Gå til innhold
Hundesonen.no

Innlæring av neseprøva


Shlush
 Share

Recommended Posts

Jeg har aldri gjort det, men vært gjennom teorien med Heidi Billkvam. Hun sier hun aldri har hatt noen hund som har feilet på den. Synes metoden virker bra ihvertfall. Jeg har en oppsummering notert, men kanskje det er noen andre her som har lært av henne og prøvd metoden, som kan forklare bedre?

Edit: Google på Billkvam neseprøve gav meg denne:

http://hundesonen.no/forum/topic/61692-heidi-billkvam-kurs-neseproeve/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg har aldri gjort det, men vært gjennom teorien med Heidi Billkvam. Hun sier hun aldri har hatt noen hund som har feilet på den. Synes metoden virker bra ihvertfall. Jeg har en oppsummering notert, men kanskje det er noen andre her som har lært av henne og prøvd metoden, som kan forklare bedre?

Edit: Google på Billkvam neseprøve gav meg denne:

http://hundesonen.no/forum/topic/61692-heidi-billkvam-kurs-neseproeve/

Jeg bruker den metoden (en ganske vanlig måte å lære det inn på, så det er nok ikke hennes oppfinnelse :) ). Det er en fin måte å starte med neseprøve :) Men jeg ville aldri herja med pinnene som i filmen. Heller ikke kasta pinnene eller løpt ut og gjort mye ut av meg. En hund som står å bjeffer og er supergira er det siste jeg vil ha i nyinnlæring av neseprøva. Er hunden for gira får du fort smaking og tygging på pinnene. Farta kommer etterpå eller trenes på for seg selv senere. I nyinnlæringa vil jeg ha ro og konsentrasjon (enda mer enn i andre øvelser).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan si det slik at min hund ikke har lett for å bjeffe ved oppgiring o.l :-) Til nå har vi kun trent vanlig apport av neseprøvepinnen og å holde den uten å tygge så nå er jeg klar for å lære inn søksdelen av øvelsen. Farta tviler jeg på blir et problem da hunden ELSKER å apportere :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Kan si det slik at min hund ikke har lett for å bjeffe ved oppgiring o.l :-) Til nå har vi kun trent vanlig apport av neseprøvepinnen og å holde den uten å tygge så nå er jeg klar for å lære inn søksdelen av øvelsen. Farta tviler jeg på blir et problem da hunden ELSKER å apportere :-)

Det var ikke bjeffinga som var det viktigste poenget da :) Mine bjeffer heller aldri i sånne situasjoner. Jeg vil allikevel ikke ha dem så gira når jeg begynner å trene neseprøve fordi jeg vil ha inn så mye ro som mulig i søket fra start. Er de for gira før de har lært hva de skal gjøre, så får man enten smaking, tilfeldig plukking av pinner eller tygging. Eller alle tre :P Som sagt, farta kommer enten av seg selv når de blir sikre på hva de skal gjøre, eller så trener man den som ett moment seinere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke bjeffinga som var det viktigste poenget da :) Mine bjeffer heller aldri i sånne situasjoner. Jeg vil allikevel ikke ha dem så gira når jeg begynner å trene neseprøve fordi jeg vil ha inn så mye ro som mulig i søket fra start. Er de for gira før de har lært hva de skal gjøre, så får man enten smaking, tilfeldig plukking av pinner eller tygging. Eller alle tre :P Som sakt, farta kommer enten av seg selv når de blir sikre på hva de skal gjøre, eller så trener man den som ett moment seinere :)

åja, ja enig der :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan si det slik at min hund ikke har lett for å bjeffe ved oppgiring o.l :-) Til nå har vi kun trent vanlig apport av neseprøvepinnen og å holde den uten å tygge så nå er jeg klar for å lære inn søksdelen av øvelsen. Farta tviler jeg på blir et problem da hunden ELSKER å apportere :-)

Egentlig dumt å trene apportering av neseprøven før man trener søk, for man kan fort ende opp med en hund som i begynnelsen apporterer første og beste pinne, fordi den tror at det er oppgaven. Apporteringen bør man legge på når hunden forstår oppgaven (mange apporterer selvfølgelig av seg selv, og det er fint, med mindre man vil trene inn frysmarkering ol først, for å få neseprøven sikker).

Måten jeg har lært inn på går ut på å ta en pinne, ta på den som en vanlig neseprøve, få noen til å holde hunden, og så gå ut og gjemme pinnen i høyt gress (eller at annet underlag som gjør at den må søke og bruke nesa, ikke bare plukke vha. synet). Er ikke hunden interessert kan man gjerne gjøre litt ut av pinnen (kaste den eller erte hunden litt), men de hundene jeg har sett har vært rimelig interessert i å finne ut hva som er gjemt i gresset uten så mye påvirkning. Når pinnen er gjemt, går man tilbake til hunden, og slipper den, og hunden vil normalt sett gå ut for å finne ut hva dette er, og må skru på nesa siden pinnen er gjemt. Når hunden finner pinnen er det full fest, motsatt vei, slik at hunden får incentiv til å komme mot fører.

Etter et par slike vellykkede forsøk, tar man en boks med neseprøver og heller ut på et godt synlig sted. Man gjemmer så den neseprøven man har tatt på 5-10 meter unna haugen (det er viktig at den fremdeles er GJEMT, hunden skal søke, ikke apportere første og beste pinne), og sender hunden ut. Løper den til haugen, får den ingen respons, løper den ut og søker etter pinnen du har gjemt, og finner den, så er det fest.

Hvis hunden søker bra etter pinnen, og ignorerer haugen, så legger man pinnen gradvis nærmere haugen med neseprøver, men fremdeles gjemt i gresset, slik at hunden skrur på nesa. Legg gjerne på kommando "søk pinne"/"finn pinne"/hva nå man enn vil ha. Til slutt ligger pinnen helt ved siden av haugen, fremdeles gjemt under gress. Når hunden søker fint også med gjemt pinne ved haugen, så legger man pinnen synlig i eller ved haugen. Hunden skrur da forhåpentligvis på nesa, og plukker rett pinne, og det er fest.

Husk at det er krevende trening for hunden, så tren korte økter, og med null forstyrrelser, sånn at interessen er rettet mot deg og neseprøven, og ikke mot andre hunder, lukter osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Egentlig dumt å trene apportering av neseprøven før man trener søk, for man kan fort ende opp med en hund som i begynnelsen apporterer første og beste pinne, fordi den tror at det er oppgaven. Apporteringen bør man legge på når hunden forstår oppgaven (mange apporterer selvfølgelig av seg selv, og det er fint, med mindre man vil trene inn frysmarkering ol først, for å få neseprøven sikker).

Måten jeg har lært inn på går ut på å ta en pinne, ta på den som en vanlig neseprøve, få noen til å holde hunden, og så gå ut og gjemme pinnen i høyt gress (eller at annet underlag som gjør at den må søke og bruke nesa, ikke bare plukke vha. synet). Er ikke hunden interessert kan man gjerne gjøre litt ut av pinnen (kaste den eller erte hunden litt), men de hundene jeg har sett har vært rimelig interessert i å finne ut hva som er gjemt i gresset uten så mye påvirkning. Når pinnen er gjemt, går man tilbake til hunden, og slipper den, og hunden vil normalt sett gå ut for å finne ut hva dette er, og må skru på nesa siden pinnen er gjemt. Når hunden finner pinnen er det full fest, motsatt vei, slik at hunden får incentiv til å komme mot fører.

Etter et par slike vellykkede forsøk, tar man en boks med neseprøver og heller ut på et godt synlig sted. Man gjemmer så den neseprøven man har tatt på 5-10 meter unna haugen (det er viktig at den fremdeles er GJEMT, hunden skal søke, ikke apportere første og beste pinne), og sender hunden ut. Løper den til haugen, får den ingen respons, løper den ut og søker etter pinnen du har gjemt, og finner den, så er det fest.

Hvis hunden søker bra etter pinnen, og ignorerer haugen, så legger man pinnen gradvis nærmere haugen med neseprøver, men fremdeles gjemt i gresset, slik at hunden skrur på nesa. Legg gjerne på kommando "søk pinne"/"finn pinne"/hva nå man enn vil ha. Til slutt ligger pinnen helt ved siden av haugen, fremdeles gjemt under gress. Når hunden søker fint også med gjemt pinne ved haugen, så legger man pinnen synlig i eller ved haugen. Hunden skrur da forhåpentligvis på nesa, og plukker rett pinne, og det er fest.

Husk at det er krevende trening for hunden, så tren korte økter, og med null forstyrrelser, sånn at interessen er rettet mot deg og neseprøven, og ikke mot andre hunder, lukter osv.

De fleste hunder som har lært apportering av forskjellige gjenstander vil høyst sannsynlig plukke opp pinnen når de finner dem uansett. Alle mine har gjort det helt uten at jeg har lært dem det. Så enten må man da bruke en metode hvor hunden ikke får plukka pinnene i det hele tatt, eller så bør man gjøre som shlush og lære dem å gjøre det riktig med en gang :) (eller trene på to ting på en gang som jeg ofte ender opp med å gjøre, men shlush sin metode med å trene en god apportering uten tygging først er sikkert riktigere :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...