Gå til innhold
Hundesonen.no

Rundering - lokalisering av midtlinje


Recommended Posts

Skrevet

Her i området er det til tider ganske så tett i runderingsløypa, småkollete terreng og mye løvtrær. Det gjør det både vanskelig for meg å se hunden i søk, og vanskelig for hunden å holde kontroll på hvor langt jeg beveger meg på midtlinja. De fleste jeg trener med løser dette ved å rope "her er jeg" eller lignende mens de beveger seg på midlinja.

Generelt i trening av hund ønsker jeg at min stillhet er et "keep-going-signal". I tillegg er det min personlige mening at om jeg roper på hunden i skogen, har hunden to valg. 1: Den kan velge å gi meg et øre og kaliberer seg, noe som samtidig vil fjerne (litt) fokus fra jobben den gjør. 2: Den kan ignorere meg og fullt ut konsentrere seg om jobben den gjør. Jeg ønsker ingen av delene. Jeg er også redd for at jeg kommer til å bryte hele søket hennes, da vi i annen trening har lagt stor vekt på innkalling under søk (til jaktbruk). Denne innkallingen ønsker jeg naturlig nok også å beholde.

Jeg ønsker å få inn et slangemønster på søket, og ønsker at hunden krysser linja i rimelig avstand foran meg (maks to meter).

Så, jeg trenger noen innspill på hvordan jeg kan legge opp treninga (der jeg fremdeles kan være stille). Er dette noe hunden bare skjønner etterhvert, eller er det noe jeg kan gjøre i opplegget for å tilrettelegge for at vi lykkes?

Skrevet

Jeg har ikke trent mye rundering, men i de få treningene jeg har vært med (med nybegynnerhund) så trente vi inn "systemet"(?) ved at figurantene sto noen meter unna i begynnelsen. Vi startet med å stå i gruppe mens hunden løp til én figurant hvor den fikk belønning, via fører og til neste figurant hvor den fikk belønning, via fører til neste osv.

Etterhvert som hunden skjønte dette med å gå til andre for å få belønningen (en god dose lek) så økte figurantene gradvis avstanden utover mens fører fortsatte på en midtlinje. Fortsatt fra den ene belønnende figuranten via fører over til neste belønnende figurant.

Med denne innlæringsmetoden skal det ikke være nødvendig å rope på hunden siden hunden lærer fra begynnelsen å gå ut på eget initiativ og gå (via fører) over til neste figurant når den første blir passiv, osv.

Jeg vet ikke om det er hensiktsmessig for deg å gå tilbake i treningen for å lære inn dette, men kanskje du kan bruke prinsippene til å få til det du ønsker?

Skrevet

Du har vell ikke så mye mer enn 3 alternativer? Enten må den jo se deg (annet terreng/kortere sending, feks som beskrevet av heliantus over), eller du må lage lyd så den hører deg, eller du må fortsette som du gjør å håpe at han skjønner tegninga etter hvert. Det finnes liksom ikke noen andre alternativer så lenge hunder ikke kan lese tanker så må de jo få en annen stimuli for å finne oss. De kan jo bruke lukt osv, men det fungerer kanskje ikke så bra i rundering når man vil at de skal komme inn på riktig måte, ikke bare komme inn som de vil.

Skrevet

Kan du evt klappe da, får å gi hunden et signal på hvor du er?

Alle jeg trener med bruker et eller annet signal på å få hunden tilbake, og grunnen til dette er jo at vi skal hjelpe hunden. Hunden skal ha tro hver gang jeg roper Twist her om at det er folk der. Etterhvert etter som vi går oss til vil jeg tro han kommer inn av seg selv, men igjen ikke sikkert.

Trener også sammen med en ekvipasje der Hundefører bare sier runder, og ikke så mye mer, og der går hunden som ei kule uten at hundefører roper. Denne ekvipasjen er veldig erfarne og de jobbet utrolig godt sammen.

Skrevet

Problemet er ikke at hun ikke kommer tilbake. Hun har fine slag rett ut, finner figuranten, tar løsbittet raskt, løper rett inn til meg, avleverer korrekt, og viser på kommando. Alt bra, bortsett fra den ene tingen (detaljen) at hun ikke har et mønster på hvor hun løper inn til meg. Noen ganger kommer hun korrekt på (altså til dit jeg har beveget meg), men vel så ofte bruker hun samme vei inn som hun brukte ut.

Tanken min var om jeg kunne planlagt plasseringen av figuranter bedre i forhold til hvor jeg sendte ut f.eks., slik at hun naturlig fikk så mye fremdrift som jeg ønsket. Men er faren da stor for å få skrå slag? Jeg har jo nå fine slag rett ut, dette ønsker jeg ikke å ødelegge.

Jeg er også veldig klar over at "alle" bruker vokal for dette, men i mitt hode (som er preget litt av jakttrening) er dette så veldig fremmed. Der blir det terpet gang på gang på treninger at du for guds skyld skal holde kjeft når hunden søker, og jeg ser også med egne øyne hvor forstyrret enkelte fuglehunder blir av en overivrig fører. Enkel regel er jo mer man roper, jo trangere søker hunden.

Skrevet

Hva med et klapp når hunden har plukket løsbittet, altså etter noen sekunder så hunden ikke kombiner med plukking. Da er den ikke lenger i søk, men på vei inn til deg og trenger nok bare en liten lyd for å lokalisere deg.

Skrevet

Hva med et klapp når hunden har plukket løsbittet, altså etter noen sekunder så hunden ikke kombiner med plukking. Da er den ikke lenger i søk, men på vei inn til deg og trenger nok bare en liten lyd for å lokalisere deg.

Jeg har forsøkt meg på det. Vi trener med radioer, så jeg får et signal når hun har vært ute og plukket løsbittet. Det virker bare på meg som om jeg forstyrrer henne veldig. De øktene jeg har forsøkt meg med lyd, mister hun oftere løsbittet og finner på andre ting. Hun avslutter på en måte.

Skrevet

Problemet er ikke at hun ikke kommer tilbake. Hun har fine slag rett ut, finner figuranten, tar løsbittet raskt, løper rett inn til meg, avleverer korrekt, og viser på kommando. Alt bra, bortsett fra den ene tingen (detaljen) at hun ikke har et mønster på hvor hun løper inn til meg. Noen ganger kommer hun korrekt på (altså til dit jeg har beveget meg), men vel så ofte bruker hun samme vei inn som hun brukte ut.

Tanken min var om jeg kunne planlagt plasseringen av figuranter bedre i forhold til hvor jeg sendte ut f.eks., slik at hun naturlig fikk så mye fremdrift som jeg ønsket. Men er faren da stor for å få skrå slag? Jeg har jo nå fine slag rett ut, dette ønsker jeg ikke å ødelegge.

Jeg er også veldig klar over at "alle" bruker vokal for dette, men i mitt hode (som er preget litt av jakttrening) er dette så veldig fremmed. Der blir det terpet gang på gang på treninger at du for guds skyld skal holde kjeft når hunden søker, og jeg ser også med egne øyne hvor forstyrret enkelte fuglehunder blir av en overivrig fører. Enkel regel er jo mer man roper, jo trangere søker hunden.

I Rundering i teori og praksis anbefales "trekantinnkalling" for hunder som bruker samme vei ut og inn eller som på andre måter bruker unødig mye tid på midtlinja. Du kan også få figuranten til å hjelpe hunden litt ved å "sende" hunden litt på skrå i rett retning mot deg.

Andre forslag er å trekke noen meter ut mot figuranten når hunden er på vei tilbake mot deg, slik at det blir en omvei for hunden å løpe samme vei som den kom fra (midtlinjen). (jeg forutsetter da at du har beveget deg fremover på midtlinjen først)

Eller: De gangene hunden kommer tilbake samme vei som den tok ut til figuranten så kan du bli med hunden tilbake til figuranten, løpe rett inn og trekke fremover. Nå skal hunden også trekke fremover ved å løpe på skrå inn og frem mot midtlinjen. Og dette belønner du på midtlinjen.

Jeg har forsøkt meg på det. Vi trener med radioer, så jeg får et signal når hun har vært ute og plukket løsbittet. Det virker bare på meg som om jeg forstyrrer henne veldig. De øktene jeg har forsøkt meg med lyd, mister hun oftere løsbittet og finner på andre ting. Hun avslutter på en måte.

Hvis hun blir lett forstyrret av at du lager lyder så kan det tyde på at du må gå litt tilbake i treningen.

  • Like 1
Skrevet

Har du ambisjon om konkurranse eller bare for trening? det har jo noe relevans for hvor mye du skal legge i dette. For i konkurranse får du ikke noe radio signal på at hunden er på rikig sted. men om du ønsker å bare trene så kan du jo fortsette med radio signal og være helt stille, hvis ikke ville jeg gått tilbake i treningen som flere har foreslått. evnt funnet en lyd hunden kan høre etter på.

Skrevet

 

Jeg har forsøkt meg på det. Vi trener med radioer, så jeg får et signal når hun har vært ute og plukket løsbittet. Det virker bare på meg som om jeg forstyrrer henne veldig. De øktene jeg har forsøkt meg med lyd, mister hun oftere løsbittet og finner på andre ting. Hun avslutter på en måte. 

Da ble jeg mer usikker, er helt ny på dette selv.

I innlæringa gikk du langt frem på midtlinja? Og hvor kom hun da?

Grunnen til at jeg spørr er i fall hun rett og slett bare trenger å lære seg at du avanserer.

  • Like 1
Skrevet

At hunder kommer inn samme vei som de går ut, er nok naturlig i starten. Det er det som er minnesbildet til hunden. Du kan jo feks trene innkalling utenom selve meldingsbiten får å trene på dette. Sett hunden fra deg, og gå inn på "midtlinjen " og gå et stykke fram og rop hunden til deg. Da tar du ut momentet og trener bare på dette, parallelt som du trener rundering.

Jeg startet med funn rett ut, slik at jeg lærer hunden å gå rett ut fra meg. Nå når jeg har gjort dette endel ganger ( med påvirkning også) har jeg begynt å legge fig i framdrift. Men, jeg varierer hele tiden, plutselig legger jeg en rett ut for meg igjen. Så har jeg trent passeringer ved å sette fra meg hunden på tur inn, og går til midtlinjen og roper på den ( de første gangen fikk hunden også lydpåvirkning) og får trent på passeringer. Nå er vi der at vi kan rundere i kjente løyper med endel tomslag også. Men jeg må hele tiden gå tilbake å trene på ting som vi har trent på før, for å bli bedre.

Har du belønnet hunden din for å komme inn med melding?

Skrevet

Hva med å få tilbake noen steg og trene fremdrift for seg selv i et mer oversiktlig terreng?

Edit: så at carpediem hadde svart mer eller mindre det samme :P

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Hvor lenge har dere trent rundering? Det høres litt ut som dere ikke har kommet så langt at hunden kan systemet enda. Ved å trekke frem hver gang, møte hunden litt ute i terrenget legge figurantene litt frem (ikke hver gang!), rose hunden ute i terrenget så den blir oppmerksom på hvor du er ( men da må du vite at hunden er flink) osv så vil hunden etterhvert skjønne systemet med å trekke frem. En hund som samarbeider godt med deg vil du da ikke trenge å rope til (jeg har en jeg roper til hvor jeg er og en hund jeg ikke sier mer enn nødvendig til). Men jeg skjønner ikke helt hvorfor du ikke vil gi hunden noe signal om hvor du er. Du bør heller vurdere hvordan hund du har. Om det er hensiktsmessig å gi en lyd og styre den inn eller om den jobber best i fred uten at du sier noe.

Sent fra min C6603 via Tapatalk

Skrevet

Mange gode forslag her, takker og bukker! :)

Målet mitt er godkjent redningshund, pluss at jeg har lyst til å starte bruks. Men om det blir spor eller rundering i bruksen vet jeg ikke enda. Synes rundering er mye mer moro enn spor, men det er ingen i hundeklubben som trener rundering. I redningshund-gjengen er det jo ikke så stort fokus på system som det er i bruksen. Siden jeg tenker to tanker på en gang, vil jeg legge opp treningen slik at jeg ikke ødelegger for noen av delene. Men det er litt vrient, når jeg er helt fersk på dette og må finne på opplegget selv (siden jeg er så sær at jeg ikke vil høre på de andre :P )

Begynte å trene for et år siden, men har ikke trent aktivt hele tiden. Begynte med å sende hunden fra figurant til figurant gjennom midtlinja, og rett i belønning. La så inn meldingstrening. Har belønt for innkomsten, i tillegg belønningen hos figurant. Av innspillene deres, så tror jeg ikke at jeg har vært flink tidlig i treningen med å trekke fram på midtlinja, ble mer stående med store øyne for å følge hunden og følge med om alt gikk bra. Det kan nok være at noe av problemet ligger der. Treningssted forsøker vi å variere fra gang til gang, så det er ute av min kontroll. Skal heller forsøke å plassere figuranter slik Carpediem beskriver, og variere litt.

Overtrening av meldingen skal jeg gjøre, men det er mer for å unngå andre problemer som etterhvert som vil dukke opp som f.eks. rådyr. Trener jo tross alt med en jakthund.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Men når jeg skiller dem så biter hun meg. Hun blir helt vill i blikket og i kroppen og alt. De kan aldri være alene sammen. Jeg kan heller ikke la hun være på ett rom og jeg ber hun bli når den andre er på andre siden av døra. Da løper hun og biter meg i bånda. Eller i armen. 
    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...