Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hunden min skal ha øyedråper to ganger om dagen i ti dager. Vi er på dag 2. Hunden min liker det virkelig ikke, og jeg får større og større problemer med å få øyedråpene i nærheten av øynene hans. Han vrir seg unna med hele kroppen, og virker så med hodet at jeg er redd for å stikke han med tuben med øyedråpene.

Jeg bor alene så har ingen som kan hjelpe meg. Er redd han skal få aversjon mot å å bli berørt i ansiktet etterhvert. Han veier 40 kg og er flink til å komme unna. Har prøvd godtbit, men får ikke det helt til. Begynner å bli litt smådesperat her. Blir veldig glad for tips og råd.

Skrevet

For at du ikke skal stikke han i øyene, så holder du en av fingrene ved tuten. Dersom hunden da hiver hodet opp, så treffer den bare fingeren din. Husk å varm flasken i hånden først, slik at temperaturforskjellen ikke blir så stor - spesielt om pakken har stått i kjøleskapet.

Jeg ville forsøkt å gitt hunden beskjed om å sitte stille, ikke gitt meg før den var helt i ro. Skjønner at det er vanskelig med 40 kg hund, om den blir helt rabiat, men det skal være mulig. Vanligvis skjønner de relativt raskt at det faktisk ikke nytter å skape seg.

Alternativt kan du trene det inn (men for 10 dager med øyedråper vet jeg ikke helt om jeg hadde giddet), godbit for hver gang hunden lar flasken nærme seg øyet. Og tilslutt dryppe. Avslutte med masse godbiter.

Du kan også dryppe når hunden sover.

Skrevet

Hunden min skal ha øyedråper to ganger om dagen i ti dager. Vi er på dag 2. Hunden min liker det virkelig ikke, og jeg får større og større problemer med å få øyedråpene i nærheten av øynene hans. Han vrir seg unna med hele kroppen, og virker så med hodet at jeg er redd for å stikke han med tuben med øyedråpene.

Jeg bor alene så har ingen som kan hjelpe meg. Er redd han skal få aversjon mot å å bli berørt i ansiktet etterhvert. Han veier 40 kg og er flink til å komme unna. Har prøvd godtbit, men får ikke det helt til. Begynner å bli litt smådesperat her. Blir veldig glad for tips og råd.

Sitt på kanten av en stol og pinn hodet fast mellom bena. (Enklest om hunden sitter med ryggen til deg). Bruk 1 hånd til å dryppe med og den andre til å holde hodet/holde øyet åpent.

Tar litt øving til før man får helt kontroll, men det går seg til. :)

Jeg startet på denne måten og gradvis som han lærte at "dette bare må du godta" så har han gradvis blitt enklere. Nå ber jeg ham bare sitte foran meg så legger han hodet i hånden min/på låret mitt av seg selv. :P Den store belønningen er å få drepe bommulskladden etterpå når han har øyebetennelse. :P

(Har nedsatt tåreproduksjon så får dråper hver dag og er utsatt for betennelser)

Skrevet

Takk for tips :) jeg får prøve mer igjen i morgen, tror jeg må få ned stresset i situasjonen. Når jeg holdt ham fast klarte jeg ikke både å holde ham og holde nedre øyelokk åpent så jeg fikk dryppet dråpene. Skal prøve tipsene i morgen, håper han blir mer vant til det. Tror jeg må få ny medisin, synes alt tyter rundt øynene istedenfor å komme inni. Sukk.

Skrevet

Jeg har jo en hund som er en del mindre enn en labbe så er nok enklere å holde fast ham en din :P
Nå er det en stund siden, men lurer på om vi var 2 helt i starten som ollet og balerte med å få til de der øyekremene. En som holdt og en som styrte med øyet :P

Skrevet

Kan dele hva jeg gjorde, vi hadde nemlig samme situasjon med valpen vår. Litt mindre i antall kg, men fortsatt sterk og veldig motvillig mot å bli holdt fast. Etter x antall mislykka forsøk og stressa matmor, bestemte jeg meg for å starte helt på nytt. Jeg dryppa mens hun sov så jeg visste hun fikk dråpene, så jeg fikk ro til å tørrtrene et par ganger. Det er ikke sikkert det trenger å ta så lang tid å øve det inn, nemlig!

Jeg begynte med å vise fram flaske (hjelper veldig om du har en tom flaske du kan øve med, får du rett grep uten at det drypper noe) og gi godis (leverpostei, en sånn porsjonsboks som var fryst, så den varer lenger). Gjenta. Så holdt jeg flaska opp i været (men ikke inntil øyet), sa bra om hun stod/satt rolig og ga godis ("bra!" = godbit alltid hos oss, det er allerede betinget). Fortsatte sånn en stund, flytta flaska rundt omkring. Så la jeg en finger, ingen flaske, over øyet, og belønnet masse. Så en flaske+finger på øyet, belønning om hun satt rolig. Og flaska+finger også litt oppå hodet, oppå ørene, litt overalt, så hunden ikke blir så lei at du er på øynene hele tida. VIktig å ikke falle for fristelen å prøve å dryppe! Du skal tenke at første gangen skal du ikke dryppe selv om sjansen byr seg, for da blir du roligere selv er min teori, og det hjelper masse at du er rolig og ikke stresser. Om hunden går unna, pust ut og prøv igjen med et par skritt tilbake, dvs, flaska i været, finger på øyet etc. Du må ha god tid når du gjør dette første gangen, men om du tar tida skal du se at du bruker ikke så mange minuttene likevel ;)

Så spørs det på teknikken, men jeg øvde så på å dra ned øyelokk med finger uten at flaska var involvert. Belønnet masse. Så tok jeg fram flaska igjen og bevegegde den på skrå bakfra inn mot øyet, men stegvis. Holde den kort inntil og belønne. Jeg sitter hele tiden foran hunden. Så belønner jeg at flaska er ved øyet (evt litt utenfor), og at jeg får ha en finger på øyelokk og etterhvert dra ned. Vi avslutter med at jeg får dra ned øyelokk i 2-3 sekunder og samtidig bevege litt på flaska attmed øyet. Da jeg øvde med tom flaske kom det en dråpe på slutten, og da kvakk hun litt til, og jeg måtte ta et par steg tilbake igjen. Men da gikk det mye raskere framover. Nå sitter hun som en påle og venter på dråpene, og når jeg henter de frem følger hun etter meg til der vi bruker sitte å dryppe. Vi må fortsatt øve mer på håndtering generelt, men jeg ble selv overrasket over fremgangen. Vi må fortsatt dryppe, så selv om kuren kun varer 10 dager nå, kan det være dere også må ta ny runde, og da er det greit å ha trent det inn tenker jeg.

Håper dette var forståelig! Lykke til om du velger ene eller andre teknikken. :)

  • Like 2
Skrevet

Kjenner igjen følelsen. Det er IKKE lett når en så stor hund begynner å nekte. Særlig når man er alene.. Jeg hadde heldigvis som oftest hjelp, så en kunne holde og en kunne dryppe. Men de gangene jeg var alene måtte jeg tviholde, sette hunden i ett hjørne osv. Ikke lett.

Tispa jeg har nå blir helt hysterisk når det kommet til pleie. Det å rense eller smøre på krem på et sår for eksempel er vanskelig. Hun blir totalt vill og prøver alt hun kan for å komme seg unna. Så hun må jeg ha hjelp til. Håper virkelig jeg slipper å måtte gjøre noe slikt alene, slik som øyedråper.

Så dessverre ikke så mange gode råd, prøv å treng hunden inn i et hjørne, eller i sofaen, kanskje et bur. Eller prøve når hunden sover.

Man kan jo som i innlegget over sier, trene på dette med å holde frem flasken mot øyet uten å dryppe.

  • Like 1
Skrevet

Prøvde igjen i dag tidlig, og det gikk skrekkelig dårlig. Jeg ble så fortvilt. Hunden begynner nå å bli engstelig bare jeg skal klappe ham på kinnet. Fant ut at jeg måtte ta ham med meg på jobb og få en kollega til å hjelpe meg, så vi slipper mer styr i ettermiddag. Prøvde å ringe dyrlegen for råd, men han sa at jeg bare måtte prøve å fikse det. Fikk ny resept ihvertfall så jeg ikke går tom for dråper.

@Krimman takk for tips, høres ut som en måte å redusere stresset i situasjonen. Tydelig at vi må fortsette å trene på dette selv etter de ti dagene.

Skrevet

Jeg har en sånn mark som vrir seg utav alt og nekter å bli med på slikt, løsningen her ble å ta hunden mellom bena, holde fast med bena rett fremfor skuldren slik at bare hodet stikker frem og ha begge hendene fri så man både kan åpne øyet og klemme ut dråper. Fungerte ganske bra. Bommet litt, men hundens bevegelighet ble kraftig redusert. Etter et par ganger ble hun også litt roligere da hun sikkert begynte å forstå at hun måtte, og ikke kom seg løs uansett. Sikker på at ikke du er engstelig og dermed skaper angst hos hunden? Øyedråper er jo ikke vondt eller noe så det skal litt til for at det er grunn til at de blir redde..

Skrevet

En ting til, etter hvert fant jeg ut at beste teknikken var å dra opp øyet fra oversiden med langsiden av en finger og dryppe med samme hånda, og holde godbiten litt opp med andre hånda så hunden kikket oppover, da traff jeg best. Å dra ned nedre øyelokk og hunden ser ned, så bommer man bare... og da bruker du to hender, så kan ikke holde godbiten litt over hodet. Men greit å kunne den teknikken også om man skal gi salve senere, det måtte vi.

  • Like 1
Skrevet

@Malamuten Jeg tror ikke han blir redd nødvendigvis, men han er en myk, rolig kar og når han får en dårlig opplevelse så har det lett for å sitte litt i. Måtte jobbe veldig for å få kloklipp til å ikke bli skrekkelig for ham. Får heldigvis hjelp av en kollega som kan holde ham og gi ham godbit etterpå, så da krysser jeg fingrene for at både han og jeg blir mindre stresset.

Godt å høre at andre har hatt problemer og kjenner problemstillingen :) Med de andre hundene jeg har hatt tidligere har det ikke vært noe problem.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...