hunden responderer positivt på det, må også straffe positivt for at hunden skal ha nytte av rosen?

Egentlig er den eneste måten å si hva som skjer å faktisk observere hva som skjer. For mange hunder og i forbindelse med mange øvelser/atferder, så er sikkert rosen en betinget negativ forsterker (altså: "Yes! Du slipper ubehag") på samme måte som den kan være en betinget positiv forsterker (Altså: "Yes! Du får belønning!"). Men så er spørsmålet om rosen kan være en ubetinget positiv forsterker (Altså: ha samme betydning som lek med ball, godbit, osv), og for hunder som elsker oppmerksomhet så er det vel ikke så utenkelig at ros kan være en litt verdifull ubetinget/ikke-lært positiv forsterker, akkurat som klapp og kos, eller å få lov til å snuse på flekker, osv. Så lenge hunden vil ha det så er det jo en forsterker.

MEN, selv om det er mulig så vil jeg tro at man kommer lenger med "sterkere" forsterkere som lek og godbiter hvis man vil ha effektiv læring.

Om man utelukkende trener v h a positiv straff vil fravær av straff innebære en lettelse, men ros vil vel fortsatt oppfattes som ros?

Rosen er da i tilfelle en betinget negativ forsterker.

Men dette blir veldig teknisk og teoretisk, og ikke spesielt matnyttig heller. Men det var dere som stilte spørsmålene :P

  • Like 1
Skrevet

Men dette blir veldig teknisk og teoretisk, og ikke spesielt matnyttig heller. Men det var dere som stilte spørsmålene :P

Hele diskusjonen er vel sånn veldig teknisk og teoretisk basert. Så får vi mer evneveike henge med så godt vi kan :P

Skrevet

Ros kan også være en forsterker om man trener med positiv straff. Da vil jo ros for hunden innebære en lettelse, fordi den vet at nå vanker det ikke ubehag.

Men nå har tråden havnet så langt bort fra tema at jeg for min del legger inn årene. :)

Så svart hvitt er det da aldeles ikke. Ros betyr ikke "yes der slapp jeg sur fører", det betyr "yes, der satt den!". Stolt kroppsholdning og logring med hele kroppen er ganske tydelig språk.

  • Like 7
Skrevet

Så svart hvitt er det da aldeles ikke. Ros betyr ikke "yes der slapp jeg sur fører", det betyr "yes, der satt den!". Stolt kroppsholdning og logring med hele kroppen er ganske tydelig språk.

Vel :) Min oppfatning er at begge deler kan være like riktig. En hund som er aversiv trent kan også ha "stolt kroppsholdning og logre med hele kroppen" ved fravær av straff Men etter min mening er det andre ting ved hunden som viser hva som kontrollerer atferden. "Kontroll" av føreren (føreravhengighet), nærhet til fører er vel blant annet atferder som kan signalisere at en hund er under aversiv kontroll og er mer opptatt av å "please føreren" enn hva tilfellet er for hunder som ikke er trent aversivt?

Etter min mening kan hunder som er trent under ulike "regimer" vise mye av samme atferd og at det ikke alltid er lett å avgjøre hvilket "regime" hunder "opererer" under i ulike situasjoner.

Skrevet

Ros kan også være en forsterker om man trener med positiv straff. Da vil jo ros for hunden innebære en lettelse, fordi den vet at nå vanker det ikke ubehag.

 

Men nå har tråden havnet så langt bort fra tema at jeg for min del legger inn årene. :)

Nei DEN går jeg ikke med på, Sorry Mac ;)

Skrevet

Det undrer meg at jeg stadig leser fra ihuga posivitister / klikkertrenere som er klekket ut fra den samme skolen, at de mener at ros ikke er en god forsterker. Verbal ros / oppmerksomhet fra eier er en veldig god forsterker, særlig når det er god binding / tette bånd hund - eier. Men er det kanskje nettopp der hunden ligger begravet????

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Selvfølgelig er ros og kos en forsterker i seg selv. Hvor sterk forsterker det er varierer etter hvor opptatt hunden er av deg. Hvor mye du betyr for den. Ta en 7-8 uker gammel valp som enda ikke har blitt belønna med godbit/lek. Om du begynner å rose (ikke bare si bra, men mene det) og skryte av den med godstemme og klappe på den, så responderer den positivt. Den blir glad. Og den gleden man viser valpen og valpens respons er en forsterker. Kanskje ikke sterk nok til at hunden velger å komme på innkalling vekk fra en løpetispe eller gå ett langt lydighetsprogram bare for den rosen, men det er en forsterer i seg selv. Allerede før ros kan ha blitt betinga med godbit/lek eller fravær av straff.

Skrevet

Det undrer meg at jeg stadig leser fra ihuga posivitister / klikkertrenere som er klekket ut fra den samme skolen, at de mener at ros ikke er en god forsterker. Verbal ros / oppmerksomhet fra eier er en veldig god forsterker, særlig når det er god binding / tette bånd hund - eier. Men er det kanskje nettopp der hunden ligger begravet????

For en ufyselig påstand.

Hunder er forskjellige, eiere er forskjellige, oppgavene er forskjellige. Det er viktig å være klar over at ting ikke alltid er som man tror eller de ser ut til å være. At ros kan være belønning er åpenbart, men det er også viktig å være klar over at det kan være en måte å fortelle hunden at den ikke får bank (forutsatt at det er sånn man trener).

Jeg synes egentlig at disse metode/treningstrådene har vært veldig fine i det siste, fordi vi har kommet frem til en slags felles platform (eller noe sånt) hvor det ikke er om å gjøre snakke stygt om de "andres" måter å trene hund på. Det er synd hvis vi må tilbake der vi var igjen - hvor det er mest anklagelser og lite å lære.

  • Like 2
Skrevet

Vel :) Min oppfatning er at begge deler kan være like riktig. En hund som er aversiv trent kan også ha "stolt kroppsholdning og logre med hele kroppen" ved fravær av straff Men etter min mening er det andre ting ved hunden som viser hva som kontrollerer atferden. "Kontroll" av føreren (føreravhengighet), nærhet til fører er vel blant annet atferder som kan signalisere at en hund er under aversiv kontroll og er mer opptatt av å "please føreren" enn hva tilfellet er for hunder som ikke er trent aversivt?

Etter min mening kan hunder som er trent under ulike "regimer" vise mye av samme atferd og at det ikke alltid er lett å avgjøre hvilket "regime" hunder "opererer" under i ulike situasjoner.

Det der skjønte jeg ingenting av. Men prøver :) Du mener altså at ros som forsterker på en hund som er trent med positiv straff, kan bety både "yes nå får jeg ikke straff" og "yes nå ble det riktig". Men avhengig av hva da? Hvor hard straff den får og hvor konsekvent man er som fører?

Og hunder som er trent med positiv straff kan være mer føreravhengig og opptatt av å please fører? Synes det er vidt forskjellig fra hund til hund jeg, uansett hvordan den er trent. (bikommentar: ingen trener vel under et regime uten at jeg skal kverulere)

Er også litt overrasket over at noen fortsatt bruker uttrykket å "please fører" for i følge læringsteorien så er ingen hund opptatt av å please noen, de er kun opptatt av å enten oppnå noe eller unngå noe, som igjen blir så svart hvitt i mine ører at jeg synes det blir for dumt. Men folk har hver sin stil, noen elsker å ha teoretisk underlag for alt de gjør og synes det forenkler treningen mens andre mener at læringsTEORIEN mangler elementer av hunders følelser og oppfattelsesevner, sinnstemning og dagsform.

Skrevet

Det der skjønte jeg ingenting av. Men prøver :) Du mener altså at ros som forsterker på en hund som er trent med positiv straff, kan bety både "yes nå får jeg ikke straff" og "yes nå ble det riktig". Men avhengig av hva da? Hvor hard straff den får og hvor konsekvent man er som fører?

Og hunder som er trent med positiv straff kan være mer føreravhengig og opptatt av å please fører? Synes det er vidt forskjellig fra hund til hund jeg, uansett hvordan den er trent. (bikommentar: ingen trener vel under et regime uten at jeg skal kverulere)

OK, jeg skal prøve å forklare hva jeg mener :)

Slik jeg ser det er det liten forskjell på "holdningene" hos hunder som er trent med positiv forsterkning vs de som er trent aversivt når begge har følelsen av å lykkes.

Forskjellen - mener jeg - er at den aversivt trente hunden oftere ønsker "bekreftelse" fra eier om at det den gjør er riktig. Med "regime" mener jeg her treningsmetode.

Skrevet

I tillegg er forskjellen også at en hund som trenes hovedsaklig med positiv forsterkning vil føle forventning og glede når den lykkes (fordi den da forventer belønning), mens en hund som er trent hovedsaklig med aversiv trening vil føle lettelse (fordi den da slipper ubehag).

Skrevet

I tillegg er forskjellen også at en hund som trenes hovedsaklig med positiv forsterkning vil føle forventning og glede når den lykkes (fordi den da forventer belønning), mens en hund som er trent hovedsaklig med aversiv trening vil føle lettelse (fordi den da slipper ubehag).

Dette er TOLKNING.

Vi VET ikke hva de føler.

Skrevet

Det undrer meg at jeg stadig leser fra ihuga posivitister / klikkertrenere som er klekket ut fra den samme skolen, at de mener at ros ikke er en god forsterker. Verbal ros / oppmerksomhet fra eier er en veldig god forsterker, særlig når det er god binding / tette bånd hund - eier. Men er det kanskje nettopp der hunden ligger begravet????

For en ufyselig påstand.

Hunder er forskjellige, eiere er forskjellige, oppgavene er forskjellige. Det er viktig å være klar over at ting ikke alltid er som man tror eller de ser ut til å være. At ros kan være belønning er åpenbart, men det er også viktig å være klar over at det kan være en måte å fortelle hunden at den ikke får bank (forutsatt at det er sånn man trener).

Jeg synes egentlig at disse metode/treningstrådene har vært veldig fine i det siste, fordi vi har kommet frem til en slags felles platform (eller noe sånt) hvor det ikke er om å gjøre snakke stygt om de "andres" måter å trene hund på. Det er synd hvis vi må tilbake der vi var igjen - hvor det er mest anklagelser og lite å lære.

Jeg synes det er litt trist når Spot putter "positivister" og "klikkertrenere" i en og samme sekk :) for etter min mening er det langt fra tilfelle. Min oppfatning av "positivister" er de som i hovesak bruker positiv forsterkning kombinert med et lite element av korrigering.

Mitt første bekjentskap med hundetrening var lokking og ros. Ved innlæring av f eks dekk førte man en godbit over hodet på hunden og ned på bakken foran den. Hunden ville automatisk legge seg ned for å hente godtbiten og når den lå flatt fikk den belønningen pluss en masse verbal ros. Innlæring av sitt skjedde også ved bruk av godbit og ros. Feil innsitt ble korrigert ved at føreren flyttet seg og "klappet" hunden inntil. Feil be korrigert ved å bruke ordet feil, stopp var også en verbal kommando på samme måte som fram, høyre og venstre osv var det. I tillegg kommer selvsagt at føreren er klar i "kroppsspråket". Belønning i form av draleker, ball etc er etter min mening mer benyttet som forsterkning/belønning i tradisjonell trening enn når man trener "klikkersk" - men det kan selvsagt har forandret seg etter at jeg sluttet med klikkertrening for 6 - 7 år siden.

Mitt første møte med klikkertrening var et antiklimaks for meg. Å stå "på stedet hvil" og klikke en hund som selv skulle prøve ut hva den skulle gjøre for å oppnå en pølsebit var helt fjernt fra hva jeg hadde lært tidligere. Nå er jo mat en av de sterkeste forsterkerne man har forutsatt at hunden er passe sulten. Derfor ble det presisert at hunden ikke skulle ha spist på en stund for at belønningen skulle være attraktiv nok. Slik jeg fortsatt ser det er klikkertrening mer "hundefiendtlig" enn den tradisjonelle måten jeg har lært å trene hund på. Men at det fungerer på mange hunder - det gjør det :)

Skrevet

I tillegg er forskjellen også at en hund som trenes hovedsaklig med positiv forsterkning vil føle forventning og glede når den lykkes (fordi den da forventer belønning), mens en hund som er trent hovedsaklig med aversiv trening vil føle lettelse (fordi den da slipper ubehag).

Ja det har blitt sagt allerede, og det er det jeg mener ikke er så svart hvitt. Det er forskjell på hvor hardt folk trener, positiv straff kan jo være alt fra å løpe etter hunden og brøle "NEI, HVA ER DET DU GJØR!!" til ren stemmebruk "nix, tilbake i posisjon så prøver vi en gang til". Begge deler er ubehag, men det er da stor forskjell i graden av ubehag man bruker. Det er også forskjell på å terpe lydighetsøvelser og å trene i en situasjon hvor alle instinkter er slått på, en hund som er i jaktmodus eller gjetemodus (m.fler) reagerer ikke på ubehag slik den ville gjort i hagen hjemme. Reaksjonen på korrigering er mer (for å tillegge litt menneskelige egenskaper): "shit, jada jeg vet det ble feil, ny runde!" når de er i det moduset. Og når de på neste forsøk gjør riktig så kan jeg ikke forstå at "noen" skal bestemme/definere ut fra en teori, at hunden er glad fordi den unngår ubehag og ikke fordi den får ros av fører og en ny utsending på fugl/ eller ny runde i sauebeitet, nytt slipp eller hva man enn driver med.

Skrevet

Ja det har blitt sagt allerede, og det er det jeg mener ikke er så svart hvitt. Det er forskjell på hvor hardt folk trener, positiv straff kan jo være alt fra å løpe etter hunden og brøle "NEI, HVA ER DET DU GJØR!" til ren stemmebruk "nix, tilbake i posisjon så prøver vi en gang til". Begge deler er ubehag, men det er da stor forskjell i graden av ubehag man bruker. Det er også forskjell på å terpe lydighetsøvelser og å trene i en situasjon hvor alle instinkter er slått på, en hund som er i jaktmodus eller gjetemodus (m.fler) reagerer ikke på ubehag slik den ville gjort i hagen hjemme. Reaksjonen på korrigering er mer (for å tillegge litt menneskelige egenskaper): "shit, jada jeg vet det ble feil, ny runde!" når de er i det moduset. Og når de på neste forsøk gjør riktig så kan jeg ikke forstå at "noen" skal bestemme/definere ut fra en teori, at hunden er glad fordi den unngår ubehag og ikke fordi den får ros av fører og en ny utsending på fugl/ eller ny runde i sauebeitet, nytt slipp eller hva man enn driver med.

Med straff mener jeg det læringspsykologien definerer som straff. Å løpe etter hunden å brøle er ikke straff med mindre atferden opphører eller avtar i hyppighet. At hunder er forskjellige betyr vel bare at hunder har ulike terskler for hva de oppfatter som straff?

Skrevet

Jeg synes det er litt trist når Spot putter "positivister" og "klikkertrenere" i en og samme sekk :) for etter min mening er det langt fra tilfelle. Min oppfatning av "positivister" er de som i hovesak bruker positiv forsterkning kombinert med et lite element av korrigering.

Mitt første bekjentskap med hundetrening var lokking og ros. Ved innlæring av f eks dekk førte man en godbit over hodet på hunden og ned på bakken foran den. Hunden ville automatisk legge seg ned for å hente godtbiten og når den lå flatt fikk den belønningen pluss en masse verbal ros. Innlæring av sitt skjedde også ved bruk av godbit og ros. Feil innsitt ble korrigert ved at føreren flyttet seg og "klappet" hunden inntil. Feil be korrigert ved å bruke ordet feil, stopp var også en verbal kommando på samme måte som fram, høyre og venstre osv var det. I tillegg kommer selvsagt at føreren er klar i "kroppsspråket". Belønning i form av draleker, ball etc er etter min mening mer benyttet som forsterkning/belønning i tradisjonell trening enn når man trener "klikkersk" - men det kan selvsagt har forandret seg etter at jeg sluttet med klikkertrening for 6 - 7 år siden.

Mitt første møte med klikkertrening var et antiklimaks for meg. Å stå "på stedet hvil" og klikke en hund som selv skulle prøve ut hva den skulle gjøre for å oppnå en pølsebit var helt fjernt fra hva jeg hadde lært tidligere. Nå er jo mat en av de sterkeste forsterkerne man har forutsatt at hunden er passe sulten. Derfor ble det presisert at hunden ikke skulle ha spist på en stund for at belønningen skulle være attraktiv nok. Slik jeg fortsatt ser det er klikkertrening mer "hundefiendtlig" enn den tradisjonelle måten jeg har lært å trene hund på. Men at det fungerer på mange hunder - det gjør det :)

De fleste har nok fått med seg hva du mener om klikkertrening nå :)

Jeg føler for å gjenta det samme som jeg svarte med over på ditt innlegg: "Jeg synes egentlig at disse metode/treningstrådene har vært veldig fine i det siste, fordi vi har kommet frem til en slags felles plattform (eller noe sånt) hvor det ikke er om å gjøre snakke stygt om de "andres" måter å trene hund på. Det er synd hvis vi må tilbake der vi var igjen - hvor det er mest anklagelser og lite å lære."

Jeg forstår at klikkertrening har vært en grusom opplevelse for deg. Sånn sett viser du imponerende ståpåvilje ved å holde ut i nesten ti år med klikkerkurs (og trening?). Men det er på tide å komme seg videre nå :) Klikkertrening var ikke noe for deg, og det er helt greit. At du ikke vil havne i samme positiv-bås som klikkertrenere er ikke like enkelt siden klikkertrenere nok må sies å være en del av positivist-bevegelsen da selve definisjonen av 100% positiv (som ikke er helt korrekt og ikke er et bra navn!) innebærer at man ikke bruker straff/korrigeringer.

Videre lurer jeg litt på hva som foregikk på de klikkerkursene du tok. Det har vært en selvfølge på de kursene jeg har tatt (og holdt) at deltagerne skal være bevisst på hvilke forsterkere hunden vil jobbe for. Forsterkningskvalitet har vært alfa og omega på samtlige kurs. IKKE MINST i begynnelsen av klikkertrening var det stort fokus på lek og å få eierne til å tørre å virkelig leke, fordi en viss dame hadde gått ut og sagt at hundene blir så fryktelig stresset av lek at det var best å bruke godbiter.

Hva likte hunden din å jobbe for? Mat, drakamp, ball, kos? Fant du av dette og brukte det som funket? Som nevnt tidligere av flere i tråden så er det ikke uvanlig å bruke godis i forbindelse med nyinnlæring. Av praktiske årsaker, som feks når en hund må ha på bånd under trening og/eller ikke klarer å leke pga båndet eller forstyrrelser, så kan det også være praktisk å belønne med godbiter. Men dette betyr ikke at man MÅ bruke godbiter hele tiden.

Det du skriver om at hunden ikke skulle ha fått mat på en stund er åpent for tolkninger. Det er ingen klikkertrenere som anbefaler å sulte hunden før trening, men det er klart at det er en fordel at hunden ikke nettopp har fått en stor middag rett før trening. Hvordan dette kan være hundefiendtlig forstår jeg ikke helt.

  • Like 1
Skrevet

De fleste har nok fått med seg hva du mener om klikkertrening nå :)

Jeg føler for å gjenta det samme som jeg svarte med over på ditt innlegg: "Jeg synes egentlig at disse metode/treningstrådene har vært veldig fine i det siste, fordi vi har kommet frem til en slags felles plattform (eller noe sånt) hvor det ikke er om å gjøre snakke stygt om de "andres" måter å trene hund på. Det er synd hvis vi må tilbake der vi var igjen - hvor det er mest anklagelser og lite å lære."

Jeg forstår at klikkertrening har vært en grusom opplevelse for deg. Sånn sett viser du imponerende ståpåvilje ved å holde ut i nesten ti år med klikkerkurs (og trening?). Men det er på tide å komme seg videre nå :) Klikkertrening var ikke noe for deg, og det er helt greit. At du ikke vil havne i samme positiv-bås som klikkertrenere er ikke like enkelt siden klikkertrenere nok må sies å være en del av positivist-bevegelsen da selve definisjonen av 100% positiv (som ikke er helt korrekt og ikke er et bra navn!) innebærer at man ikke bruker straff/korrigeringer.

Videre lurer jeg litt på hva som foregikk på de klikkerkursene du tok. Det har vært en selvfølge på de kursene jeg har tatt (og holdt) at deltagerne skal være bevisst på hvilke forsterkere hunden vil jobbe for. Forsterkningskvalitet har vært alfa og omega på samtlige kurs. IKKE MINST i begynnelsen av klikkertrening var det stort fokus på lek og å få eierne til å tørre å virkelig leke, fordi en viss dame hadde gått ut og sagt at hundene blir så fryktelig stresset av lek at det var best å bruke godbiter.

Hva likte hunden din å jobbe for? Mat, drakamp, ball, kos? Fant du av dette og brukte det som funket? Som nevnt tidligere av flere i tråden så er det ikke uvanlig å bruke godis i forbindelse med nyinnlæring. Av praktiske årsaker, som feks når en hund må ha på bånd under trening og/eller ikke klarer å leke pga båndet eller forstyrrelser, så kan det også være praktisk å belønne med godbiter. Men dette betyr ikke at man MÅ bruke godbiter hele tiden.

Det du skriver om at hunden ikke skulle ha fått mat på en stund er åpent for tolkninger. Det er ingen klikkertrenere som anbefaler å sulte hunden før trening, men det er klart at det er en fordel at hunden ikke nettopp har fått en stor middag rett før trening. Hvordan dette kan være hundefiendtlig forstår jeg ikke helt.

:D

Klikkertrening er helt greit for de det passer for. Det jeg skriver at den ikke passet for meg :)

Dengang jeg gikk kurs var det ikke noe alternativ til godbit og de kursene som jeg gikk var rettet mot ulike formål. Derfor flere kurs - jeg gir da ikke opp selv om et eller to kurs ikke var som forventet :) . Kursene var bra, instruktørene var gode men at resultatet ikke ble slik jeg håpet hadde sansynligvis mer å gjøre med meg enn med kursopplegget. Noen ganger lykkes man, andre ganger ikke - for meg ble klikkerkursene ikke noen suksess. Slik er det bare.

Skrevet

Ser jeg var uklar vedr posivitister og klikkertrenere, Vivere. Jeg er veldig enig med deg i din kommentar.

Ellers må jeg si jeg synes det er ganske trist på hundenes vegne, og ganske så betenkelig at man nærmest er avhengig av at hunden er litt sulten for å lykkes med treninga.

Jeg er helt enig med Vivere at dette fremstår som langt mer "hundefientlig", eller dårligere hundevelferd om man vil, enn den gode tradisjonelle treninga. (Og da tenker jeg ikke bare på at det anbefales at hunden er sulten, som jeg vet mange gjør).

Skrevet

Ser jeg var uklar vedr posivitister og klikkertrenere, Vivere. Jeg er veldig enig med deg i din kommentar.

Ellers må jeg si jeg synes det er ganske trist på hundenes vegne, og ganske så betenkelig at man nærmest er avhengig av at hunden er litt sulten for å lykkes med treninga.

Jeg er helt enig med Vivere at dette fremstår som langt mer "hundefientlig", eller dårligere hundevelferd om man vil, enn den gode tradisjonelle treninga. (Og da tenker jeg ikke bare på at det anbefales at hunden er sulten, som jeg vet mange gjør).

Personlig synes jeg det er så fantastisk med mennesker som uttaler seg om ting de kan så lite om :) Det virker helt logisk å lytte til @vivere når det gjelder klikkertrening - han som selv om ikke liker det.. ikke sant? Ja, vi pleier å sulte hundene våre. Som regel får de ikke mat på ukesvis før en trening. For det er jo bare to alternativer; enten må hunden være skikkelig, skikkelig, utsultet - eller så er den stapp-stapp-stappmett. En gylden middelvei finnes ikke.. :sheldon:

  • Like 1
Skrevet

Ser jeg var uklar vedr posivitister og klikkertrenere, Vivere. Jeg er veldig enig med deg i din kommentar.

Ellers må jeg si jeg synes det er ganske trist på hundenes vegne, og ganske så betenkelig at man nærmest er avhengig av at hunden er litt sulten for å lykkes med treninga.

Jeg er helt enig med Vivere at dette fremstår som langt mer "hundefientlig", eller dårligere hundevelferd om man vil, enn den gode tradisjonelle treninga. (Og da tenker jeg ikke bare på at det anbefales at hunden er sulten, som jeg vet mange gjør).

Igjen er man vel over på å skille mellom oppdragelse/hverdagslydighet og teknisk trening? Klikkertrening kan være supert til sitt bruk, men å legge opp livet og hverdagen etter dette blir litt ehhh... spesielt??? :P Men dette hører vel mer inn under tråden om treningsmetode enn korrigering?

  • Like 1
Skrevet

Personlig synes jeg det er så fantastisk med mennesker som uttaler seg om ting de kan så lite om :) Det virker helt logisk å lytte til @vivere når det gjelder klikkertrening - han som selv om ikke liker det.. ikke sant? Ja, vi pleier å sulte hundene våre. Som regel får de ikke mat på ukesvis før en trening. For det er jo bare to alternativer; enten må hunden være skikkelig, skikkelig, utsultet - eller så er den stapp-stapp-stappmett. En gylden middelvei finnes ikke.. :sheldon:

Jeg har ikke skrevet noe om å ikke like - jeg skriver at som opplært med "gammeldags positiv trening" så "fungerte ikke" klikkertrening for meg - jeg syntes at det ble for "mekanisk". Selvfølgelig fungerer klikkertrening - det er det vel ingen som helst tvil om - egentlig burde metoden være helt perfekt for en hund som responderer best på godbiter enn på mye annen belønning - så jeg skylder ikke på noen andre enn meg selv :)

Men at jeg ikke liker klikkertrening synes jeg du ikke har noen grunn til å mene, selv om jeg tror at det ikke er alle hundesporter den egner seg like godt for :)

Og nei - jeg mener ikke at "klikkerfolket" sulter hundene sine - men at jeg har mottatt innbydelser til klikkerkurs hvor det er blitt anført at hundene ikke burde ha spist før kurset startet står jeg fast ved :)

Skrevet

Helianthus; nå vet jo ikke du noe om hva jeg kan om ulike treningsmetoder, og hvilke kurs - også innenfor positive kurs og klikkerkurs, som jeg har. Det er ikke riktig som du skriver at jeg lytter til Vivere. Jeg er enig med Vivere, basert på egne erfaringer.

Ja, Pringlen, jeg er enig i at i visse tilfeller så kan klikkertrening være bra, og jeg er veldig enig med deg i at å legge opp livet og hverdagen etter dette blir nok en smule spesielt ja...:)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...