Gå til innhold
Hundesonen.no

Usikker om å melde i fra til mattilsynet?


Recommended Posts

Skrevet

I dag gikk jeg forbi et par hester jeg kjenner til (kjenner også eier). Den ene hesten er gammel, i midten /slutten av 20 årene. Den pleide jeg å holde på med som ungdom. Jeg gikk bort for å hilse og la merke til de værste tennene jeg har sett i hele mitt liv. De var overvokst og undertennene var vokst over overtennene. Den ene tanna nede var brukket og stakk utover, og de skarpe hjørnetennene var lange. Men han beitet og var i godt hold, ikke tynn.

Jeg ble i tvil om jeg skulle melde i fra om dette. Eller om jeg skulle spørre eieren. Eieren er en hissig type, vet ikke om han vil bli sur /forbannet hvis jeg hadde påpekt det. Spurte veninna mi som er hestejente om det å si ifra direkte til han, og hun mente alle ville bli sur /fornærmet hvis noen sa noe "stygt" om dyrene sine.

Hestene har stått ubrukt i åresvis og han har ikke fått gitt dem vekk. Han vil ikke slakte dem pga han ikke klarer det. Men han må jo uansett ta vare på dem hvis han skal ha dem

Hvordan er det med gamle hester og tenner? Vil tro at de blir dårlige med årene, men hva er akseptabelt?

Ser de har skjema på mattilsynets hjemmeside hvor man kan melde ifra anonymt. Har litt lyst. Men ville bare spørre litt her først. Er veldig redd for at de skal finne ut av at det er meg, for det er ei lita bygd hvor alle kjenner alle. Ville nok blitt et dårlig forhold hvis det kom ut at det var meg. Men jeg vil jo også at hesten skal ha det bra.

Skrevet

Sånn i utgangspunktet så mener jeg det er bedre å melde fra en gang for mye enn en gang for lite. Men hvordan ser hesten ellers ut? Pelsen ok? Boforholdene bra? Høvene bra? Jeg syns det er kjempevanskelig, men en hest som spiser og legger greit på seg har neppe veldig store smerter i munnen.

  • Like 2
Skrevet

Om du ikke klarer å si ifra, kan du jo legge en anonym post til han, med en deadline om å ordne opp i det før MT blir kontaktet?

Om det ellers virker som om hestene blir tatt godt vare på.

Ellers er det bare å kontakte dem, men er jo mulig det blir gjort noe med raskere med en advarsel direkte til han uansett tenker jeg.

Skrevet

Ja det er derfor jeg ble litt i tvil, fordi hesten ellers ser helt fin ut. Hover, pels, hold og alt. Hadde han vært tynn hadde det ikke vært i tvil. Så da ble jeg usikker om at de tennene var noe som var "naturlig" i forhold til alder.

Lurt å legge anonym post. Men tror kanskje jeg skal nevne det for han neste gang jeg ser han. Alt kommer jo an på hvordan man legger det frem.

Skrevet

Alltid bedre å melde ifra en gang for mye enn en gang for lite. Dersom alt er bra lider ingen noen nød av det :)

Skrevet

Er du usikker på om du skal melde fra om noe, så bør det meldes fra om... mener nå jeg... enten det gjelder mattilsynet eller andre instanser, som f.eks barnevernet.

@Djervekvinnen

Hvis du nevner det for ham, må du huske på at han også kommer til å koble en evnt. bekymringsmelding til deg senere. Det er jo en sjanse å ta det og. Sett at han ikke gjør noe med tennene, hva gjør du da? Melder fra? Og da har du jo skaffet deg en potensiell erke-fiende...

Vet ikke om det er feil tenkt av meg, lufter bare min egen logikk her.

Men om du legger det frem på en pen måte, og sier det som det er, at mattilsynet kommer til å bli kontaktet om det ikke gjøres noe med, er det kanskje den beste måten. Alle kortene på bordet.

  • Like 2
Skrevet

Hestene kan få sår og infeksjoner om tennene ikke raspes årlig. Jeg hadde helt klart gitt beskjed til mattilsynet. For å være på den sikre siden og for hesten sin del.. :ahappy:

Skrevet

Knekt tann kan jo gå ann å si noe sant som Jeg koste med hesten din og så den hadde en knekt tann til eieren. Tror ikke altid eieren kikker innom tenner hver dag på hesten selv om dem ser til hesten. Og den knekte tanna kan jo skedd nylig

Skrevet

Bare tenker på prioriteringer her, hvor lang tid må man regne med for at MT, om i det hele tatt, bruker på å komme til stedet i en slik sak?

Håper jo såklart de ser på det raskt, men etter hva jeg har forstått så er det jo ikke alltid tilfellet...

Mener ikke at man ikke skal melde fra! Men at det for dyrets skyld kan være bedre å gi beskjed direkte til personen som har ansvaret, og de fleste blir vel skremt når man har noe å utsette og man truer med å melde fra. La til: Og samtidig som sagt gir en frist på å fikse opp i problemet.

Skrevet

Hvis eieren er en hissig type, så hadde jeg vurdert det nøye før jeg tok det opp med han, Kjenner jeg folk rett, så kommer han mest sannsynlig bare til å hisse seg veeldig opp og påstå at du tar feil, at tenne "er fine"

  • Like 2
Skrevet

Jeg ville meldt ifra. Det er jo ikke sånn at han blir fratatt hesten sånn uten videre. Forhåpentligvis informerer de bare om at tennene må raspes og kommer og sjekker om en uke eller to.

Skrevet

Forøvrig veldig mye ryddigere å ta det gjennom MT enn direkte med personen, når det er noen du ikke er "fortrolig med" om man kan si det slik. Ved å ta det opp med hesteeieren vil du, som nevnt, risikere å få en "fiende". Å spre ordet på bygda (sier ikke at du gjør det :) ) er ikke hyggelig.

Vi fikk høre fra en tredjepart at vi skulle bli meldt til MT da vi hadde to hester på stallen som var avhengige av hverandre, en stor og en liten. Når den lille var på tur stod derfor den store igjen i innhegningen og vrinsket og travet rundt den første halvtimen før den roet seg. Plutselig kom en kjenning av en kjenning og nevnte at person X skulle melde oss fordi den store hesten åpenbart ble mishandlet. Lite hyggelig. Da er det bedre å sende mld til MT med en gang, selv om det ikke egentlig er belegg for "anmelding", slik at man får det oppklart med en gang og man slipper sure miner :) Hestefolk som blir sinte for å få MT på besøk er bare dust i mitt hode. Man burde heller være glad for at folk bryr seg og går frem på riktig måte.

Skrevet

Det er sant, samtidig som at MT nok sjekker at andre ting er helt i orden som ikke vanlige folk tenker over eller kan se. :) Får jo nesten stole på MT når det er det man har pr.dd (håper det kommer en bedre ordning med tiden når det kommer til kjæledyr). Uansett er det riktig så lenge du gjør noe.

Skrevet

Om hesten ikke er tynn, så er det ingen grunn til å gjøre noe med det.

Jo, for det er ikke bare hvorvidt hesten er tynn eller ikke som sier noe om den faktisk blir tatt godt vare på.

Skrevet

Jo, for det er ikke bare hvorvidt hesten er tynn eller ikke som sier noe om den faktisk blir tatt godt vare på.

Men det sier noe om hvorvidt tennene er et reelt problem.

Men går jo an å si spørre eier om den er klar over at hesten har en knekt tann. Er jo som ts sier, litt med måten man sier ting på også.

Skrevet

Men det sier noe om hvorvidt tennene er et reelt problem.

Men går jo an å si spørre eier om den er klar over at hesten har en knekt tann. Er jo som ts sier, litt med måten man sier ting på også.

Det er jeg enig i.

Men når tennene ser så ille ut at man vurderer seriøst om dette burde meldes til MT; da melder man.

Er man usikker på om et tilfelle må meldes enten hit eller dit, så melder man. Heller en gang for mye enn for lite.

Skrevet

Jeg ville bare ringt anonymt. Så får mattilsynet avlegge en visitt. Er det noe galt må eier ordne opp så det ikke blir konsekvenser av det hele.. Er det ikke noe galt, så skjer det ikke noe heller.

Hesten kan ikke si i fra selv, noen må jo ta skrittet for den.

Bare ring du :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...