Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaren hundetrener-tanker søkes : apport


Gjest
 Share

Recommended Posts

Selv etter 6,5 år lever jeg enda i håpet om at bikkja en vakker dag skal lære apport. Inspirert av "tren-along"-tråden fikk jeg enda mer lyst, men trenger en egen tråd for å vise til alt vi har gjort og som ikke fungerer.

1) Hun har apport i seg, problemet er at hun ikke liker å holde ting i munnen mens hun står/sitter i ro og slipper for tidlig. Har ingen forståelse for at objektet må gis til meg for repetisjon. Hun kan sitte, vente på signal, løper ut, henter objektet, slipper det 1meter unna meg og venter på godbit.

2) Opptak. Hunden min tar alltid opp tauknuter, pinner og annet "på kanten". Hun tar aldri opp i senter av objektet. Dette skjer helt naturlig. Og uansett hvor mange ganger jeg prøver å kaste og vente på at hun tilfeldigvis skal ta korrekt og da rose…. så skjer det ikke. Alltid, kronisk, på kanten.

3) Holde ting i munnen. Dette er drømmeøvelsen som jeg skulle ønske hun kunne lært seg. Det er jo så mye annet morro utover apport som og kan læres da. Men jeg har prøvd det meste. I det siste har jeg forsøkt å holde en tauknute foran henne, belønner når hun biter over. Etterhvert har det klikket litt på plass ihodet hennes og hun kan holde ganske godt fast, men aldri mer enn 3-4 sekunder. Vi kommer oss ikke derfra. Prøver jeg forlenge tiden begynner hun å legge haka oppå, dytter med snuten og blir ukonsentrert.

Hva skal man gjøre? Jeg har prøvd å bakoverkjede, normalkjede, alt sammen… Nothing works. :gaah:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1, 2 & 3) Tren med tauknuter, pinner, små stokker, etterhvert kosedyr?, dummyer og apportbukker. Hold selv med hver hånd i hver ende av tingen hun skal holde, slik at hun ikke kan bite over kantene. Repeter og belønn en million ganger. Så kan man begynne å gjøre det vanskeligere saktere og saktere, f.eks ved å holde tingen lengre ned mot gulvet, på fanget ens (om man sitter på gulvet og trener) og etterhvert på gulvet. Hold fremdeles på kantene og belønn riktig bitt. Så kan man begynne å legge tingen på gulvet. Inntil den tid skal hunden ha blitt såppass forsterket på å bite midt på, at den automatisk vil prøve det først. Så trener man slik over mange, mange rep. før man gjør det vanskeligere igjen, f.eks ved at hunden skal holde tingen over tid og ikke bare plukke den opp. Her funker omvendt-lokking veldig bra for å lære de å holde over tid. Også for å bite over/lære å holde forskjellige og kanskje rare gjenstander (metall etc).

Å levere ting til deg i hånda tror jeg kommer ganske naturlig underveis i en slik trening :) Det gjorde det iallefall for My. Hendene våre er jo der hele tiden i begynnelsen, og for hvert bitt de tar over dingsen så belønner man jo (klikk) og hunden vil slippe for å motta godbiten. Da holder man jo enda dingsen i hendene, så hunden blir også belønnet for å "legge" den i hendene dine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv etter 6,5 år lever jeg enda i håpet om at bikkja en vakker dag skal lære apport. Inspirert av "tren-along"-tråden fikk jeg enda mer lyst, men trenger en egen tråd for å vise til alt vi har gjort og som ikke fungerer.

Jeg ville fått på plass grip og hold-delene rett foran deg før avstand legges til.

Jeg lenket inn en videoforelesning om apportering i trenalongtråden til apport/fvf. Der ser du en veldig oversiktlig og grundig innlæring av apport.

1a)Korrekt grip:

Hold apporten med begge hender i begynnelsen og presenter den så hunden MÅ bite der den skal. Etterhvert kan du la henne prøve å bite hvor hun vil, med ta apporten litt vekk henne når hun griper feil. Idet hun er på midten igjen så lar du henne ta den. Dette kan du belønne.

Holde:

Etterhvert söm du vil at hun skal holde lenger, kan du gi henne litt motstand så hun holder skikkelig igjen, som i at hun nekter å gi etter. Belønn dette faste grepet. Dette er begynnelsen til å holde fast.

og

I tillegg har jeg god erfaring med å bruke omvendtlokking for å understreke at hunden skal holde apporten. Det blir litt som å si at "godbiten er fremme så lenge du ikke slipper, og når jeg er fornøyd får du godbiten". De første gangene skal det bare et knapt sekund til før hunden får godbiten.

Også er jeg veldig tilhenger av å skille jobb og lek. Apport trenger ikke lekes inn. Så lenge belønningen er verdt jobben så kommer hunden til å gjøre det du ønsker.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har samme problemet selv med papillonen :)
Har hatt store planer om å trene aktivt til LP og satse på å komme et godt stykke der. Men når jeg leser at apport er en av øvelsene i en av klassene (husker ikke hvilken) så gir jeg helt opp. Han er ekstremt avhengig av type Søker til meg hele tiden, og når jeg kaster noe så ser jeg det i at han løper mot det, napper litt i det, og står og kikker etter meg. Tar det ikke opp og kommer tilbake med det eller noe, men står bare der.

Håper det er greit at jeg slenger meg på og plukker opp noen råd og tips her. Har allerede lest noen tips som kanskje kan funke selv på min lille franske fjott ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv etter 6,5 år lever jeg enda i håpet om at bikkja en vakker dag skal lære apport. Inspirert av "tren-along"-tråden fikk jeg enda mer lyst, men trenger en egen tråd for å vise til alt vi har gjort og som ikke fungerer.

1) Hun har apport i seg, problemet er at hun ikke liker å holde ting i munnen mens hun står/sitter i ro og slipper for tidlig. Har ingen forståelse for at objektet må gis til meg for repetisjon. Hun kan sitte, vente på signal, løper ut, henter objektet, slipper det 1meter unna meg og venter på godbit.

2) Opptak. Hunden min tar alltid opp tauknuter, pinner og annet "på kanten". Hun tar aldri opp i senter av objektet. Dette skjer helt naturlig. Og uansett hvor mange ganger jeg prøver å kaste og vente på at hun tilfeldigvis skal ta korrekt og da rose…. så skjer det ikke. Alltid, kronisk, på kanten.

3) Holde ting i munnen. Dette er drømmeøvelsen som jeg skulle ønske hun kunne lært seg. Det er jo så mye annet morro utover apport som og kan læres da. Men jeg har prøvd det meste. I det siste har jeg forsøkt å holde en tauknute foran henne, belønner når hun biter over. Etterhvert har det klikket litt på plass ihodet hennes og hun kan holde ganske godt fast, men aldri mer enn 3-4 sekunder. Vi kommer oss ikke derfra. Prøver jeg forlenge tiden begynner hun å legge haka oppå, dytter med snuten og blir ukonsentrert.

Hva skal man gjøre? Jeg har prøvd å bakoverkjede, normalkjede, alt sammen… Nothing works. :gaah:

Leker hun?

(Liker hun å løpe etter ball, kan hun ha drakamp osv.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del er apporteringskurs uaktuelt da jeg og bikkja møtes et par gang i måneden og har kvalitetstid sammen :P Og jeg ser ikke helt verdien i kurs når jeg ikke skal bruke apporten til noe annet enn å føle potensiell glede og lykke inni meg :P Men for de som skal konkurrere eller liknende er det sikkert midt i blinken :)

Leker hun?
(Liker hun å løpe etter ball, kan hun ha drakamp osv.)

Er du gæærn. Hun elsker å leke. Elsker mat. Elsker livet. Elsker alt.

La oss si jeg trener på at hun skal holde en tauknute (ordentlig, på midten). Holder tauknuten foran henne, holder den på begge sider med begge hendene mine for at hun skal bite korrekt over den. Hun biter over, og jeg ser hun "biter ordentlig" så jeg sier BRAAA , slipper og gir godbit.
Repeterer 3 gang.

Forsøker så å øke lengden. Men da skjer en av følgende:
1) Jeg venter for lenge med å rose, og vi går over i drakamp hvor bikkja har koblet ut noe "apporttrening" for lenge siden, lekeknurren er i gang og vi er på en annen planet.

Etter kanskje 2 forsøk til som går over i lek:

2) Hun blir frustrert, dette er ikke noe hun klarer å legge sammen 2+2. Alternative atferder tilbys: forsøker å legge hodet oppå leken. Dytter underifra på leken med snuten. Ser fortvilet ut, skjønner ikke hva hun skal gjøre.

Har tenkt tanken "okei, det er en tauknute, hun assosierer den med lek… må prøve et annet objekt".

Prøvde så med en sånn mini-kjevle i behandlet tre. Litt som en apportbukk i hard-tre, ikke sant?

Da ender det opp med saftige bitemerker i den (man har ikke noe mykt bitt når man skal lære inn å holde noe i munnen vettø, her er det "jaws ON or jaws OFF" - ingen mellomting!).

Hun klarer å koble at hun skal bite over og holde fast (med ekstremt hardt bitt da :lol: ) - men så fort jeg legger på sekunder så begynner hun å tygge på den. Avbryter så fort hun begynner å tygge og korter ned på tidskravet mitt. Så fort jeg begynner å øke begynner tyggingen igjen. Hun blir til slutt frustrert av at jeg avbryter og hun ikke får til atferden, alternative atferder tilbys igjen: snuten oppå, snuten dytter underifra…

Har også forsøkt med en metall-vannskål. Den var litt nasty å bite på. Så da blir vi bare frustrert så fort man får krav om å holde mer enn 2-3 sekunder, og begynner å snutedytte. Ellers skjelven i bittet, antakeligvis fordi hun synes det er ubehagelig å ha tennene i metallet. Fair enough, det respekterer jeg og la det bort.

EDIT:

Hvis vi har drakamp, og jeg har fått leken "inn rette vegen" (altså bitt på midten) og jeg slipper leken - så er det på MILLISEKUNDET at hun slipper leken slik at den havner rettvegen versjon bikkja mi. Dvs at hun biter over en ende. Så går hun i sirkler på gulvet og tygger litt på den (egentlig ikke, men sånn "holde-slippe-holde-slippe" etc. Hun holder aldri et objekt i munnen - sentrert - og fokusert frivillig. Den ENESTE gangen jeg får henne til å bære uten å tygge og uten å flytte på det, er hvis vi går på tur og hun er fokusert på framoverdriv. Men da er hjernen overhodet ikke i treningsmodus, og det er mest at hun ikke tenker over at hun har noe i kjeften. Så hun har jo NOE apporteringsvilje igjen i den bortavla egenskapen :P Men det virker som det er andre "drifter" som står sterkere i hennes personlighet.

Og forsåvidt, hun kan å apportere, hvis vi definerer apportere som å vente med ho mor, løpe ut å hente noe, holde det på halv åtte i kjeften og slippe det 0,5-1 meter unna matmor for så å få godbit. Det er hun driiiitgod på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du gæærn. Hun elsker å leke. Elsker mat. Elsker livet. Elsker alt.

Så herlig!

Jeg syntes ofte lek er løsningen på alt, så det er bra! :ahappy:

Kanskje du kan prøve å holde frem en gjenstand, i begynnelsen feks. en tauleke, flette leke av flis e.l, du holder den frem som en apportbukk på en måte, en kjedelig ting hun skal holde bare.

Hvis du får henne til å gripe, så prøv å trekk den ut bare på den ene siden.

Hvis hun ikke holder ordentlig vil leken bli dratt ut av munnen.

Da sier du litt sånn oisann, og prøver igjen - belønn skikkelig hvis du ikke får dratt den ut (eller hun bare holder litt sterkere.)

Dette forsterker selve holdebiten, og også midtpunktebiten og når hun klarer det så går du videre med andre leker, og gjenstander. Når du drar imot så blir det også motstand, så det unngår tygging.

Når dette går bra med flere gjenstander så prøver du også å slippe, mens du omvendt lokker det faste grepet, og går tilslutt over på apporten.

Håper det var forståelig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Colliene var på ingen måte naturlige apportører. Med Easy brukte jeg klikker og target, og trente først inn at hun skulle plukke opp apporten fra bakken, deretter plukke den opp og gi den til meg, og etter det la jeg inn avstand. Litt lenger gradvis. I løpet av et par uker med daglig KORTE treningsøkter, 2 - 3 hver dag på maks 10 minutter og mye belønning (og vi avsluttet alltid med suksess og maks belønning) kunne hun apporten.
Med Bia "blandet" jeg metodene. Dva at jeg i en periode trente mye GRIP mens jeg holdt i apporten, til hun forstod at hun faktisk skulle gripe den med munnen og holde den et sekund. Samtidig brukte jeg veldig mye tid på å leke dralek med Bia der hun ble belønnet for å holde draleken skikkelig hardt, og der planen var at hun skulle forstå at ved å hente draleken og bringe den til meg, utløste hun belønning (etter tips fra Siv Svendsen). Bia trengte en del tid på å lære inn momenter og vi var ikke helt i boks før hun flyttet. Men hun var på god veg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Apport trener jeg inn på følgende måte:

Kommanderer hunden i sitt. Setter meg så på huk delvis bak hunden slik at hunden sitter inne mot meg. Så holder jeg en liten apportbukk rett foran munnen på hunden. Tar så forsiktig tak i hunden lepper, og sier apport! med vennlig, men bestemt stemme samtidig som jeg åpner hundens munn. Så legger jeg bokken inn i hundens kjeft, og roser den. Jeg gjentar apport, apport, apport mens hunden har bokken i kjeften samtidig som jeg stryker hundens forsiktig på kinnet. Hvis den forsøker å tygge ller spytte ut bokken sier jeg tydelig NEI ! Når hunden igjen utfører ønsket handling roser jeg med braaa, og stryker den på kinnet.

Når dette sitter, og det pleier å sitte temmelig kjapt, lar jeg hunden sitte med bokken i kjeften mens jeg går fra hunden. Selvsagt kun kort de første gangene. Jeg roser og gjentar apport. Etter en stund går jeg over til å kalle inn hunden med bokken i kjeften. Men jeg si aldri verken på plass eller kom. Jeg klapper meg på låret å sier apport.

Slik at har jeg trent mange hunder av forskjellige raser, og synes dette fungerer veldig bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å lære inn apport med klikkerprinsipper er etter min mening ganske idiotsikkert. Når det funker på dachser og canariedyr, så bør det gå glatt med en labrador ;) (har forøvrig tidligere prøvd metoden i innlegget over... med selvstendige bikkjer med meninger, så oppnår man kun at bikkja skyr apportgjenstanden som pesten :P )

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk uppet apportlysten litt ved å en godbit/leke i en hånd og apportgjenstanden i den andre, holdt de først foran meg vedsiden av meg. Gikk hunden for godbiten lukka jeg/fjerna den hånden, men valgte han apporten fikk hak godbit/leke med en gang. Slik repeterte jeg noen ganger, med større og mindre avstand etc. Hjalp litt her, og hadde nok hjulpet mer om jeg hadde trent apport generelt jevnligere :P Ble ihverfall mer bevisst med at apporten er artig :P

Ellers, liker hunden din å bli klødd oppå rumpa? Var på er foredrag engang med ei som hadde forlenga holde-biten ved å klø hunden på ryggen når den greip apporten.

Ellers fikk jeg også en bedre hold fast ved å være mindre statisk, vi gikk mye tur med apporten, han fikk bære den kortere eller lengre strekker på tur :)

Det som funka best på min var i alle fall å variere metode endel helt i starten, ble mer spennende og uforutsigbart :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å lære inn apport med klikkerprinsipper er etter min mening ganske idiotsikkert. Når det funker på dachser og canariedyr, så bør det gå glatt med en labrador ;) (har forøvrig tidligere prøvd metoden i innlegget over... med selvstendige bikkjer med meninger, så oppnår man kun at bikkja skyr apportgjenstanden som pesten :P )

Også skal du bare klikke feil en gang så har du en over ivrig gruppe 1 hund som spytter og spytter apport :-P
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å lære inn apport med klikkerprinsipper er etter min mening ganske idiotsikkert. Når det funker på dachser og canariedyr, så bør det gå glatt med en labrador ;) (har forøvrig tidligere prøvd metoden i innlegget over... med selvstendige bikkjer med meninger, så oppnår man kun at bikkja skyr apportgjenstanden som pesten :P )

... eller man kan være så himla positiv og hurramegrundt fordi man skal få bikkja til å synes at denne apporten er så morsom så, bare for å se at dyret blir redd apportbukken og skyr den som pesten (for det må jo være noen spik spenna gæernt med den tregreia når mutter'n agerer tulling hver gang hun tar den fram :aww:).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

[..] Jeg gjentar apport, apport, apport mens hunden har bokken i kjeften samtidig som jeg stryker hundens forsiktig på kinnet. Hvis den forsøker å tygge ller spytte ut bokken sier jeg tydelig NEI ! Når hunden igjen utfører ønsket handling roser jeg med braaa, og stryker den på kinnet.

[..]

Hva er det med den strykingen på kinnet. Er det en advarsel om hva som skjer hvis hunden slipper eller er det meningen at det skal være behagelig for hunden?

Jeg har sett det i tvangsapport (skikkelig tvangsapport, som i klype i øret til hunden gaper, og så masse stryk på kinnet så lenge hunden holder) også, og jeg synes det er veldig vanskelig å se at den strykingen har noen belønnende effekt utover at hunden slipper ubehag så lenge strykingen pågår.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...