Gå til innhold
Hundesonen.no

Dalmantiner med blått øye


Maria Alexandra Nilsen
 Share

Recommended Posts

Jeg har lest om hva som har blitt skrivet her om dalmantinere med et blått øye og at de ikke kan brukes til avel osv. og at det kan henne at noen av de med et blå øye er døve.

Men her kommer min mening.

Jeg har en dalmantiner på 17 uker, som alltid er glad, leker på jorde, veldig kosete og kontakt søkende. Og er mye fart i han. Men så tenker jeg på folk sier jeg ikke han bruke han til noe pga det blåe øye. Og da mener jeg er folk så stygge at forde noen hunder har et blått øye som faktisk ikke har mere betydning en på andre hunder. Så skal ikke man få lov og la hunden parre seg, stille dem ut på utstilling eller drive dresur med de? kan henne jeg har tatt feil men det er det jeg har lest og hørt.

Da kan jeg med hånda på hjerte si at da kan alle de som er blinde eller døve av mennesker ikke får lov og gjøre noe annet en og gå på do, være sosial med familien sin hjemme og bli med på turer. og at de ikke kan trene på treningstudio da eller bli med på skjønnhets konkuranser eller få lov og få barn? NEI DET BLIR HELT FEIL!!!

Skjønner dere poenget mitt?

Jeg blir så forbanna når jeg leser sånt. Så kan noen fortelle meg hvorfor folk nekter dalmantinerene med et blå øye så mye forhold til dalmantinerne med brune øyne?

Hvis dere ser på bilde av hunden min så ser dere ikke noe galt med han, han er fin form, fin kropp og han er langt i fra døv.

post-13663-0-22550100-1411681486_thumb.j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nydelig hund du har. :) fint å lese at han er frisk og rask og har hørselen i behold.

Når det kommer til det som skrives, så kan du fint bruke hunden din til alt du vil, men av hensyn til fremtidige valper og valpekjøpere, så bør han antakelivis ikke brukes i avl, siden blå øyne er forbundet med døvhet på dalmatinere. Det er langt i fra alle brunøyde dalmatinere som går eller bør gå i avl, for rasens beste. Seriøse oppdrettere streber etter å gi friske avkom uten skavanker. Å sammenligne dette med mennesker blir veldig feil i mine øyne.

Kos deg med hunden din, han er like mye verd som alle andre hunder. Jeg har tre renrasede hunder som ikke skal gå i avl av diverse grunner, de er ikke mindre verd enn de som går i avl. :)

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forøvrig vanskelig å se om en hund er døv eller ikke ut fra et bilde :P

Men ja, det er kun avl man snakker om. Selv hunden min uten menisk og korsbånd har et verdifullt liv, de kan ha alskens skavanker. Bare man ikke avler videre på det så :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden din er 17 uker. Om de er gode nok til å gå i avl vet man ikke før de er 2-3 år, og det er bare de beste hundene som går i avl. Kan en hund påføre valper og fremtidige generasjoner lidelser så skal den ikke gå i avl.

Nydelig var han uansett.

Edit; alle hunder har feil, og noen feil er dessverre alvorlige ift hundens helse og funksjonalitet, andre er bare eksteriørmessige "teite" feil som ikke har så mye å si for verken helse eller konstruksjon. Nå har du en rase som opp igjennom historien har slitt mye med både døvhet og øyeproblemer, spesielt det førstnevnte, og det har en klar sammenheng med pelsfarge og spotting, og blå øyne har også en klar korrelasjon til øreproblemer da det er et tegn på variabel pigmentering. Nå er det slettes ikke sagt at hunden sliter med hørselen eller at han noen gang kommer til å gjøre det, men et hundeliv er veldig mye mer enn hva en offisiell standard sier eller hva som skjer på utstillinger. Det kan nesten være mer underholdning i å være tilskuer enn å være deltager, så om du har lyst til å lære litt om den verdenen er det bare å komme på fremtidige arrangementer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også en renraset hund som ikke kan avles på, men hun er like mye verdt likevel. Ikke alle hunder blir avlshunder, sånn er det bare.

Hunden din har en feil som gjør at han ikke kan brukes i avl eller utstilling (blått øye er diskvalifiserende feil), men han kan være med på alle andre aktiviteter. Spor, agility, lydighet, skitrekk, rallylydighet, osv. :)

Kos deg med hunden din!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, og velkommen til Sonen!

Du har lov til å konkurrere med hunden din i alle hundesporter - lydighet, agility, spor, blodspor, rallylydighet, freestyle, hva som helst. Der er det ingen begrensninger, og du kan både gå på kurs for moro eller satse hardt på konkurranser på lik linje med enhver annen hundeeier.

Du har også *lov* til å melde på til utstilling - men hunden skal bedømmes etter en rasestandard, en standard som beskriver idealversjonen av dalmatineren. Og der vil øyefarge være et av momentene som skal vurderes, og på de fleste raser er et eller to blå øyer en diskvalifiserende feil. Du vil derfor i så fall få en null i premiering - men du har lov til å melde på og stille om du ønsker å ha det som hobby, selv om hunden ikke kan gjøre det bra med et slikt øye.

Det er altså ikke så veldig mye som skiller ditt hundehold fra en som har en dalmatiner med to brune øyne. Og hvis en er interessert i avl, forsøker en å kjøpe en valp som ikke på det tidspunktet har åpenbare feil som forhindrer avl - blå øyne er der ved levering. Jeg antar din oppdretter fortalte deg dette ved levering, så du var inneforstått med hva blå øyne fører til? Oppdrettere ønsker å finne sunne, mentalt stødige og eksteriørt korrekte representanter når de velger hannhund til sine avlstisper, så det er nok ikke i kortene at valpen din skal bli far en dag. Men det er - som andre også påpeker - mange hunder med brune øyne som heller ikke blir foreldre, fordi de har andre feil og mangler som gjør dem uegnet for avl.

Hundeavl handler om å foredle og forbedre en rase - noe menneskeheten tenker veldig lite på når de selv bedriver reproduksjon - og det blir dermed mer kyniske perimetre med i vurderingen når en hundekombinasjon gjøres. Du vil ikke vurdere far til dine barn ut fra oldeforeldrenes helse og bestefars hårfeste ved femti. Men du vil heller ikke forsøke å selge barna til barnløse familier som ønsker seg et sunt, intelligent, vakkert og veloppdragent barn ;)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei :) Fin hund på bildet og kjekt at du er fornøyd med han.

Jeg har dalmatiner selv og er veldig opptatt av helse og avl på rasen som jeg er så utrolig glad i. Dalmatineren min er 4 1/2 år og han har ett kull hos seg. I det kullet kom det er par valper med ett blått øye og disse er absolutt like nydelige som resten av kullet og eieren til disse er kjempefornøyde med dem. :) Vi har en rasestandard og gå etter som blant annet sier at Dalmatineren skal ha brune øyne, dette vil si at din hund ikke vil gjøre det bra på utstilling da hunden har en eksteriørfeil... Og parring med blåøyde dalmatinere KAN gi økt sannsynlighet for døvhet på valpene. Dette pluss at hunden har en eksteriørfeil er grunnen til at de ikke skal brukes i avl. Det betyr ikke at hunden er stygg eller mindre verdt, men at man avler etter rasestandard når man driver seriøs avl. Samtidig som man virkelig ikke ønsker døve valper... Når det kommer til avl så kan man ikke sammenligne dette med at mennesker får barn. Ikke alle hunder bør gå i avl av forskjellige grunner og de lider ikke av å ikke gå i avl ;-) Det er også mange brunøyde dalmatinere som aldri går i avl av forskjellig grunn. Å drive med avl er MYE ansvar.

Du kan dog bruke hunden din til alt annet av hundesport som lydighet, spor, agility osv :-) Hunden kan ikke bli champion om den ikke får gulsløyfe på utstilling men det gjør ikke noe. Poenget er at du kan bruke hunden din til å trene, konkurrere og ha det gøy akkurat som jeg kan med min hund.

Kos deg med hunden din du :-) Gå tur, vær aktiv og tren sammen. Konkurrere om du har interesse for det! Les gjerne om avl og avlskravene på dalmatinerklubbens side. I forhold til døvhet så er det noe som heter BAER-test i sverige, noen hunder er døve på ett øre uten at man merker det. Men det viktigste er at hunden fungerer i din hverdag ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og velkommen til forumet :)

Nå ser jeg at du har fått veldig mange svar her, så jeg skal ikke gjenta de samme svarene :)

Jeg bare lurer på en ting ... Er virkelig hunden på bildet 17 uker eller mente du 17 måneder? Han så så "ferdig ut" i kroppen til å bare være 17 uker nemlig :) Fin var han uansett :) Hvor kommer han fra?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fin bisk:)

Vår har ett brunt og et blått øye og jeg leste meg litt opp på det når jeg fikk han.

Dalmatinerene er i utgangspunktet hvitpelsede hunder med prikker. Det at de får helt hvit pels er utslag av det som kalles extreme piebald genet. Døvhet har en sammenheng med dette genet og i de individene hvor dette får fullt utslag og vises blant annet ved at de i tillegg får blå øyne så er det større sjanse for døvhet - bilateral eller unilateral. Du kan lese litt om det her:

De hundene som har patch, altså områder hvor pelsen ikke er hvit (ikke prikker, men de som er født med slike flekker) har ikke like stor sjanse for å bære med seg døvhet.

Jeg mener det derfor er helt riktig å holde de blåøyede utenfor avl, ikke fordi de alle er hel eller delvis døve, men dersom de brukes i avl så er det en stor sjanse for at døvheten øker da øynene er en markør for dette. I Norge har vi veldig lite døvhet, men i land hvor dette hensynet ikke tas er det opp mot 30 %.

Så kan man heller diskutere mener jeg om man burde åpne for bruk av patch i avelen. De er jo ikke er bærere av dette, og du sannsynligvis få bedre pigmenteret hunder av det. Men da har du problemet med pelsen igjen. Vi vil jo ha prikker;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg skjønner ikke poenget ditt.

Jeg har sett min dose hunder med diverse helseplager (døvhet, blindet mm) som er resultat av avl på hunder som man ikke burde avle på pga faren for helseproblematikk.

Jeg tolker forøvrig kommentaren din om døve og blinde mennesker som et tegn på totalt uvitenhet og barnslig "trass".

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg skjønner ikke poenget ditt.

Jeg har sett min dose hunder med diverse helseplager (døvhet, blindet mm) som er resultat av avl på hunder som man ikke burde avle på pga faren for helseproblematikk.

Jeg tolker forøvrig kommentaren din om døve og blinde mennesker som et tegn på totalt uvitenhet og barnslig "trass".

Jeg trur denne personen er ganske ung, ja, men tenker at de fine og informative svarene hun har fått nå forhåpentligvis kan gi henne litt innsikt. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trur denne personen er ganske ung, ja, men tenker at de fine og informative svarene hun har fått nå forhåpentligvis kan gi henne litt innsikt. :)

Hadde det dreid seg om en jente på 10 - 15 år, så hadde jeg ikke brukt ordene "barnslig trass".

Men jeg er helt enig med deg i at det gies fine og informative svar her i denne tråden. Og det er absolutt å håpe at TS ta denne infoen til seg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann, velkomme hit !

Årsaken til at hunden din ikke kan avles på, er fordi det står i rasestandarden at de ikke skal ha blå øyne. Det er bare en skjønnhetsfeil sånn sett. Du kan selvsagt bruke hunden din til alt annet du har lyst til! Man må jo ikke avle på den, selvom den helt sikkert er verdens flotteste.

Da jeg var yngre satt jeg med samme følelse ovenfor blandingshunder. Det var jo det vi hadde, og man følte at de alltid ble snakket ned om. Men så blir man voksen, og får en forståelse!

Meldt deg på kurs med hunden din, tren, ha det gøy, finn en hundesport dere liker, og kos dere masse! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare lurer på en ting ... Er virkelig hunden på bildet 17 uker eller mente du 17 måneder? Han så så "ferdig ut" i kroppen til å bare være 17 uker nemlig :) Fin var han uansett :) Hvor kommer han fra?

Det tenkte jeg og på, hunden på bildet er ikke 17 uker liksom.. Den har jo ikke valpepreg i det hele tatt så å si ? Den må da være over året, minst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liten notis til @Red Merle her; nei, det er ikke bare en skjønnhetspeil. Manglende pigmentering (med påfølgende blå øyne) er forbundet med døvhet og hørselsvansker, og dette er noe dalmatineren har slitt med lenge. Så om noe så står det respekt av at det faktisk ikke skal avles på dem.

For øvrig kan det hende at hundesonen just got trololololed, vanskelig å si... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liten notis til @Red Merle her; nei, det er ikke bare en skjønnhetspeil. Manglende pigmentering (med påfølgende blå øyne) er forbundet med døvhet og hørselsvansker, og dette er noe dalmatineren har slitt med lenge. Så om noe så står det respekt av at det faktisk ikke skal avles på dem.

Forøvrig kan det hende at hundesonen just got trololololed, vanskelig å si... :D

Det vet jeg. Men utifra innlegget tråden er startet med, har jeg vanskelig for å tro at trådstarter er særlig gammel, og har så stor forståelse for genetikk. Dessuten er det også nevnt tidligere i tråden.

Spørsmåle jeg besvarte var:

Så kan noen fortelle meg hvorfor folk nekter dalmantinerene med et blå øye så mye forhold til dalmantinerne med brune øyne?

Lettere forståelig svar:

De blir ikke nektet noe annet enn avl og utstilling. De kan brukes til alle andre hundesporter, LP, Agility, Bruks, Barmarksløp, Spor , Rally osv. At de ikke kan bli champions eller avles på, er ikke synonymt med at de faktisk ikke kan brukes til noe som helst -noe det virker som at trådstarter tror.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det bare en en liten skriveleif som har surret seg inn i første innlegg - jeg kjenner nemlig de som hadde hunden før TS og han er over 1 år - nærmere 17 måneder :)

Men nei, jeg ser dessverre ikke poenget ditt når det kommer til avl. Jeg er enig i mye av det som allerede er skrevet, og syns han ikke burde brukes i avl. Men håper du selvsagt brukes han til en annen sport og har det gøy med han, for sånn sett er han ikke mindre verdt enn de andre hundene, selv om jeg skjønner man lett kan føle det slik. Men slik er det altså, som oftest ikke, selv om det finnes unntak. Hunden som individ er like mye verdt som alle andre :) Lykke til med hunden, han virker som en flott og arbeidsglad hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dere ser på bilde av hunden min så ser dere ikke noe galt med han, han er fin form, fin kropp og han er langt i fra døv.

Nei, det kan jeg faktisk ikke se. Jeg ser hverken formen eller kroppen, og jeg kan iallefall ikke se om han er døv eller ei.

Og selvsagt skal han ikke brukes i avl, får håpe du nå har fått svar som gir en litt bedre forståelse av ting.

Forøvrig (gitt at hunden din er den jeg tror den er) er ikke far til hunden din HD røntget, og han er aldri stilt på utstilling. Dermed oppfyller han ikke klubbens få krav til avlsdyr... To av søsknene har også slitt med alvorlig sykdom (en er avlivet). Moren til hunden din er heller ikke røntget, og heller ikke foreldrene hennes igjen, og hun er heller aldri stilt. Hun oppfyller da heller ikke klubbens krav.

Det er derfor flere grunner til at din hund aldri bør gå i avl, uavhengig av blå øyne.

Ønsker du å drive med avl må du kjøpe fra en seriøs oppdretter neste gang.

Til trådstarter, rasen heter dalmatiner, ikke dalmantiner. Foreslår at du leser deg litt opp på klubbens hjemmeside jeg, det er alltid lurt å sette seg inn i ting før man uttaler seg for bastant.

http://www.dalmatinerklubben.no/

http://home.online.no/~k.dalmo/Helse/Arvelig%20dovhet.pdf

Så kan man heller diskutere mener jeg om man burde åpne for bruk av patch i avelen. De er jo ikke er bærere av dette, og du sannsynligvis få bedre pigmenteret hunder av det. Men da har du problemet med pelsen igjen. Vi vil jo ha prikker;)

Det er åpent for å bruke patch i avl, det har det vært i mange år :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er åpent for å bruke patch i avl, det har det vært i mange år :)

Det viste jeg ikke. Jeg forutsatte vel at når det var en diskvalifiserende feil i standarden så ville ikke kullene bli godkjent, men det var en feilslutning.

Det er vel ikke noe poeng å avle på de så lenge man har gode avlsdyr med god pigmentering, men synes det er et mindre problem at vi får flere dalmiser med patch enn flere med døvhet.

@Red Merle Er enig i at kanskje genetikk forklaringen var litt overkill (spennende tema vet du), men det er altså ikke kun en eksteriørfeil. Det er en interiørfeil med et eksternt utrykk :P

Se for øvrig denne artikkelen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Red Merle Er enig i at kanskje genetikk forklaringen var litt overkill (spennende tema vet du), men det er altså ikke kun en eksteriørfeil. Det er en interiørfeil med et eksternt utrykk :P

Sant:)

Jeg mente forøvrig iforhold til bruk, så er blå øyne bare en skjønnhetsfeil. For man kan bruke blåøyde dalmatinere til alle hundesporter, unntatt utstilling og avl -For når det kommer til utstilling/avl er det langt mer avansert enn en skjønnhetsfeil ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...