Gå til innhold
Hundesonen.no

Usikker om å melde i fra til mattilsynet?


Recommended Posts

Skrevet

I dag gikk jeg forbi et par hester jeg kjenner til (kjenner også eier). Den ene hesten er gammel, i midten /slutten av 20 årene. Den pleide jeg å holde på med som ungdom. Jeg gikk bort for å hilse og la merke til de værste tennene jeg har sett i hele mitt liv. De var overvokst og undertennene var vokst over overtennene. Den ene tanna nede var brukket og stakk utover, og de skarpe hjørnetennene var lange. Men han beitet og var i godt hold, ikke tynn.

Jeg ble i tvil om jeg skulle melde i fra om dette. Eller om jeg skulle spørre eieren. Eieren er en hissig type, vet ikke om han vil bli sur /forbannet hvis jeg hadde påpekt det. Spurte veninna mi som er hestejente om det å si ifra direkte til han, og hun mente alle ville bli sur /fornærmet hvis noen sa noe "stygt" om dyrene sine.

Hestene har stått ubrukt i åresvis og han har ikke fått gitt dem vekk. Han vil ikke slakte dem pga han ikke klarer det. Men han må jo uansett ta vare på dem hvis han skal ha dem

Hvordan er det med gamle hester og tenner? Vil tro at de blir dårlige med årene, men hva er akseptabelt?

Ser de har skjema på mattilsynets hjemmeside hvor man kan melde ifra anonymt. Har litt lyst. Men ville bare spørre litt her først. Er veldig redd for at de skal finne ut av at det er meg, for det er ei lita bygd hvor alle kjenner alle. Ville nok blitt et dårlig forhold hvis det kom ut at det var meg. Men jeg vil jo også at hesten skal ha det bra.

Skrevet

Sånn i utgangspunktet så mener jeg det er bedre å melde fra en gang for mye enn en gang for lite. Men hvordan ser hesten ellers ut? Pelsen ok? Boforholdene bra? Høvene bra? Jeg syns det er kjempevanskelig, men en hest som spiser og legger greit på seg har neppe veldig store smerter i munnen.

  • Like 2
Skrevet

Om du ikke klarer å si ifra, kan du jo legge en anonym post til han, med en deadline om å ordne opp i det før MT blir kontaktet?

Om det ellers virker som om hestene blir tatt godt vare på.

Ellers er det bare å kontakte dem, men er jo mulig det blir gjort noe med raskere med en advarsel direkte til han uansett tenker jeg.

Skrevet

Ja det er derfor jeg ble litt i tvil, fordi hesten ellers ser helt fin ut. Hover, pels, hold og alt. Hadde han vært tynn hadde det ikke vært i tvil. Så da ble jeg usikker om at de tennene var noe som var "naturlig" i forhold til alder.

Lurt å legge anonym post. Men tror kanskje jeg skal nevne det for han neste gang jeg ser han. Alt kommer jo an på hvordan man legger det frem.

Skrevet

Alltid bedre å melde ifra en gang for mye enn en gang for lite. Dersom alt er bra lider ingen noen nød av det :)

Skrevet

Er du usikker på om du skal melde fra om noe, så bør det meldes fra om... mener nå jeg... enten det gjelder mattilsynet eller andre instanser, som f.eks barnevernet.

@Djervekvinnen

Hvis du nevner det for ham, må du huske på at han også kommer til å koble en evnt. bekymringsmelding til deg senere. Det er jo en sjanse å ta det og. Sett at han ikke gjør noe med tennene, hva gjør du da? Melder fra? Og da har du jo skaffet deg en potensiell erke-fiende...

Vet ikke om det er feil tenkt av meg, lufter bare min egen logikk her.

Men om du legger det frem på en pen måte, og sier det som det er, at mattilsynet kommer til å bli kontaktet om det ikke gjøres noe med, er det kanskje den beste måten. Alle kortene på bordet.

  • Like 2
Skrevet

Hestene kan få sår og infeksjoner om tennene ikke raspes årlig. Jeg hadde helt klart gitt beskjed til mattilsynet. For å være på den sikre siden og for hesten sin del.. :ahappy:

Skrevet

Knekt tann kan jo gå ann å si noe sant som Jeg koste med hesten din og så den hadde en knekt tann til eieren. Tror ikke altid eieren kikker innom tenner hver dag på hesten selv om dem ser til hesten. Og den knekte tanna kan jo skedd nylig

Skrevet

Bare tenker på prioriteringer her, hvor lang tid må man regne med for at MT, om i det hele tatt, bruker på å komme til stedet i en slik sak?

Håper jo såklart de ser på det raskt, men etter hva jeg har forstått så er det jo ikke alltid tilfellet...

Mener ikke at man ikke skal melde fra! Men at det for dyrets skyld kan være bedre å gi beskjed direkte til personen som har ansvaret, og de fleste blir vel skremt når man har noe å utsette og man truer med å melde fra. La til: Og samtidig som sagt gir en frist på å fikse opp i problemet.

Skrevet

Hvis eieren er en hissig type, så hadde jeg vurdert det nøye før jeg tok det opp med han, Kjenner jeg folk rett, så kommer han mest sannsynlig bare til å hisse seg veeldig opp og påstå at du tar feil, at tenne "er fine"

  • Like 2
Skrevet

Jeg ville meldt ifra. Det er jo ikke sånn at han blir fratatt hesten sånn uten videre. Forhåpentligvis informerer de bare om at tennene må raspes og kommer og sjekker om en uke eller to.

Skrevet

Forøvrig veldig mye ryddigere å ta det gjennom MT enn direkte med personen, når det er noen du ikke er "fortrolig med" om man kan si det slik. Ved å ta det opp med hesteeieren vil du, som nevnt, risikere å få en "fiende". Å spre ordet på bygda (sier ikke at du gjør det :) ) er ikke hyggelig.

Vi fikk høre fra en tredjepart at vi skulle bli meldt til MT da vi hadde to hester på stallen som var avhengige av hverandre, en stor og en liten. Når den lille var på tur stod derfor den store igjen i innhegningen og vrinsket og travet rundt den første halvtimen før den roet seg. Plutselig kom en kjenning av en kjenning og nevnte at person X skulle melde oss fordi den store hesten åpenbart ble mishandlet. Lite hyggelig. Da er det bedre å sende mld til MT med en gang, selv om det ikke egentlig er belegg for "anmelding", slik at man får det oppklart med en gang og man slipper sure miner :) Hestefolk som blir sinte for å få MT på besøk er bare dust i mitt hode. Man burde heller være glad for at folk bryr seg og går frem på riktig måte.

Skrevet

Det er sant, samtidig som at MT nok sjekker at andre ting er helt i orden som ikke vanlige folk tenker over eller kan se. :) Får jo nesten stole på MT når det er det man har pr.dd (håper det kommer en bedre ordning med tiden når det kommer til kjæledyr). Uansett er det riktig så lenge du gjør noe.

Skrevet

Om hesten ikke er tynn, så er det ingen grunn til å gjøre noe med det.

Jo, for det er ikke bare hvorvidt hesten er tynn eller ikke som sier noe om den faktisk blir tatt godt vare på.

Skrevet

Jo, for det er ikke bare hvorvidt hesten er tynn eller ikke som sier noe om den faktisk blir tatt godt vare på.

Men det sier noe om hvorvidt tennene er et reelt problem.

Men går jo an å si spørre eier om den er klar over at hesten har en knekt tann. Er jo som ts sier, litt med måten man sier ting på også.

Skrevet

Men det sier noe om hvorvidt tennene er et reelt problem.

Men går jo an å si spørre eier om den er klar over at hesten har en knekt tann. Er jo som ts sier, litt med måten man sier ting på også.

Det er jeg enig i.

Men når tennene ser så ille ut at man vurderer seriøst om dette burde meldes til MT; da melder man.

Er man usikker på om et tilfelle må meldes enten hit eller dit, så melder man. Heller en gang for mye enn for lite.

Skrevet

Jeg ville bare ringt anonymt. Så får mattilsynet avlegge en visitt. Er det noe galt må eier ordne opp så det ikke blir konsekvenser av det hele.. Er det ikke noe galt, så skjer det ikke noe heller.

Hesten kan ikke si i fra selv, noen må jo ta skrittet for den.

Bare ring du :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...