Gå til innhold
Hundesonen.no

Skabbrev i området - skal jeg gjøre noe?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Vi er på ferie hjemme i Vesterålen, og det er påvist skabb hos rev og noen hunder på "vår side av brua" i kommunen: http://www.vol.no/nyheter/sortland/article10193877.ece

Jeg har hverken sett rev eller skabbrev eller hørt noe snakk om dette fra hundefolk i området før det var i papirutgaven av avisen i går. Men jeg lurer på om det er noe jeg må eller burde gjøre, eller må man bare "vente å se" om hunden blir smittet og så behandle?

Lokale veterinærer anbefaler å passe på hunden når man går tur, samt holde hunden sin unna andre hunder. (Edit: Leste feil, det er hundeeiere som har fått sine hunder smittet som anbefaler å holde egne hunder unna andres, but the point still stands.) NKK Harstad går i helgen og mange lokale skal dit.

Jeg har aldri vært borti skabb før, så hva tenker dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt skabb på mine hunder sååå mange ganger! Bodde i et skabbrevområde, og de var fæle til å rulle seg i sånne groper som reven rullet seg i (dustedyr). Det var veldig enkelt å behandle da, med dråper alla flåttmiddel hvis jeg husker riktig, og da var det bare å holde de unna andre hunder i den periden de var smittefarlige. Jeg holdt de unna fra de begynte å klø, men tok ingen andre forholdsregler altså.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du mistanke om at bikkja har vært utsatt for skabbsmitte (gnidd seg en plass skabbreven har ligget, el) Så vask den med grønnsåpe med en gang du kommer hjem. Det funker! Har hatt bikkjer i hi med skabbrev flere ganger, og et bad etterpå hindrer smitte :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En jeg kjenner fikk det på hunden sin i sommer, og den ble styggdårlig, og har fremdeles ikke kommet seg 100%. Så jeg ville ha vært forsiktig.

Hvordan dårlig ble den?

Hatt skabb på mine to ganger, ene gangen var de bokstavlig talt oppå en skabbrev som hadde forvillet seg inn på tunet. Fikk reven skutt og behandlet hundene. Andre gangen var det samojeden til svigers som hadde vært bortpå noe med skabb. Han sleit med kløe og sår leeenge etter at behandlingen var over, men fin igjen nå heldigvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min hadde skabb tidligere i år, og det var forferdelig. Har ikke hørt om andre hunder i området som har hatt det, men vi har jo en del rev her.. Ikke så enkelt å unngå hele tiden heller, siden den kommer i hagen.
Jeg vet ihvertfall at det skal ikke mange symptomer til før vi behandler neste gang, nå fikk hun Stronghold etter litt, og det fungerte veldig bra.
Her er innlegg på bloggen med bilder, enda så har jeg ikke med bilder av de verste dagene :(
Har du mistanke om at hunden kan være smittet så kontakt veterinær.

http://boerboelheidi.com/2014/06/16/hund-med-skabb-bilder/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan dårlig ble den?

Hatt skabb på mine to ganger, ene gangen var de bokstavlig talt oppå en skabbrev som hadde forvillet seg inn på tunet. Fikk reven skutt og behandlet hundene. Andre gangen var det samojeden til svigers som hadde vært bortpå noe med skabb. Han sleit med kløe og sår leeenge etter at behandlingen var over, men fin igjen nå heldigvis.

Den mista nesten all pels, lå langflat i ukesvis (egentlig en sprek unghund), og det har tatt laaang tid før den begynte å komme tilbake til nromalen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den mista nesten all pels, lå langflat i ukesvis (egentlig en sprek unghund), og det har tatt laaang tid før den begynte å komme tilbake til nromalen.

Åh såpass!

Vi sleit jo lenge med samojeden, kløen forsvant ikke selv om skabben var borte. Han fikk store væskende står på store deler av kroppen og bådet mistet pels og måtte klippes for å få kommet til pelsen, men sånn bortsett fra kløen og at han ble sliten av det, så var allmentilstanden fin hele tiden. Etter flere kortison og antibiotikakurer så gikk kløen bort også, nå er han kløfri. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...