Ukonsentrert unghund/bronsemerkeprøve

[HPC]

Hei, jeg håper det er greit å stille dette spørsmålet her?

Jeg går for tiden bronsemerkekurs med hannhunden min på snart 15 måneder (han er korthåret collie). Prøven er om to uker. Inntil nylig har han alltid vært veldig lett å motivere og å få kontakt med på trening (selv om det må sies at jeg aldri har strukket tiden mellom belønninger noe særlig). Men etter at vi begynte på kurset har han blitt stadig mer surrete og ukonsentrert. Tidligere holdt han fokus og kontakt når vi trente sammen med andre, både mennesker og hunder, og det var ikke noe problem å belønne med lek eller godbiter (jeg kunne til og med bruke tørrfôr som belønning). Nå, derimot, lar han seg distrahere av absolutt alt - biler, lukter, mennesker, hunder, mørket - han faller stadig ut og er opptatt av alt mulig annet. Jeg har prøvd alle mulige slags godbiter: pølser, karbonader, kjøttaker, baconbiter - til og med stekte nakkekoteletter og hjemmetørkede levergodbiter, men det ser ikke ut til å hjelpe. Det har også blitt vanskeligere å leke med ham, han er til tider uinteressert der han alltid før har vært intens og glad.

Tidligere har jeg aldri korrigert ham ved å si "nei" eller bli streng på noen måte, jeg har kun belønnet kontakt og godt gjennomførte øvelser. På kurset har imidlertid instruktøren vår ment at vi også må korrigere dem når de ikke jobber, men egentlig kan øvelsen. Jeg har gjort dette litt, men ikke så mye, fordi jeg er redd for at han bare vil begynne å assosiere trening med noe kjipt ellers. Pluss at jeg synes at det er vanskelig å vurdere når det er sånn at han egentlig kan det.

Det jeg egentlig lurer på er følgende:
- kan dette skyldes alderen hans? (Og bare det? Og vil det i så fall bli borte av seg selv?)
- er det noen som har opplevd det samme og som har noen tips? (helst noen nødløsninger vi kan bruke de to siste ukene før prøven, slik at vi har en sjanse til å klare bronsemerket) - vi sliter særlig med fokus under lineføring og enkeltdekk.

Jeg er veldig takknemlig hvis noen har noen innspill, altså!

[Tabris]

Det høres veldig ut som hormoner og tenåringsnykker, ja. Jeg hadde det samme med min hund.

Jeg er enig med deg når det kommer til straff ("korrigering" er et ord som ofte brukes for å dekke over at man egentlig bruker det som kalles positiv straff). Det er ingenting hos en hund som tilsier at fordi om den vet at ordet "sitt" betyr "sett deg ned så får du en godbit", så vet den også at "sitt" betyr "du skal alltid sette deg hver gang jeg sier sitt". Dermed mener i hvert fall jeg at det er uetisk å bruke straff selv om jeg vet flere opererer med det de kaller "kravfasen".

Jeg ser det heller slik at hvis min hund ikke setter seg pga f.eks en hund bjeffer akkurat da og distraherer ham, så er bjeffende hund en forstyrrelse jeg må jobbe mer med. Det er min jobb som eier og trener å gjøre mine kommandoer mer fristende enn andre forstyrrelser.

Hvorvidt det finnes noen nødløsning vet jeg ikke. Det kan være at hans hormontåke vil gå ut over bronsemerkeprøven, men jeg ville uansett fortsatt med å jobbe. Senk kriteriene, ikke trekk inn straff/korringering selv om det kan være fristende når hodet hans er fullt av fluer og han ikke kan i dag det han kunne i går. Vær tålmodig og konsekvent, så vil han høyst sannynlig komme tilbake til deg når han er ferdig med puberteten. Og da vil du få igjen for all treningen du har lagt ned, og ha et kjempegrunnlag for neste konkurranse.

[Helianthus]

Hei, jeg håper det er greit å stille dette spørsmålet her?

Jeg går for tiden bronsemerkekurs med hannhunden min på snart 15 måneder (han er korthåret collie). Prøven er om to uker. Inntil nylig har han alltid vært veldig lett å motivere og å få kontakt med på trening (selv om det må sies at jeg aldri har strukket tiden mellom belønninger noe særlig). Men etter at vi begynte på kurset har han blitt stadig mer surrete og ukonsentrert. Tidligere holdt han fokus og kontakt når vi trente sammen med andre, både mennesker og hunder, og det var ikke noe problem å belønne med lek eller godbiter (jeg kunne til og med bruke tørrfôr som belønning). Nå, derimot, lar han seg distrahere av absolutt alt - biler, lukter, mennesker, hunder, mørket - han faller stadig ut og er opptatt av alt mulig annet. Jeg har prøvd alle mulige slags godbiter: pølser, karbonader, kjøttaker, baconbiter - til og med stekte nakkekoteletter og hjemmetørkede levergodbiter, men det ser ikke ut til å hjelpe. Det har også blitt vanskeligere å leke med ham, han er til tider uinteressert der han alltid før har vært intens og glad.

Tidligere har jeg aldri korrigert ham ved å si "nei" eller bli streng på noen måte, jeg har kun belønnet kontakt og godt gjennomførte øvelser. På kurset har imidlertid instruktøren vår ment at vi også må korrigere dem når de ikke jobber, men egentlig kan øvelsen. Jeg har gjort dette litt, men ikke så mye, fordi jeg er redd for at han bare vil begynne å assosiere trening med noe kjipt ellers. Pluss at jeg synes at det er vanskelig å vurdere når det er sånn at han egentlig kan det.

Det jeg egentlig lurer på er følgende:

- kan dette skyldes alderen hans? (Og bare det? Og vil det i så fall bli borte av seg selv?)

- er det noen som har opplevd det samme og som har noen tips? (helst noen nødløsninger vi kan bruke de to siste ukene før prøven, slik at vi har en sjanse til å klare bronsemerket) - vi sliter særlig med fokus under lineføring og enkeltdekk.

Jeg er veldig takknemlig hvis noen har noen innspill, altså!

Trener du med strengere krav/høyere kriterier nå mens du går på kurset enn du gjorde før du startet på kurset?

Selv om dette selvsagt kan skyldes alderen, så synes jeg det er rart det ikke har kommet før, egentlig. Spørsmålet er om problemet skyldes hunden (kjønnsmodning) eller om det skyldes at treningen ikke er like morsom som tidligere. Hva tror du selv? Korthårete collier kan være veldig myke og vare for "korrigeringer" og førerens humør, så det er jo ikke helt utenkelig at alvoret ødelegger moroa for dere...

[Tuvane]

Sannsynligvis er det en god kombinasjon av alderen og at du kanskje har strukket strikken for langt. Hver hund er et individ, og må trenes ut i fra sine forutsetninger. Man kan ikke trene to hunder helt likt og strekke strikken på samme måte på begge to og forvente at det fungerer på begge.

Når man kommer til et slikt punkt som du har kommet til, så hjelper det ikke med nødløsninger. Drit i bronsemerket her og nå, og tenk på at du skal trene med denne hunden resten av livet.

Tren korte, korte økter, det trenger ikke å være mer enn 2-3 minutter. Ha det lystbetont. Senk kravene, ha høy belønningssfrekvens og høy verdi på belønningene. Avslutt på TOPP! Får du en fin repetisjon av en øvelse, så gir du deg. Ikke prøvd igjen for å prøve å forbedre. Tilrettelegg for trening ved å legge opp til skikkelig "kjedelige" dager når dere skal trene, dvs ikke la ham herje med andre hunder, bruke opp energien sin på å løpe i skogen osv. Tenk strategisk, og "spar" energien hans til trening. Ikke gå masse lineføring, gå to-tre skritt og så er det full fest. Gå så en vending, og så er det fest igjen. Bygg opp forventingene hans, i stedet for å ødelegge dem.

Å stille krav til en hund som ikke "vil", det gjør som regel bare vondt verre, med mindre du har lyst til å gå inn så hardt at hunden ikke TØR noe annet enn å adlyde deg (noe jeg på det sterkeste anbefaler deg å ikke gjøre). Skal man korrigere en hund, så må man også være sikker på at hunden faktisk er motivert for å jobbe, og ønsker å oppnå belønningen du har. Og det høres det ikke ut som din hund gjør akkurat nå. Når du igjen får opp motivasjonen for å jobbe, DA kan du evt korrigere ham i form av et "nei" eller et kremt dersom han ikke følger med (dersom det føles rett for deg, selvfølgelig).

Det du kan gjøre, er å stille "krav" i form av "du skal sitte ved siden av meg". Dvs han må sitte ved siden av deg, og får ikke lov til å reise seg, snuse osv. Da stopper du ham og ber ham sitte igjen. Å bare sitte sånn er ganske kjedelig, og siden hunder gjerne liker at noe skjer, så vil han sannsynligvis kaste et blikk opp på deg. Og da er det full fest! Neste gang vil han sannsynligvis se på deg litt raskere, og etter noen repetisjoner, så vil du sannsynligvis raskt oppnå kontakt. Sånne kontaktøvelser bruker jeg veldig mye når jeg trener, og man får en veldig fin, frivillig kontakt.

Lykke til!

[Guest Gråtass]

OT: @Tabris begrepet korreksjon er definert i læringsteorien som en handling som skal øke samarbeids lysten. Så din påstånd er direkte feil. Da positiv straff skal gi en reduksjon i adferd.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

[Tabris]

OT: @Tabris begrepet korreksjon er definert i læringsteorien som en handling som skal øke samarbeids lysten. Så din påstånd er direkte feil. Da positiv straff skal gi en reduksjon i adferd.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Jeg har aldri vært borti begrepet korreksjon i læringsteori. Har du noen kilder/bøker hvor dette står?

[HPC]

Takk for så raske svar!

Jeg har tenkt på det samme selv, Helianthus, at det var et pussig sammentreff mellom kurs og plutselig, akutt, pubertet. Jeg tror absolutt at jeg har økt kravene og ikke minst trent oftere og mer intenst enn tidligere (jeg har heller ikke tenkt på/vært flink til å ta hyppige pauser på treningene, jeg har i for stor grad fulgt det samme opplegget som alle andre og ikke vurdert det selv...). Jeg tror dessuten at timingen var dårlig: jeg har økt kravene i akkurat den perioden hvor det er vanskeligere for ham å fokusere pga av alderen han er i nå. For jeg har inntrykk av at det også skyldes alderen: han kunne trene nesten uavbrutt i en time eller to da han var yngre uten å gå lei, mens han virker veldig fort sliten nå. Tilleggsutfordringen har vært at flere av tispene på kurset har hatt løpetid flere av kurskveldene, noe som har gjort det enda vanskeligere for ham å konsentrere seg, tror jeg. Jeg tror for øvrig at alvoret ødelegger gleden litt for meg også, så det er ikke rart at hunden min blir påvirket! En annen ting som tyder på at du har rett, er at han fortsatt er veldig grei å trene hvis vi gjør noe morsomt som å ta noen AG-hindre e.l. (Men han er likevel mer opptatt av omgivelsene nå enn før, også når vi har gjort dette).

Det er beroligende å høre at jeg ikke er alene om å oppleve at hunden er vanskeligere å jobbe med i den alderen han er nå, Tabris, og jeg setter pris på å høre at andre heller ikke tenker at det er lurt å korrigere under treningen. Jeg er redd for at han ikke skal ha lyst mer i det hele tatt hvis jeg er kjip og sur - og det er sånn jeg føler meg når jeg kjefter, selv om det er veldig kortvarig og jeg prøver å være positiv igjen rett etterpå. Han har dessuten alltid vært ganske uavhengig på et vis - ikke kosete eller avhengig av veldig mye nærhet. Han holder seg i nærheten av flokken sin og følger meg rundt omkring i huset, men er ikke avhengig av oppmerksomhet eller nærhet (annet enn lek, da, det er han alltid klar for hjemme), han vil bare vite at jeg er der. I tillegg er han ikke så veldig komfortabel med håndtering og demper veldig fort når vi er nær ham, også ved kos. Jeg er derfor ekstra redd for å gjøre ting som kan føre til at han trekker seg unna meg og assosierer meg med ekle situasjoner. Jeg merker jo at han blir tryggere på meg, og på nærhet, når vi trener sammen og begge har det gøy.

Har dere noen forslag til hvordan man kan gjøre lydighetstrening gøy, da? Hvordan kan kommandoene gjøres mer fristende enn forstyrrelsene? Jeg synes jo selv at det er morsommere å trene alt annet og føler meg ganske kjedelig når jeg repeterer de samme tingene om igjen og om igjen...

Jeg skal absolutt fortsette å trene, men ta flere pauser og senke kravene. Så får bronsemerke være bronsemerke og så får vi (eh..jeg) heller la være å bry oss om det.

[Tabris]

Hvis du synes det er kjedelig så vil hunden også gjøre det. Start med å trene hjemme og på tur med få forstyrrelser. Kort økter, lavere kriterier og veldig gode belønninger. Tren masse kontakt, både hjemme og på tur. Så kan du øke forstyrrelse og kriteriene litt, men bare en av gangen. Dvs, hvis hunden kan bli sittende i ti sekunder hjemme, så kan du ikke forvente at den kan gjøre det samme med forstyrrelser. Da må du senke kriteriene igjen.

Hvis hunden da på tur f.eks ser en annen hund men likevel velger å snu seg mot deg og ta kontakt - julaften med belønning! DU skal være gøy! Det skal alltid være verd det for hunden å ta kontakt med deg. Jeg hadde f.eks problem med at min hund mye heller ville snuse, snuse, snuuuse på trening. Da sto jeg på båndet slik at det ble veldig kort og han dermed fikk veldig kort snuse-radius, også ventet jeg ham ut. Når han tok kontakt, så var det jubel og belønning. Alt annet = kjedelig ganske kjapt. Meg = supergøy!

[HPC]

Sannsynligvis er det en god kombinasjon av alderen og at du kanskje har strukket strikken for langt. Hver hund er et individ, og må trenes ut i fra sine forutsetninger. Man kan ikke trene to hunder helt likt og strekke strikken på samme måte på begge to og forvente at det fungerer på begge.

Når man kommer til et slikt punkt som du har kommet til, så hjelper det ikke med nødløsninger. Drit i bronsemerket her og nå, og tenk på at du skal trene med denne hunden resten av livet.

Tren korte, korte økter, det trenger ikke å være mer enn 2-3 minutter. Ha det lystbetont. Senk kravene, ha høy belønningssfrekvens og høy verdi på belønningene. Avslutt på TOPP! Får du en fin repetisjon av en øvelse, så gir du deg. Ikke prøvd igjen for å prøve å forbedre. Tilrettelegg for trening ved å legge opp til skikkelig "kjedelige" dager når dere skal trene, dvs ikke la ham herje med andre hunder, bruke opp energien sin på å løpe i skogen osv. Tenk strategisk, og "spar" energien hans til trening. Ikke gå masse lineføring, gå to-tre skritt og så er det full fest. Gå så en vending, og så er det fest igjen. Bygg opp forventingene hans, i stedet for å ødelegge dem.

Å stille krav til en hund som ikke "vil", det gjør som regel bare vondt verre, med mindre du har lyst til å gå inn så hardt at hunden ikke TØR noe annet enn å adlyde deg (noe jeg på det sterkeste anbefaler deg å ikke gjøre). Skal man korrigere en hund, så må man også være sikker på at hunden faktisk er motivert for å jobbe, og ønsker å oppnå belønningen du har. Og det høres det ikke ut som din hund gjør akkurat nå. Når du igjen får opp motivasjonen for å jobbe, DA kan du evt korrigere ham i form av et "nei" eller et kremt dersom han ikke følger med (dersom det føles rett for deg, selvfølgelig).

Det du kan gjøre, er å stille "krav" i form av "du skal sitte ved siden av meg". Dvs han må sitte ved siden av deg, og får ikke lov til å reise seg, snuse osv. Da stopper du ham og ber ham sitte igjen. Å bare sitte sånn er ganske kjedelig, og siden hunder gjerne liker at noe skjer, så vil han sannsynligvis kaste et blikk opp på deg. Og da er det full fest! Neste gang vil han sannsynligvis se på deg litt raskere, og etter noen repetisjoner, så vil du sannsynligvis raskt oppnå kontakt. Sånne kontaktøvelser bruker jeg veldig mye når jeg trener, og man får en veldig fin, frivillig kontakt.

Lykke til!

Takk!

(Må presisere at tanken på "nødløsninger" var litt spøkelfullt ment, altså). Jeg har ellers kommet fram til samme konklusjon som deg, angående dette med en kombinasjon av alder og å ha strukket strikken for langt. Utenom kurskveldene har jeg stort sett trent korte økter og f.eks. trent lineføring hver del for seg (høyrevendinger, venstrevendinger, forskjellig tempo osv.) og bare noen skritt om gangen før jeg belønner. Problemet har vært at jeg ikke klarer å komme forbi dette, for da detter han ut. Så jeg har sikkert gått for fort fram, fordi jeg har følt at vi begynte å få dårlig tid før prøven. Jeg skal gå tilbake og blåse i prøven, altså! Jeg synes rett og slett at det er leit at han ikke synes at det er like gøy som før - og har ingen intensjoner om å ta ham så hardt at jeg skremmer ham til lydighet!

Det forslaget til kontaktøvelse er helt genialt! Det skal jeg ta i bruk i kveld allerede! Jeg tror det vil fungere kjempebra på Tim, fordi han veldig fort blir utålmodig når han sitter på plass. Fra andre settinger er han er dessuten vant til at han må se på meg for å få lov til ting, så han vil nok raskt skjønne hva som skal til. Og best av alt - vi kommer ut av en spiral hvor jeg føler at jeg må jobbe hardere og hardere for å oppnå kontakt - i stedet spilles ballen til ham og det er han som må jobbe!

[Tuvane]

Takk!

(Må presisere at tanken på "nødløsninger" var litt spøkelfullt ment, altså). Jeg har ellers kommet fram til samme konklusjon som deg, angående dette med en kombinasjon av alder og å ha strukket strikken for langt. Utenom kurskveldene har jeg stort sett trent korte økter og f.eks. trent lineføring hver del for seg (høyrevendinger, venstrevendinger, forskjellig tempo osv.) og bare noen skritt om gangen før jeg belønner. Problemet har vært at jeg ikke klarer å komme forbi dette, for da detter han ut. Så jeg har sikkert gått for fort fram, fordi jeg har følt at vi begynte å få dårlig tid før prøven. Jeg skal gå tilbake og blåse i prøven, altså! Jeg synes rett og slett at det er leit at han ikke synes at det er like gøy som før - og har ingen intensjoner om å ta ham så hardt at jeg skremmer ham til lydighet!

Det forslaget til kontaktøvelse er helt genialt! Det skal jeg ta i bruk i kveld allerede! Jeg tror det vil fungere kjempebra på Tim, fordi han veldig fort blir utålmodig når han sitter på plass. Fra andre settinger er han er dessuten vant til at han må se på meg for å få lov til ting, så han vil nok raskt skjønne hva som skal til. Og best av alt - vi kommer ut av en spiral hvor jeg føler at jeg må jobbe hardere og hardere for å oppnå kontakt - i stedet spilles ballen til ham og det er han som må jobbe!

Ja, det er en veldig fin øvelse, for du får en fin frivillig kontakt, og det er hunden som jobber, ikke du. Ofte blir man mer og mer irritert og prøver hardere og hardere for å oppnå kontakt med hunden, og jo hardere man jobber, jo mindre jobber hunden. Hvis du har en medhjelper kan de gjerne "klikke" for deg når han tar kontakt, slik at du ikke blir sittende å nistirre på ham (kan fort virke dempende på hunden). Jeg gjør alltid denne "øvelsen" når jeg tar hunden ut av bilen på treningsplassen, sånn at jeg vet at hunden er på jobb før vi går inn på banen, og jeg har hatt godt utbytte av det etter at jeg begynte.

Etter hvert som hunden blir flinkere til å ta kontakt, kan du begynne å utfordre ham ift tid (dvs opprettholde kontakten lengre) og forstyrrelser (folk som står ved siden av, går forbi, går rundt dere, bøyer seg ned ved siden av dere, tar fram en leke, vifter med leken, andre hunder sitter i nærheten, andre hunder går i nærheten, andre hunder trener ved siden av osv). "Kravet" til hunden er hele tiden at den skal sitte, du krever aldri kontakt, men belønner ALL kontakt.

Det samme kan du etter hvert også gjøre på lineføring eller fri v/fot. Kravet er at hunden går ved siden av deg, all kontakt belønnes. Da vil du få en hund som automatisk søker opp til deg, uten at du maser. Her kan du gjerne også få noen til å "klikke" for deg, sånn at du kan konsentrere deg om å gå og ikke nistirre på hunden.

Ift å gjøre ting morsomt... lydighetstrening er hva du selv gjør det til. Hundens verste øvelse er som regel den føreren ikke liker, og dermed ikke trener så mye på. Tenk på at du og hunden skal ha det gøy; trening skal være morsomt og lystbetont. Varier belønningene og belønningsmetodene, slik at hunden ikke har en forventning om at "nå får jeg sikkert snart en godbit servert midt i trynet", men i stedet tenker "hva kommer neste gang? Kanskje muttern kaster ut et lass med tennisballer fra jakken, eller kaster ut en neve med pølse?". Tenk også at DU kan ha det gøy mens dere belønner. En "hit" kan være å plutselig dra fram en spennende leke, kaste seg ned på fire bein og gjemme leken under magen, og la hunden jobbe for å få tak i den, før dere kamper med leken når hunden får tak i den. En annen ide kan være å dra fram leken og løpe avgårde med den og ha en litt mer avansert jaktlek. Vil anbefale deg å lese litt i Siv Svendsen sin blogg, hun har veldig mange gode innlegg angående belønningsmetoder.

Og, har du en dårlig dag, drit i å trene. Hunden merker det med en gang, og med mindre du klarer å oppføre deg som normalt, så virker det som regel dempende på hunden.

[HPC]

Ja, det er en veldig fin øvelse, for du får en fin frivillig kontakt, og det er hunden som jobber, ikke du. Ofte blir man mer og mer irritert og prøver hardere og hardere for å oppnå kontakt med hunden, og jo hardere man jobber, jo mindre jobber hunden. Hvis du har en medhjelper kan de gjerne "klikke" for deg når han tar kontakt, slik at du ikke blir sittende å nistirre på ham (kan fort virke dempende på hunden). Jeg gjør alltid denne "øvelsen" når jeg tar hunden ut av bilen på treningsplassen, sånn at jeg vet at hunden er på jobb før vi går inn på banen, og jeg har hatt godt utbytte av det etter at jeg begynte.

Etter hvert som hunden blir flinkere til å ta kontakt, kan du begynne å utfordre ham ift tid (dvs opprettholde kontakten lengre) og forstyrrelser (folk som står ved siden av, går forbi, går rundt dere, bøyer seg ned ved siden av dere, tar fram en leke, vifter med leken, andre hunder sitter i nærheten, andre hunder går i nærheten, andre hunder trener ved siden av osv). "Kravet" til hunden er hele tiden at den skal sitte, du krever aldri kontakt, men belønner ALL kontakt.

Det samme kan du etter hvert også gjøre på lineføring eller fri v/fot. Kravet er at hunden går ved siden av deg, all kontakt belønnes. Da vil du få en hund som automatisk søker opp til deg, uten at du maser. Her kan du gjerne også få noen til å "klikke" for deg, sånn at du kan konsentrere deg om å gå og ikke nistirre på hunden.

Ift å gjøre ting morsomt... lydighetstrening er hva du selv gjør det til. Hundens verste øvelse er som regel den føreren ikke liker, og dermed ikke trener så mye på. Tenk på at du og hunden skal ha det gøy; trening skal være morsomt og lystbetont. Varier belønningene og belønningsmetodene, slik at hunden ikke har en forventning om at "nå får jeg sikkert snart en godbit servert midt i trynet", men i stedet tenker "hva kommer neste gang? Kanskje muttern kaster ut et lass med tennisballer fra jakken, eller kaster ut en neve med pølse?". Tenk også at DU kan ha det gøy mens dere belønner. En "hit" kan være å plutselig dra fram en spennende leke, kaste seg ned på fire bein og gjemme leken under magen, og la hunden jobbe for å få tak i den, før dere kamper med leken når hunden får tak i den. En annen ide kan være å dra fram leken og løpe avgårde med den og ha en litt mer avansert jaktlek. Vil anbefale deg å lese litt i Siv Svendsen sin blogg, hun har veldig mange gode innlegg angående belønningsmetoder.

Og, har du en dårlig dag, drit i å trene. Hunden merker det med en gang, og med mindre du klarer å oppføre deg som normalt, så virker det som regel dempende på hunden.

Igjen - tusen takk! Jeg skal absolutt sjekke ut bloggen og få inspirasjon til forskjellige måter å belønne ham på!

[HPC]

Hei, jeg lurer på et par ting til:

når dere kjører korte økter, hvordan løser dere det på kurs/fellestreninger/på treningsplassen? Setter dere hundene i bilen etter noen minutter? Lar dere dem snuse/rusle rundt? Hvor lange pauser tar dere mellom hver økt?

Tuvane: Angående det å trene kontakt under FVF - når du krever at hunden skal gå på plass, og belønner all kontakt - stanser du og begynner på nytt hver gang den faller ut/henger etter/vimser osv.? Hvordan "krever du" at hunden skal gå på riktig sted? (Jeg må ha ting inn med teskje...)

[Tabris]

Hei, jeg lurer på et par ting til:

når dere kjører korte økter, hvordan løser dere det på kurs/fellestreninger/på treningsplassen? Setter dere hundene i bilen etter noen minutter? Lar dere dem snuse/rusle rundt? Hvor lange pauser tar dere mellom hver økt?

Vi trener to og to. Så jeg tar hunden ut av bilen, trener ca tre minutter, setter hunden i bilen igjen. Så er det nestemann sin tur. Tre minutter, inn i bilen. Så bytter vi på det slik. Slik gjør vi også på kurs. Evt om vi trener en og en hund foran alle, så er den i bilen når vi ikke trener. Så på fellestrening vil da pausen være ca tre-fire minutter. Men hvor lang pause du skal ha og hvor lenge du skal trene om gangen må du nesten se litt an med egen hund.

Jeg ville ikke latt den suse og snuse rundt. Pause skal være ordentlig pause, og treningsplassen skal assosieres med trening og fokus på deg for hunden, ikke alle spennende lukter i gresset. Mener jeg, da. Så når jeg ikke trener, så er hunden i bilen. Tar jeg en mini-pause så setter jeg meg ned med hunden for å signalisere at "nå har vi mini-pause".

[Helianthus]

Vi trener to og to. Så jeg tar hunden ut av bilen, trener ca tre minutter, setter hunden i bilen igjen. Så er det nestemann sin tur. Tre minutter, inn i bilen. Så bytter vi på det slik. Slik gjør vi også på kurs. Evt om vi trener en og en hund foran alle, så er den i bilen når vi ikke trener. Så på fellestrening vil da pausen være ca tre-fire minutter. Men hvor lang pause du skal ha og hvor lenge du skal trene om gangen må du nesten se litt an med egen hund.

Jeg ville ikke latt den suse og snuse rundt. Pause skal være ordentlig pause, og treningsplassen skal assosieres med trening og fokus på deg for hunden, ikke alle spennende lukter i gresset. Mener jeg, da. Så når jeg ikke trener, så er hunden i bilen. Tar jeg en mini-pause så setter jeg meg ned med hunden for å signalisere at "nå har vi mini-pause".

Det er kanskje litt forskjell på en voksen hund som kan spillereglene og på en ung hund som fortsatt har fluer på hjernen. Nå får jeg inntrykk av at TS har en relativt treningsvant hund, men jeg ser det allikevel litt fra mitt eget perspektiv med helgal valp. Hvis jeg skulle stilt "krav" til ingen snusing, 100% fokus, osv. så hadde jeg fått 10 sekunders økter hvis jeg var heldig

Så, sånn jeg gjør det er at hun får spole litt rundt og snuse på kanten av banen når vi går ut av bilen (da kan hun også tisse). Deretter korter jeg inn båndet så det blir umulig å rase like mye, og venter til hun begynner å kjede seg og ser opp på meg. DA setter jeg igang med å belønne kontakt, og kanskje noen andre atferder hvis jeg er riktig heldig. Siden hun er ung og uerfaren (jeg har vært sløv med å dra på fellestreninger) blir det omtrent 90% lek, noe jeg er superfornøyd med .. at hun blir helt gal etter å leke i sånne situasjoner er det aller viktigste der vi er nå.

Men egentlig har jeg aldri hatt veldig strenge regler på at det ikke skal snuses eller lekes med andre hunder på treningsplassen - fordi jeg vil at hunden skal være så opptatt av å trene at det er uinteressant å gjøre noen av de andre tingene, og sånn har det også vært (og håper jeg at det skal bli med valpen etter litt mer trening og modning).

[Tabris]

@Helianthus - Man må jo se an hunden man har. Jeg har en snusehund. Og en individualistisk og usikker spisshund som generelt sett er mye mer interessert i omgivelsene og luktene på bakken enn han er av meg. Jeg har ikke en kelpie eller BC, hvor man får mye av dette gratis.

Så for min del er jeg temmelig firkantet på akkurat dette. Han får snuse og styre så mye han vil på tur, og han får hoppe ned folk om han vil når de er på besøk eller når vi er ferdig med treningen. Men når vi trener så trener vi - vi snuser ikke, tisser ikke og hilser ikke. Jeg lufter ham alltid som det siste jeg gjør før jeg setter ham i bilen og kjører slik at det er ordnet. Også går jeg alltid tur med ham med en gang vi kommer hjem også, så han får tisset fra seg da også.

Og, ja, lenge fikk jeg ikke trent annet enn kontakt. Med en tenåringsjapaner med hormoner over ørene og hvor snusing, snusing, snuuusing var det beste i hele verden, så tok det lang tid å komme der jeg er nå. Og jeg er fortsatt ikke i mål.

Og, nei, jeg skal ikke ha spisshund igjen.

[SandraNH]

@Helianthus - Man må jo se an hunden man har. Jeg har en snusehund. Og en individualistisk og usikker spisshund som generelt sett er mye mer interessert i omgivelsene og luktene på bakken enn han er av meg. Jeg har ikke en kelpie eller BC, hvor man får mye av dette gratis.

Så for min del er jeg temmelig firkantet på akkurat dette. Han får snuse og styre så mye han vil på tur, og han får hoppe ned folk om han vil når de er på besøk eller når vi er ferdig med treningen. Men når vi trener så trener vi - vi snuser ikke, tisser ikke og hilser ikke. Jeg lufter ham alltid som det siste jeg gjør før jeg setter ham i bilen og kjører slik at det er ordnet. Også går jeg alltid tur med ham med en gang vi kommer hjem også, så han får tisset fra seg da også.

Og, ja, lenge fikk jeg ikke trent annet enn kontakt. Med en tenåringsjapaner med hormoner over ørene og hvor snusing, snusing, snuuusing var det beste i hele verden, så tok det lang tid å komme der jeg er nå. Og jeg er fortsatt ikke i mål.

Og, nei, jeg skal ikke ha spisshund igjen.

Jeg har akkurat samme problemet med min tollerfrøken... vil bare snuse, og er mye mer opptatt av omgivelsene. Får ikke et pøkk gratis :/

[Helianthus]

Jeg har akkurat samme problemet med min tollerfrøken... vil bare snuse, og er mye mer opptatt av omgivelsene. Får ikke et pøkk gratis :/

Dere ( @Tabris også), jeg får ikke noe gratis jeg heller for øyeblikket. Kanskje jeg får det enklere når hun blir voksen, men herrelighet for en svimete hund

Men, jeg er med på at ulike hunder krever ulike fremgangsmåter, og så er det jo forskjell på hvordan man selv ønsker å gjøre ting. Det var egentlig akkurat det jeg ville få frem

[Tuvane]

Hei, jeg lurer på et par ting til:

når dere kjører korte økter, hvordan løser dere det på kurs/fellestreninger/på treningsplassen? Setter dere hundene i bilen etter noen minutter? Lar dere dem snuse/rusle rundt? Hvor lange pauser tar dere mellom hver økt?

Tuvane: Angående det å trene kontakt under FVF - når du krever at hunden skal gå på plass, og belønner all kontakt - stanser du og begynner på nytt hver gang den faller ut/henger etter/vimser osv.? Hvordan "krever du" at hunden skal gå på riktig sted? (Jeg må ha ting inn med teskje...)

Tar hunden ut av bilen, trener noen minutter, setter hunden i bilen, lar den få en pause, og så tar vi noen tilsvarende økter til. Pause er IKKE å stå å snuse eller tusle rundt på banen. Jeg vil at hunden skal ligge å "lade" i bilen og glede seg til neste økt, ikke at den skal glede seg til neste pause (dvs snusing). I tillegg kan du fort ende opp med en hund som bruker mer energi på å snuse enn på å trene. Snuse kan han gjøre på tur.

Når jeg trener fvf så har jeg et kort bånd på, sånn at hunden MÅ gå ved siden av meg og ikke rekker ned til bakken. Hver gang hunden søker opp til meg, så belønner jeg. Normalt sett bare går jeg frem og tilbake, henger hunden etter, så tar jeg en vending eller øker tempoet, og belønner at den kommer i rett posisjon og tar kontakt. Dette er ikke noe jeg bruker til "finpirking" på plassering osv, men for å øke kontaktlysten under fvf.

[Guest Snusmumrikk]

I pausene ligger hundene enten i bilen, bundet litt unna meg eller jeg sitter med hunden ved siden av meg på en stol. Det siste er mest fordi det stemmer bedre med situasjonen rundt konkurranse. Da varmer jeg litt opp og så sitter jeg utenfor ringen sammen med hunden min til det er vår tur. Da er det greit å gjøre det litt innimellom på trening også. Jeg har ganske mye lenger økter enn Tabris sine 3 minutter da. Hvor lange kommer an på hva vi trener på. Snusing er aldri lov på trening. Hverken med valp, unghund eller voksen. Det kommer ikke av seg selv at en hund (uansett rase) er på jobb hele tida på banen Det må trenes på

[Helianthus]

I pausene ligger hundene enten i bilen, bundet litt unna meg eller jeg sitter med hunden ved siden av meg på en stol. Det siste er mest fordi det stemmer bedre med situasjonen rundt konkurranse. Da varmer jeg litt opp og så sitter jeg utenfor ringen sammen med hunden min til det er vår tur. Da er det greit å gjøre det litt innimellom på trening også. Jeg har ganske mye lenger økter enn Tabris sine 3 minutter da. Hvor lange kommer an på hva vi trener på. Snusing er aldri lov på trening. Hverken med valp, unghund eller voksen. Det kommer ikke av seg selv at en hund (uansett rase) er på jobb hele tida på banen Det må trenes på

Selvsagt kommer det ikke av seg selv, men det er fullt mulig å trene på uten å gjøre det "ulovlig" eller hindre hunden fysisk. Det er fullt mulig å forsterke små øyeblikk med fokus og lære hunden å holde fokus gradvis lenger og lenger. Og det er min plan

[Guest Snusmumrikk]

Selvsagt kommer det ikke av seg selv, men det er fullt mulig å trene på uten å gjøre det "ulovlig" eller hindre hunden fysisk. Det er fullt mulig å forsterke små øyeblikk med fokus og lære hunden å holde fokus gradvis lenger og lenger. Og det er min plan

Selvfølgelig er det mulig, men etter min erfaring er det mer effektivt å samtidig hindre hunden i å belønne seg selv med alt mulig annet (som snusing) samtidig.

[Tabris]

Selvfølgelig er det mulig, men etter min erfaring er det mer effektivt å samtidig hindre hunden i å belønne seg selv med alt mulig annet (som snusing) samtidig.

Jeg er også her, må jeg si. Skulle jeg latt Ozu snuse så lenge han ville i hele båndets lengde før han tok kontakt, så hadde jeg stått der enda. En kan bli imponert over hvor lang tid han kan bruke før han har snust seg ferdig. Men jeg vet også at mas har motsatt effekt. Derfor korter jeg bare inn båndet, dvs jeg står på båndet slik at det blir veldig kort, også lar jeg ham snuse. Da tar det ikke så veldig lang tid før han begynner å kjede seg, og da snur han seg og gir meg kontakt - masse belønning!

Når jeg har vært konsekvent med å gi ham lite rom for selvbelønning (tissing, markering, hilse på folk og hunder, snusing...) og belønnet masse både for kontakt og trening generelt, så har jeg nå en hund som har fokus på meg fra han kommer ut av bilen på trening. Og skulle han høre en hund bjeffe så han må snu seg og se, så er det bare å la ham se - for det tar bare noen sekunder før han snur seg tilbake igjen. For forventningene hans er rettet mot MEG, ikke mot alt annet som kan være gøy.

[Helianthus]

Selvfølgelig er det mulig, men etter min erfaring er det mer effektivt å samtidig hindre hunden i å belønne seg selv med alt mulig annet (som snusing) samtidig.

Min erfaring er at det er mest effektivt å gjøre det motsatte, la hunden få mulighet til å snuse og følge med på det som skjer rundt uten å ta fra hunden muligheten, men så har jeg jo egentlig aldri prøvd å gjøre slik du gjør det så det er umulig å si hva som er mest effektivt

Men å si at man lar hunden belønne seg selv er jeg uenig i, for det er om å gjøre å legge opp treningen slik at hunden skal klare å lykkes, og da vil man får noe å forsterke raskt. Før eller siden (som regel før) så blir det kjedelig å stå på samme flekk og snuse... og da er det om å gjøre å være klar til å belønne og holde fokuset der ved å fortsette å belønne.

Poenget mitt er som sagt at det finnes flere måter å få en hund som bare vil trene på treningsbanen, ikke at det ene er bedre enn det andre.

[Tuvane]

Min erfaring er at det er mest effektivt å gjøre det motsatte, la hunden få mulighet til å snuse og følge med på det som skjer rundt uten å ta fra hunden muligheten, men så har jeg jo egentlig aldri prøvd å gjøre slik du gjør det så det er umulig å si hva som er mest effektivt

Men å si at man lar hunden belønne seg selv er jeg uenig i, for det er om å gjøre å legge opp treningen slik at hunden skal klare å lykkes, og da vil man får noe å forsterke raskt. Før eller siden (som regel før) så blir det kjedelig å stå på samme flekk og snuse... og da er det om å gjøre å være klar til å belønne og holde fokuset der ved å fortsette å belønne.

Poenget mitt er som sagt at det finnes flere måter å få en hund som bare vil trene på treningsbanen, ikke at det ene er bedre enn det andre.

Hvis min hannhund hadde fått lov kunne han sikkert stått og snust på en flekk i timesvis. Snusing er noe av det beste han vet, og det er helt uaktuelt at han skal få snuse når vi skal trene. Jeg har brukt snusing som belønning endel ganger, men det var kun fordi snusing da overgikk alt jeg hadde av belønning (løpetidslukt). Og det tok han faktisk ganske kjapt. Jobb, og du får snuse litt på denne deilige løpetidslukta.

[Helianthus]

Hvis min hannhund hadde fått lov kunne han sikkert stått og snust på en flekk i timesvis. Snusing er noe av det beste han vet, og det er helt uaktuelt at han skal få snuse når vi skal trene. Jeg har brukt snusing som belønning endel ganger, men det var kun fordi snusing da overgikk alt jeg hadde av belønning (løpetidslukt). Og det tok han faktisk ganske kjapt. Jobb, og du får snuse litt på denne deilige løpetidslukta.

Ja, lukt kan være en flott forsterker, jeg bruker det masse selv Men jeg har ikke så stor tro på å stille meg oppå løpetidslukt og trene med en fersk hund som skal lære fokus. I slike tilfeller prøver jeg å velge mer nøytral grunn. Og det er vel det det handler om, at treningen må legges opp slik at man får noe å belønne.