Gå til innhold
Hundesonen.no

Innlæring av neseprøva


Shlush
 Share

Recommended Posts

Jeg har aldri gjort det, men vært gjennom teorien med Heidi Billkvam. Hun sier hun aldri har hatt noen hund som har feilet på den. Synes metoden virker bra ihvertfall. Jeg har en oppsummering notert, men kanskje det er noen andre her som har lært av henne og prøvd metoden, som kan forklare bedre?

Edit: Google på Billkvam neseprøve gav meg denne:

http://hundesonen.no/forum/topic/61692-heidi-billkvam-kurs-neseproeve/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg har aldri gjort det, men vært gjennom teorien med Heidi Billkvam. Hun sier hun aldri har hatt noen hund som har feilet på den. Synes metoden virker bra ihvertfall. Jeg har en oppsummering notert, men kanskje det er noen andre her som har lært av henne og prøvd metoden, som kan forklare bedre?

Edit: Google på Billkvam neseprøve gav meg denne:

http://hundesonen.no/forum/topic/61692-heidi-billkvam-kurs-neseproeve/

Jeg bruker den metoden (en ganske vanlig måte å lære det inn på, så det er nok ikke hennes oppfinnelse :) ). Det er en fin måte å starte med neseprøve :) Men jeg ville aldri herja med pinnene som i filmen. Heller ikke kasta pinnene eller løpt ut og gjort mye ut av meg. En hund som står å bjeffer og er supergira er det siste jeg vil ha i nyinnlæring av neseprøva. Er hunden for gira får du fort smaking og tygging på pinnene. Farta kommer etterpå eller trenes på for seg selv senere. I nyinnlæringa vil jeg ha ro og konsentrasjon (enda mer enn i andre øvelser).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan si det slik at min hund ikke har lett for å bjeffe ved oppgiring o.l :-) Til nå har vi kun trent vanlig apport av neseprøvepinnen og å holde den uten å tygge så nå er jeg klar for å lære inn søksdelen av øvelsen. Farta tviler jeg på blir et problem da hunden ELSKER å apportere :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Kan si det slik at min hund ikke har lett for å bjeffe ved oppgiring o.l :-) Til nå har vi kun trent vanlig apport av neseprøvepinnen og å holde den uten å tygge så nå er jeg klar for å lære inn søksdelen av øvelsen. Farta tviler jeg på blir et problem da hunden ELSKER å apportere :-)

Det var ikke bjeffinga som var det viktigste poenget da :) Mine bjeffer heller aldri i sånne situasjoner. Jeg vil allikevel ikke ha dem så gira når jeg begynner å trene neseprøve fordi jeg vil ha inn så mye ro som mulig i søket fra start. Er de for gira før de har lært hva de skal gjøre, så får man enten smaking, tilfeldig plukking av pinner eller tygging. Eller alle tre :P Som sagt, farta kommer enten av seg selv når de blir sikre på hva de skal gjøre, eller så trener man den som ett moment seinere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke bjeffinga som var det viktigste poenget da :) Mine bjeffer heller aldri i sånne situasjoner. Jeg vil allikevel ikke ha dem så gira når jeg begynner å trene neseprøve fordi jeg vil ha inn så mye ro som mulig i søket fra start. Er de for gira før de har lært hva de skal gjøre, så får man enten smaking, tilfeldig plukking av pinner eller tygging. Eller alle tre :P Som sakt, farta kommer enten av seg selv når de blir sikre på hva de skal gjøre, eller så trener man den som ett moment seinere :)

åja, ja enig der :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan si det slik at min hund ikke har lett for å bjeffe ved oppgiring o.l :-) Til nå har vi kun trent vanlig apport av neseprøvepinnen og å holde den uten å tygge så nå er jeg klar for å lære inn søksdelen av øvelsen. Farta tviler jeg på blir et problem da hunden ELSKER å apportere :-)

Egentlig dumt å trene apportering av neseprøven før man trener søk, for man kan fort ende opp med en hund som i begynnelsen apporterer første og beste pinne, fordi den tror at det er oppgaven. Apporteringen bør man legge på når hunden forstår oppgaven (mange apporterer selvfølgelig av seg selv, og det er fint, med mindre man vil trene inn frysmarkering ol først, for å få neseprøven sikker).

Måten jeg har lært inn på går ut på å ta en pinne, ta på den som en vanlig neseprøve, få noen til å holde hunden, og så gå ut og gjemme pinnen i høyt gress (eller at annet underlag som gjør at den må søke og bruke nesa, ikke bare plukke vha. synet). Er ikke hunden interessert kan man gjerne gjøre litt ut av pinnen (kaste den eller erte hunden litt), men de hundene jeg har sett har vært rimelig interessert i å finne ut hva som er gjemt i gresset uten så mye påvirkning. Når pinnen er gjemt, går man tilbake til hunden, og slipper den, og hunden vil normalt sett gå ut for å finne ut hva dette er, og må skru på nesa siden pinnen er gjemt. Når hunden finner pinnen er det full fest, motsatt vei, slik at hunden får incentiv til å komme mot fører.

Etter et par slike vellykkede forsøk, tar man en boks med neseprøver og heller ut på et godt synlig sted. Man gjemmer så den neseprøven man har tatt på 5-10 meter unna haugen (det er viktig at den fremdeles er GJEMT, hunden skal søke, ikke apportere første og beste pinne), og sender hunden ut. Løper den til haugen, får den ingen respons, løper den ut og søker etter pinnen du har gjemt, og finner den, så er det fest.

Hvis hunden søker bra etter pinnen, og ignorerer haugen, så legger man pinnen gradvis nærmere haugen med neseprøver, men fremdeles gjemt i gresset, slik at hunden skrur på nesa. Legg gjerne på kommando "søk pinne"/"finn pinne"/hva nå man enn vil ha. Til slutt ligger pinnen helt ved siden av haugen, fremdeles gjemt under gress. Når hunden søker fint også med gjemt pinne ved haugen, så legger man pinnen synlig i eller ved haugen. Hunden skrur da forhåpentligvis på nesa, og plukker rett pinne, og det er fest.

Husk at det er krevende trening for hunden, så tren korte økter, og med null forstyrrelser, sånn at interessen er rettet mot deg og neseprøven, og ikke mot andre hunder, lukter osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Egentlig dumt å trene apportering av neseprøven før man trener søk, for man kan fort ende opp med en hund som i begynnelsen apporterer første og beste pinne, fordi den tror at det er oppgaven. Apporteringen bør man legge på når hunden forstår oppgaven (mange apporterer selvfølgelig av seg selv, og det er fint, med mindre man vil trene inn frysmarkering ol først, for å få neseprøven sikker).

Måten jeg har lært inn på går ut på å ta en pinne, ta på den som en vanlig neseprøve, få noen til å holde hunden, og så gå ut og gjemme pinnen i høyt gress (eller at annet underlag som gjør at den må søke og bruke nesa, ikke bare plukke vha. synet). Er ikke hunden interessert kan man gjerne gjøre litt ut av pinnen (kaste den eller erte hunden litt), men de hundene jeg har sett har vært rimelig interessert i å finne ut hva som er gjemt i gresset uten så mye påvirkning. Når pinnen er gjemt, går man tilbake til hunden, og slipper den, og hunden vil normalt sett gå ut for å finne ut hva dette er, og må skru på nesa siden pinnen er gjemt. Når hunden finner pinnen er det full fest, motsatt vei, slik at hunden får incentiv til å komme mot fører.

Etter et par slike vellykkede forsøk, tar man en boks med neseprøver og heller ut på et godt synlig sted. Man gjemmer så den neseprøven man har tatt på 5-10 meter unna haugen (det er viktig at den fremdeles er GJEMT, hunden skal søke, ikke apportere første og beste pinne), og sender hunden ut. Løper den til haugen, får den ingen respons, løper den ut og søker etter pinnen du har gjemt, og finner den, så er det fest.

Hvis hunden søker bra etter pinnen, og ignorerer haugen, så legger man pinnen gradvis nærmere haugen med neseprøver, men fremdeles gjemt i gresset, slik at hunden skrur på nesa. Legg gjerne på kommando "søk pinne"/"finn pinne"/hva nå man enn vil ha. Til slutt ligger pinnen helt ved siden av haugen, fremdeles gjemt under gress. Når hunden søker fint også med gjemt pinne ved haugen, så legger man pinnen synlig i eller ved haugen. Hunden skrur da forhåpentligvis på nesa, og plukker rett pinne, og det er fest.

Husk at det er krevende trening for hunden, så tren korte økter, og med null forstyrrelser, sånn at interessen er rettet mot deg og neseprøven, og ikke mot andre hunder, lukter osv.

De fleste hunder som har lært apportering av forskjellige gjenstander vil høyst sannsynlig plukke opp pinnen når de finner dem uansett. Alle mine har gjort det helt uten at jeg har lært dem det. Så enten må man da bruke en metode hvor hunden ikke får plukka pinnene i det hele tatt, eller så bør man gjøre som shlush og lære dem å gjøre det riktig med en gang :) (eller trene på to ting på en gang som jeg ofte ender opp med å gjøre, men shlush sin metode med å trene en god apportering uten tygging først er sikkert riktigere :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...