Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

joda, men det er jo "vanlig" å ikke tjene penger de første årene etter at en har åpnet en ny bedrift kanskje? Da skal lån etc betales ned .Gjennomsnittslønn for veterinærer er fortsatt ganske høy i forhold til mange andre yrker. Også med lang utdannelse.

Skrevet

joda, men det er jo "vanlig" å ikke tjene penger de første årene etter at en har åpnet en ny bedrift kanskje? Da skal lån etc betales ned .Gjennomsnittslønn for veterinærer er fortsatt ganske høy i forhold til mange andre yrker. Også med lang utdannelse. 

De første årene? I ti år altså? Les artikkelen ordentlig før du begynner å kommentere. Og nei, gjennomsnittslønnen er ikke høy!
Skrevet

Minstelønnen for veterinærer sist jeg sjekket var 359 000, og den stiger ikke særlig mye etter hvert som man har jobbet noen år heller.

Skrevet

De første årene? I ti år altså? Les artikkelen ordentlig før du begynner å kommentere. Og nei, gjennomsnittslønnen er ikke høy!

begynnerlønn, minste lønn, er vel 365 000, greit at det ikke er høyt ,men det er ikke veldig lavt heller. lønna varierer - om du jobber som smådyrveterinær på andres klinikk, eller om du jobber i andre firma (mattilsynet og annet) (red: kortet ned)

Men poenget med at de har hatt lavere lønnsstigning enn før, det stemme nok. Før var vel veterinær et bedre betalt yrke sammenlignet med mange andre yrker.

Skrevet

Da må man spørre seg om det utdannes for mange veterinærer i landet? Dersom konkurransen er så hard at man må omtrent jobbe gratis så må man vel vurdere hvilken spesialisering man skal velge, da det ser ut til å være litt for mange smådyrveterinærer. Spesielt i tilknytning til byene. Innenfor 3 minutters kjøring har jo jeg ikke mindre enn 7 klinikker å velge i mellom, og enda noen til rett utenfor der.

Skrevet
Da må man spørre seg om det utdannes for mange veterinærer i landet? Dersom konkurransen er så hard at man må omtrent jobbe gratis så må man vel vurdere hvilken spesialisering man skal velge, da det ser ut til å være litt for mange smådyrveterinærer. Spesielt i tilknytning til byene. Innenfor 3 minutters kjøring har jo jeg ikke mindre enn 7 klinikker å velge i mellom, og enda noen til rett utenfor der.
Det utdannes nok ett greit antall veterinærer her i Norge, spesielt mtp at veldig mange av de som er utdannet i Norge går ut i arbeid i oppdrettsnæringa, mattilsynet osv. Problemet er vel mer at det per dags dato utdannes flere norske veterinærer i utlandet enn det gjør på Adamstua, og at veterinærene ikke har hatt noen form for lønnsøkning. Gjennomsnittslønna til en veterinærer ligger vel omtrent lavere enn gjennomsnittslønna til lærere, allikevel er det gjenngående at 365 000 ikke er så lavt. For ett yrke som krever en seks-årig utdannelse.
Skrevet

Da må man spørre seg om det utdannes for mange veterinærer i landet? Dersom konkurransen er så hard at man må omtrent jobbe gratis så må man vel vurdere hvilken spesialisering man skal velge, da det ser ut til å være litt for mange smådyrveterinærer. Spesielt i tilknytning til byene. Innenfor 3 minutters kjøring har jo jeg ikke mindre enn 7 klinikker å velge i mellom, og enda noen til rett utenfor der.

Hehe. Det er eksakt samme situasjon som min kjære luftfart. Utdannes for mange piloter. Desperate etter arbeid takker de ja til drittjobbene i Ryanair og Norwegian.

Men ved å takke ja til drittjobber, så utkonkurreres de bedriftene som tilbyr sine ansatte greie arbeidsforhold. For ved å takke ja til "drittpakker" (i tillegg til lav lønn: ingen pensjonssparing, ingen helseforsikring, betal skatt selv, ingen fagforeninger, ansettelse på kontrakter løpende 3-12 måneder i slengen, ansettelse gjennom bemanningsbyrå) så gjør man jo slik at bedriftene som tilbyr drittpakkene kan gi et produkt til en lavere pris, og da velger forbrukere som ikke tenker konsekvens DET produktet i stedet for det andre. Bedriftene som må ta høyere pris fordi de betaler arbeidsgiveravgift og skatter til norge - til velferdskassa - blir utkonkurrert.

Jeg synes lønn også er et fokus som er snevert. Lønn er ikke alt i verden. Jeg har halvparten av den lønna jeg kunne fått i Norge. Men hvis man liker det man gjør så er jo lønna således mindre relevant, jeg klarer meg helt fint. Og hvorfor trives jeg i jobben? Jeg har arbeidsvern! Jeg har forsikringer, jeg har pensjonssparing, jeg skatter som et normalt menneske til felleskassa, jeg har fagforening og så videre. Med et godt arbeidsvern ligger også lønnsøkning naturlig i prosessen, så lenge samfunnet blir dyrere. Dette synes jeg - som en kjerne-arbeiderpartipolitiker - er noe alle arbeidere skal ha rett til.

Vi kan ikke skylde på de som tar en utdanning.

Skrevet

@Nemi alle yrker må forholde seg til de som velger å utdanne seg i utlandet. Totalsummen blir uansett kanskje et for høyt antall som velger å bli smådyrveterinærer i forhold til behovet som finnes i markedet, og da har man fint lite å presse lønn med. Markedskrefter kalles det. Færre veterinærer - flere kunder pr veterinær - høyere inntekt, og motsatt.

Skrevet

Markedet er ekstremt mettet for smådyrveterinærer, før i tiden var disse knapt å oppdrive, og jeg synes det er leit at så få velger å jobbe med husdyrhold, det er jo den soleklart viktigste delen av veterinærmedisin og jeg vil tro man kan tjene mer der. Noen glamorøs jobb er det ikke, men det er man nok klar over man man tar utdanningen også.

Skrevet

365 000 ; som begynnerlønn når man har en 6-7 års høyere utdanning er rævvadårlig!

Helt enig!

Jeg lurer egentlig på hva folk mener at de skal tjene og hva folk mener de skal betale hos dyrlegen, ingenting?? :sheldon:

Tror nok folk hadde sett litt annet på det dersom vi feks ikke hadde hatt kun egenandel på legehjelp på oss selv, da hadde vi kanskje skjønt at det koster faktisk endel med medisinsk hjelp.

Se feks på tannlege, det er svin dyrt, der får de fleste ingen støtte, kan på en måte sammenlignes dyrlegens satser.

Det er ikke sånn at lokalene, alle apparater de bruker osv bare *plopp* dukker opp gratis av seg selv, de har også ansatte og andre avgifter de må betale, i tillegge til et stort lån for å få startet opp klinikken.

Etter å ha jobbet tett på flere klinikker så skjønner jeg hvor mye penger som går i "det store sluket" og jeg har sett folk på sine virkelige verste sider når de skal betale en regning, de forventer at det nesten ikke skal koste noe og de oppfører seg lite fint når en regning skal betales.

Jeg er jo også dyreeier og jeg har virkelig kjent på lommeboka når hun har vært syk, men jeg skjønner også at de må ta såpass for at ting skal gå rundt, tenk om alle la ned og vi måtte gå til kudoktorer som man ofte gjorde før i tiden, det hadde vært noe med våre høye krav til standard nå til dags ;)

Forsikring er alltid kjekt å ha som støtte dersom dyret skulle få en skade, da slipper man i alle fall å betale hele regningen selv ;)

  • Like 2
Skrevet

@Renate A veterinær er jo svindyrt (om man ikke har forsikring), det er neppe pris på behandling som er problemet. Jeg er helt enig i at 365 000 er rævva lønn for så lang utdanning, men som allerede nevnt så er det mye som spiller inn på lønn feks konkurranse i markedet. Blir det for mange om beinet så vil det også føre med seg en annen type konkurranse. Krig om jobber kan føre til at folk firer på lønnskrav for å i det hele tatt få en jobb, og for mange jobber ifht kunder vil føre til prisdumping for å få kundene.. tilbud og etterspørsel rett og slett.

Guest Gråtass
Skrevet

Det jeg lurer litt på er hvordan noen veterinærer kan ha samme tilbudet som andre feks digitalt røntgen, tannbehandling, operasjonsstue, oppstalling etc og allikevel koste en brøkdel av andre.

Jeg bruker en veterinær som tar 4500kr for kastrering av tisper (planlagt pyometra operasjon) kontra en lokal vet her som tar 12.000 for samme jobben. For trekking av tenner fikk jeg en prisdifferanse på 6500kr. For en OCD operasjon så snakker vi om over 15.000kr forskjell. De har tilnærmet identisk tilbud og kostnader for lokaler etc, tror prisutslaget faktisk må ha innvirkning på lønna til de som driver stedet, ikke nødvendigvis de ansatte.

Det er ikke det at jeg ikke unner veterinæren lønna si, men jeg er en prisbevisst forbruker også.

Skrevet

"Min" veterinær er superbillig og de tjener svært godt der. Og jeg vet godt hvorfor: de er effektive og veldig dyktige. De kan gjøre jobber raskt og dermed blir også prisen halvvert og det strømmer på med kunder. Jeg dro dit med 3 hunder en gang (ikke mine): en skulle operere ut en klo, en skulle steriliseres og en skulle trekke en brukket tann - alle i narkose. Han tok alle tre samtidig og fikset det på kort tid. Jepp - jeg tror man tjener mye mer om man er spesielt dyktig veterinær, enn en helt middels god veterinær. Sånn som med mye annet her i livet.

  • Like 3
Skrevet

365 000 ; som begynnerlønn når man har en 6-7 års høyere utdanning er rævvadårlig!

Helt enig, og i tillegg er det visstnok store kjønnsforskjeller. Mens gjennomsnittlig inntekt for mannlige veterinærer er rundt 860 000,- så er gjennomsnittlig inntekt for kvinnelige veterinærer rundt 490 000,-. Det er ille!

(Kilde: http://www.jobbfeber.no/yrker/?id=28320 , som jeg ikke kjenner til og vet om er til å stole på)

Skrevet

Helt enig!

Jeg lurer egentlig på hva folk mener at de skal tjene og hva folk mener de skal betale hos dyrlegen, ingenting?? :sheldon:

Tror nok folk hadde sett litt annet på det dersom vi feks ikke hadde hatt kun egenandel på legehjelp på oss selv, da hadde vi kanskje skjønt at det koster faktisk endel med medisinsk hjelp.

Se feks på tannlege, det er svin dyrt, der får de fleste ingen støtte, kan på en måte sammenlignes dyrlegens satser.

Det er ikke sånn at lokalene, alle apparater de bruker osv bare *plopp* dukker opp gratis av seg selv, de har også ansatte og andre avgifter de må betale, i tillegge til et stort lån for å få startet opp klinikken.

Etter å ha jobbet tett på flere klinikker så skjønner jeg hvor mye penger som går i "det store sluket" og jeg har sett folk på sine virkelige verste sider når de skal betale en regning, de forventer at det nesten ikke skal koste noe og de oppfører seg lite fint når en regning skal betales.

Jeg er jo også dyreeier og jeg har virkelig kjent på lommeboka når hun har vært syk, men jeg skjønner også at de må ta såpass for at ting skal gå rundt, tenk om alle la ned og vi måtte gå til kudoktorer som man ofte gjorde før i tiden, det hadde vært noe med våre høye krav til standard nå til dags ;)

Forsikring er alltid kjekt å ha som støtte dersom dyret skulle få en skade, da slipper man i alle fall å betale hele regningen selv ;)

Nå er vel tannleger blant den yrkesgruppen som har helt usannsynlig høy inntjening, prisnivået samsvarer overhodet ikke med behandling alltid. I tillegg så bruker veterinærer ofte flere og mer avanserte diagnoseverktøy, de jobber med forskjellige type dyr og samtlige sykdommer og plager, tannleger jobber kun med tenner.

Mange veterinærer går i baret ved at de starter opp en veldig kostbar klinikk med dyrt utstyr, det fornuftige hadde vært å være bredt spesialisert, men henvise pasienter med vanskelige diagnoser og kostbare inngrep til f eks de større dyresykehusene. Det har dessverre også gått litt forretning i syke hunder, det er unektelig flere av dem, men den viktige delen av veterinærmedisin går jo helt i dragsuget mot ønsket om å jobbe med smådyr.

Når det er sagt så er lønnsnivået her til lands kunstig høyt, man kan tjene 1 mill i året på en treårig og lettvint bachelor, og videreutdannede lærere forventer å tjene like mye som en spesialisert oljeingeniør som bidrar til milliarder i inntekter til staten. De fleste klarer fint å overleve på 4-500 000, har man lyst til å tjene store penger får man bli papirflytter eller konsumforherliger (dvs selger).

Skrevet

"Min" veterinær er superbillig og de tjener svært godt der. Og jeg vet godt hvorfor: de er effektive og veldig dyktige. De kan gjøre jobber raskt og dermed blir også prisen halvvert og det strømmer på med kunder. Jeg dro dit med 3 hunder en gang (ikke mine): en skulle operere ut en klo, en skulle steriliseres og en skulle trekke en brukket tann - alle i narkose. Han tok alle tre samtidig og fikset det på kort tid. Jepp - jeg tror man tjener mye mer om man er spesielt dyktig veterinær, enn en helt middels god veterinær. Sånn som med mye annet her i livet.

Det er flott det, helt til det oppstår komplikasjoner før/under/etter operasjonen... Når veterinæren står med tre hunder i narkose, og en eller flere av dem plutselig får hjertestans. Jeg ville ikke gått til en kirurg som opererte tre personer samtidig, og jeg ville ikke hatt hunden min hos en heller.

  • Like 1
Skrevet

De som elsker å være kirurg elsker komplikasjoner, for da må man jo tenke og agere kjapt, det er jo halve gleden ved jobben.

Når det er sagt så er ikke trekking av tenner eller en vanlig kastrering et stort inngrep heller, min veterinær tror jeg kunne gjort det i blinde, og han hadde nok heller ikke sagt noe imot å ha fem pasienter på samme tid heller.

Skrevet

"Min" veterinær er superbillig og de tjener svært godt der. Og jeg vet godt hvorfor: de er effektive og veldig dyktige. De kan gjøre jobber raskt og dermed blir også prisen halvvert og det strømmer på med kunder. Jeg dro dit med 3 hunder en gang (ikke mine): en skulle operere ut en klo, en skulle steriliseres og en skulle trekke en brukket tann - alle i narkose. Han tok alle tre samtidig og fikset det på kort tid. Jepp - jeg tror man tjener mye mer om man er spesielt dyktig veterinær, enn en helt middels god veterinær. Sånn som med mye annet her i livet.

Der jeg har gått de siste 5-6årene så er hun veldig effektiv, hun har ingen assistent da, så når jeg er der så pleier jeg å hjelpe hun med div ting, feks under tanntrekkingen til Chicka sist så kunne hun sette en vaksine som kom som drop in, jeg passet på Chicka.

Dette kan hun selvfølgelig ikke gjøre med alle eiere, de fleste eiere får ikke være med heller ;)

Har de godt med assistenter som kan det de driver med så kan de ha flere hunder under anestesi, akkurat dette er mer vanlig enn folk tror, nettopp fordi folk ikke er med hunden inn på operasjonsalen, det vanlige er å levere hunden på morgenen og hente den igjen på ettermiddagen (jeg pleier alltid å ville være med).

Nå er vel tannleger blant den yrkesgruppen som har helt usannsynlig høy inntjening, prisnivået samsvarer overhodet ikke med behandling alltid. I tillegg så bruker veterinærer ofte flere og mer avanserte diagnoseverktøy, de jobber med forskjellige type dyr og samtlige sykdommer og plager, tannleger jobber kun med tenner.

Mange veterinærer går i baret ved at de starter opp en veldig kostbar klinikk med dyrt utstyr, det fornuftige hadde vært å være bredt spesialisert, men henvise pasienter med vanskelige diagnoser og kostbare inngrep til f eks de større dyresykehusene. Det har dessverre også gått litt forretning i syke hunder, det er unektelig flere av dem, men den viktige delen av veterinærmedisin går jo helt i dragsuget mot ønsket om å jobbe med smådyr.

Når det er sagt så er lønnsnivået her til lands kunstig høyt, man kan tjene 1 mill i året på en treårig og lettvint bachelor, og videreutdannede lærere forventer å tjene like mye som en spesialisert oljeingeniør som bidrar til milliarder i inntekter til staten. De fleste klarer fint å overleve på 4-500 000, har man lyst til å tjene store penger får man bli papirflytter eller konsumforherliger (dvs selger).

Min dyrlege sender dyr videre til andre spesialiserte klinikker, spesielt til Strømsholm, dersom det er noen inngrep hun ikke føler seg trygg på å ta, det syntes jeg er veldig fint at hun gjør.

Hun er veldig flink til å operere, men det er noen inngrep som trenger meg spesialisering og da er det bedre å sende de til en større klinikk :)

De som elsker å være kirurg elsker komplikasjoner, for da må man jo tenke og agere kjapt, det er jo halve gleden ved jobben.

Når det er sagt så er ikke trekking av tenner eller en vanlig kastrering et stort inngrep heller, min veterinær tror jeg kunne gjort det i blinde, og han hadde nok heller ikke sagt noe imot å ha fem pasienter på samme tid heller.

Tenner er ikke et stort inngrep, men noen tenner kan være noen jæ*ler å få ut, spesielt canintannen, P4 oppe og M1 oppe og M1 nede.

Chicka har trukket en av alle de tre over (litt uheldig den hunden min, men nå er hun gammel, så de har blitt operert ut med noen år mellomrom), jeg var med hver gang og jeg må si at canintannen og P4 var "verst" og tok lengst tid, grodde like fort som de andre, men det er digre røtter som skal ut :)

Guest Kåre Lise
Skrevet

De første årene? I ti år altså? Les artikkelen ordentlig før du begynner å kommentere. Og nei, gjennomsnittslønnen er ikke høy!

Artikkelen sier ingenting om hennes tall. Hun står oppført som enkeltpersonforetak så for alt vi vet kan hun har investert en hel masse og mer enn nok til å sikre seg en god pensjon.

Få frem alle tall så kan jeg ta det seriøst.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...