Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har lest om hva som har blitt skrivet her om dalmantinere med et blått øye og at de ikke kan brukes til avel osv. og at det kan henne at noen av de med et blå øye er døve.

Men her kommer min mening.

Jeg har en dalmantiner på 17 uker, som alltid er glad, leker på jorde, veldig kosete og kontakt søkende. Og er mye fart i han. Men så tenker jeg på folk sier jeg ikke han bruke han til noe pga det blåe øye. Og da mener jeg er folk så stygge at forde noen hunder har et blått øye som faktisk ikke har mere betydning en på andre hunder. Så skal ikke man få lov og la hunden parre seg, stille dem ut på utstilling eller drive dresur med de? kan henne jeg har tatt feil men det er det jeg har lest og hørt.

Da kan jeg med hånda på hjerte si at da kan alle de som er blinde eller døve av mennesker ikke får lov og gjøre noe annet en og gå på do, være sosial med familien sin hjemme og bli med på turer. og at de ikke kan trene på treningstudio da eller bli med på skjønnhets konkuranser eller få lov og få barn? NEI DET BLIR HELT FEIL!!!

Skjønner dere poenget mitt?

Jeg blir så forbanna når jeg leser sånt. Så kan noen fortelle meg hvorfor folk nekter dalmantinerene med et blå øye så mye forhold til dalmantinerne med brune øyne?

Hvis dere ser på bilde av hunden min så ser dere ikke noe galt med han, han er fin form, fin kropp og han er langt i fra døv.

post-13663-0-22550100-1411681486_thumb.j

Skrevet

Nydelig hund du har. :) fint å lese at han er frisk og rask og har hørselen i behold.

Når det kommer til det som skrives, så kan du fint bruke hunden din til alt du vil, men av hensyn til fremtidige valper og valpekjøpere, så bør han antakelivis ikke brukes i avl, siden blå øyne er forbundet med døvhet på dalmatinere. Det er langt i fra alle brunøyde dalmatinere som går eller bør gå i avl, for rasens beste. Seriøse oppdrettere streber etter å gi friske avkom uten skavanker. Å sammenligne dette med mennesker blir veldig feil i mine øyne.

Kos deg med hunden din, han er like mye verd som alle andre hunder. Jeg har tre renrasede hunder som ikke skal gå i avl av diverse grunner, de er ikke mindre verd enn de som går i avl. :)

  • Like 7
Skrevet

Det er forøvrig vanskelig å se om en hund er døv eller ikke ut fra et bilde :P

Men ja, det er kun avl man snakker om. Selv hunden min uten menisk og korsbånd har et verdifullt liv, de kan ha alskens skavanker. Bare man ikke avler videre på det så :)

Skrevet

Hunden din er 17 uker. Om de er gode nok til å gå i avl vet man ikke før de er 2-3 år, og det er bare de beste hundene som går i avl. Kan en hund påføre valper og fremtidige generasjoner lidelser så skal den ikke gå i avl.

Nydelig var han uansett.

Edit; alle hunder har feil, og noen feil er dessverre alvorlige ift hundens helse og funksjonalitet, andre er bare eksteriørmessige "teite" feil som ikke har så mye å si for verken helse eller konstruksjon. Nå har du en rase som opp igjennom historien har slitt mye med både døvhet og øyeproblemer, spesielt det førstnevnte, og det har en klar sammenheng med pelsfarge og spotting, og blå øyne har også en klar korrelasjon til øreproblemer da det er et tegn på variabel pigmentering. Nå er det slettes ikke sagt at hunden sliter med hørselen eller at han noen gang kommer til å gjøre det, men et hundeliv er veldig mye mer enn hva en offisiell standard sier eller hva som skjer på utstillinger. Det kan nesten være mer underholdning i å være tilskuer enn å være deltager, så om du har lyst til å lære litt om den verdenen er det bare å komme på fremtidige arrangementer.

Skrevet

Jeg har også en renraset hund som ikke kan avles på, men hun er like mye verdt likevel. Ikke alle hunder blir avlshunder, sånn er det bare.

Hunden din har en feil som gjør at han ikke kan brukes i avl eller utstilling (blått øye er diskvalifiserende feil), men han kan være med på alle andre aktiviteter. Spor, agility, lydighet, skitrekk, rallylydighet, osv. :)

Kos deg med hunden din!

Skrevet

Hei, og velkommen til Sonen!

Du har lov til å konkurrere med hunden din i alle hundesporter - lydighet, agility, spor, blodspor, rallylydighet, freestyle, hva som helst. Der er det ingen begrensninger, og du kan både gå på kurs for moro eller satse hardt på konkurranser på lik linje med enhver annen hundeeier.

Du har også *lov* til å melde på til utstilling - men hunden skal bedømmes etter en rasestandard, en standard som beskriver idealversjonen av dalmatineren. Og der vil øyefarge være et av momentene som skal vurderes, og på de fleste raser er et eller to blå øyer en diskvalifiserende feil. Du vil derfor i så fall få en null i premiering - men du har lov til å melde på og stille om du ønsker å ha det som hobby, selv om hunden ikke kan gjøre det bra med et slikt øye.

Det er altså ikke så veldig mye som skiller ditt hundehold fra en som har en dalmatiner med to brune øyne. Og hvis en er interessert i avl, forsøker en å kjøpe en valp som ikke på det tidspunktet har åpenbare feil som forhindrer avl - blå øyne er der ved levering. Jeg antar din oppdretter fortalte deg dette ved levering, så du var inneforstått med hva blå øyne fører til? Oppdrettere ønsker å finne sunne, mentalt stødige og eksteriørt korrekte representanter når de velger hannhund til sine avlstisper, så det er nok ikke i kortene at valpen din skal bli far en dag. Men det er - som andre også påpeker - mange hunder med brune øyne som heller ikke blir foreldre, fordi de har andre feil og mangler som gjør dem uegnet for avl.

Hundeavl handler om å foredle og forbedre en rase - noe menneskeheten tenker veldig lite på når de selv bedriver reproduksjon - og det blir dermed mer kyniske perimetre med i vurderingen når en hundekombinasjon gjøres. Du vil ikke vurdere far til dine barn ut fra oldeforeldrenes helse og bestefars hårfeste ved femti. Men du vil heller ikke forsøke å selge barna til barnløse familier som ønsker seg et sunt, intelligent, vakkert og veloppdragent barn ;)

  • Like 4
Skrevet

Hei :) Fin hund på bildet og kjekt at du er fornøyd med han.

Jeg har dalmatiner selv og er veldig opptatt av helse og avl på rasen som jeg er så utrolig glad i. Dalmatineren min er 4 1/2 år og han har ett kull hos seg. I det kullet kom det er par valper med ett blått øye og disse er absolutt like nydelige som resten av kullet og eieren til disse er kjempefornøyde med dem. :) Vi har en rasestandard og gå etter som blant annet sier at Dalmatineren skal ha brune øyne, dette vil si at din hund ikke vil gjøre det bra på utstilling da hunden har en eksteriørfeil... Og parring med blåøyde dalmatinere KAN gi økt sannsynlighet for døvhet på valpene. Dette pluss at hunden har en eksteriørfeil er grunnen til at de ikke skal brukes i avl. Det betyr ikke at hunden er stygg eller mindre verdt, men at man avler etter rasestandard når man driver seriøs avl. Samtidig som man virkelig ikke ønsker døve valper... Når det kommer til avl så kan man ikke sammenligne dette med at mennesker får barn. Ikke alle hunder bør gå i avl av forskjellige grunner og de lider ikke av å ikke gå i avl ;-) Det er også mange brunøyde dalmatinere som aldri går i avl av forskjellig grunn. Å drive med avl er MYE ansvar.

Du kan dog bruke hunden din til alt annet av hundesport som lydighet, spor, agility osv :-) Hunden kan ikke bli champion om den ikke får gulsløyfe på utstilling men det gjør ikke noe. Poenget er at du kan bruke hunden din til å trene, konkurrere og ha det gøy akkurat som jeg kan med min hund.

Kos deg med hunden din du :-) Gå tur, vær aktiv og tren sammen. Konkurrere om du har interesse for det! Les gjerne om avl og avlskravene på dalmatinerklubbens side. I forhold til døvhet så er det noe som heter BAER-test i sverige, noen hunder er døve på ett øre uten at man merker det. Men det viktigste er at hunden fungerer i din hverdag ;-)

Skrevet

Fra Norsk Dalmatiner Klubb sin hjemmeside

KRAV TIL AVLSDYR

4. Hunder med blå øyne (ett eller to) skal ikke brukes i avl. **

** Disse kan gi store bidrag til spredning av arvelig døvhet.

  • Like 2
Skrevet

Hei og velkommen til forumet :)

Nå ser jeg at du har fått veldig mange svar her, så jeg skal ikke gjenta de samme svarene :)

Jeg bare lurer på en ting ... Er virkelig hunden på bildet 17 uker eller mente du 17 måneder? Han så så "ferdig ut" i kroppen til å bare være 17 uker nemlig :) Fin var han uansett :) Hvor kommer han fra?

  • Like 2
Skrevet

Så fin bisk:)

Vår har ett brunt og et blått øye og jeg leste meg litt opp på det når jeg fikk han.

Dalmatinerene er i utgangspunktet hvitpelsede hunder med prikker. Det at de får helt hvit pels er utslag av det som kalles extreme piebald genet. Døvhet har en sammenheng med dette genet og i de individene hvor dette får fullt utslag og vises blant annet ved at de i tillegg får blå øyne så er det større sjanse for døvhet - bilateral eller unilateral. Du kan lese litt om det her:

De hundene som har patch, altså områder hvor pelsen ikke er hvit (ikke prikker, men de som er født med slike flekker) har ikke like stor sjanse for å bære med seg døvhet.

Jeg mener det derfor er helt riktig å holde de blåøyede utenfor avl, ikke fordi de alle er hel eller delvis døve, men dersom de brukes i avl så er det en stor sjanse for at døvheten øker da øynene er en markør for dette. I Norge har vi veldig lite døvhet, men i land hvor dette hensynet ikke tas er det opp mot 30 %.

Så kan man heller diskutere mener jeg om man burde åpne for bruk av patch i avelen. De er jo ikke er bærere av dette, og du sannsynligvis få bedre pigmenteret hunder av det. Men da har du problemet med pelsen igjen. Vi vil jo ha prikker;)

Skrevet

Nei, jeg skjønner ikke poenget ditt.

Jeg har sett min dose hunder med diverse helseplager (døvhet, blindet mm) som er resultat av avl på hunder som man ikke burde avle på pga faren for helseproblematikk.

Jeg tolker forøvrig kommentaren din om døve og blinde mennesker som et tegn på totalt uvitenhet og barnslig "trass".

  • Like 3
Skrevet

Nei, jeg skjønner ikke poenget ditt.

Jeg har sett min dose hunder med diverse helseplager (døvhet, blindet mm) som er resultat av avl på hunder som man ikke burde avle på pga faren for helseproblematikk.

Jeg tolker forøvrig kommentaren din om døve og blinde mennesker som et tegn på totalt uvitenhet og barnslig "trass".

Jeg trur denne personen er ganske ung, ja, men tenker at de fine og informative svarene hun har fått nå forhåpentligvis kan gi henne litt innsikt. :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg trur denne personen er ganske ung, ja, men tenker at de fine og informative svarene hun har fått nå forhåpentligvis kan gi henne litt innsikt. :)

Hadde det dreid seg om en jente på 10 - 15 år, så hadde jeg ikke brukt ordene "barnslig trass".

Men jeg er helt enig med deg i at det gies fine og informative svar her i denne tråden. Og det er absolutt å håpe at TS ta denne infoen til seg.

  • Like 1
Skrevet

Heisann, velkomme hit !

Årsaken til at hunden din ikke kan avles på, er fordi det står i rasestandarden at de ikke skal ha blå øyne. Det er bare en skjønnhetsfeil sånn sett. Du kan selvsagt bruke hunden din til alt annet du har lyst til! Man må jo ikke avle på den, selvom den helt sikkert er verdens flotteste.

Da jeg var yngre satt jeg med samme følelse ovenfor blandingshunder. Det var jo det vi hadde, og man følte at de alltid ble snakket ned om. Men så blir man voksen, og får en forståelse!

Meldt deg på kurs med hunden din, tren, ha det gøy, finn en hundesport dere liker, og kos dere masse! :)

Skrevet

Jeg bare lurer på en ting ... Er virkelig hunden på bildet 17 uker eller mente du 17 måneder? Han så så "ferdig ut" i kroppen til å bare være 17 uker nemlig :) Fin var han uansett :) Hvor kommer han fra?

Det tenkte jeg og på, hunden på bildet er ikke 17 uker liksom.. Den har jo ikke valpepreg i det hele tatt så å si ? Den må da være over året, minst.

Skrevet

Liten notis til @Red Merle her; nei, det er ikke bare en skjønnhetspeil. Manglende pigmentering (med påfølgende blå øyne) er forbundet med døvhet og hørselsvansker, og dette er noe dalmatineren har slitt med lenge. Så om noe så står det respekt av at det faktisk ikke skal avles på dem.

For øvrig kan det hende at hundesonen just got trololololed, vanskelig å si... :D

Skrevet

Liten notis til @Red Merle her; nei, det er ikke bare en skjønnhetspeil. Manglende pigmentering (med påfølgende blå øyne) er forbundet med døvhet og hørselsvansker, og dette er noe dalmatineren har slitt med lenge. Så om noe så står det respekt av at det faktisk ikke skal avles på dem.

Forøvrig kan det hende at hundesonen just got trololololed, vanskelig å si... :D

Det vet jeg. Men utifra innlegget tråden er startet med, har jeg vanskelig for å tro at trådstarter er særlig gammel, og har så stor forståelse for genetikk. Dessuten er det også nevnt tidligere i tråden.

Spørsmåle jeg besvarte var:

Så kan noen fortelle meg hvorfor folk nekter dalmantinerene med et blå øye så mye forhold til dalmantinerne med brune øyne?

Lettere forståelig svar:

De blir ikke nektet noe annet enn avl og utstilling. De kan brukes til alle andre hundesporter, LP, Agility, Bruks, Barmarksløp, Spor , Rally osv. At de ikke kan bli champions eller avles på, er ikke synonymt med at de faktisk ikke kan brukes til noe som helst -noe det virker som at trådstarter tror.

  • Like 1
Skrevet

Kan jo og nevne at jeg hadde en døv valp i mitt kull og den hadde ett blått øye.

I land hvor de får avle på blåøyde, har de en mye høyere % av døve valper enn det vi har her i Norge, så at det henger sammen, helt klart.

Skrevet

Jeg tror det bare en en liten skriveleif som har surret seg inn i første innlegg - jeg kjenner nemlig de som hadde hunden før TS og han er over 1 år - nærmere 17 måneder :)

Men nei, jeg ser dessverre ikke poenget ditt når det kommer til avl. Jeg er enig i mye av det som allerede er skrevet, og syns han ikke burde brukes i avl. Men håper du selvsagt brukes han til en annen sport og har det gøy med han, for sånn sett er han ikke mindre verdt enn de andre hundene, selv om jeg skjønner man lett kan føle det slik. Men slik er det altså, som oftest ikke, selv om det finnes unntak. Hunden som individ er like mye verdt som alle andre :) Lykke til med hunden, han virker som en flott og arbeidsglad hund!

Skrevet

Hvis dere ser på bilde av hunden min så ser dere ikke noe galt med han, han er fin form, fin kropp og han er langt i fra døv.

Nei, det kan jeg faktisk ikke se. Jeg ser hverken formen eller kroppen, og jeg kan iallefall ikke se om han er døv eller ei.

Og selvsagt skal han ikke brukes i avl, får håpe du nå har fått svar som gir en litt bedre forståelse av ting.

Forøvrig (gitt at hunden din er den jeg tror den er) er ikke far til hunden din HD røntget, og han er aldri stilt på utstilling. Dermed oppfyller han ikke klubbens få krav til avlsdyr... To av søsknene har også slitt med alvorlig sykdom (en er avlivet). Moren til hunden din er heller ikke røntget, og heller ikke foreldrene hennes igjen, og hun er heller aldri stilt. Hun oppfyller da heller ikke klubbens krav.

Det er derfor flere grunner til at din hund aldri bør gå i avl, uavhengig av blå øyne.

Ønsker du å drive med avl må du kjøpe fra en seriøs oppdretter neste gang.

Til trådstarter, rasen heter dalmatiner, ikke dalmantiner. Foreslår at du leser deg litt opp på klubbens hjemmeside jeg, det er alltid lurt å sette seg inn i ting før man uttaler seg for bastant.

http://www.dalmatinerklubben.no/

http://home.online.no/~k.dalmo/Helse/Arvelig%20dovhet.pdf

Så kan man heller diskutere mener jeg om man burde åpne for bruk av patch i avelen. De er jo ikke er bærere av dette, og du sannsynligvis få bedre pigmenteret hunder av det. Men da har du problemet med pelsen igjen. Vi vil jo ha prikker;)

Det er åpent for å bruke patch i avl, det har det vært i mange år :)

  • Like 3
Skrevet

Det er åpent for å bruke patch i avl, det har det vært i mange år :)

Det viste jeg ikke. Jeg forutsatte vel at når det var en diskvalifiserende feil i standarden så ville ikke kullene bli godkjent, men det var en feilslutning.

Det er vel ikke noe poeng å avle på de så lenge man har gode avlsdyr med god pigmentering, men synes det er et mindre problem at vi får flere dalmiser med patch enn flere med døvhet.

@Red Merle Er enig i at kanskje genetikk forklaringen var litt overkill (spennende tema vet du), men det er altså ikke kun en eksteriørfeil. Det er en interiørfeil med et eksternt utrykk :P

Se for øvrig denne artikkelen.

Skrevet

@Red Merle Er enig i at kanskje genetikk forklaringen var litt overkill (spennende tema vet du), men det er altså ikke kun en eksteriørfeil. Det er en interiørfeil med et eksternt utrykk :P

Sant:)

Jeg mente forøvrig iforhold til bruk, så er blå øyne bare en skjønnhetsfeil. For man kan bruke blåøyde dalmatinere til alle hundesporter, unntatt utstilling og avl -For når det kommer til utstilling/avl er det langt mer avansert enn en skjønnhetsfeil ;)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...