Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvordan lærer DU inn neseprøva? :) Steg for steg!

Jeg har noen tanker selv nå som jeg skal begynne med den øvelsen med yngstemann, men vil gjerne se litt hva andre gjør og få litt ideer :ahappy:

Skrevet

Jeg har aldri gjort det, men vært gjennom teorien med Heidi Billkvam. Hun sier hun aldri har hatt noen hund som har feilet på den. Synes metoden virker bra ihvertfall. Jeg har en oppsummering notert, men kanskje det er noen andre her som har lært av henne og prøvd metoden, som kan forklare bedre?

Edit: Google på Billkvam neseprøve gav meg denne:

http://hundesonen.no/forum/topic/61692-heidi-billkvam-kurs-neseproeve/

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg har aldri gjort det, men vært gjennom teorien med Heidi Billkvam. Hun sier hun aldri har hatt noen hund som har feilet på den. Synes metoden virker bra ihvertfall. Jeg har en oppsummering notert, men kanskje det er noen andre her som har lært av henne og prøvd metoden, som kan forklare bedre?

Edit: Google på Billkvam neseprøve gav meg denne:

http://hundesonen.no/forum/topic/61692-heidi-billkvam-kurs-neseproeve/

Jeg bruker den metoden (en ganske vanlig måte å lære det inn på, så det er nok ikke hennes oppfinnelse :) ). Det er en fin måte å starte med neseprøve :) Men jeg ville aldri herja med pinnene som i filmen. Heller ikke kasta pinnene eller løpt ut og gjort mye ut av meg. En hund som står å bjeffer og er supergira er det siste jeg vil ha i nyinnlæring av neseprøva. Er hunden for gira får du fort smaking og tygging på pinnene. Farta kommer etterpå eller trenes på for seg selv senere. I nyinnlæringa vil jeg ha ro og konsentrasjon (enda mer enn i andre øvelser).

Skrevet

Kan si det slik at min hund ikke har lett for å bjeffe ved oppgiring o.l :-) Til nå har vi kun trent vanlig apport av neseprøvepinnen og å holde den uten å tygge så nå er jeg klar for å lære inn søksdelen av øvelsen. Farta tviler jeg på blir et problem da hunden ELSKER å apportere :-)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Kan si det slik at min hund ikke har lett for å bjeffe ved oppgiring o.l :-) Til nå har vi kun trent vanlig apport av neseprøvepinnen og å holde den uten å tygge så nå er jeg klar for å lære inn søksdelen av øvelsen. Farta tviler jeg på blir et problem da hunden ELSKER å apportere :-)

Det var ikke bjeffinga som var det viktigste poenget da :) Mine bjeffer heller aldri i sånne situasjoner. Jeg vil allikevel ikke ha dem så gira når jeg begynner å trene neseprøve fordi jeg vil ha inn så mye ro som mulig i søket fra start. Er de for gira før de har lært hva de skal gjøre, så får man enten smaking, tilfeldig plukking av pinner eller tygging. Eller alle tre :P Som sagt, farta kommer enten av seg selv når de blir sikre på hva de skal gjøre, eller så trener man den som ett moment seinere :)

Skrevet

Det var ikke bjeffinga som var det viktigste poenget da :) Mine bjeffer heller aldri i sånne situasjoner. Jeg vil allikevel ikke ha dem så gira når jeg begynner å trene neseprøve fordi jeg vil ha inn så mye ro som mulig i søket fra start. Er de for gira før de har lært hva de skal gjøre, så får man enten smaking, tilfeldig plukking av pinner eller tygging. Eller alle tre :P Som sakt, farta kommer enten av seg selv når de blir sikre på hva de skal gjøre, eller så trener man den som ett moment seinere :)

åja, ja enig der :-)

Skrevet

Kan si det slik at min hund ikke har lett for å bjeffe ved oppgiring o.l :-) Til nå har vi kun trent vanlig apport av neseprøvepinnen og å holde den uten å tygge så nå er jeg klar for å lære inn søksdelen av øvelsen. Farta tviler jeg på blir et problem da hunden ELSKER å apportere :-)

Egentlig dumt å trene apportering av neseprøven før man trener søk, for man kan fort ende opp med en hund som i begynnelsen apporterer første og beste pinne, fordi den tror at det er oppgaven. Apporteringen bør man legge på når hunden forstår oppgaven (mange apporterer selvfølgelig av seg selv, og det er fint, med mindre man vil trene inn frysmarkering ol først, for å få neseprøven sikker).

Måten jeg har lært inn på går ut på å ta en pinne, ta på den som en vanlig neseprøve, få noen til å holde hunden, og så gå ut og gjemme pinnen i høyt gress (eller at annet underlag som gjør at den må søke og bruke nesa, ikke bare plukke vha. synet). Er ikke hunden interessert kan man gjerne gjøre litt ut av pinnen (kaste den eller erte hunden litt), men de hundene jeg har sett har vært rimelig interessert i å finne ut hva som er gjemt i gresset uten så mye påvirkning. Når pinnen er gjemt, går man tilbake til hunden, og slipper den, og hunden vil normalt sett gå ut for å finne ut hva dette er, og må skru på nesa siden pinnen er gjemt. Når hunden finner pinnen er det full fest, motsatt vei, slik at hunden får incentiv til å komme mot fører.

Etter et par slike vellykkede forsøk, tar man en boks med neseprøver og heller ut på et godt synlig sted. Man gjemmer så den neseprøven man har tatt på 5-10 meter unna haugen (det er viktig at den fremdeles er GJEMT, hunden skal søke, ikke apportere første og beste pinne), og sender hunden ut. Løper den til haugen, får den ingen respons, løper den ut og søker etter pinnen du har gjemt, og finner den, så er det fest.

Hvis hunden søker bra etter pinnen, og ignorerer haugen, så legger man pinnen gradvis nærmere haugen med neseprøver, men fremdeles gjemt i gresset, slik at hunden skrur på nesa. Legg gjerne på kommando "søk pinne"/"finn pinne"/hva nå man enn vil ha. Til slutt ligger pinnen helt ved siden av haugen, fremdeles gjemt under gress. Når hunden søker fint også med gjemt pinne ved haugen, så legger man pinnen synlig i eller ved haugen. Hunden skrur da forhåpentligvis på nesa, og plukker rett pinne, og det er fest.

Husk at det er krevende trening for hunden, så tren korte økter, og med null forstyrrelser, sånn at interessen er rettet mot deg og neseprøven, og ikke mot andre hunder, lukter osv.

Skrevet

Han er veldig apporterende av seg :-) Det ligger litt naturlig for han. men jeg har lagt neseprøva i høyt gress og latt han søke den opp og han gir seg ikke før han finner den.

Takk for tips :-)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Egentlig dumt å trene apportering av neseprøven før man trener søk, for man kan fort ende opp med en hund som i begynnelsen apporterer første og beste pinne, fordi den tror at det er oppgaven. Apporteringen bør man legge på når hunden forstår oppgaven (mange apporterer selvfølgelig av seg selv, og det er fint, med mindre man vil trene inn frysmarkering ol først, for å få neseprøven sikker).

Måten jeg har lært inn på går ut på å ta en pinne, ta på den som en vanlig neseprøve, få noen til å holde hunden, og så gå ut og gjemme pinnen i høyt gress (eller at annet underlag som gjør at den må søke og bruke nesa, ikke bare plukke vha. synet). Er ikke hunden interessert kan man gjerne gjøre litt ut av pinnen (kaste den eller erte hunden litt), men de hundene jeg har sett har vært rimelig interessert i å finne ut hva som er gjemt i gresset uten så mye påvirkning. Når pinnen er gjemt, går man tilbake til hunden, og slipper den, og hunden vil normalt sett gå ut for å finne ut hva dette er, og må skru på nesa siden pinnen er gjemt. Når hunden finner pinnen er det full fest, motsatt vei, slik at hunden får incentiv til å komme mot fører.

Etter et par slike vellykkede forsøk, tar man en boks med neseprøver og heller ut på et godt synlig sted. Man gjemmer så den neseprøven man har tatt på 5-10 meter unna haugen (det er viktig at den fremdeles er GJEMT, hunden skal søke, ikke apportere første og beste pinne), og sender hunden ut. Løper den til haugen, får den ingen respons, løper den ut og søker etter pinnen du har gjemt, og finner den, så er det fest.

Hvis hunden søker bra etter pinnen, og ignorerer haugen, så legger man pinnen gradvis nærmere haugen med neseprøver, men fremdeles gjemt i gresset, slik at hunden skrur på nesa. Legg gjerne på kommando "søk pinne"/"finn pinne"/hva nå man enn vil ha. Til slutt ligger pinnen helt ved siden av haugen, fremdeles gjemt under gress. Når hunden søker fint også med gjemt pinne ved haugen, så legger man pinnen synlig i eller ved haugen. Hunden skrur da forhåpentligvis på nesa, og plukker rett pinne, og det er fest.

Husk at det er krevende trening for hunden, så tren korte økter, og med null forstyrrelser, sånn at interessen er rettet mot deg og neseprøven, og ikke mot andre hunder, lukter osv.

De fleste hunder som har lært apportering av forskjellige gjenstander vil høyst sannsynlig plukke opp pinnen når de finner dem uansett. Alle mine har gjort det helt uten at jeg har lært dem det. Så enten må man da bruke en metode hvor hunden ikke får plukka pinnene i det hele tatt, eller så bør man gjøre som shlush og lære dem å gjøre det riktig med en gang :) (eller trene på to ting på en gang som jeg ofte ender opp med å gjøre, men shlush sin metode med å trene en god apportering uten tygging først er sikkert riktigere :P )

Skrevet

Det vi kunne se i videoen var at hunden søkte etter pinnen, helt på slutten havnet pinnen ganske nær haugen med andre pinner uten at hunden tok notis av det.
Siv Svendsen har også video av innlæring av neseprøve,


du finner flere filmer her.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...