Gå til innhold
Hundesonen.no

Drifter


Gjest
 Share

Recommended Posts

Jeg er opptatt av HVA vi formidler av kunnskap, hva slags språk vi bruker, hvordan vi svarer de som spør. Og når man da smører tykt på fordi man selv mener andre trenger "noe", så blir det feil.

Diskusjonen handler om drifter og hvordan disse defineres og hvordan man formidler hva som ligger i dette.

Og jeg har ikke skrevet noe sted at dette er et STORT problem. Men at jeg har erfart at pga måten man formidler på, så kan man bidra til å gi et feilaktig inntrykk av en rase. Og det kan like godt slå ut ene vegen som den andre. Og når førstegangskjøpere spør ulike hunde-erfarne så får de altså ofte ulike svar. Og de som gir svar, om enn erfarne hundefolk, kan like godt være de som ikke er så aktive,(men gir uttrykk for at de er det og mener vel kanskje at de er det selv) og som gir råd utfra sine oppfatninger av hva som er driftige hunder og ikke.

Men sånn vil det vel alltid være? Kommunikasjon er ikke lett og mennesker vil jo alltid forme sitt svar utifra sine erfaringer og utifra hvem som er mottaker. Og svaret vil også tolkes ulikt hos mottaker, utifra de erfaringene mottaker har. Derfor vil også "folks" bruk av ordet drifter, og formidlingen rundt dette være ulik.

For den enkelte hundeeier er det nok et mye større problem å få mer hund enn man kan hanskes med. Avslmessig så er lavdriftede hunder et stort problem, og nettopp noe av årsaken til dette er at veldig mange ønsker seg en familiehund som er lett å ha i hus, enten det er en rottweiler, collie eller labrador. Det blir litt feil å avle på myke sider og lav drift om man eier en brukshund, på lang sikt ødelegger det jo alle de egenskapene vi setter så høyt.

Personlig kan jeg bare si at jeg ikke hadde tatt en hund av lavdriftige linjer inn i mitt hus, driftene og de iboende egenskapene som bor i hundene er jo årsaken til at jeg elsker å være rundt dem og jobbe med dem.

Og det er jeg helt enig med deg i :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 151
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er veldig uenig med din venn Frk. Nesevis. En hund uten spesielt mye jaktlyst kan definitivt være høydriftig. Mange av de beste IPO og tjenestehundene har sine største drifter i sosial kamplyst. E

Jeg har ikke lest hele tråden, men ordet drifter kom egentlig inn i dagligtalen i hundeverden med IPO. For meg er drifter alle egenskaper som driver hundene fremover i noen form for arbeid. Hundene dr

Aktivitetsnivå er for meg noe annet enn drifter. Aktivitetsnivået sier for meg noe om hvor mye fysisk og mental aktivitet hunden krever for å leve et greit liv. En trekkhund har som regel et høyt fysi

Men sånn vil det vel alltid være? Kommunikasjon er ikke lett og mennesker vil jo alltid forme sitt svar utifra sine erfaringer og utifra hvem som er mottaker. Og svaret vil også tolkes ulikt hos mottaker, utifra de erfaringene mottaker har. Derfor vil også "folks" bruk av ordet drifter, og formidlingen rundt dette være ulik.

Og det er det diskusjonen dreier seg om. Hva man legger i de ulike begrepene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så jeg har en mistanke om at man ofte råder folk basert på egne oppfatninger av hva andre trenger. Ikke basert på hva andre faktisk prøver å definere at de ønsker.

Ev at begrepsbruken er så diffus og kan virke så avskrekkende at mottaker av informasjon får feilaktig inntrykk av de ulike rasene, og at avsender av informasjonen lar egne oppfatninger styre svarene - som enkelte nevner tidligere i tråden her:

Hvordan skal man da kunne forvente at de som søker etter informasjon skal kunne gjøre seg opp en selvstendig mening om hva slags rase som egner seg best?

Eller om du snur på det så kanskje de anbefaler/ikke anbefaler hunder etter hva de vet (evt tror de vet), men sånn er det jo uansett? Hvem er det som avgjør hva som er fasiten? Hva er det som avgjør at din oppfatning er riktigere enn min eller motsatt? For det er jo det det er uansett, personlige oppfatninger. Det eneste jeg vet er at jeg forsøker å forklare så godt jeg kan hvordan jeg faktisk opplever raser, jeg forsøker i så stor grad som mulig og unngå difuse begreper og forholde meg til mer konkrete som tid, aktivitet/trening, egenskaper i rasen, utfordringer osv så folk kan danne sitt eget bilde i størst mulig grad. Om jeg oppriktig tror eller mener at en lapphund krever minst to timer aktivitet om dagen, så er det jo det jeg sier til folk som evt måtte spørre, samme hva virkeligheten måtte være, det er jo min virkelighet.

Det er helt umulig og danne seg et godt bilde egentlig, før man evt har sett rasen selv eller snakket med mange eiere og greier å se hvilke ting som gjentar seg og hvilke som er unntaket i historiene man hører, det er bare slik det er, dessverre. Om man så holder seg unna personlige meninger også så er det fortsatt mye rart å feil som står skrevet rundt om kring på nett, i bøker osv, så ikke mye hjelp i det heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller om du snur på det så kanskje de anbefaler/ikke anbefaler hunder etter hva de vet (evt tror de vet), men sånn er det jo uansett? Hvem er det som avgjør hva som er fasiten? Hva er det som avgjør at din oppfatning er riktigere enn min eller motsatt? For det er jo det det er uansett, personlige oppfatninger. Det eneste jeg vet er at jeg forsøker å forklare så godt jeg kan hvordan jeg faktisk opplever raser, jeg forsøker i så stor grad som mulig og unngå difuse begreper og forholde meg til mer konkrete som tid, aktivitet/trening, egenskaper i rasen, utfordringer osv så folk kan danne sitt eget bilde i størst mulig grad. Om jeg oppriktig tror eller mener at en lapphund krever minst to timer aktivitet om dagen, så er det jo det jeg sier til folk som evt måtte spørre, samme hva virkeligheten måtte være, det er jo min virkelighet.

Det er helt umulig og danne seg et godt bilde egentlig, før man evt har sett rasen selv eller snakket med mange eiere og greier å se hvilke ting som gjentar seg og hvilke som er unntaket i historiene man hører, det er bare slik det er, dessverre. Om man så holder seg unna personlige meninger også så er det fortsatt mye rart å feil som står skrevet rundt om kring på nett, i bøker osv, så ikke mye hjelp i det heller.

Jeg bare spør. Tenker høyt. Er djevelens advokat.

Jeg verken tror eller mener at mine oppfatninger er mer riktig enn andres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@

Alle egenskaper som er med å driver hunden fremover i en jobb er en drivkraft i hunden. Drivkraft = drift. Henter du energi som du bruker i en jobb er det en drift. Dominans kan om hunden blir utfordret på det enten føre til at hunden bakker (om den ikke har noe å stå i mot med) eller føre til at hunden står i mot og handler i situasjonen.

Det er ingen vits i å påvirke hunden i jakt eller byttedrift om hunden ikke har noe av disse egenskapene. Da får man ikke hunden til å jobbe i jakt/bytte. Har hunden derimot sosial kamplyst kan man påvirke den med røff fysisk lek og hente energi til arbeid i fra det, mens en slik hund aldri vil tenne på at man triller en ball til den. En hund jeg hadde for mange år siden tente ikke på slepespor eller masse påvirkning i spor, funksjonsanalysen hennes sa derimot at hun hadde mye sosial kamp. Da kledde vi ut en figurant og utfordret henne som tromgubben i en FA og hunden gikk spor som bare det. Man må påvirke hunden og hente energi ut i fra hvor de har sine egenskaper

Edit: Aggresjon som drift bruker man med tjenestehunder hele tiden. Også gjeterhunder når de må inn fysisk for eksempel for å flytte på en sau

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare spør. Tenker høyt. Er djevelens advokat.

Jeg verken tror eller mener at mine oppfatninger er mer riktig enn andres.

Jeg forstår det å det var ikke en beskyldning, bare et svar til det du sa

Så jeg har en mistanke om at man ofte råder folk basert på egne oppfatninger av hva andre trenger. Ikke basert på hva andre faktisk prøver å definere at de ønsker.

Og jeg tenker at de to i mange tilfeller kan være de samme. Det spiller jo ingen rolle hva jeg sier, om jeg beskriver en malle, men den jeg snakker med tenker lapphund så er det jo lapphund vedkomende kommer til å si, og det trenger ikke være bassert på deres mening om hva jeg trenger, det kan jo like gjerne være deres svar på mine faktiske ønsker, fordi de tror virkelig at denne rasen er slik jeg beskriver drømmehunden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår det å det var ikke en beskyldning, bare et svar til det du sa

Og jeg tenker at de to i mange tilfeller kan være de samme. Det spiller jo ingen rolle hva jeg sier, om jeg beskriver en malle, men den jeg snakker med tenker lapphund så er det jo lapphund vedkomende kommer til å si, og det trenger ikke være bassert på deres mening om hva jeg trenger, det kan jo like gjerne være deres svar på mine faktiske ønsker, fordi de tror virkelig at denne rasen er slik jeg beskriver drømmehunden..

Og jeg tror at du som er så aktiv med hund som du er, har et ganske realistisk og virkelighetsnært syn på hund og mange hunderaser. :ahappy: Og ikke uenig i det siste heller.

Og det er dermed enklere å skulle anbefale rase til noen som "bare" vil ha et kjæledyr/famiiehund, enn de som ønsker noe mer. Og der er det dette med definisjon og forståelse av drifter kommer inn. (og jeg har gått i sirkel kjenner jeg…. :blink::drool: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg tror at du som er så aktiv med hund som du er, har et ganske realistisk og virkelighetsnært syn på hund og mange hunderaser. :ahappy: Og ikke uenig i det siste heller.

Og det er dermed enklere å skulle anbefale rase til noen som "bare" vil ha et kjæledyr/famiiehund, enn de som ønsker noe mer. Og der er det dette med definisjon og forståelse av drifter kommer inn. (og jeg har gått i sirkel kjenner jeg…. :blink::drool: )

Jeg tror dette er en diskusjon som ikke vil kunne gjøre noe annet enn å gå i sirkel :lol: Man kan selvsagt høre hver enkelt sin definisjon på drifter og slikt, men til syvende og sist så vil svaret være at før man har en konkret mening selv så vil alt være veldig tilfeldig og opp til hvilke personer man er heldig eller uheldig å møte på sin vei. Dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner at jeg blir litt sånn *hæææ* I forhold til hva som regnes som drifter hos en hund.... Jeg har alltid hatt raser med mye jaktlyst, vilje, trekklyst, byttebevissthet, og det noen kaller dådskraft.

Jeg anser det allikevel ikke for å være hunder med mye drifter- i den forstand at de skal være vanskelige å ha i hus for hvermannsen. For det er de ikke. Kjenner flere førstegangseiere med tyskterriere, null problem...

Så hva er mye drifte??? Mye lekelyst og fjas? (Brukshunder) Eller mye stress og mas??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk, på min egen FB-side i kveld en veldig god forklaring, og entydig definisjon. Fra en kunnskapsrik hundeperson. Med høydriftig menes det at hunden har lave terskelverdier for utløsning av jakt adferd. Per def, enkelt forklart. Og da er det tydelig, for meg i hvert fall, at begrepet brukes feil, i stor grad.
Samme person skriver der at "Stress må ikke forveksles med drift eller sagt på en bedre måte: energinivåer (intensitet). Det er enklere å snakke om hunder med høy og lav intensitet i sine arbeidsoppgaver, enn å prate om drifter."

Så omsider ble jeg litt klokere :):):)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk, på min egen FB-side i kveld en veldig god forklaring, og entydig definisjon. Fra en kunnskapsrik hundeperson. Med høydriftig menes det at hunden har lave terskelverdier for utløsning av jakt adferd. Per def, enkelt forklart. Og da er det tydelig, for meg i hvert fall, at begrepet brukes feil, i stor grad.

Samme person skriver der at "Stress må ikke forveksles med drift eller sagt på en bedre måte: energinivåer (intensitet). Det er enklere å snakke om hunder med høy og lav intensitet i sine arbeidsoppgaver, enn å prate om drifter."

Så omsider ble jeg litt klokere :):):)

? men jaktadferd er jo bare en drift, hunder har jo mange drifter, og det ligger jo i ordet, det som drifter hunden. Intensitet eller stress eller hva man vil kalle det skapes jo av hundens drifter.. Jeg ble ihvertfall ikke noe klokere av den forklaringen..

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig uenig med din venn Frk. Nesevis. En hund uten spesielt mye jaktlyst kan definitivt være høydriftig. Mange av de beste IPO og tjenestehundene har sine største drifter i sosial kamplyst. En driftig hund er nødvendigvis heller ikke problematisk å leve med så lenge nervekonstirusjonen til hunden er balansert. En balansert hund har ikke bruk for å ta ut sine drifter i tide og utide. En driftig hund er en hund som for meg har egenskaper som gjør at den er utholdende i arbeid. En hund som har drifter til å jobbe time etter time fremfor å ha en strikkmotor som fort tar slutt (basert på stress) Ofte er hunder som kun har egenskaper i jaktlyst og ikke har noen form for kamp eller aggresjon hunder med strikkmotor

Edit: Det er forresten bare å se på mentaltester til gode brukshunder. Mange skårer ikke høyt på jakt eller bytte, men kan skåre høyt på de tyngre egenskapene

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en familiehund med litt høyere drifter enn vi planla.

Klart det lager litt kluss, selv for meg som er vant til hunder med mye drifter.

Hun har lite jaktlyst ( den er der, men kan avbrytes ), men kamplysten hennes jobber vi kontinuerlig med å kontrollere.

Kamplyst begrenser seg nemlig ikke bare til ei fille, den vekkes av alt man kan bite seg fast i og protester trigger den enda mer.

Det har overhodet ingen sammenheng med aktivitetsnivå. Hun har høyt aktivitetsnivå også ( det har også mine tidligere hunder med mye kamplyst hatt ) , men det er ingen sammenheng forøvrig har jeg inntrykk av .

Kamplysten ER der. Uansett hvor sliten, trøtt etc etc man er , det hjelper ikke å aktivisere , man må kontrollere den.

Jeg ville IKKE anbefalt en hund med mye kamp til en hvilken som helst familie som skal ha turhund, den har ingen funksjon for de annet enn å skape kluss og frustrasjon i hundeholdet hvis man ikke vet hvordan man får det under kontroll.

Og det ER potensielt farlig for småbarn.

Det hjelper liksom fint lite å si "au" og ignorere en valp med mye kamp.. AU gjør det enda gøyere og ignorering tar den som en ekstra utfordring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Vel, jeg er også enig i at man ikke anbefaler en høydriftig hund til noen som ønsker en familiehund og turkompis. En malle eller BC er "overkill" for noen som vil ha en lekekamerat til barna, en tusletur rundt nabolaget om kvelden og kanskje lære hunden noen triks for moro skyld.

Faktisk vil jeg si at en malle vil være overkill for de aller fleste. Interessant nok er det få maller i listene over Norgesmesterskap bruks. Jeg sitter selv og vurderer om i det hele tatt en schäfer etter brukslinjer er overkill for å trene bruks og lydighet.

Nå må du huske at rasevalg til forskjellige hundesporter i stor grad også dreier seg om mote. I bruks er det schäfer som er det store. I IPO er det malle som er det store. I lp er det border collie som er det store. Det betyr ikke at det er eneste rasen som egner seg til sporten. Det er også ganske store variasjoner innen en rase, og det finnes maller som er avla for å være like pene og ubruklige som alle andre hunder.

Hvorfor skulle schäfer være overkill for å trene bruks og lydighet? Spørsmålet er heller om dette er hunder du ikke orker/klarer i hverdagen din.

Jeg kjenner at jeg blir litt sånn *hæææ* I forhold til hva som regnes som drifter hos en hund.... Jeg har alltid hatt raser med mye jaktlyst, vilje, trekklyst, byttebevissthet, og det noen kaller dådskraft.

Jeg anser det allikevel ikke for å være hunder med mye drifter- i den forstand at de skal være vanskelige å ha i hus for hvermannsen. For det er de ikke. Kjenner flere førstegangseiere med tyskterriere, null problem...

Så hva er mye drifte??? Mye lekelyst og fjas? (Brukshunder) Eller mye stress og mas??

Mye drifter gjør da ikke at en hund er vanskelig å ha i hus? Her kommer det tåplige med å samle alt som får en hund til å handle i ett begrep. Noen "drifter" kan være utfordrende om man ikke håndterer dem. Men hva folk anser for utfordrende varierer veldig. Andre drifter er stort sett veldig greie å ha mye av. Det er hverken lek og fjas eller stress og mas, selv om det definitivt kan bli det siste om noen ikke klarer å håndtere hundene sine. Det betyr ikke at det nødvendigvis er så fryktelig vanskelig å ha hunder med "mye drifter" om de er balanserte dyr. Men igjen. Jeg syns det er alt for generaliserende å omtale alle egenskapene som kan finnes i en hund og si at det er mye eller lite av dette. Det sier fryktelig lite. Da får man heller si hva det er mye eller lite av. Husk også at disse begrepene stammer fra brukshunder. Jakt har fint lite med viltinteresse å gjøre (selv om brukshunder selvfølgelig kan ha det også). Jakt i denne sammenhengen dreier seg om å ville løpe etter og jakte på noe som beveger seg. Mere likt LC enn den jakta man gjør med jakthunder i Norge.

Om jeg skal ha meg en god brukshund og sier til oppdretter at jeg vil ha en hund med mye drifter. Hva får jeg da? En hund med mye jakt? En hund med mye forsvar? Vokting? En skarp hund? En hund med mye sosial kamp? En hund med mye stress? Drifter er en samlebetegnelse på så mye forskjellig at jeg personlig syns det blir ett lite anvendelig begrep.

Jeg fikk, på min egen FB-side i kveld en veldig god forklaring, og entydig definisjon. Fra en kunnskapsrik hundeperson. Med høydriftig menes det at hunden har lave terskelverdier for utløsning av jakt adferd. Per def, enkelt forklart. Og da er det tydelig, for meg i hvert fall, at begrepet brukes feil, i stor grad.

Samme person skriver der at "Stress må ikke forveksles med drift eller sagt på en bedre måte: energinivåer (intensitet). Det er enklere å snakke om hunder med høy og lav intensitet i sine arbeidsoppgaver, enn å prate om drifter."

Så omsider ble jeg litt klokere :):):)

Jeg er ikke enig med vennen din, ettersom vennen din begrenser drifter til å bare være jakt. Det er helt riktig at jakt er en drift, og det er helt riktig at høy/lav jakt er snakk om terskelverdier som skal til for å utløse jakt. Men vennen din glemmer alle andre drifter som kan finnes i en hund. Drifter er på en måte alt som får en hund til å handle.

Jeg syns egentlig det er helt bortkasta å snakke om en hund med mye drifter eller lite drifter. Det sier ingen verdens ting. Det som kan være interessant er å snakke om hvor mye en hund har av f.eks. forsvar, jakt, sosial kamp osv. At den er driftig, mener man da at den har mye av alt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skulle schäfer være overkill for å trene bruks og lydighet? Spørsmålet er heller om dette er hunder du ikke orker/klarer i hverdagen din.

Kanskje litt OT, men det jeg egentlig mener med den uttalelsen er: Det er antagelig fullt mulig å trene en showschäfer til å få gode resultater i bruks og LP. Trenger man da egentlig en bruksschäfer? Det er ikke noe klart svar på det spørsmålet, jeg har ikke svaret selv heller. Det vil jo komme an på så mye, jeg synes bare det er et legitimt spørsmål. Det er ikke gitt at man må ha etter brukslinjer for å få gode resultater med hunden i bruks og LP.

Ellers er jeg enig i innlegget ditt, ref. artikkelen jeg lenket til på forrige side.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje litt OT, men det jeg egentlig mener med den uttalelsen er: Det er antagelig fullt mulig å trene en showschäfer til å få gode resultater i bruks og LP. Trenger man da egentlig en bruksschäfer? Det er ikke noe klart svar på det spørsmålet, jeg har ikke svaret selv heller. Det vil jo komme an på så mye, jeg synes bare det er et legitimt spørsmål. Det er ikke gitt at man må ha etter brukslinjer for å få gode resultater med hunden i bruks og LP.

Ellers er jeg enig i innlegget ditt, ref. artikkelen jeg lenket til på forrige side.

Der kommer det jo inn på hva man foretrekker, hvor mye man vil ha gratis. Hvis vi tar min hund, schäfer etter brukslinjer, så er det høy motivasjon hos henne å bare få være med på det jeg gjør. Om det er LP, spor, AG eller whatever. Hun gir alt uansett hva jeg ber om. Jeg trenger ikke jobbe med henne for at hun skal være motivert til å gjøre den jobben jeg vil ha henne til å gjøre. Tar man din hund, som er litt mer sedat anlagt, så må du i mye større grad jobbe med motivasjonen til hunden din, enn det jeg må med min. Du kan likefullt få en like flink hund i LP og bruks med din hund, som jeg kan med min. Det handler mer om trenerens kompetanse enn hunden du har mellom hendene. Hvor flink du er til å motivere og utnytte hunden din, hvor mye du vil ha "gratis". Hvilke utfordringer du ønsker å jobbe med kontra de utfordringene jeg ønsker å jobbe med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der kommer det jo inn på hva man foretrekker, hvor mye man vil ha gratis. Hvis vi tar min hund, schäfer etter brukslinjer, så er det høy motivasjon hos henne å bare få være med på det jeg gjør. Om det er LP, spor, AG eller whatever. Hun gir alt uansett hva jeg ber om. Jeg trenger ikke jobbe med henne for at hun skal være motivert til å gjøre den jobben jeg vil ha henne til å gjøre. Tar man din hund, som er litt mer sedat anlagt, så må du i mye større grad jobbe med motivasjonen til hunden din, enn det jeg må med min. Du kan likefullt få en like flink hund i LP og bruks med din hund, som jeg kan med min. Det handler mer om trenerens kompetanse enn hunden du har mellom hendene. Hvor flink du er til å motivere og utnytte hunden din, hvor mye du vil ha "gratis". Hvilke utfordringer du ønsker å jobbe med kontra de utfordringene jeg ønsker å jobbe med.

Helt sant. Men nå vil jeg tro (håper jeg inderlig!) at en showschäfer vil være mye mer førerorientert og motivert for å jobbe enn en japaner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt sant. Men nå vil jeg tro (håper jeg inderlig!) at en showschäfer vil være mye mer førerorientert og motivert for å jobbe enn en japaner.

Det er alt etter hva du får. Jeg har truffet schäfere etter utstillingslinjer som er mindre motivert til å jobbe enn det Ozu er. Men jeg håper jo ikke det er stereotypen. Det er jo alt etter hva oppdretter fokuserer på i avlen, uavhengig om de bruker avlshundene i utstilling eller ikke. Hos schäfer finner du alt mellom sedate "selskapshunder" og høyaktivitets tjenestehundemner, samt alt inni mellom. Det er vanskelig å si hva en schäfer krever generelt, da det er så utrolig vidt spenn i hva som er en schäfer i og med at det avles på hummer og kanari.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har truffet schäfere etter utstillingslinjer som er mindre motivert til å jobbe enn det Ozu er.

Det kommer vel også an på hva hunden er vant med. Jeg har jo jobbet MYE for å få Ozu så jobbevillig som han er nå, det er ikke noe jeg har fått gratis (i motsetning til f.eks Nemi, hvor du får det mye mer gratis). Nå vet jeg ingenting om de sedate showschäferene du har truffet, men hvis eier der trener lite med hunden og den ikke er vant med å jobbe, så blir det noe annet.

Menneh, nå er vel dette temmelig OT... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min utheving.

Kan du utdype denne er du snill?

For å gå inn å markere seg til en ulydig sau som nekter å flytte seg må nødvendigvis hunden mønstre en porsjon skarphet/aggresjon for å sette seg i respekt. Skarphet er en veldig viktig egenskap i gjeterhunder, at de har anlegg for å tenne til veldig fort om nødvendig.

Men da snakker du jo om brukshunder, hvor jaktbiten kun er "lek"... Hos hunder med reell jaktlyst og egenskaper, holder ikke strikkmotorer mål...

Jeg snakker om hunder generelt. Heller ikke de aller fleste jakthunder er styrt kun av jakt når de jakter. Hunder kan være påvirket av flere egenskaper på samme tid. Trekkegenskapene til Vorseth for eksempel kommer av stor kamplyst og den kamplysten gjør de også utholdende i jakt

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje litt OT, men det jeg egentlig mener med den uttalelsen er: Det er antagelig fullt mulig å trene en showschäfer til å få gode resultater i bruks og LP. Trenger man da egentlig en bruksschäfer? Det er ikke noe klart svar på det spørsmålet, jeg har ikke svaret selv heller. Det vil jo komme an på så mye, jeg synes bare det er et legitimt spørsmål. Det er ikke gitt at man må ha etter brukslinjer for å få gode resultater med hunden i bruks og LP.

Ellers er jeg enig i innlegget ditt, ref. artikkelen jeg lenket til på forrige side.

Det er sikkert et legitimt spm, men hva er det egentlig du spør om/mener med spm? Hva så om man ikke trenger å ha en bruksschæfer, hvilke konklusjoner eller poeng trekker du ut av det svaret ifht spm ditt?

Retorisk spm, hvorfor tror du at bruksschæferen oppstod?

Og hva mener du med gode resultater i bruks og LP? Det vil jo garantert være opp til øyet som ser. Men for å si det enkelt, det er ikke uten grunn at man ikke ser spesielt mange show sch i konkurranse, hverken i bruks eller andre. Konkurransefolk er ganske enkle, de kjøper ofte det som funker. Litt trender er det også, så at en rase er mer representert enn resten betyr ikke at det er den eneste som duger, men man ser jo noen raser som går igjen og noen som omtrent aldri er å se, å det betyr noe, spesielt om det er snakk om en veldig tallrik og populær rase, for da kan man jo ikke skylde på at den er sjelden og at det ikke finnes mange av den i landet heller, at det er derfor man ser så lite til dem. Det finnes selvsagt gode individer av showsch også, enten det er tilfeldig eller det er et oppdrett som har mer fokus på bruksegenskaper, og ikke bare utstilling, men den gjengse showsch er langt ifra noen arbeidshund for folk som ønsker å komme noen plass å ha gode poeng i hundesport. Og det blir slik når man over tid ikke tar hensyn til arbeidskapasitet og bruksegenskaper.

Alle show sch utenom en av de jeg har kjent er trege, seige hunder uten spesielt god arbeidskapasitet og med varierende grad av nerver som gjør en del av de til ubrukelige og utrivelige hunder, for å si det rett ut. Stress, lyd, engstelighet som gjerne blir mye til folk som ikke har masse erfaring med litt vanskelige hunder fra før. Jeg hadde sett på ganske mange av selskapsrasene faktisk før jeg hadde vurdert showsch til bruk..

(og bare så det er sagt, dette er ikke ment som noe anti sch innlegg, det viktigste er at man er fornøyd med den hunden man har og velger den hunden man ønsker til sitt bruk. Det er også supert at noen orker å bruke andre raser enn de mest vanlige, uansett ambisjonsnivå. Og jeg vet selvsagt at det også finnes både hyggelige og bruksdugelige showsch, men det må sies ifht til sammenligning show/bruks, helhetlig, for det er stor forskjell.)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Malamuten - poenget mitt med uttalelsen var dette med "høydriftige" hunder. Sette spørsmål ved hvor mye som skal til før man skaffer seg de heftigste hundene, som malle og bruksschäfer, f.eks. Gjøre seg selv bevisst på hvorfor man velger de raser/linjer man gjør, og om man virkelig trenger det heftigste til den bruken man ønsker.

Ellers tror jeg vel bruksschäfer oppstod pga politiarbeid og militæret, først og fremst? Tror ikke de ble laget for å brukes først og fremst i brukskonkurranser. En showschäfer, forutsatt at den er fysisk frisk og mentalt stabil, kan da også gå spor og fvf, liksom. Jeg får jo min lille japaner til å gjøre det, som verken har førerfokuset til en schäfer og ei heller har noen særlig stabil psyke.

Men jeg stiller bare spørsmål og reflekterer litt rundt dette, for min egen del har jeg ikke tatt noe endelig valg enda verken den ene eller andre veien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...