Gå til innhold
Hundesonen.no

Litt lubben og matglad cocker


Recommended Posts

Mindre mat og/eller mer trim... Det er mengden det kommer an på, så isteden for å bytte for så bare gi litt mindre. Lettfor er ikke noe noen hunder bør gå på egentlig.. Hvordan er aktivitetsnivået til hunden? Om det feks er mye rolig tur, gåing i bånd osv så kan jo noen små enkle grep få fart på forbrenningen, litt ballkasting et par dager i uken så den får løpt litt, en sykkeltur innimellom e.l. Evt kløv eller trekk for å øke belastningen på vanlige gåturer.

Dere kan også sammenligne forskjellige for på kaloriinnhold og velge det normale foret med minst kalorier pr kg, evt bytte ut noe av maten med magert rent kjøtt for økt metthetsfølelse hos hunden. Evt gi maten med vann i eller frosset (om dere gir rått/kjøtt) for at hunden skal få følelsen av å spise skikkelig om den er kronisk "sulten".

Og husk, det som står som anbefalt mengde på pakken er bare veiledende og ikke noen fasit, hunder er forskjellige og mat mengde må alltid tilpasses individ ifht naturlig forbrenning og aktivitetsnivå.

Edit: Evnt dra til vet og sjekk stoffskiftet, spesielt om du ser andre tegn som tyder på at noe er galt med hunden.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mindre mat og rett mat, samt mer trim er det som funker. Forutsatt at det ikke er noe galt med hunden på andre måter.

De fleste cockere er jo glad i mat, så det gjelder å være streng med seg selv på hva en gir de. De sulter ikke i hjel ved kjøkkenbordet, selv om de ikke får middag sammen med dere. Det høres bare sånn ut fra bikkja sin side :ermm:

La den jobbe for maten, strø knottene utover plenen, eller gjem de på lure steder rundt i huset. Frys de inn i en kong...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man gjør det samme som mange mennesker gjør (evt bør gjøre); mer næringsrik mat (ikke tomme kalorier og såkalt vomfyll) og mer trening. En cocker er jo en hund med et høyt aktivitetsnivå, og alle hunder bør mosjoneres og aktiviseres tilstrekkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det er jo i teorien simpelt. Hvor mye energi får hunden gjennom alt den spiser i løpet av en dag mot hvor mye energi den bruker i løpet av en dag. Blir den tjukk får den for mye mat i forhold til hvor mye den forbrenner. Men det betyr ikke at det alltid er lett å se hvor problemet ligger.

Hvor mye aktivitet får den (uten å overdrive for å virke flink)? Hvordan type aktivitet? Hvordan oppfører hunden seg (f.eks. om den løper fort og herjer løs eller om den traver rundt og koser seg)?

Hvordan for får den? Hvor mye? Hvor ofte? Hvor mye og hvordan godbiter får den på tur og trening? Hvordan og hvor mye tyggebein, dentastix osv får den? Hvor mye klarer den å tigge seg til? Hvor mye klarer den å stjele? De fleste gir hundene sine mer mat hver dag enn de tror :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo i teorien simpelt. Hvor mye energi får hunden gjennom alt den spiser i løpet av en dag mot hvor mye energi den bruker i løpet av en dag. Blir den tjukk får den for mye mat i forhold til hvor mye den forbrenner. Men det betyr ikke at det alltid er lett å se hvor problemet ligger.

Hvor mye aktivitet får den (uten å overdrive for å virke flink)? Hvordan type aktivitet? Hvordan oppfører hunden seg (f.eks. om den løper fort og herjer løs eller om den traver rundt og koser seg)?

Hvordan for får den? Hvor mye? Hvor ofte? Hvor mye og hvordan godbiter får den på tur og trening? Hvordan og hvor mye tyggebein, dentastix osv får den? Hvor mye klarer den å tigge seg til? Hvor mye klarer den å stjele? De fleste gir hundene sine mer mat hver dag enn de tror :P

Jepp! Begynte å tenke på hva jeg gir rotta.. Han får nesten alltid smake litt på frokost, middag og kveldsmaten min han, i tillegg til eget for. Nå er ikke han tykk da. Men det er sånn ubevisst at han får smake litt på min mat. Gjerne skorper og sånt :P Man må gå gjennom hele familien, ingen får gi noe utenom hans faste mat. En brødskive med noe på, eller et knekkebrød utgjør ganske mye for en hund, spesielt de små!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mindre mat og/eller mer trim... Det er mengden det kommer an på, så isteden for å bytte for så bare gi litt mindre. Lettfor er ikke noe noen hunder bør gå på egentlig.. Hvordan er aktivitetsnivået til hunden? Om det feks er mye rolig tur, gåing i bånd osv så kan jo noen små enkle grep få fart på forbrenningen, litt ballkasting et par dager i uken så den får løpt litt, en sykkeltur innimellom e.l. Evt kløv eller trekk for å øke belastningen på vanlige gåturer.

Dere kan også sammenligne forskjellige for på kaloriinnhold og velge det normale foret med minst kalorier pr kg, evt bytte ut noe av maten med magert rent kjøtt for økt metthetsfølelse hos hunden. Evt gi maten med vann i eller frosset (om dere gir rått/kjøtt) for at hunden skal få følelsen av å spise skikkelig om den er kronisk "sulten".

 

Og husk, det som står som anbefalt mengde på pakken er bare veiledende og ikke noen fasit, hunder er forskjellige og mat mengde må alltid tilpasses individ ifht naturlig forbrenning og aktivitetsnivå.

 

Edit: Evnt dra til vet og sjekk stoffskiftet, spesielt om du ser andre tegn som tyder på at noe er galt med hunden.

Hvorfor skal man ikke gi lettfór? Ser greia med å ikke gi det til valper, men en voksen hund?

Her er vi veldig fornøyde med veterinærserien til RC, og har brukt satiety support i ett par måneder. Bikkja har gått ned i vekt og virker ikke utpreget sulten. Hadde vi gikk så lite av vanlig voksenfór at hun gikk ned i vekt tror jeg hun hadde blitt særdeles slitsom og masete å bo med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal man ikke gi lettfór? Ser greia med å ikke gi det til valper, men en voksen hund?

I de lettfôrsekkene jeg har lest på har jeg inntrykk av at det som gjør det til lettfôr er mer korn/mais/ris og mindre kjøtt? Altså mer fyll og kalorier og mindre MAT med næring. Det ser jeg ikke helt hensikten med. Da må det vel være bedre å gi mindre mengde av et for med med mer næring?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

I de lettfôrsekkene jeg har lest på har jeg inntrykk av at det som gjør det til lettfôr er mer korn/mais/ris og mindre kjøtt? Altså mer fyll og kalorier og mindre MAT med næring. Det ser jeg ikke helt hensikten med. Da må det vel være bedre å gi mindre mengde av et for med med mer næring? 

For de fleste hunder blir det fryktelig lite mat... Ser mange foreslår å da heller gi grønnsaker, men hvordan blir det annerledes enn å gi et lightfór?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal man ikke gi lettfór? Ser greia med å ikke gi det til valper, men en voksen hund?

Her er vi veldig fornøyde med veterinærserien til RC, og har brukt satiety support i ett par måneder. Bikkja har gått ned i vekt og virker ikke utpreget sulten. Hadde vi gikk så lite av vanlig voksenfór at hun gikk ned i vekt tror jeg hun hadde blitt særdeles slitsom og masete å bo med.

Fordi mange av slankefôrene rett og slett er dårlige (jeg kan ikke uttale meg om vet-RC).

Jeg kan tildels skjønne at mennesker har problemer med å slanke seg, men altså; det er VI som måler opp og porsjonerer ut maten, jeg fatter ikke at man kan ha problemer med å slanke hunder (gitt at de er fysisk kapable til å mosjonere). Jeg har klart å slanke tidligere hunder på jaktfôr, det var ikke noe problem, og det gikk maks 2-3 uker før hunden var i godt hold igjen. Ikke ble de ustyrlige av "lite mat i magen" (hvor kommer dette begrepet fra? Er det vi som synes synd på hundene som ikke får en full skål?). Jeg la i agurk, kokte gulrøtter og brokkoli på toppen, litt ekstra olje og de fikk utelukkende helt ren mat. Pelsen holdt seg helt utmerket hele veien (som gjerne må lide om man går på slankefôr)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har og lest dietfor ikke er bra. Men klarer de ikke lage et diet for som er bra eller? Jeg skulle gjerne hatt Nora på det. Jeg får henne ikke ned i vekt. Nora får ca 160g Proplan vanlig voksen for dagen. Bc på 15kg. Det dekker jo ikke halve bunnen i skåla hennes. Og hun er begynt å prøve å stjele mat. Hjelp :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal man ikke gi lettfór? Ser greia med å ikke gi det til valper, men en voksen hund?

Her er vi veldig fornøyde med veterinærserien til RC, og har brukt satiety support i ett par måneder. Bikkja har gått ned i vekt og virker ikke utpreget sulten. Hadde vi gikk så lite av vanlig voksenfór at hun gikk ned i vekt tror jeg hun hadde blitt særdeles slitsom og masete å bo med.

Fordi lettforene (ihvertfall de jeg har sett) inneholder bare søppel og "ingenting". Så ja, de får vomfyll og de går sikkert ned i vekt, men de blir rett og slett underernært på viktige næringsstoffer. Det er mulig og gi mat som både er bra og har lite kalorier på stor mengde, men det finnes ikke noen ferdige gode slankefor som jeg vet av. Det nærmeste må være sprint til vom og hundemat, den er ganske mager, men fortsatt et fullverdig for bygget opp på gode råvarer og næringskilder. Ellers er jo et godt alternativ å fore på vanlig tørrfor og spe på litt med magert kjøtt og evt kokte grønnsaker for å øke mengde mat. Skulle jeg spedd på slik så hadde jeg mye heller gitt en bit fryst kjøtt enn grønnsaker eller andre ting. Og som sagt så kan man "lure" hunden litt med å servere maten med vann eller fryst e.l. for at de skal få fylt opp magen mer og/eller bruker lengre tid på å spise for å få følelsen av å spise mer om den er sulten. Og man kan time når maten gies for å minimere sultfølelse samt gi et lite mellommåltid ila dagen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Diverse hormonforstyrrelser som kan bidra til overvekt Har han begge steinene nede?

Mengde trim ser bra ut, hvis det faktisk er sånn det blir gjort. Da er det mindre mat eller anna mat som gjenstår. Steng han ute fra kjøkkenet når det spises. Da får han ikke tilgang til ting som "tilfeldigvis" ramler ned ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...