Gå til innhold
Hundesonen.no

Skabbrev i området - skal jeg gjøre noe?


Recommended Posts

Skrevet

Vi er på ferie hjemme i Vesterålen, og det er påvist skabb hos rev og noen hunder på "vår side av brua" i kommunen: http://www.vol.no/nyheter/sortland/article10193877.ece

Jeg har hverken sett rev eller skabbrev eller hørt noe snakk om dette fra hundefolk i området før det var i papirutgaven av avisen i går. Men jeg lurer på om det er noe jeg må eller burde gjøre, eller må man bare "vente å se" om hunden blir smittet og så behandle?

Lokale veterinærer anbefaler å passe på hunden når man går tur, samt holde hunden sin unna andre hunder. (Edit: Leste feil, det er hundeeiere som har fått sine hunder smittet som anbefaler å holde egne hunder unna andres, but the point still stands.) NKK Harstad går i helgen og mange lokale skal dit.

Jeg har aldri vært borti skabb før, så hva tenker dere?

Skrevet

Jeg har hatt skabb på mine hunder sååå mange ganger! Bodde i et skabbrevområde, og de var fæle til å rulle seg i sånne groper som reven rullet seg i (dustedyr). Det var veldig enkelt å behandle da, med dråper alla flåttmiddel hvis jeg husker riktig, og da var det bare å holde de unna andre hunder i den periden de var smittefarlige. Jeg holdt de unna fra de begynte å klø, men tok ingen andre forholdsregler altså.

  • Like 1
Skrevet

Har du mistanke om at bikkja har vært utsatt for skabbsmitte (gnidd seg en plass skabbreven har ligget, el) Så vask den med grønnsåpe med en gang du kommer hjem. Det funker! Har hatt bikkjer i hi med skabbrev flere ganger, og et bad etterpå hindrer smitte :)

  • Like 1
Skrevet

Takk for svar, @Aya og @Pringlen! :)

Da senker jeg skuldrene litt, og dusjer hunden med grønnsåpe istedet for vanlig sjampo som vi vanligvis bruker. Blandes grønnsåpen ut før vask, eller hvordan gjør du det, Pringlen?

Skrevet

Nei, har bare brukt den ren. Vanlig sjampo går sikkert like greit, hovedsaken er å få vasket hunden før skabben graver seg inn i huden (eller hva den nå gjør :P )

Skrevet

En jeg kjenner fikk det på hunden sin i sommer, og den ble styggdårlig, og har fremdeles ikke kommet seg 100%. Så jeg ville ha vært forsiktig.

Hvordan dårlig ble den?

Hatt skabb på mine to ganger, ene gangen var de bokstavlig talt oppå en skabbrev som hadde forvillet seg inn på tunet. Fikk reven skutt og behandlet hundene. Andre gangen var det samojeden til svigers som hadde vært bortpå noe med skabb. Han sleit med kløe og sår leeenge etter at behandlingen var over, men fin igjen nå heldigvis.

Skrevet

Jeg vet også om en hund som har blitt skikkelig dårlig av skabb (kanskje samme som Tuvane snakker om), og det er vel en hund som har vært syk en del, og har nedsatt immunforsvar?

Skrevet

Hunden min hadde skabb tidligere i år, og det var forferdelig. Har ikke hørt om andre hunder i området som har hatt det, men vi har jo en del rev her.. Ikke så enkelt å unngå hele tiden heller, siden den kommer i hagen.
Jeg vet ihvertfall at det skal ikke mange symptomer til før vi behandler neste gang, nå fikk hun Stronghold etter litt, og det fungerte veldig bra.
Her er innlegg på bloggen med bilder, enda så har jeg ikke med bilder av de verste dagene :(
Har du mistanke om at hunden kan være smittet så kontakt veterinær.

http://boerboelheidi.com/2014/06/16/hund-med-skabb-bilder/

Skrevet

Hvordan dårlig ble den?

Hatt skabb på mine to ganger, ene gangen var de bokstavlig talt oppå en skabbrev som hadde forvillet seg inn på tunet. Fikk reven skutt og behandlet hundene. Andre gangen var det samojeden til svigers som hadde vært bortpå noe med skabb. Han sleit med kløe og sår leeenge etter at behandlingen var over, men fin igjen nå heldigvis.

Den mista nesten all pels, lå langflat i ukesvis (egentlig en sprek unghund), og det har tatt laaang tid før den begynte å komme tilbake til nromalen.

Skrevet

Den mista nesten all pels, lå langflat i ukesvis (egentlig en sprek unghund), og det har tatt laaang tid før den begynte å komme tilbake til nromalen.

Åh såpass!

Vi sleit jo lenge med samojeden, kløen forsvant ikke selv om skabben var borte. Han fikk store væskende står på store deler av kroppen og bådet mistet pels og måtte klippes for å få kommet til pelsen, men sånn bortsett fra kløen og at han ble sliten av det, så var allmentilstanden fin hele tiden. Etter flere kortison og antibiotikakurer så gikk kløen bort også, nå er han kløfri. :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...