Gå til innhold
Hundesonen.no

Finnes det noen koselige dyr som ikke er katt eller hund?


Helianthus
 Share

Recommended Posts

Vi har nettopp mistet katt nr. 2 i trafikken :bye: Det var veldig trist for hele familien, og det blir nok vår siste katt så lenge vi bor her vi bor (i 30-sone hvor folk ikke klarer å holde farten!!).

Datteren er knust, men har snakket om at hun ønsker seg et dyr til bursdagen sin. Hun blir 7, så det blir i tilfelle et dyr som hele familien får ansvaret for (dvs vi voksne .. meg).

Spørmålet er hva slags dyr? Jeg er i utgangspunktet skeptisk til hvor mye kos det er å ha burdyr...

Noen forslag? Fordeler og ulemper med ulike dyr?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 122
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvordan kan du være så kald....?

Jeg anbefaler dyrebeskyttelsen uansett hvilken art man ender opp med. Eventuelt en omplasseringsannonse på Finn. Det eneste dyret det kunne falt meg inn å kjøpe fra oppdretter er hund , rett og sl

Jeg tar det tilbake! Jeg vil ha den som blir klødd på magen

Alle flyvefugl (papegøye, undulat etc) synes jeg har problematisk etikk. En kanin kan man la gå fritt, en frittflyvende fugl innendørs vil aldri få dekket sine behov på linje med hva den får i regnskogen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rotter (ikke ørkenrotter) blir ekstremt tamme, og er veldig sosiale. Helt utrolig dyr, rett og slett. Må være fler sammen, og man bør bruke tid på dem. Min (jeg hadde bare en, ikke bra) var ute av buret så lenge noen var hjemme. Den var med oss hele tiden, som en mikrohund rett og slett.

Det negatie med dem er sykdom (kreft, luftveisproblemer), og det faktum at mange mennesker er/blir allergisk for dem (enda fler enn katt). Jeg hadde hatt min nesten et år, før jeg plutselig ble ekstremt allergisk på få uker. Trist, hadde det ikke vært for det hadde jeg hatt rotter fremdeles. Nå har jeg mye allergier, og er blant annet allergisk for katt, så har dere allergi i familien ville jeg styrt unna faktisk.

Ellers hadde jeg utrolig mye glede av hamster da jeg var barn (hadde hamster fra 7-15 års alderen). :)

De er også renslige (altså lett for et barn å være med å rense toalett, osv), og så lenge man rengjør buret slik man skal så lukter det så og si ingenting av buret. De er ikke så sosiale som rotter, men bruker man mye tid på dem så blir de tamme de også. De krever ikke så mye fra eier som rotter gjør.

Anbefaler i begge tilfeller private oppdrett, fremfor å kjøpe i dyrebutikken. :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kaniner er kule dyr , men de er ikke burdyr. De trenger mye tid utenfor buret hvis man velger å ha bur til de.

Vår er frittgående og det er da man får skikkelig kontakt med kaninen synes jeg.

Men ingen av våre har vært kosedyr, de er mest artige å ha i hus fordi de har sterke personligheter og er lekne.

Jeg opplever hetterotter ( som jeg hadde i 10 år ) som langt mer kosete og opptatt av mennesker. Hetterottene mine var også sjelden i bur forsåvidt, de var største parten av tiden på kroppen min :P

Edit: glemte å nevne at man må regne med utgifter til sterilisering/kastrering hvis man skaffer seg kanin og at man bør ha 2 stk.

Vi har bare en for tiden, og det fungerer greit, men de er sosiale dyr og trenger selskap - helst av en artsfrende. .

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan bare stemme i og anbefale rotter på det varmeste. Har tre nå, har hatt fem. Tamrotter er, etter min mening, det beste dyret du kan ha etter hund. De er utrolig kontaktsøkende, er alltid med på moro. Og ikke minst er de geniale med barn i hus. Datteren min på åtte har "herjet" med dem i to år og de elsker det. Med overalt, på skulderen, på sofaen :) De kan klikkertrenes, og jeg vil påstå at en rotte vi hadde før var smartere enn hunden min ;)

Ulempen er at de lever kort, plages av luftveisinfeksjon som nevnt over, og at det kan være vanskelig å få pass (og at du blir sett på som den gærne rottedama av naboene...)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt kanin i mange år :) For det første synes jeg ingen dyr skal gis som gaver - uansett om det er en hund til 20.000 eller en fisk du fikk for en tjuekroning. Det mange år med ansvar for deg som forelder. Ingen barn skal ha hovedansvaret for et dyr, så med mindre du ser på kaninen som like mye ditt kjæledyr (i 8-12 år), ville jeg gått for noe annet som krever mindre av barnet mtp stell og aktivisering. Barn går fort lei, eller foretrekker å gjøre noe annet. Min første kanin ble 12 år. Han fikk jeg når jeg var 12, så jeg sier ikke at barn ikke kan ha kanin - men de skal ha god assistanse slik at dyret ikke faller bakom fordi barnet heller vil spille fotball enn å gjøre ren dokassen den dagen. Her er en fin artikkel på emnet, skrevet av Marit Emilie bak "Den store kaninboka" :)

Rotter har jeg ikke så mye erfaring med, men jeg har bare hørt gode ting. De krever mindre boareal (base), og de lever kortere (2-3 år). Godt alternativ. Hvis hun fortsatt synes det er gøy med smådyr etter å ha hatt rotte, kan du jo tenke på kanin :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Anki , TS har allerede presisert at det blir familien som har ansvaret, så akkurat det blir nok ikke et problem. :)

@Elisabeth00 Ups! Den setningen må ha glippet for meg. Leste bare til 7 år.. :innocent: Jeg trekker meg stille og rolig tilbake... :whistle::vegg:

Kan i det minste hive meg på gjengen som sier at kanin skal få løpe fritt rundt. Dyr i bur er trist. (Unntak er hamster osv, hvis de får tilstrekkelig med plass og aktivisering).

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stemmer også for rotter! Sosiale dyr man får mye glede av. Savner mine, selv om akuratt de aldri var så voldsom sosiale. Men de er herlige dyr!

Ellers tenker jeg ilder, det virker som gøyale dyr! Men de er nok mer krevende, uten at jeg vet så mye om dem. Tenker egentlig på dem som blanding av hund og katt, men aner ikke hvordan de er å ha i hus. Vi hadde på skolen, men de var i bur, og de beit. Buret luktet vondt. Men regner med man kan lære dem å være renslige, også bør de nok få gå fritt i huset, tenker jeg.

Ei jeg kjenner har ilder, og den går veldig fint sammen med kattene :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stemmer også for rotter! Sosiale dyr man får mye glede av. Savner mine, selv om akuratt de aldri var så voldsom sosiale. Men de er herlige dyr!

Ellers tenker jeg ilder, det virker som gøyale dyr! Men de er nok mer krevende, uten at jeg vet så mye om dem. Tenker egentlig på dem som blanding av hund og katt, men aner ikke hvordan de er å ha i hus. Vi hadde på skolen, men de var i bur, og de beit. Buret luktet vondt. Men regner med man kan lære dem å være renslige, også bør de nok få gå fritt i huset, tenker jeg.

Ei jeg kjenner har ilder, og den går veldig fint sammen med kattene :)

Ildere stinker uansett hvordan du holder dem. :x Spesielt hanner, men uansett kjønn egentlig. Hadde de luktet blomster og parfyme, så hadde jeg hatt en for lenge siden. :P Kjenner flere som har ilder, men leiligheten lukter også deretter. De bor jo over alt, som en hund eller katt. Og de krever like mye som en liten selskapshund. Kastrering/sterilisering, vaksinering, daglige lufteturer i bånd, kvalitetsfôr, tannsteinsfjerning med 1-2 års mellomorom osv. Og så er det ikke bare bare å få noen til å passe dem. Gjengangerproblemet med ilder er biting. Det er vanskelig å lære dem av, og de har sylskarpe tenner. Ville ikke hatt ilder i et hus med småbarn eller dyrebare møbler. :|

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ildere stinker uansett hvordan du holder dem. :x Spesielt hanner, men uansett kjønn egentlig. Hadde de luktet blomster og parfyme, så hadde jeg hatt en for lenge siden. :P Kjenner flere som har ilder, men leiligheten lukter også deretter. De bor jo over alt, som en hund eller katt. Og de krever like mye som en liten selskapshund. Kastrering/sterilisering, vaksinering, daglige lufteturer i bånd, kvalitetsfôr, tannsteinsfjerning med 1-2 års mellomorom osv. Og så er det ikke bare bare å få noen til å passe dem. Gjengangerproblemet med ilder er biting. Det er vanskelig å lære dem av, og de har sylskarpe tenner. Ville ikke hatt ilder i et hus med småbarn eller dyrebare møbler. :|

Som sagt vet jeg ikke mye om dem, men er veldig fascinert av dem selv. Men om de lukter uansett, og biter mye så blir nok den drømmen lagt på hylla for min del.

Men enig i at rotter kan være et godt valg! De bør dog få være mest mulig ute av buret. De blir jo ikke så gamle, det er trist, men samtidig enklere å skaffe seg da, slipper å tenke 10-15år fremover. Mine døde ca 2,5år gamle, det er vel ganske vanlig alder.

Ellers kan kanskje degus være noe? Stilige dyr, og sosiale om man bruker litt tid på å temme dem. Vi hadde to før, men den ene av dem var absolutt ikke tam, han beit mye. Søskenbarnet mitt hadde ei jente, hun sto alltid i åpningen og ville ha kos. Men de bør ikke være alene!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greit å ta med levealder i betraktning. Kaniner kan leve lenge, 10 -12 år med litt flaks, kastrering og riktig stell. Jeg syns jo marsvin er litt undervurdert da, koselige søte små pratmakere - som gir veldig mye tilbake. Lever kortere enn kaniner, men lengre enn rotter. Rotter er fantastiske! Men der må man like halen da, og de lever kort.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor har dere det fra at ildere biter så hinsides? Det der er en lei oppfatning altså :hmm: Ildere er fantastisk trivelige dyr om de blir holdt riktig! Men som med alle andre dyr må de oppdras. Og det er like enkelt å få en ildervalp til å slutte bite, som det er å få en hundevalp bitefri.
Har man ikke hatt dyret selv og ikke har erfaring, så synes jeg det blir for dumt å uttale seg om slikt som biting. At man har møtt noen individer som biter, betyr ikke at det er gjengs for ildere. Alle jeg har hatt har vært flotte dyr! Fine med barn, fine med hunder etc. Og omtrent alle ildere jeg har møtt (det er mange) forøvrig har vært flotte vesener. Noen ytterst få unntak har vært snåle og bitete, men det finner man hos alle kjæledyrarter.

De er dog for spesielt interesserte og ikke et dyr jeg anbefaler i hytt og pine :) Det trengs tålmodighet og humor for å ha ilder :) Men det er absolutt fantastiske små <3

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt både kanin, marsvin, hamster, mus og ørkenrotter i min oppvekst :-) Marsvinene mine ble 8-9 år gamle. Kaninene ble mellom 8-15 år gamle (jeg hadde en del). Kaninene hadde vi fjøs og stor utegård til :-) Marsvinene hadde løstid på stua daglig og innhegning på 3x3 meter ute.

Hamster er kjempekoslig da :) Lurt å velge de rasene som er enklest å temme.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil og anbefale kanin :) hadde flere da jeg var mindre, det var før jeg visste at de ikke skulle være burdyr så mine levde ikke så lenge 1-2 år. På sommeren løp de løs ute på hytta og koste seg. Anbefaler den store kaninboken nevnt i en annen post. Jeg hadde dvergkanin, mamma synes det var mest praktisk inforhold til størrelsen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
    • Ingen fremgang på utgangsstilling. Han setter seg konsekvent ned i 90 graders vinkel mot meg om venstre hånd er tom. På den lyse siden er direkte levering av apportbukken konsekvent nå. ..for tiden. Kan belønnes med kampeleke eller et nytt kast. Gir håp om å få utgangsstilling på tom hånd en dag.  Den største utfordringen vi har er manglende IVER på tom hånd. Den viser seg i sitt og dekk, spin og twirl, hvor han er uengasjert og treg uten godisen i hånden. Trenger ikke være foran nesen hans, jeg kan stå på litt avstand med hendene i ro, men det MÅ være godis i dem - ikke i lommene, ikke på hylla, men i hånden - for å få IVER og fart i bevegelsene. Han er SÅ flink når jeg har godisen i hendene. Lineføring/fvf har vi mer fremgang med på tur. Her tilbyr han bedre og bedre posisjoner over lengre tid, med iver, fordi han har skjønt at godisen BLIR plukket opp fra lomma, eventually.  Det hele handler vel om å ha tillit til prosessen. Rome wasn't built in a day.  Han er forøvrig vokterhund med stor V. Ansvarsbevisst som få. Ble irritert av at jeg nettopp flyttet meg fra skrivebord til sofa i samme rom, for da "måtte" han også reise seg fra det harde gulvet han foretrekker ligge på, og flytte seg de to metrene etter meg. Han så hvor jeg satte meg, lenger inn i rommet uten mulighet for å stikke av uten å måtte passere ham, men avstanden.. Han sukket tungt og irritert over the inconvenience jeg påførte ham, før han motvillig - på eget initiativ - fulgte etter og la seg ned igjen. Max en meters avstand for god sikkerhet ser ut til å være regelen han har lagd for seg selv. 
    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...